junkfoodjunkie.no

Eller, nesten uten nett, i alle fall. Kjapp sjekk av epost og ørlite titting på andre blogger og en scanning av Bloglines ble det nå mulighet for, men ikke noe særlig mer. Det er nesten litt skremmende så avhengig man blir av denne fordømte boksen.

Men ok – unnskyldningen for å være uten nett var jo for så vidt en god en: nemlig spillfestivalen RegnCon som i år ble arrangert for 16. gang. Det er egentlig imponerende nok i seg selv, at festivalen har holdt på så lenge. Særlig med tanke på at dette kun er frivillig arbeid, og at styret og hjelperne ikke tar ut en krone i lønn.

Selv er jeg ansvarlig for webløsningen, noe egenprodusert makkverk som stadig er i “oppgraderingsfasen” Det blir litt sånn i rykk og napp alt etter jobbsituasjon. Relativt fornøyd med tingene pr. i dag, men en god del funksjonalitet som er ønsket er ikke implementert ennå, så “to-do”-listen er lang som et vondt år

På RegnCon spilles det naturlig nok spill. Brettspill, kortspill, rollespill og elektroniske spill. Rockband var f.eks. en dundrende (bokstavelig talt) hit i år. RegnCon er en festival for alle aldersgrupper, selv om vi oppfordrer foreldre til å være med dersom ungene er under 12 år – det er ikke alltid like enkelt å holde kontroll på unger, og når man ikke har foreldrene å lene seg på, så er det ikke alltid lett å snakke dem til rette heller. Magic-turneringene er som regel det som trekker de yngste deltagerne, sammen med de andre kortspillene.

Rollespill-miljøet i Bergen er ganske mangfoldig og stort, samt at det gjerne kommer inn spillere fra andre kanter av landet også, som bidrar til å gjøre RegnCon mer enn en selvsentrert Bergensparade.

I år var bl.a. Ole Peder Giæver der, en av produsentene og utgiverne av det nye norske rollespillet Itras By. Spillet ble godt mottatt av rollespillerne, og Giæver fikk mye skryt for sin jobb som GM (game master) under spillingen.

Jeg anbefaler at du, dersom du er interessert i rollespill, tar en titt på websiden og kanskje også kjøper spillet – med en pris på 299,- er det slett ikke uoverkommelig.

Ellers var det konkurranser, turneringer og premier for både beste kostyme, beste spiller, beste GM og mye mer. RegnCon er en festival for alle som liker spill, og dersom du er en av Bergens spillere, så anbefaler vi å registrere deg på forumet, for å følge med på oppdateringer, annonseringer og kanskje også treffe likesinnede i Bergen? Bl.a. har SSF (Studentenes SpillForening) og BBK (Bergen Brettspillklubb) egne underforum på siden.

Noe for enhver smak altså! Jeg oppfordrer alle som interesserer seg for spilling i Bergensområdet (og for den saks skyld andre steder i landet, det går jo tog, fly og buss), til å registrere seg, og gjerne så klart også dukke opp på neste års RegnCon – flere medlemmer er alltid hyggelig, og vi har plass til mange, mange fler!

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Expert boikotter GTAIV
• Filmanmeldelse: Max Payne
• Prelude til Hyperion Landsting
• The End of Jack Thompson

KverulantBloggen har i dag et innlegg som heter Bloggetikk. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en kommentar der, men følte for å skrive en egen bloggpost. Utgangpunktet er altså posten fra KverulantBloggen.

Bloggetikk høres fint ut. Etiske retningslinjer er godt å ha, og er, dersom de er gjennomarbeidet og veldefinerte en grei rettesnor å benytte når man ferdes rundt i det offentlige rom. Ikke at etiske retninglinjer ikke er bra for en selv også, på et personlig nivå, men det er vel ikke så veldig interessant hvilke etiske regler man spiller etter når man er helt alene.

