Oct 17 2008
Filmanmeldelse: Max Payne
Max Payne, den siste videospill-til-film filmen, har fått en heller kjølig mottakelse i hovedstadsblekkene, samt i Bergens Tidende. Hhv. 2, 2 og 3 på terningen.
Jeg så filmen nå i natt på førpremiere på BIFF. Jeg synes slett ikke filmen fortjener så dårlig kritikk som den foreløpig har fått. Brukerne på IMDB føler tydeligvis mer med meg enn kritikkerne – på IMDB har den fått 7.7 av 10.
Max Payne PosterJeg likte filmen – jeg husker fremdeles spillet, som var banebrytende da det kom ut, og jeg synes filmen har tatt elementer fra spillet og inkorporert det meget bra. Her er det film noir-tendenser (ikke siden Sin City har vi vel sett tilsvarende tristesse. Ikke like stilistisk som i Sin City, men fremdeles stilsikkert), vold og skuddvekslinger så det holder.
På meg virker det som om kritikerne har misforstått litt – de mener for det første at Mark Wahlberg er stiv og lite flink i rollen, og at han burde holde seg for god for slike “meningsløse” filmer. Jon Selås i VG har tydeligvis ikke skjønt estetikken og stilen her. Eirik Alver i Dagbladet mener dette er like morsomt som å se på andre spille dataspill. Vel, Alver, enkelte av oss har overhodet ingenting i mot å se på at andre spiller 
Britt Sørensen i BT mistenker jeg for ikke engang å ha sett filmen, for hun snakker om et par ting som hun enten må ha opplevd i en syretripp, eller i en drøm – bl.a. talende tatoveringer, som overhodet ikke eksisterer i filmen. Hun har visst også misforstått hva filmen skal vise, og snakker om at dette kanskje var gøy som spill, men som film blir det bare en endeløs rekke klisjeer – Britt Sørensen – det er vanskelig å finne på egne ting når man forsøker å samtidig være tro mot noe som av mange blir sett på som et av de virkelig store spillene det siste tiåret.
Uansett. Liker man tegneserie- og spill-filmer, så bør man se Max Payne. Likte man Constantine (på tross av tvilsomme skuespillere og en relokering til USA), liker man stilisert action og brutal vold, interessante løsninger på en del filmatiske problemer, en gritty storby som er laget med stø hånd – da er Max Payne bra. Ikke forvent all verdens av dialog og plot – men “grab on, and hold on for dear life” – du vil nok ikke bli skuffet.
Tags: action, film, kino, Mark Wahlberg, Max Payne, Mila Kunis, spill, vold
Anders October 17th, 2008 22:53
den skal åpenbart sees. likte virkelig det første spillet. har ikke prøvd nr. 2, men det får være en annen sak.
[Reply]
Sondre October 18th, 2008 05:18
Jeg brukte å spille det første spille en god del før.. har heller ikke prøvd toern..
Dette er en film jeg må få sett, da jeg er stor fan av Mark Wahlberg og Sin City!
Sondres siste ytring: 20 tips for å øke trafikken på din blogg!
[Reply]
Andreas October 18th, 2008 14:22
Har hele tida hatt tro på denne filmen. Ble litt skeptisk etter å ha lest annmeldelsene fra akersgata(eller… det som en gang var akersgata), så det var herlig å lese dette
Jeg digget både spillet og Constantine så dette bør gå rett hjem!
[Reply]
Britt Sørensen October 19th, 2008 15:28
Joda, jeg har sett filmen, og neida, jeg er ikke på syretripp. Det er du som misforstår begrepet “talende tatoveringer”. Jeg skriver det i betydning “tatoveringer som talende symboler”, jfr tatoværens forklaring. For øvrig mener jeg at filmer skal vurderes som selvstendige verk.Det er greit at filmskaperne ønsker å være tro mot opphavet, men gjør de ikke valg som fungerer filmatisk, resulterer det fort vekk i ikke helt vellykkete filmer.
[Reply]
PoPSiCLe Reply:
October 19th, 2008 at 16:32
Jøss, takk for at du kommenterer. Det var uventet. Okei, jeg var kanskje litt krass i kritikken, men begrepet du brukte var forvirrende. Alle tatoveringer er forresten “talende” om du bruker begrepet som du gjør, bare i forskjellig grad.
