Apr 29 2010

Filmanmeldelse: Iron Man 2

Postet kl.: 01:39 - med følgende tema: underholdning

 

Terningkast 6Jeppda. Lenge siden sist nå. For all del – jeg har da sett film, jeg har bare ikke orket å skrive så mye om dem. Men, i dag var jeg og så Iron Man 2 på KP 1 på Bergen Kino, og for en gangs skyld må jeg si at det definitivt var verdt pengene. Veldig underholdende film, som tar Tony Stark på kornet, og introduserer en relativt kul, om enn noe stereotyp antagonist (Mickey Rourke som Ivan Vanko / Whiplash). Litt kjærleik og hinting til videre utvikling av Marvel-franchisen er også på plass, så klart, med Samuel L. Jackson som Nick Fury (liten digresjon: dette er faktisk et genialt castinggrep – greit nok at Fury egentlig er hvit, men… who cares?) og Scarlett Johanson som Natasha Romanoff (Black Widow).

Mickey Rourke som Ivan Vanko / WhiplashMickey Rourke som Ivan Vanko / Whiplash
Filmen fikk terningkast 3 i BA, noe som jo er ensbetydende med at den er bra. Både Dagbladet og VG ga den terningkast 5 – noe jeg mener den klart fortjente.

Vi har som i den første filmen Robert Downey Jr. (så klart) som Iron Man, like narsissitisk som sist, like ufordragelig, og like selvsikker, selv om vi kanskje aner en undertone av noe som plager ham denne gangen. Den som ser filmen får svar, så klart, og vi blir introdusert til mer av bakgrunnshistorien til både Stark-familien og Arc-teknologien, som holder liv i Tony Stark. Bad guys florerer det med, så klart, og det er som i den første filmen mye humor på plass. Det var mange latterutbrudd i salen. For ikke å glemme applausen da filmen var ferdig. Det er som regel alltid et godt tegn, så lenge folk ikke klapper fordi filmen er ferdig – og det var det ikke denne gangen. Iron Man-filmene seiler opp som meget gode representanter for Marvels filmsatsing, og viser at det er fullt mulig å lage filmer for et bredt publikum som både holder seg relativt tro til historien (for die-hard fans) og som tilbyr folk som ikke kjenner intrikate detaljer en lettvint vei inn i historien og bakgrunnen til karakterene.

Scarlett Johanson - Iron Man 2 - Natasha Romanoff / Black WidowScarlett Johanson - Iron Man 2 - Natasha Romanoff / Black WidowScarlett Johanson gir oss gutta (og helt sikkert også enkelte jenter) noe å glane på, og er langt mer enn en vakker “dukke” – for å stjele taglinen fra en annen film som kom ut relativt nylig: “more than meets the eye”. Definitivt noe man kan si om karakteren Johanson spiller i Iron Man 2. Black Widow (Natasha Romanoff) er definitivt ikke noen man kødder med. Som Tony Stark sier i en scene i filmen: “I want one!”

Min anbefaling blir i alle fall, om du liker lettbeint, vellaget action: Løp og kjøp (billetter til kinoen)!
 

Share/Bookmark

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 25 2010

Forrige ukes Tweets – 2010-04-25

Postet kl.: 22:55 - med følgende tema: uten kategori

 

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Apr 19 2010

Apple Tweaks Serial Number Format With New MacBook Pro

Postet kl.: 17:43 - med følgende tema: IT,teknologi

 

This is a reprint of a reprint of this article. It was first posted on MacRumors, but they’ve taken it down and replaced it with a “Information Removed at Request of Apple Legal” text. Well, since I think information shouldn’t be censored, I’ve decided to follow ScriptedLizard‘s initiative, and post it here. Note that I’ve copied the article from ScriptedLizard, not from MacRumors.


With the release of refreshed MacBook Pro models earlier this week, Apple has apparently tweaked the format it uses for serial numbers on its devices, moving from an 11-character serial number to a 12-character sequence.