Argumentet til KverulantBloggen er at mange legger igjen folkeskikken på skrivebordet når de setter seg foran PCen, skriver på forum og på blogger, kommenterer andres poster og i det hele tatt deltar i det vi liker å kalle “bloggosfæren” (eller andre, velklingende formuleringer som skal definere dette løst sammensatte miljøet av vidt forskjellige interesser).

Å ha etiske retningslinjer for hva som er akseptabel og ikke-akseptabel oppførsel er greit – men har det egentlig noen hensikt? Jeg tenker som så at de om er tilbøyelig til å følge disse evt. retningslinjene ikke trenger å ha dem definert – de oppfører seg allerede i tråd med dem. De som uansett ikke bryr seg har neppe noe behov for å ha det skrevet ned noe sted, og de vil ikke endre oppførsel selv om man hadde noe å henvise til skriftlig. Retningslinjer er og blir nettopp det, retningslinjer.

I verste fall kan et sett med slike retningslinjer føre til utvanning og fordumming av debattene som oppstår i bloggosfæren. Folk som bruker blogger og andre nettbaserte uttrykksmåter til å “blåse ut”, eller komme med kontroversielle synspunkter kan føle seg mer bundet dersom man har et sett med etiske retningslinjer man skal gå ut i fra. Hva som er akseptert eller ikke.

I ethvert miljø eller samfunn dukker det opp konflikter – det bør ikke, og skal ikke være et mål å unngå alle former for konflikt – det vil bare være kjedelig, man vil bli sedat, og lite vil komme ut av noe slikt. Målet må være å løse evt. konflikter på best mulig måte, uten at man samtidig forhindrer noen å si det de mener.

Dessverre fører en konfliktløsningssituasjon til mer gnisninger, beskyldninger og kanskje også personangrep enn en konfliktforhindring gjør – men jeg mener likevel at det å løse konfliktene etter som de dukker opp, fremfor å forsøke å forhindre dem, er å foretrekke.

Med så mange sammensatte personligheter som det finnes i bloggosfæren, med så mange interesser og synspunkter, så blir det gnisninger. Det man bør være klar på, og som også innlegget til KverulantBloggen tok opp, er at man bør forsøke å gå etter sak, og ikke person. Dette er så klart en regel som gjelder i de fleste sammenhenger, men dessverre er den veldig lett å glemme når man befinner seg på nett.

Der jeg stiller meg noe uenig med KverulantBloggen er dette med et inkluderende bloggmiljø. Joda, for all del, man skal ha rom for alle. Men det betyr ikke at man helt skal unngå å kritisere bloggere som mangler forståelse for mediet, som mangler skriveevner, respekt for konseptet eller som totalt mangler virkelighetsforståelse. Enkelte ganger kritiserer man gjerne litt vel krasst – andre ganger kjefter man så høylydt at kjeftingen skaper langt drøyere bølger enn det man kjefter om. Slikt skjer. Det er noe man har vært klar over fra tidlig i Internets startfase – Internet krever litt tjukkere hud enn en vanlig omgang med venner og bekjente på puben. Man må være litt tykkhudet, ta til seg evt. saklig kritikk, gi blaffen i trollene, og til de av oss som har vært med litt for lenge: ikke glemme at september kommer igjen og igjen og igjen…

er fint det – det er dog ikke alltid alle spiller etter reglene. Dessuten blir gjerne en slik etikkguide mer en tvangstrøye enn en rettesnor.

9 kommentarer  

Lignende poster:

• Blog Action Day!
• Blogcamp – svindel eller godt tiltak?
• Kommentar til MillionEuroMan / BlogCamp
• RSS-feed og synder

Og som vanlig kommer det bare populistisk orddiare ut.

I dagens nettutgave av VG krever hun at “pornoprinsen” skal etterforskes. Dette er da mannen som i den senere tid har figurert i media, med fullt navn og bilde (hvorfor det, egentlig? I de fleste andre saker blir personen i det minste forsøkt anonymisert), pga. hans påståtte befatning med nettsiden Nakenprat. Det er mulig det er bevist at det faktisk er han som driver den nå – det er egentlig fullstendig irrelevant.

