Feb 17 2009
R.I.P. King
I går kveld, kl. 18.46, ble hunden vår, King avlivet. Han var gammel, 14 år ca. (ettersom vi fikk ham som en halvvill hundevalp av ukjent alder, så regner vi at han var ca. et halvt år da vi fikk ham).
Det var egentlig ikke så trist som jeg hadde trodd – man vet at det er det beste for hunden, selv om det er uvant å ikke høre tassingen over gulvet, eller små skarpe bjeff når han hørte eller så noe utenfor.
Ikke at det egentlig er min hund. Det er nok mer pappas hund. Det har det hele tiden vært, og jeg tror nok pappa tok det hele mye tyngre enn jeg.
Jeg forsøkte å finne et bilde av ham, men jeg tror de fleste bildene er tatt med godt gammeldags analogt kamera, og de bildene har jeg ikke tilgjengelig. Men man kan jo se for seg en liten hund, ca. 40-50 cm skulderhøyde, gulbrun i pelsen, rufsete som en terrier, og egentlig ikke den vakreste hunden i verden. Han var ganske mannevond egentlig, tålte ikke unger, barnevogner, syklister, folk på rulleskøyter eller i det hele tatt ganske mange mennesker. Desto bedre var det når han “godkjente” noen.
Jeg har alltid ment at det å ha hund ikke bare innebærer et ansvar for å ta godt vare på hunden mens den er frisk og rask, men også å vite når det er på tide å si farvel. Det gikk nok litt lenge før vi avsluttet livet til King. Han ble mer og mer giktisk, og både syn og hørsel var dårlig. Jeg tror likevel han hadde det ganske bra, bortskjemt som få.
Jeg kommer nok til å savne ham litt, jeg innrømmer det. Lille, rarre sinnataggen.
Tags: avliving, dyrlege, død, hund, King, trist
Mytteristen February 17th, 2009 13:52
Jeg synes det hørtes ut som en fin fyr, jeg. Med personlighet. Jeg liker dyr med personlighet. Kondolerer er et snedig ord, men jeg finner ikke noe annet dekkende.
[Reply]
PoPSiCLe Reply:
February 17th, 2009 at 13:55
Takk for det.
Joda, personlighet hadde han, det skal være sikkert og visst. Tøff som få, og helt overbevist om at han var minst 7 størrelser større enn han faktisk var
[Reply]
Martin February 17th, 2009 16:04
Off. Kondolerer!
[Reply]
Virrvarr February 17th, 2009 22:13
Kondolerer- det er sårt med dyr som forsvinner. De er en del av familien din, uansett personlighet.
[Reply]
Tula February 22nd, 2009 01:04
Slikt er utrolig trist, samtidig er det godt å lese at du takler situasjonen riktig med tanker om at det faktisk var det beste for hunden sin del. Mindre trist blir det ikke, men enkelte klarer ikke å slippe taket og avlive et dyr som har det vondt.. Føler med dere.. Det er hverken gøy.. Eller lett
Tulas siste ytring: Twilight….
[Reply]