Apple’s 11-character serial number system has utilized an alphanumeric format of PPYWWSSSCCC, comprising two digits “PP” denoting a plant code where the product was produced, a single digit “Y” denoting the year of manufacturing, two digits “WW” signifying the week of the year in which the machine was produced, a three-digit unique identifier “SSS” to distinguish between machines that would otherwise have the same serial numbers, and a final three digits “CCC” specifying the model.

The new 12-digit serial number format makes a few minor tweaks to the format, which we have been able to decipher. The increase in length for the new format, which takes on the sequence PPPYWSSSCCCC, can be attributed to changes to the length of the “P”, “W”, and “C” portions of the code.

The addition of a third “P” digit to assist in identifying the manufacturing location is a fairly straightforward change, although it remains to be seen whether existing plant codes will simply have a character such as a “0″ appended to them or if the system is being entirely reworked. The difference in the “W” component is more significant, however, including a shift to alphanumeric codes that will make it a bit more difficult to decipher a machine’s manufacturing at a simple glance. The “W” change is also related to a difference in how the “Y” component is used.

Under the previous format, the “Y” component of the serial number was simply the last digit of the year of manufacture, meaning that a machine produced this year would carry a “0″ in that position. The number in that position would obviously recycle every ten years, but it should be relatively clear from Apple’s product release history whether a given machine was produced in 2000 or 2010.

While leaving the length the same at one character, Apple has modified the “Y” component to include a letter code instead of a number, and the new system will reflect in that code not only the year of manufacture, but also whether it was manufactured in the first or second half of the year. Apple has elected to use 20 different letters in this position, omitting vowels A, E, I, O, and U, as well as B. As with the previous system, letters in this position will recycle every ten years. For 2010, machines with a “C” in this position will have been manufactured in weeks 1-26, while machines with a “D” will have been manufactured in weeks 27-52 or 53. Next year will see the use of codes “F” and “G”, and so on.

With the reduction of the “W” component of the serial number to a single alphanumeric digit, Apple has had to roll out a new system for identifying the week in which a given machine was produced. Previously, the two-digit code simply reflected the week of the year, beginning with “01″ and moving on through “52″ or “53″.

The new format utilizes one of 27 alphanumeric characters to denote the week of manufacture, beginning with 1-9 and moving on to letters, omitting 0, vowels A, E, I, O, and U, as well as B, S, and Z. Because the 27 possible characters can not account for all of the weeks in the year, the “W” component must be paired with the “Y” component to determine whether the machine was manufactured in the first or second half of the year, with the “W” codes recycling every six months.

The three-character alphanumeric “S” code for unique product identification remains the same under the new system, while the alphanumeric “C” code for identifying model numbers has been expanded from three characters to four.

The ability to decipher Apple’s serial number code to ascertain when a given machine was produced has been used by many customers wishing to learn more about the age of their machines, particularly when it comes to production issues. Understanding whether production date makes a difference in whether machines do or do not suffer from a given issue can help pinpoint when fixes might have been deployed and either alert or reassure customers attempting to determine whether their machines might be affected.

7 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 18 2010

Forrige ukes Tweets – 2010-04-18

Postet kl.: 22:55 - med følgende tema: uten kategori

 

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Apr 15 2010

Feilaktig om emo-kulturen

Postet kl.: 09:10 - med følgende tema: debatt,nyhetsbilde

 

Jeg blir så forbanna. Flere aviser har trykket en fordomsfull, søplete skrevet artikkel, som tydeligvis baserer seg på stereotypier, sannsynligvis for å selge bedre, angående emo-miljøet i Jæren-traktene.

Joda, jeg forstår at journalistisk integritet har blitt nedprioritert som fag på journalistutdanningen de siste 10-15 årene, men… herrefred da.