Ettersom politiet i Hordaland ikke fant noe straffbart, som ga grunnlag for en etterforskning, så ble det ikke tatt videre steg mot mannen, eller Nakenprat-siden, for den del. Nå skal visst politiet i Hamar ta saken, i hvert fall slik VG fremstiller den. Det er vel mer det at vedkommende blir innkalt som vitne i en annen sak som allerede pågår, ang. bildene som i sommer ble lagt ut, som var knipset på en strand i Hamar-området, med skjult kamera.

Det har versert flere rykter i media, og førstestatsadvokat Inger Marie Sunde har i tillegg kommet med ubegrunnede påstander om at Nakenprat sprer “barneporno” (dette ordet igjen, som setter sinnene i kok, og fjerner all rasjonell tenking – et ord fullstendig uten mening, brukt av media til å skape overskrifter).

Hvorfor jeg skriver dette? Fordi jeg er drittlei av moralsk indignerte politikere som kaster seg på en bølge av populisme, og krever at ditt og datt blir gjort for å “forhindre overgrep på nett” (sitat: Karita Bekkemellem). Altså, Karita, her skal vi forsøke å forklare, i teskje-modus, med virkelig små teskjeer: eieren av nettstedet er sannsynligvis overhodet ikke ansvarlig for hva brukerne av nettstedet legger ut. Dessuten har bilder som har blitt innklaget blitt fjernet så snart moderatorer har blitt gjort oppmerksomme på det – merk at det er umulig å holde kontroll på et nettsted som mottar mange hundre, kanskje tusenvis av bilder i løpet av en dag – her må man prioritere å fjerne bilder som evt. strider mot norsk lov, eller som noen oppfatter som krenkende. Dessuten, og her skal jeg bevege meg inn på et minefelt – om disse jentene som blir “krenket” ikke hadde tatt bilder i første omgang, så hadde de vel heller ikke blitt spredd på nettet, hadde de? (Jeg tenker så klart ikke på bilder som de fra Hamar-stranden nå – de ble tatt i hemmelighet, uten at motivet visste de ble tatt bilde av – det er helt i orden at slikt blir etterforsket og også at bildene blir fjernet).

Men, og her er det et stort men! – når ungjenter legger ut bilder av seg selv på forskjellige nettsider, forum, sender bilder på MMS og epost til kjærester og tilfeldige personer de møter på MSN, kle av seg på webcam-samtaler etc. – da er det ikke merkelig at mye av dette spres på nett. Selvsagt er det ikke “bra” at bilder havner rundt om på nettet, men om man har bittelitt evne til å tenke, så vet man at dersom/når man sender fra seg et bilde elektronisk, så er det “fritt vilt” – det finnes så utrolig mange måter man kan få fatt i slike bilder på – noen sender dem feil, noen viser dem til venner, noen legger dem ut uten å sikre dem på noen måte (passord e.l.) og tror de er “trygge” bare fordi de ligger et sted ingen har linket til, noen glemmer at de har bilder på harddisken når de kobler opp PCen på lan-parties…

Jeg er helt for at ekte overgrep på nett skal etterforskes, men at enkelte idiotiske jentunger får nakenbildene de sendte kun til (daværende) kjæreste – sorry, girls, den får dere ikke sympati for. Slutt å send slutty bilder, så blir det heller ingenting å spre på nettet.

Edit: MillionEuroMan har også skrevet om dette, gå gjerne dit og les innlegget, samt debatten i kommentarfeltet.

4 kommentarer  

Lignende poster:

• Mediapopulisme og idiotiske brukere
• (Barne)Pornografi i kunstens interesse!
• Definisjonen på barn
• La oss prosedere i media igjen, værsåsnill!

