30 punkter du bør undersøke før du starter som Xocai distributør

Denne artikkelen er ikke skrevet av meg, men republisert som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet artikkelforfatteren til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.


Revet sjokolade 300x225Xocai er en sjokolade som blir omsatt i Norge gjennom direktesalg / MLM. Sjokoladen skal ha fantastiske helsemessige egenskaper og fremstilles på en ytterst hemmelig, enestående og spesiell måte. [Vi] har sett litt nærmere på om disse påstandene holder vann og kontaktet 15 norske distributører for å prøve å få oppklart punktene under. Dessverre så har ingen av dem ønsket å bidra til å belyse påstandene.

Her finner du 30 punkter som du bør tenke igjennom om du ønsker å starte med Xocai. Om du har opplysninger som evt. skulle kunne bidra til å oppklare noen av disse punktene er det fint om du legger igjen en kommentar.

Antioksidanter

  1. At kakao evt. inneholder mye antioksidanter betyr ikke at kroppen kan nyttegjøre seg av disse. ”the amount that is actually absorbed into the body is low”- i følge Wikipedia. Bruswick Lab som ofte nevnes i markedsføringsmateriell sier selv at: ”The ORAC assays are performed in vitro, in the test tube, and therefore do not determine the bioavailability within the body”.
  2. nettsidene til MXi står det at “We were told that it would take two weeks to complete the testing and the cost would be $5,000”. For et selskap som MXi (som omsetter for 1 milliard $ i følge sjokosjokk.no) så synes dette som en marginal kostnad. Denne testen utgjør en vesentlig del av markedsføringen av produktene. Ville det ikke vært naturlig å la andre uavhengige laboratorier også teste produktet?
  3. ORAC er en måleenhet som måler antioksidant kapasiteten i en matvare gjennom en laboratorie test (in vitro). ORAC forteller oss ingenting om hvilken effekt matvaren gir når den blir konsumert (in vivo): ”Correlation between the high antioxidant capacity of fruits and vegetables, and the positive impact of diets high in fruits and vegetables, is believed to play a role in the free-radical theory of aging. However, there exists no physiological proof in vivo that this theory is valid. Consequently, the ORAC method, derived only in test tube experiments, cannot currently be applied to human biology.”Wikipedia
  4. Selv om sjokoladen skulle være rik på antioksidanter betyr ikke at det den er en fullverdig erstatning for frukt og grønnsaker slik det hevdes på mange nettsider. F.eks så leder grafikken på sjokoladenmin.no, helsekakao.no og helsesjokolade.net en til å tro at 20 gram xocai fullverdig erstatter en hel mengde frukt.
  5. Mennesker som spiser frukt og grønnsaker har lavere risiko for å få hjerte og kar sykdommer, sykdommer tilknyttet nervesystemet og noen typer kreft. Ettersom frukt og grønnsaker inneholder mye antioksidanter har man tidligere antatt at antioksidanter kan forebygge noen sykdommer. Dette har man etter hvert testet i kliniske forsøk. Disse undersøkelsene viser derimot at det ikke er en slik sammenheng (1) (2). Man antar nå at helsefordelene kommer fra andre egenskaper ved frukt og grønnsaker (1) (2).
  6. Det er ikke påvist at inntak av ekstra antioksidanter har noen positiv effekt på kroppen. Se for eksempel Cochrane Reviews rapport: No evidence to support antioxidant supplements to prevent mortality in healthy people or patients with various diseases. Videre har flere studier vist at man ikke øker forventet levealder ved inntak av ekstra antioksidanter: ”Antioxidant supplements do not reduce all-cause mortality”bmj.com
  7. Særlig flavonoider blir trukket frem som svært gunstige i sjokoladen. Wikipedia oppsummerer derimot: ”physiological evidence is not yet established (…), research(…) indicates that, following dietary intake, flavonoids themselves are of little or no direct antioxidant value. As body conditions are unlike controlled test tube conditions, flavonoids and other polyphenols are poorly absorbed (less than 5%), with most of what is absorbed being quickly metabolized and excreted.”
  8. European Food Safety Authority evaluerer på vegne av EU ulike påstander fremsatt i markedsføringen av ulike matvarer. I en rapport fra 2010 vedrørende påstander om antioksidanter heter det: ”The Panel considers that no evidence has been provided to establish that having antioxidant activity/content and/or antioxidant properties is a beneficial physiological effect.”
  9. Selv om det neppe kan sies at helseeffekten av antioksidanter er avklart eller etablert ennå, så er det mange studier som heller i den retningen. Men mer forskning er nødvendig for å fastslå hvilke, om noen, helsegevinster som kommer direkte av høyt antioksidantinnhold. Slik markedsføringen av Xocai fremstår i dag tar man tilsynelatende alt for lett på at forskningsmiljøet langt i fra har konkludert når det gjelder betydningen av antioksidanter. I stedet trekker man frem lovende enkeltstudier, og legger disse frem som ”bevis” for at produktet virker overfor kundene.

