junkfoodjunkie.no

Kristendom? Treigt og gammeldags, og for mange fraksjoner. Østens religioner? For langt utenfor vår daglige opplevelsesverden. Islam? Skumle terrorister.

Vi går tom for religioner – og da kommer “nye” ideer på banen – som f.eks.
The Law of Attractions (heretter forkortet LoA). Både Virrvarr og Lin (Fullt Hus) har kommentert denne religionen (før noen kommenterer “jamen, det er jo ikke en religion” – la meg si det slik at teoremer som overhodet ikke kan bevises vitenskapelig, og kun baserer seg på nettopp tro, helt klart kan kalles en religion) i dag. Jeg hisser meg litt opp over Sindres kommentarer hos Virrvarr, der han lovpriser LoA – selv om han egentlig må gå tilbake på flere ting han sier etterhvert som tingene utvikler seg. Glabladet har hatt en rekke artikler om emnet, og forherliger LoA som den rette vei å gå dersom man vil få til noe.

Sindre har mye bra på hjertet, men akkurat når det gjelder LoA så mener jeg at han er på bærtur. Man har eksempelvis The Secret – filmen som virkelig gjorde LoA kjent for massene. Den kom i 2006, og har (heldigvis) gått meg hus forbi. Mange har tatt til seg “lærdommen” fra LoA, og enkelte gjør til og med en del penger på det. At hun (les linken) opprinnelig er utdannet homeopat, gir vel ikke et mer solid inntrykk. Men så klart, om du har lyst til å betale 998,- for et kurs i LoA, så go ahead.

Jeg tror jeg stiller meg i skeptikernes rekker, og sier “bullshit” om hele opplegget. Jeg er sterk motstander av ting som ikke kan bevises, deriblandt tro på guder og forherligelsen av religioner. Jeg ser på LoA som en religion, i den forstand at den får mennesker til å tro på noe som ikke kan bevises, og i tillegg spiller på skyldfølelsen til hver enkelt dersom det “ikke virker”. For da har man ikke “trodd hardt nok”. Ergo er det ikke mulig å bevise teorien bak LoA – dersom ting går bra, så er det så klart pga. LoA – og dersom det går dårlig, så er det ikke eksterne faktorer som er skyldig, nei, man har rett og slett ikke trodd hardt nok på de gode tingene, men fokusert på de negative.

Jeg lurer på en ting: dersom LoA gjelder alt (og det må det jo gjøre, siden det er snakk om universelle krefter her), hvordan forklarer man “freak accidents” med LoA? Er det at man går bortover gaten, og plutselig får en del av et stillas i hodet og enten blir lam eller dør av det, pga. at man “tenkte negative tanker om stillaset”? Hva om man faktisk tenkte at “nå skal det bli fint å komme hjem til katten igjen etter en lang dag på jobb”? Hvor er logikken?

LoA er igjen en “trosretning” som fungerer veldig bra for de som har det bra allerede, men ikke i nærheten så bra for folk som sliter, som har problemer, som ikke har overfloden som trengs for å ha overskudd til å tenke positivt hele tiden, selv når livet smeller med dørene, og man går med nesa først rett i nettopp en slik dør.

Jeg mener ikke at man ikke skal forsøke å tenke positivt. Som regel gir det deg bare fordeler om du tenker positivt om en sak, i stedet for å trekke frem negative aspekter. Positive tanker får deg til å tenke mer kreativt, og gir gjerne en innstilling om at “dette skal gå bra”, som igjen gir et incentiv for at man skal lykkes. Akkurat den delen av LoA kan jeg stå inne for – det hjelper å tenke positivt. Men at man kan påvirke ting med ren tankekraft, er bullshit.

Dersom man lyster, så kan man forsøke å lese følgende artikkel: The Secret Behind “The Secret”, en artikkel om The Secret, og hva som er feil med hele opplegget, ført i pennen av Ingrid Hansen Smythe. Bl.a. har hun listet opp de mest absurde punktene av de 100 punktene som danner “ryggraden” i LoA, og tar for seg en rekke forskjellige påstander mm. Lang artikkel, men vel verdt lesingen.

For å ta et lite eksempel fra teksten:

Pity the believer in The Law of Attraction, therefore, who is in the unenviable position of having both to congratulate a little boy on attracting a bike, and also explain to all those other unfortunates that, due to their negative feelings, they attracted an airplane piloted by terrorists, a tsunami, muscular sclerosis, cancer, genocide. Ingrid Hansen Smythe

For LoA har ingen gråsone. Det er enten eller. Enten er man negativ, og får negative ting til å skje, eller så er man positiv, og får positivie ting til å skje.

Jeg stiller meg bak de som stiller kritiske spørsmål. Jeg stiller meg bak de som sier “bullshit” om hele “hemmeligheten”. Jeg stiller meg bak de som ser på verden med et realistisk blikk, og som likevel klarer å være kreative, skape verdier, og ha et godt liv – alt mens man kjefter på samboer/ektefelle, tenker negative tanker om regninger, håndtverkere, telefonselgere og svigermor.

Jeg tror ikke på LoA. Burde jeg kanskje gjort det? Hadde jeg da sluppet å få alvorlige, kroniske sykdommer, ha gjeld, og tjent fett med penger? Neppe. Det er også artig at LoA helt har sett bort i fra Einsteins berømmelige teorem: E=mc² – at energien er konstant, den bare skifter form/type. LoA tilsier at universet er en slags bevissthet, som hele tiden vet hva man føler, og hva man ønsker seg, og har mulighet til å øke f.eks. godene som eksisterer for å dekke inn alle ønskene til folk.

Jeg sier som Scrooge: “Bah, Humbug!”.

Edit: Det har dukket opp flere innlegg om nettopp dette, bl.a. har Rablebloggen skrevet et meget godt innlegg. Også Tankekorset har skrevet om LoA. Glabladet / Sindre har dessuten kommet med et tilsvar til diskusjonen.

Tags: Fullt hus, Glabladet, humbug, kvakksalveri, Law of Attraction, new age, relativitet, religion, teorem, Virrvarr, vitenskap

7 kommentarer

Forrige innlegg:Neste innlegg:   « En liten anbefaling! "De saktmodige skal arve landet…" heter det… »

 

Lignende poster:

• Religion – roten til alt ondt!
• Endelig!
• Goth-sex i kirken!
• Hvor dum må man være for å være fanatisk religiøs?