I dag har jeg hatt en slik dag man bare ikke takler. Våknet, stod opp, fant ut at jeg var litt seint ute til jobb, forsøkte å skynde meg litt, fant ut at hele kroppen verket, men tenkte at “velvel, det var jo litt kaldt på soverommet i natt, å bare jeg blir varm går det nok greit. Not so much, men vi kommer tilbake til det.

Skynder meg som sagt, velger å sykle til jobb, det er jo greit vær, og jeg er som sagt litt seint ute. På jobb bare… tja… alt etter hvordan man ser det, mellom 45 og 15 minutter for seint ute, men likevel er det ikke en kjeft på jobb når jeg dukker opp. Og selv om jeg er varm så det holder, så gjør ting fremdeles helvetes vondt.

Siden det er nada å ta seg til, ingenting er på plass av det jeg skal gjøre, så blir jeg altså sittende å tvinne tomler, lese feeds og titte innom Bloggrevyen. Tok jeg med meg smertestillende? Så klart ikke.

Rundt 9.30 dukker det opp litt flere folk, greit nok, men ingenting å gjøre, før klokken nærmer seg 10.30 – da dukker de første arbeidsoppgavene opp. Jaja, treg dag, greit nok, men de helvetes hendene verker som besatt, og alt jeg egentlig vil er å dra hjem.

Jeg velger likevel å “stå løpet ut”, og pga. det, så ender det med at ca. 14.30, da vi alle hadde et håp om at vi kunne ta en tidlig avslutning på dagen, dukker det opp masse å gjøre likevel, slik at vi akkurat klarer å fylle dagen frem til 16.00. *gremm*

Og siden den gang har jeg egentlig ikke gjort noenting fornuftig utenom å fikse et par småting på et par websider, grue meg til helgen, utsette å gjøre ting jeg egentlig burde gjort forrige helg, og generelt syntes synd på meg selv.

Lei og kjei! So indeed.

Bah.

Okei, det var dagens/gårsdagens/ukens/månedens(?) syteinnlegg. Nok nå.

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Opp og ned også litt bortetter…
• Når man stanger hodet mot tastaturet i frustrasjon…
• Kjedelig på jobb…
• Dagens (okei, gårsdagens)

Yes! Den nye Bond-sangen er her, noe BT meldte i dag. For første gang et samarbeid, med både mannlig og kvinnelig vokal – nærmere bestemt Jack White og Alicia Keys – og damn, den rocker!

Det er dessverre ikke lagt ut som embedded innhold, men du kan høre den på den offisielle siden.

Den norske James Bond-fansiden jamesbond.no mener visst at sangen er relativt dårlig: “Vi er svært skuffet”. Velvel – jeg kan som sagt ikke si meg enig – jeg synes dette er noe av det sprekeste på lenge, jeg – og Bond-låter har jo blitt klassikere før.

Og, Noel Gallagher, han arrogante tullingen fra Oasis, som er overbevist om sin egen gudegave når det gjelder musikk, har slengt med leppa og sagt at den nyeste låten ikke duger, og at han har “låter klare” dersom noen vil ha skikkelige sanger til Bond-filmen. Jo, jo, Noel – det kunne jo vært fint om du faktisk laget en bra låt først? Det er liksom noen år siden sist…

2 kommentarer  

Lignende poster:

• Harry Pottersk virkelighet?
• Hilary Duff – Reach Out (la oss sample Depeche)
• Musikk: Agent Provocateur
• Fribit – en ny retning for fildeling?

Ingenting skjer. Når maskinene man skal sette opp går så tregt, og reinstallasjon er regelen mer enn unntaket – da er det kjedelig å være på jobb.

Heldigvis fant jeg i alle fall en maskin som står på nett, og som ikke skal gjøres noe med, så jeg i alle fall har mulighet til å dele min kjedsomhet med resten av verden. I alle fall de to som leser bloggen min fast. Føl dere beæret!

Ellers… skjer det lite og ingenting – jeg tror kanskje jeg heller skal bruke disse laptopene som bokstøtter, fremfor å sende dem ut til brukerne, for kvaliteten er vel så som så…

2 kommentarer  

Lignende poster:

• Soving på jobb
• Yay! Mulig ny jobb!
• Ny jobb ja!
• Sjuk :(

Hm… det var vel dette som var fy-fy, var det ikke. Å bruke en annen bloggers navn (eller kallenavn) i innleggets tittel. Det får så være. Jeg har aldri vært flink til å holde meg til normene. PK er ikke helt meg, for å si det slik.

Uansett. Det jeg egentlig skulle skrive om var altså ikke meg og mine manglende evner til å ta hint og følge regler – det var Virrvarrs post om hvilke bloggere som bidro til at hun i dag er noenlunde oppegående

I den posten beskriver hun et par ex-venner som oppførte seg fullstendig uforståelig. Greit nok, mennesker med psykiske sykdommer kan være slitsomme å være venner med, til tider. Helt klart. Men det å gå til det skrittet å bare stryke dem helt fra vennelisten, fjerne dem fra alt av IM-lister, Facebook, mobiltelefon etc. – det skjønner jeg ikke. Om man har et problem med noen, så kan man da i det minste ta det opp face-to-face. Ikke bare forsøke å slette den andre personen fra verdenen sin.

Selv lider jeg av “knight in shining armor”-konseptet. Jeg har en dypgripende trang til å redde “damsels in distress” – og “distress” kan veldig ofte være f.eks. psykiske sykdommer. En bipolar ex, deprimerte venninner og andre jeg har forsøkt å hjelpe opp gjennom årene har etterhvert gitt meg mye erfaring med det å være venn med disse menneskene. Det kan til tider være slitsomt. Det kan til tider føre til høylytte argumenter, tårer, slamring med dører, fortvilt ringing til ambulanse midt på natten, og andre mindre koselige ting. Det betyr da ikke at man gir opp, eller kaller sine venner for undermålere, tapere og “mongiser”.

Man har innimellom behov for fri fra slike venner. Det er helt klart ikke alle som takler å være der og stille opp til enhver tid for mennesker med psykoser og andre psykiske lidelser. Men om det skjer, at man føler at man trenger litt tid, så går det som regel an å formidle dette på en god måte. Som regel er de som er syke veldig klar over sin sykdom, selv om de gjerne ikke vil innrømme det alltid – de har også som regel en forståelse for at de kan være slitsomme, og at andre trenger litt “fri”.

Jeg leser Virrvarrs bloggposter, og jeg tenker med meg selv at “heldigvis fant Virrvarr noen der ute i “cyberspace” som hadde opplevd lignende ting, og som valgte å være åpen og skrive om tingene de hadde opplevd”. Heldigvis. For hadde ikke det skjedd, så er det ikke sikkert at jeg (jada, alltid egoistisk støtt!) hadde kunne lese Virrvarrs poster, og glede meg over dem.

Derfor sier jeg det samme som Sigrun gjør i sin bloggpost: En stor takk til Virrvarr!

7 kommentarer  

Lignende poster:

• Psyting om psykisk helse?
• Virrvarr har konkurranse!
• Skudd fra hofta
• Etikk på nett – blogging og debatt

Bjarte Baasland - ikke så veldig intelligent!
Foto: Rolf M. Aagaard/AftenpostenDet betyr vel ganske sikkert at Bjarte Baasland neppe kommer inn under kategorien. I både VG og Dagbladet skylder han, via sin advokat, på online-spillselskaper, og gir dem ansvaret for at han har tatt ca. 60 millioner kroner.

I Dagbladets artikkel kaller de det til og med “kunnskapsspill på Internet” – nå vet jeg ikke hva Dagbladet legger i kunnskapsspill, men det er vel hevet over enhver tvil at den godeste prestesønnen ikke er av de mest kunnskapsrike og intelligente vesene som verden har sett i det siste.