Produksjonsmåte / patent

  1. Det nevnes på mange nettsider at MXi har en egen patent på måten sjokoladen fremstilles. Bl.a på sjokolade4you.no står det at det er MXi som har oppfunnet og patentert metoden. Ingen nettsider opplyser om patentnummeret derimot. Et patentnummer er ikke en forrettingshemmelighet. Mangelen på denne informasjonen leder meg til å tro at det ikke finnes noen patent eller at MXi ikke har patentet selv. Det vil da være rimelig å anta at det finnes tilsvarende produkter tilgjengelig laget med samme teknologi (antagelig til en langt lavere pris) og at MXi prøver å skjule dette.
  2. Hvem (hvilket selskap) er det som holder patentet på teknologien / prosessen som benyttes?
  3. Hva er patent nummeret?
  4. Produktet Ombar ligner mistenkelig på Xocai. Bruker en annen produsent MXi sin patenterte teknikk?
  5. En av deltakerne i debatten på bloggen, Facit, påstår at patentet blir holdt av Côte d’Or, som eies av Kraftfoods. Om dette er riktig så skulle det vel bety at MXi sin sjokolade ikke er unik, men bare blir kjøpt av en av de store produsentene. Det betyr da at påstandene på mange nettsider (f. eks sjokolade4you.no) om at MXi har patentet er uriktig.

Pris / distribusjon / MLM

  1. Det finnes alternative kakao produkter som er vesentlig billigere. På nettsiden til okosjokolade.no kan man kjøpe 400 gram kakaomasse til 149 kr. Det er 37 øre pr. gram. Til sammenligning koster Xocai 1,67 kr pr. gram. Xocai sjokoladen er 448 % dyrere en produktet fra okosjokolade. Da får man 100 % ren vare uten at den er tynnet ut med acai bær og blåbær. På nettsiden til sanabona.no kan man få kjøpt 464 gram kaldpresset rå kakao til kr 189. Prisen her er 40 øre pr. gram. Altså er Xocai sjokoladen 410 % dyrere. Produktet til Sanabona og Økosjokolade er også økologisk for dem som er opptatt av det.
  2. Ombar sjokolade selges til ca. 20 kr for 38 gram. Den er også tilsatt Acai og Blåbær. Den er også laget av kakao behandlet på lav temperatur (kaldpresset?)
  3. 100 gram med eple har en ORAC verdi på 4 000 og koster ca. kr. 1,50. Xocai Power Squares har en ORAC verdi på 3 582 og koster ca. 10 kr. Er Xocai virkelig den billigste antioksidantkilden i Norge slik det hevdes på flere nettsider?
  4. Produktet distribueres gjennom MLM salg. I følge festtalene så skal MLM distribusjon føre til et billigere produkt fordi du får levert produktet direkte og ikke gjennom distribusjonssystemet til en butikk. Xoxai sjokoladen blir produsert i Belgia, videreforedles i Canada og blir så sendt til Gout International sitt lager i Skien. Her i fra blir varene sendt de Norske kunden. I tillegg skal 7 ledd i din upline ha prosenter av salget. Totalt 50 % av prisen på varen blir fordelt på aktører som ikke er involvert i distribusjonen i det hele tatt. Dette gjøre produktet vesentlig dyrere, til forskjell fra ordinær butikk distribusjon.
  5. Flere nettsider, bl.a. sjokosjokk.no og sjokoladenmin.no, lokker med muligheten til å tjene store penger. – For i det hele tatt å gå i null (altså at man får dekket sitt eget tvungne sjokoladekjøp. Kostnader til f.eks markedsføring, nettsider og egen timelønn er ikke medtatt) må man verve 20 personer som kan stå under deg i pyramiden. For å oppnå en brutto (!) mnd. lønn på 20 000 kr. trenger man å selge 364 esker med sjokolade i mnd. til pyramiden under deg, i følge sjokoladenmin.no
  6. Sjansen for å gå med underskudd ved deltakelse i et MLM konsept er 99,95 %. Er en slik odds noe du vil anbefale til familie, venner og andre?
  7. For å tjene penger på å selge Xocai må man verve 2 personer som igjen verver 2 personer som igjen verver 2 personer etc. Etter 33 ledd i denne prosessen er hele verden vervet. Det er utelukkende dem som er på toppen av pyramiden som tjener penger på dette konseptet. MXi har eksistert i 5 år. Hvor i pyramiden er du om du går inn nå?
  8. I dag er det 4 000 som deltar i Norge (jfr. sjokoladenmin.no) Om man starter i dag med å selge sjokolade så har man altså 4 000 konkurrenter, og man har 11 ledd igjen til hele Norge er vervet. Høres det ut som en god forretningsidé?
  9. Nettsiden businessopportunitywatch.com gir MXi konseptet en rating på 2 av 10.

