Dec 1 2008

Filmsnobberi

Postet kl.: 09:24 - med følgende tema: kunst,underholdning

 

I en kronikk i Dagbladet 01.12.08 skriver skuespillerstudent Espen Klouman Høiner at norsk film av i dag omtrent har utspilt sin rolle som kunstnerisk medium, og kun går for de lettvinte løsningene. Han mener at ingen internasjonalt interesserer seg for norsk film, og at norsk film i stor grad ikke blir tatt med på de store internasjonale filmfestivalene, og dermed heller ikke får oppmerksomhet for sin eventuelle kunstneriske verdi.

Greit nok, det, men uttalelser nedover i artikkelen viser et utrolig snobberi i forhold til film. Hva er det som gjør en film bra? Mange (inkludert filmskaperne og distribusjonsselskapene) vil nok svare “dersom mange går og ser filmen, så er den bra”. Og norsk film har en av sine beste perioder – norsk film går så det suser, og tjener godt med penger rundt om på landets kinoer. Også DVD-salget av norsk film har tatt seg godt opp ettersom de populære filmene blir gitt ut.

Som eksempler på filmer fra 2008 som “feiger ut”, og velger lettvinte kommeriselle løsninger fremfor å være tro mot det kunstneriske begrepet velger Høiner ut “Lønsj“, “de USYNLIGE” og “De gales hus” – alle filmer som har fått bra mottagelser da de kom, og som også har fått gode skussmål fra kritikere og presse. Jeg har dessverre ikke sett noen av disse – jeg ser ikke så mye norsk film, rett og slett fordi jeg går for fort lei Norges noe snevre utvalg av skuespillere – det blir en tendens til at minst en av de “store” spiller i hver bidige film – og jeg er grundig lei fjeset til Joner nå.

Uansett – begrunnelsen han gir til hver film er rett og slett at de baserer seg på klisjeer, glir over i melodramatikk, mangler visjon og i det store og hele spiller fallitt mot det kunstneriske begrep. Det jeg lurer på er hvorfor det kunstneriske er så veldig viktig? Joda, for all del – jeg skjønner at Høiner vil at all film skal kunne omtales med bevingede ord og vinne førsteprisen i Cannes. Men jeg tviler på at de fleste som lager film for å leve av det ønsker det samme – det er sjelden filmene som kan skilte med priser fra store festivaler gjør det økonomisk bra – ofte er de for snevre for den “gemene hop”, eller de er obskure (som f.eks. en film fra Norge, hvor vi snakker rart og har isbjørner i gatene) og for fjernt fra det publikums hverdag er lik.

Kunstnerfilmer er flott. Enkelte av dem er stor filmkunst. Det samme kan sies om publikumsfavoritter på kino – enkelte av disse er også stor filmkunst, eller i det minste en stor orgie i effekter og CGI. Uten at det betyr at filmen er mindre verdt som film. Den blir bare mindre verdt for de filmsnobbene som reiser til Cannes hvert år for å få med seg kunstfilmene, og som ikke ser at det like gjerne kan være den filmen som får folk til å gå mann av huse for å se på film som er “kunst”. Jeg tviler vel på at “Sex and the City” og “Mamma Mia” vinner så mange filmfestivalpriser – men populære er de, uten tvil!


 

Tags: , , , , ,

5 kommentarer Blogglisten Add to Technorati Favorites

 
 

Lignende poster:

Arkiv


Kategorier


Link it up!


PS! I Blog You!


WP-plugins