Biskopen selv, Ernst Baasland må vel også tåle å bli sett på som en av de mer virkelighetsfjerne og naive personene noensinne. Det samme må kunne sies om hans kone, som sønnen da har utnyttet grovt for å få tilgang til mer penger å spille for. Mye kan sies om foreldre som forsøker å hjelpe barna sine mest mulig, men her hadde det kanskje vært greit å hatt litt vett innabords, og innsett at “kortsiktige lån” med tilbakebetalingstid på under 3 uker ikke er mulig å tilbakebetale når det er snakk om låneopptak for videre utlån, og man ikke har noen indikasjon på at mottager er solvent. Ren idioti, rett og slett.

Biskopens utsagn om at dette er “et personlig 9/11″ er også helt bak mål – selvsagt er det en personlig tragedie, men at man sammenligner en terroraksjon, der flere tusen mennesker mistet livet, og millioner av kroner gikk opp i røyk, med en selvpåført situasjon der man har handlet mot alt som heter fornuft, det viser bare hvor bortkommen denne Ernst Baasland er.

Hvilke konsekvenser får så dette? Jo, man har da f.eks. regjerningens nyeste forslag, som skal gjøre det forbudt å overføre penger til utenlandske spillselskap. Dette er det vel få som tror er noe annet enn et forsøk på å dra inn mer penger via norske, lovlige spill – dvs. Norsk Tipping. Det å argumentere med at man må ta ansvar for folks avhengighet, og forsøke alt som står i ens makt for å unngå spillegalskap, er for meg bare svada. Ethvert menneske er ansvarlig for sine egne handlinger – er man så idiot at man spiller bort gård og grunn på nettpoker, eller tilsvarende, så får det så være – ikke ødelegg for andre som har kontroll og spiller for et par hundrelapper nå og da.

I VGs oppslag er det også en avstemming, der man kan stemme enten ja eller nei til spørsmålet “Er det myndighetenes ansvar å begrense spillavhengighet” – mitt klare valg er “nei” – det er individets eget ansvar.

Jeg blir så eitrandes irritert over denne bleike fyren Bjarte Baasland, som ikke har baller til å ta tak i sin egen situasjon, som løper fra en gjeld på et par-tre millioner, låner seg til fant, ikke evner å gå noe utav 60 millioner kroner, bortsett fra enda mer gjeld, nå fullstendig ubetjenelig. Er det mulig å være så fullstendig idiot? Tydeligvis.

VG går også langt i å sverte spillselskapene, med uttalelser fra politikere og andre forståsegpåere. Når spillselskapene velger å stå ved sine prinsipper og ikke uttale seg om enkeltsaker, er visst det også et tegn på at de driver med luguber virksomhet. Det samme er det at det heller ikke er noen begrensing på hvor mye man kan spille for hos online-selskapene er visst også en uting – “FY! Skamme seg! Tenk på alle de spillavhengige”. Ja, selvsagt tenker de på dem – det er jo nettopp de som fyller kassen hos disse spillselskapene. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være ulovlig å utnytte folks mangel på intelligens. Det å “lure” noen til å spille, og ikke gi seg før kontoen er tom, er jo nettopp det spillselskapene tjener penger på. Hadde hver spiller spilt for 200 kroner hver måned, så hadde de ikke sittet med noe særlig gevinst – dette handler jo om å tjene penger!

Før “hele verden” begynner å si at jeg er ufølsom og kynisk i kommentarfeltet – jada, jeg vet jeg er det. Fullstendig klar over det. Men menneskelig idioti i denne størrelsesordenen er så til de grader på jordet at jeg ikke evner å få noen sympati for noen av deltagerne. Faktisk er det de som urettmessig blir hengt ut her, dvs. spillselskapene, som fortjener sympatien – de har ikke gjort noe galt, de har bare tatt imot penger, satset disse på det kunden ønsket, og tatt for seg når kunden tapte. Jeg regner med at den godeste Bjarte Baasland også har dratt inn noen gevinster i løpet av perioden – om ikke er han virkelig dum, men han har jo tydeligvis ikke evnet å spille med noen form for system – mer virker det som om han desperat bare har satset mer og mer for å forsøke å få “den store gevinsten” – noe alle gamblere med et visst ry vet er en fullstendig hjernedød metode. Man må satse på å hele tiden gå litt i pluss, ikke på å grabbe til seg store gevinster – de kommer for sjeldent, og er som regel basert på kunn flaks.

Bjarte Baasland – du leder foreløpig konkurransen om den personen som har gjennomført de mest idiotiske handlingene i år.

5 kommentarer  

Lignende poster:

• ’tisu
• Føljetong: KrF uttaler seg om ting de ikke har peiling på, del 1
• Jeg lurer på en ting…
• Nina Karin Monsen – svarer IKKE på spørsmål i nettmøte

Kristendom? Treigt og gammeldags, og for mange fraksjoner. Østens religioner? For langt utenfor vår daglige opplevelsesverden. Islam? Skumle terrorister.

Vi går tom for religioner – og da kommer “nye” ideer på banen – som f.eks.
The Law of Attractions (heretter forkortet LoA). Både Virrvarr og Lin (Fullt Hus) har kommentert denne religionen (før noen kommenterer “jamen, det er jo ikke en religion” – la meg si det slik at teoremer som overhodet ikke kan bevises vitenskapelig, og kun baserer seg på nettopp tro, helt klart kan kalles en religion) i dag. Jeg hisser meg litt opp over Sindres kommentarer hos Virrvarr, der han lovpriser LoA – selv om han egentlig må gå tilbake på flere ting han sier etterhvert som tingene utvikler seg. Glabladet har hatt en rekke artikler om emnet, og forherliger LoA som den rette vei å gå dersom man vil få til noe.

Sindre har mye bra på hjertet, men akkurat når det gjelder LoA så mener jeg at han er på bærtur. Man har eksempelvis The Secret – filmen som virkelig gjorde LoA kjent for massene. Den kom i 2006, og har (heldigvis) gått meg hus forbi. Mange har tatt til seg “lærdommen” fra LoA, og enkelte gjør til og med en del penger på det. At hun (les linken) opprinnelig er utdannet homeopat, gir vel ikke et mer solid inntrykk. Men så klart, om du har lyst til å betale 998,- for et kurs i LoA, så go ahead.

Jeg tror jeg stiller meg i skeptikernes rekker, og sier “bullshit” om hele opplegget. Jeg er sterk motstander av ting som ikke kan bevises, deriblandt tro på guder og forherligelsen av religioner. Jeg ser på LoA som en religion, i den forstand at den får mennesker til å tro på noe som ikke kan bevises, og i tillegg spiller på skyldfølelsen til hver enkelt dersom det “ikke virker”. For da har man ikke “trodd hardt nok”. Ergo er det ikke mulig å bevise teorien bak LoA – dersom ting går bra, så er det så klart pga. LoA – og dersom det går dårlig, så er det ikke eksterne faktorer som er skyldig, nei, man har rett og slett ikke trodd hardt nok på de gode tingene, men fokusert på de negative.

Jeg lurer på en ting: dersom LoA gjelder alt (og det må det jo gjøre, siden det er snakk om universelle krefter her), hvordan forklarer man “freak accidents” med LoA? Er det at man går bortover gaten, og plutselig får en del av et stillas i hodet og enten blir lam eller dør av det, pga. at man “tenkte negative tanker om stillaset”? Hva om man faktisk tenkte at “nå skal det bli fint å komme hjem til katten igjen etter en lang dag på jobb”? Hvor er logikken?

LoA er igjen en “trosretning” som fungerer veldig bra for de som har det bra allerede, men ikke i nærheten så bra for folk som sliter, som har problemer, som ikke har overfloden som trengs for å ha overskudd til å tenke positivt hele tiden, selv når livet smeller med dørene, og man går med nesa først rett i nettopp en slik dør.

