Jul 29 2008
Paranoia
Glir gjennom regnet. Nyter kalde favntak på nakne skuldre. Trøstes av kjølige omfavnelser, beskyttes av iskalde dråper. Ingen ser tårer i regnvær. Ingen ser tårer i regnvær… Streifer gatelangs, ser inn gjennom polerte glansbilder av menneskelig liksomlykke. Kjøp. Kjøp! KJØP! bli kul jævli topp utfrika lykkelig vraka utadvent levende lik likt av alle. Forbanna pisspreik. Ingen lever livet lykkelig! Setningen lyner gjennom hodet. Ingen!
Noen dråper lister seg nedover nakken innunder genseren lager en kald stripe langs ryggen, før de langsomt fordamper et sted nede i mørket under lag med klær. Kunne tenke meg å være en regndråpe. Bare falle falle falle ned mot jorden i svimlende fart, til fortauet treffer med knusende effekt. Ville ikke merke noe mer. Slår meg sammen med alle de andre regndråpene, blir en mektig flod som renner renner renner…
Eller kanskje et snøfnugg, langsomt dalende, men allikevel på en ufravikelig kurs ned ned ned til det langsomt ligger stille på et rolig sted. Så lik alle de andre, men helt spesiell likevel, hvis du bare tar deg bryet med å se.
Går gjennom regnet. drømmer. Lengter. Merker ikke kulden som gjør kroppen nummen, merker ikke lenger tårene som blander seg med regndråpene. Ser ikke levende lik lenger, føler meg fin finere finest for fin føler ikke mer…
Kolliderer med… ingenting, treffer det likevel. Faller sammen uten grunn, treffer bakken mykt, bakken er myk jeg er myk verden er myk og våt. Så uendelig våt! Rop støy over meg rundt meg overalt. Ikke bråk sånn, jeg er OK. Bare litt skjelven etter kollisjonen med luften jeg puster inn. Folk ser glaner stirrer sjokkert. Hva faen er i veien med dere da? Aldri sett noen med slike øyne før? Små svarte stirrende prikker: sjelens speil. Speilbildet sprekker og tårene strømmer. Det regner ikke mer.
Føler meg kald våt virkelighetsfjern: flyter gjennom mørklagte bygater, jakter på hjerterom husrom varme hos en barmhjertig samaritan. Finner ingen finnes det ingen? Vandrer hvileløst, vandrer med freidig mot, motet svikter. Der dukker døren opp fra intet, døren til stedet der drømmer dør, der drømmer fødes, døren jeg har nøkkel til. Låser opp glir inn i oppgangens mørke favntak, døren glir stille igjen jeg er innestengt vil ut ut UT! Ingen steder å gå annet enn inn i mørket opp trappen til min, MIN, dør. Videre: inn i mørket, utforsker det kjente ukjente, treffer gjenstander som ikke er her ikke skal være her: jeg bare drømmer.
Mørket tetner til presser seg inntil meg kveler meg må ha lys, lys! LYS! Kunstige soler gjør natt til dag, gjør mørket lite og ubetydelig: tvinger det inn i de innerste krokene der det sitter og furter til solene igjen slukner og det er fritt frem for natten igjen. Finner sengen min der den skal være faller ned og drukner meg i dens myke grep. Synker ned til jeg treffer bunnen før jeg kaver meg opp flyter sover seiler på den endeløse drømmesjøen. Vil det blåse opp til storm der i natt?
Tags: forfatterskap, inspirasjon, Paranoia, short-story, skriblerier, skriving, tekst, text, written
Epostvarsling