Jeg mener fremdeles at mye av filmen er godt balansert, og at den er tro mot spillet selv om den tar seg enkelte friheter. F.eks. mener jeg selv at portretteringen av trip’ene de opplever etter å ha tatt dop, er en grei måte å fremstille det på.
Jeg er helt klar over at filmer ikke nødvendigvis fungerer dersom man bare tar en blåkopi av spillet, men samtidig skal slike filmer som tar utgangspunkt i tegneserier og spill ikke bevege seg altfor langt fra originalen, da det gjerne fører til at man skiller seg for mye fra den. Og da blir alle som er fan av det originale spillet/serien skuffet, og om man skuffer fansen, så hjelper det ofte ikke hva “resten av verden” mener – da har man tapt så det holder allerede.
[Reply]
Britt Sørensen Reply:
October 19th, 2008 at 19:53
Jeg lar aldri sjansen til en filmdiskusjon gå fra meg, he, he! Ser at begrepsbruken min kunne være forvirrende, og tar selvkritikk på det. Men jeg holder fast ved at filmen uansett opphav er et klisjegjesp. Og det kommer fra hjertet til en fan av noir og action. Ser også fans-poenget ditt. Samtidig registrerer jeg at flere fans i andre diskusjonfora – bl.a Dagbladet – er skuffet over filmen.
[Reply]
PoPSiCLe Reply:
October 20th, 2008 at 01:13
Jo, greit, jeg er enig med deg i at filmen kanskje tar en god del klisjeer i bruk – men jeg er uenig i at det nødvendigvis er en uting. Alle filmer trenger ikke være nyskapende.
Filmen kunne nok vært bedre, det er jeg helt enig i, men samtidig mener jeg at vi har sett så utrolig mange virkelig elendige filmversjoner av spill og tegneserier de siste årene (*host* Uwe Boll *kremt*) at denne her slett ikke var dårlig – den var bare kanskje ikke helt det man hadde forventet.
Lager man en “noir”-film, så er det samtidig vanskelig å unngå klisjeene. Se på “Sin City” – en av de beste noir-filmene noensinne i nyere tid, og i hvert fall i min bok, den beste filmatiseringen av en tegneserie noensinne. Den fylles opp av klisjeer, i den grad at den nærmest parodierer seg selv. Likevel blir den et veldig sterkt stykke film, pga. de filmatiske grepene som er gjort. De filmatiske grepene ville vært umulig uten Frank Millers samarbeid, og stilistiske fremstilling av Sin City-universet – dermed gjorde de egentlig heller ikke noe nytt, men bare bygget videre på Frank Millers serie, og hans ekstrem-noir setting. Jeg bare bringer opp Sin City for å poengtere at klisjeer ikke nødvendigvis er et onde.
Kunne Max Payne vært bedre? Helt klart. Kunne den vært mye, mye dårligere? Helt klart. Fortjener den bedre enn 2eren som den har fått i snitt i landets aviser? Etter min mening, ja. Jeg ser den har sunket fra 7.7 til 6.6 hos IMDB. Antall stemmer har nå økt fra så vidt under 1000 til ca. 3400. Jeg pleier å se på ratingen hos IMDB som et ganske sikkert tegn på hvordan filmen kvalifiserer, og skal man ta et snitt på kanskje ca. 6/10, så fortjener filmen en litt høyere rating enn 2 eller 3 på terningen. Kanskje ikke så mye høyere, men i alle fall en svak 4er
(Dette er også egentlig grunnen til at jeg er imot terningkast på filmer, siden en terning ikke gir like mange muligheter som en desimalskala på 1-10).
Britt Sørensen October 20th, 2008 11:15
God argumentasjon! Men jeg holder fast på tre-eren min, og legger i samme åndedrag til at jeg også er helt uenig i terningsystemet. Det er en uting vi anmeldere er pålagt, og den slår ofte tilfeldig og urettferdig ut. Ha en fortsatt god filmuke!
[Reply]
sn8wman October 20th, 2008 15:40
PoPSiCLe, eg som er Max Payne fan, er helt enig med deg. 6 av 10, etter kritiken ventet jeg på at de ødelegger den slik som de gjørt med “Hitman”, men jeg er faktisk glad at jeg gikk på kino og så Max Payne=)
[Reply]