Jeg mener ikke at man ikke skal forsøke å tenke positivt. Som regel gir det deg bare fordeler om du tenker positivt om en sak, i stedet for å trekke frem negative aspekter. Positive tanker får deg til å tenke mer kreativt, og gir gjerne en innstilling om at “dette skal gå bra”, som igjen gir et incentiv for at man skal lykkes. Akkurat den delen av LoA kan jeg stå inne for – det hjelper å tenke positivt. Men at man kan påvirke ting med ren tankekraft, er bullshit.

Dersom man lyster, så kan man forsøke å lese følgende artikkel: The Secret Behind “The Secret”, en artikkel om The Secret, og hva som er feil med hele opplegget, ført i pennen av Ingrid Hansen Smythe. Bl.a. har hun listet opp de mest absurde punktene av de 100 punktene som danner “ryggraden” i LoA, og tar for seg en rekke forskjellige påstander mm. Lang artikkel, men vel verdt lesingen.

For å ta et lite eksempel fra teksten:

Pity the believer in The Law of Attraction, therefore, who is in the unenviable position of having both to congratulate a little boy on attracting a bike, and also explain to all those other unfortunates that, due to their negative feelings, they attracted an airplane piloted by terrorists, a tsunami, muscular sclerosis, cancer, genocide. Ingrid Hansen Smythe

For LoA har ingen gråsone. Det er enten eller. Enten er man negativ, og får negative ting til å skje, eller så er man positiv, og får positivie ting til å skje.

Jeg stiller meg bak de som stiller kritiske spørsmål. Jeg stiller meg bak de som sier “bullshit” om hele “hemmeligheten”. Jeg stiller meg bak de som ser på verden med et realistisk blikk, og som likevel klarer å være kreative, skape verdier, og ha et godt liv – alt mens man kjefter på samboer/ektefelle, tenker negative tanker om regninger, håndtverkere, telefonselgere og svigermor.

Jeg tror ikke på LoA. Burde jeg kanskje gjort det? Hadde jeg da sluppet å få alvorlige, kroniske sykdommer, ha gjeld, og tjent fett med penger? Neppe. Det er også artig at LoA helt har sett bort i fra Einsteins berømmelige teorem: E=mc² – at energien er konstant, den bare skifter form/type. LoA tilsier at universet er en slags bevissthet, som hele tiden vet hva man føler, og hva man ønsker seg, og har mulighet til å øke f.eks. godene som eksisterer for å dekke inn alle ønskene til folk.

Jeg sier som Scrooge: “Bah, Humbug!”.

Edit: Det har dukket opp flere innlegg om nettopp dette, bl.a. har Rablebloggen skrevet et meget godt innlegg. Også Tankekorset har skrevet om LoA. Glabladet / Sindre har dessuten kommet med et tilsvar til diskusjonen.

7 kommentarer  

Lignende poster:

• Religion – roten til alt ondt!
• Endelig!
• Goth-sex i kirken!
• Hvor dum må man være for å være fanatisk religiøs?

Jeg tenkte jeg skulle skrive en kjapp liten anbefaling. Alle som noensinne har jobbet med kunder og kundeservice vet at det finnes kunder som gjerne ikke har stått først i køen da tenkeevne og intelligensnivå skulle utdeles, og som regel er det nettopp disse kundene man får foran disken når det er lengst kø, eller på telefonen 1 minutt før man skal gå hjem fra jobb. Ikke så gøy, alltid, for å si det sånn.

Det finnes en blogg, dedikert til nettopp disse historiene. Det er Kunden har alltid rett (eller…?), og det anbefales et besøk. Det er fullt mulig å bidra med egne historier, og det oppfordres til det, for foreløpig er det litt lite innhold, men det er lov å håpe at det kommer mer jo fler som oppdager siden!

Go go go!

2 kommentarer  

Lignende poster:

• Voddler – har ikke helt skjønt det…
• Frustrasjoner i hverdagen
• Anne-Kat. vs Dorthe – vi kårer en vinner!
• Lei av tulleblogger og ironiblogger nå ja