Jeg har valgt å poste min epost til journalisten, Tommas Torgersen Skretting, her (kilder og linker til artiklene i de forskjellige avisene nederst):

Er det virkelig mulig å skrive om noe man har så liten peiling på? For ikke å snakke om skrive så pretensiøst? Overfladisk kjennskap til “disse dystre ungdommene som liker å kutte seg, har emosveis og generelt er deppa”… herrefred for en kvalitet på denne artikkelen. Det verste er egentlig at den ukritisk har blitt tatt inn av både Aftenposten og BT – Aftenbladet er det strengt tatt ikke mange som leser, og hadde den kun blitt publisert der, så hadde den vel gått de aller, aller fleste hus forbi.

Kunne det kanskje være verdt å undersøke bittelitt om en subkultur før du bruker stereotypiske beskrivelser om den? Kunne det være en ide å linke til kildemateriale, fremfor å sitere en bok som er omdiskutert, og som har trukket frem de negative sidene og fremhevet dem? Kanskje linke til Wikipediaartikkelen du så overbevisende kopierer, der de faktisk har påpekt at stereotype oppfatninger om emo er nettopp det du skriver.

Evt. ta en titt på http://www.luv-emo.com/ for et litt annet synspunkt?

Jeg er ikke en del av emo, straightcore, hardcore, goth eller noen andre lignende subkulturer. Likevel blir jeg irritert og forbannet når jeg leser slike artikler, som forsøker å generalisere en hel subkultur, og som er så fullstendig uten forståelse og så full av fordommer at det blir forstemmende å lese artikkelen.

Søplete håndtverk, rett og slett.

Siden vi nå først skaper litt oppmerksomhet om dette her, forhåpentligvis for å spre litt mer forståelse, så velger jeg også å poste denne kritikken på min egen blog (link i kildehenvisningene), samt på Facebook – det er jo greit å vite hva man IKKE bør lese også…

Kilder:
Wikipedia-artikkel om emo-kulturen
Luv Emo.com – klart noe “biased”
Emo Culture – not something to worry about

Aviser med artikkelen:
Aftenbladet
BT
Aftenposten

mvh
Ørjan Langbakk

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 11 2010

Forrige ukes Tweets – 2010-04-11

Postet kl.: 22:55 - med følgende tema: uten kategori

 

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Apr 8 2010

Jeg, en sutrepave

Postet kl.: 03:24 - med følgende tema: meg & mitt,teknologi

 

Om ikke overskriften var nok, så er dette altså en disclaimer: dette kommer til å være en sutrepost – selv om det muligens kommer enkelte lyspunkter på veien, og jeg har en tendens til å endre humør midt i posten, men foreløpig, altså, er dette en sutrepost! Bare så du vet det!

Hvorfor jeg sutrer? Si det. Det er jeg ikke engang sikker på selv. Men, for å ta det første først. Jeg tittet på forsiden på bloggen min her i dag. 5 av 6 poster er autoposter med “Siste ukes Tweets” – og selv de er ikke spesielt lange, siden jeg har ignorert Twitter i det siste. Fy meg. På så mange måter. Jeg har ikke gjort ferdig min flotte post som sammenlignet og anmeldte DumDum Boys (bra) og Raga Rockers’ (dårlig) konserter i Bergen, jeg har ikke gjort ferdig reiseskildringen av ferien min i Dubai, og jeg har ikke skrevet noe som helst eller engang funnet noe å engasjere meg i som har fått meg til å ville skrive noe som helst de siste ukene. Jeg har jo ikke lyst til å la bloggen dø heller, så noe må jo gjøres. Ergo, vi skriver en sutrepost! (Om dette bidrar til flere eller færre lesere velger jeg å ikke vurdere akkurat nå – for mye tankevirksomhet gjør bare at jeg blir distrahert igjen, og slutter å skrive sutrete blogposter).

Så, hva har man å sutre over da. Tja, si det. Egentlig har jeg jo ikke noe å sutre over. Jeg har nettopp kommet hjem fra en ukes tur til Dubai, all expenses paid, jeg har kjøpt meg en “ny” (okei, brukt, men ny for meg) laptop, en Lenovo T61, Lenovo T61 laptop - image courtesy of Notebookreview.comveldig fin og søt og kjapp og ikke minst solid, noe som trengs når den skal være med meg på tur hele tiden. Fine laptopen! Kjøpt på Computer Plaza i Dubai – med hele 6 måneders garanti… det eneste problemet er jo da at jeg må møte opp i butikken! Disse sleipe araberne, altså! Så… egentlig kan jeg ikke sutre om den turen. Den var egentlig flott! (Bilder kan du se på Facebook, dersom du ønsker (åpent galleri, så du trenger ikke konto eller å være innlogget)).

Men hjemkomsten kan jeg sutre litt om. Første problem: vi dro fra Dubai klokken 06.55 lokal tid. Da var klokken 04.45 i Amsterdam, og KLMs check-in hadde definitivt ikke åpnet da, eller for den del 2 timer tidligere, da vi sjekket inn i Dubai. Ergo måtte vi ta innsjekk på turen Amsterdam -> Bergen når vi kom til Schiphol. Greit nok, ikke noe problem – på turen ned hadde alt av self-check-in gått smertefritt og kjapt og greit, og vi hadde ingen problemer. Når vi kommer til Schiphol, så finner ikke automatene oss i det hele tatt – ikke reservasjonsnummer, pass, noenting. Køene foran transferdesken til KLM minner om russiske matkøer på 70-80 tallet, og etter å ha stått ca. 20 minutter i kø, med under en time til avgang, og en person nærmere vår tur, bestemte vi oss for bare å gå til gaten, og håpe på at noen kunne fikser der. Det gikk heldigvis bra, men det var nære på. Flyet til Bergen tok av noe forsinket, og vi kom vel frem til Bergen 20-30 minutter for sent. Ikke akkurat noe å grine for, men det var litt stress å måtte bruke den halvannen timen vi egentlig hadde til rådighet i Amsterdam til å springe stresset rundt på flyplassen. Ankomst Bergen, og hva skjer da? Joda, KLM har rotet bort kofferten min. Selv om den ble bekreftet for lasting da vi sjekket inn i gaten. Godt gjort, KLM, ekstrapoeng for den. Særlig siden alt av suvenirer og gaver vi kjøpte lå i den kofferten. Heldigvis fant de den igjen, og leverte på døren dagen etter. Noe som egentlig betyr at selv mine verste opplevelser fra turen ikke er noe å sutre om. Ingenting manglet, alt var helt. Bah… jeg forsøker, jeg gjør det. Men det er ikke så lett å finne noe å sutre om!

Sony Ericsson Xperia X10iVelvel… vi hopper bittelitt frem i tid. Minst en dag eller to. Jeg får ny mobil i Posten – som jeg faktisk kunne tatt med meg uten å betale, siden damen hos Posten leverte den ut uten å kreve betaling. Hadde jeg ikke skullet bruke dette postkontoret nærmest daglig, og hadde jeg ikke vært en så altfor ærlig sjel, så hadde jeg vel bare tatt den og gått. Men den gang ei. Dermed forsvant 3800 kroner der, sånn ca. På en ny skinnende Sony Ericsson Xperia X10i – i hvit utførelse. Hm. Nei. Ikke noe å sutre om det heller, egentlig. Bortsett fra at batteritiden på slike monstre er latterlig dårlig da. Alt går fremover med skremmende hastighet, bortsett fra batteriteknologi. Der virker det som om de strever med å holde seg på stedet hvil – i den grad at nyere apparater som krever mye mer strøm enn tidligere modeller har omtrent samme, eller til og med dårligere kapasitet – hvilket ikke akkurat er voldsomme fremskritt.

Så, her forleden dag, så fikk jeg plutselig en sånn råtten følelse. Jeg aner ikke helt hva det var, selv om jeg har mine mistanker, som går i retning litt malplassert sjalusi, litt uforløst savn og ikke gjengjeldt kjærlighet, og en masse annet følelsesmøl, som jeg egentlig ikke har noe sterkt behov for å ta og føle på. Emokid-style er egentlig ikke meg, men jeg føler jeg har vært både sutrete og grinete de siste par dagene, pga. dette her. Noe som gjør meg i enda dårligere og mer sutrete humør, for jeg kan faktisk ikke fordra å ikke være i stand til å bare ta ting som de kommer, uten å bry meg noe særlig (jada, jeg har fått høre en del ganger at jeg er ganske følelseskald – muligens er det en forsvarsmekanisme, men i såfall trenger den mekanismen litt olje og kjærlighet, for den funker ikke som den skal akkurat nå).

Hvilket minner meg på en annen ting – som da ligger noe lenger bak i tid. Jeg skulle egentlig møte Kristin Oudmayer i Bergen, og være med henne på Studentsenteret for å prate om Mobbeboka, som jeg har en tekst i. Dessverre skar dette seg, pga. litt dårlig kommunikasjon mellom de involverte, og jeg fikk ikke truffet Kristin, noe som var litt surt. Akkurat snakkingen på Studentsenteret klarte jeg meg egentlig fint uten, men det var fremdeles kjipt å måtte droppe avtalen.

Ellers driver jeg og diller med å få Bergen PC-hjelp2D Barcode til Bergen PC-hjelp - skann med mobilen og bruk denne for å gå til siden! til å gå rundt skikkelig, men det er ikke bare en dans på roser å være sin egen sjef. Greit nok at det gjør at man kan styre fravær og ferier og slikt helt etter eget forgodtbefinnende, men man blir også klar over hvor fantastisk dårlige rettigheter man har som sin egen sjef i Norges land. Det er egentlig ikke overraskende at de aller fleste enkeltmannsforetak som startes enten er sovende (gjerne opprettet for å få et org. nr. og skaffe seg et .no-domene), har liten aktivitet, eller legges ned etter relativt kort tid. Det er fullstendig latterlig at det ikke er lagt bedre til rette for etablerer i dette landet.

Så… hva har jeg kommet frem til i denne posten? Neppe så sutrete som jeg ville den skulle være, i alle fall. Men så feiler jeg ofte i å følge opp overskriftene. Egentlig har jeg kanskje kommet frem til at livet mitt ikke er så sutreverdig likevel – det er bare så mye enklere å være sutrete enn å faktisk gjøre noe med ting, og forsøke å få til positive endringer. Jeg har ikke helt kommet dithen at jeg har bestemt meg for å ta meg selv i nakken og hale meg opp og ut av tristessen, men forhåpentligvis nærmer det seg.

Og angående Dubai-post, DumDum Boys-anmeldelse, Raga Rockers-slakt og lignende ting, så kan det jo hende de kommer de og, i løpet av ikke alt for lang tid. Nå har jeg i alle fall klart å skrive 1300+ ord om alt og ingenting :)

Og, for de som er av typen tl;dr: Jeg har vært i Dubai, har ny laptop og mobil, og sutrer litt pga. emotendenser hos meg selv.

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 4 2010

Forrige ukes Tweets – 2010-04-04

Postet kl.: 22:55 - med følgende tema: uten kategori

 
  • Er hjemme igjen. Og er egentlig ikke så glad for det… #
  • ny søt SE-tlf X10i ftw! fine androidtlf'en #
  • 1. gidder noen drepe naboen min? 2. og kan folk bare la 1. april forbigås i stillhet? kk, takk og god natt #
  • okei… en app til android som gjør mobilen om til en vibrator…! #
  • I've favourited a YouTube video — Lego Matrix Trinity Help http://youtu.be/iDe4v318f64?a #
  • I've favourited a YouTube video — Dropkick Murphys – "I'm Shipping Up to Boston" (Hooligans… http://youtu.be/qtCAhb5QGSo?a #

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Arkiv


Kategorier


Link it up!


PS! I Blog You!


WP-plugins