Påstander om helseeffekt

Mereliv 300x287

  1. sjokosjokk.no kan vi lese at produktet bl.a. bedrer din mentale tilstand, demper sult følelsen, tillater mer intens trening, diabetiker vennlig, gir vekt kontroll, styrker immunforsvaret (en medisinsk umulighet) og bedre tannhelse. På mereliv.no leser vi bl.a. at hjelper blodårene, reduserer høyt blodtrykk, styrker immunforsvaret, reduserer appetitten, regulerer vektkontrollgener, bedrer hukommelsen, bedrer konsentrasjonsevnen, beskytter mot hjerneslag, er bra for diabetes 2, kan forebygge kreft, hjelper mot eksem og hudsykdommer, renser kroppen for giftsoffer, bedrer fordøyelsen, hjelper mot depresjon, forlenger livet og gir friskere og mer intelligente barn ved amming.
  2. I en e-post fra legemiddelverket forteller en seniorrådgiver følgende: ”Det er i henhold til legemiddelloven § 20 ikke tillatt å markedsføre et produkt som ikke er legemiddel med påstander om medisinsk effekt (forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter m.v.). Linkene du viser til (sjokosjokk.no, mereliv.com, sjokoladenmin.no, helsesjokolade.net, energisjokolade.com, baakvaag.net) inneholder påstander som er direkte relatert til sykdom, for eksempel at produktet forebygger kreft, hjelper mot depresjon, eksem og hudsykdommer og reduserer høyt blodtrykk. Dette er eksempler på medisinske påstander og utsagn (A-påstander) som det ikke er tillatt å bruke om produkter som ikke er legemidler med markedsføringstillatelse.”
  3. Hvordan kan det være et salgsargument at produktet inneholder lite sukker samtidig som at ”sjokolade er mer effektivt enn populære sportsdrikker fordi den forsyner musklene med karbohydrater.” (sjokosjokk.no)
  4. Domenenavn som f.eks helsesjokolade.net og helsekakao.no er vel en påstand om helseeffekt i seg selv?
  5. På en rekke nettsider (bl.a. på sjokoladenmin.no) oppgir man anbefalt dose antioksidanter pr. dag. – Myndighetene i Norge har aldri gitt en slik anbefaling.
  6. Fra 1. mars 2010 gjelder EUs regler om matvarers påståtte helseeffekt også i Norge. Reglene krever at produsenten kan dokumentere helseeffekten. Dokumentasjonen må godkjennes av EUs vitenskapskomité (EFSA). Hvor er Xocai sin godkjenning? Hvorfor markedsføres sjokoladen med påstått helseeffekt uten godkjenning?

Dokumentasjon.

På nettsidene til norske distributører kan man finne en mengde lenker som mer eller mindre uttalt skal dokumentere hvor bra sjokoladen er, eller hvor mye bedre sjokoladen er i forhold til andre sjokolader. Problemene med denne ”dokumentasjonen” er bl.a:

  1. Det vises til generell forskning på sjokolade. Bl.a. fra forskning.no. Det vises ikke til noen uavhengig forskning på helseeffekten av Xocai, og hvor mye bedre en evt. måtte være annen sjokolade.
  2. På forespørsel og i kommentarfeltet i denne saken er det fremlagt mye ”dokumentasjon”. Problemet med denne er at det utelukkende er hentet fra MXi eget markedsføringsmateriell eller fra Steve Warren som på ingen måte kan sies å være en uavhengig kilde da han er Medical Advisor for MXI Corp.
  3. Mange nettsider (bl.a sjokolade4you.no) benytter brukerhistorier i sin markedsføring. Slik markedsføring er bevist svært effektiv. Problemet er at historiene leder kunden til å tro at produktet har påvist helseeffekt. Om man skulle tro på alle brukerhistorier som fantes så ville alle religioner være sanne, vi ville vert omgitt av UFO’er etc. Det er opplagt ikke riktig, nettopp fordi brukerhistorier er en subjektiv opplevelse som i de fleste tilfeller ikke kan kontrolleres. For å kunne dokumentere årsak – virkning må vitenskaplige studier gjøres der alle variabler tas høyde for. Bruk av brukerhistorier er typisk for produkter / konsepter der det ikke finnes vitenskaplige bevis.

Les også: Xocai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit?