Apr 22 2011

Voksen-#fail

Postet kl.: 04:37 - med følgende tema: meg & mitt,observasjoner

 

Jeg fyller 33 i år en gang. Det skulle bety noe slikt som at jeg har levd ca. 40% av livet mitt, og at jeg nok skulle hatt en del flere ting på stell enn jeg har.

En solid jobb, nei en karriere, med god lønn, interessante arbeidsoppgaver og frynsegoder så det holder.

Jeg skulle hatt lappen, og en stasjonsvogn, samt et rommelig hus med plass til en hel liten familie. Ikke minst skulle jeg hatt lyst på en familie.

Jeg skulle vært mer eller mindre gjeldfri, eller i alle fall bare sloss med huslån og billån, og invitert på grillparties i hagen hver sommer.

Jeg skulle vært gift, og konen min skulle hatt en god jobb, og vi skulle ønsket oss barn, eller allerede hatt et par, samt en hund eller et par katter.

Jeg skulle ikke lenger vært interessert i videospill og data i så stor grad som jeg er, jeg skulle gått og lagt meg i rimelig tid for å orke å stå opp kl. 6.30 hver morgen, dusje, drikke kaffe og spise en kjapp frokost, før jeg kjørte til jobben.

Jeg skulle hatt kontroll på alt av regninger og regler og reguleringer, jeg skulle hatt peiling på hva som er bra, og hva som er middelmådig av vinene på Vinmonopolet, og aller helst hatt en liten ansamling av de beste i kjelleren.

Alle disse tingene er “voksenting”, føler jeg. Jeg føler samtidig at jeg ikke er i nærheten. På noen punkter. Og jeg tviler egentlig på at jeg noensinne vil komme inn i en sedat voksentilværelse.

Jeg vet ikke om det er en entydig dårlig ting, jeg gjør ikke det. Samtidig føler jeg at mange rundt meg er etablerte, vellykkede mennesker, som fungerer fint i samfunnet, har pene, ryddige hjem, og som generelt har vært sammen med sin utkårede (gift eller ikke) i mange, mange år.

Og jeg vet ikke om jeg er misunnelig eller bare ønsker dem lykke til, før jeg halter videre inn i fremtiden min. Jeg aner faktisk ikke.

Jeg kan ikke se for meg at jeg ender opp med en A4-tilværelse med det første. I natt ble det klart at mine planer om å i alle fall nærme meg A4-tilværelsen ble grundig torpedert, noe som igjen gjør at jeg må ta noen avgjørelser ang. min egen fremtid, og om jeg skal forsøke å jage den mulige A4-tilværelsen (som mest sannsynlig er A5 med enkelte små papirbiter stikkende ut på tilfeldige plasser), eller bare innse at den er tapt, og gå videre på andre stier.

Det hadde vært enkelt om man hadde valgt A4 for mange år siden, det skal i alle fall sies…

Ingen kommentarer Blogglisten Add to Technorati Favorites

 
 

Arkiv


Kategorier


Link it up!


PS! I Blog You!


WP-plugins