Jeg leste i bloggen til Elisabeth Iskrem, og tittet innom infosiden hennes. Dette er en typisk/atypisk “om meg”-side, og selv om hun har noen gode poenger, så mener jeg personlig at hun går for langt i å forlange at kritiske røster holder kjeft (slik jeg leser det, i alle fall). EDIT: Etter litt utdyping og diskusjon i kommentarfeltet, så trekker jeg tilbake utsagnet, da Elisabeth har endret ordlyden. 
Uansett – hun lenker til en “generell” disclaimer for bloggere (obs! på engelsk), som for så vidt er en god ide. Den virker velskrevet, og den har en del greie poeng. Det som derimot fikk meg til å måpe litt, var et par av setningene. Bl.a. dette her:
If you have a real life relationship with the writer, remember that communication is very important. View weblogs as online journals, no less sacred than a diary hidden between the mattresses. First of all let them know that you read their site, especially if they did not tell you personally.
som da fortsetter med følgende:
If they do not want you reading it, or suddenly stop posting entries, ask them why and if necessary, stop going to the site. It is important that as a friend, relative, co-worker or whatever you may be to the writer, that your presence at their weblog not impede their ability to express themselves. Remember this is their outlet. They may not want you to read certain things they might write about you or others you care about, in order to spare your feelings, avoid drama or maintain their privacy. You should respect this and immediately stop going to the site, and never relay any information you gather at their site to others who might use it against them.
Jeg regner med at dette er skrevet i beste mening, men sammen med et par andre ting lenger nede i disclaimeren, så tyder det på at noen har hatt et noe feilaktig bilde av Internet.
Legger man ut noe på nett, så må man regne med at det blir lest. Det være seg av en eller “alle”. Legger man ut noe personlig, eller som kan kobles til arbeid, skole, familie e.l., så bør man være obs på at det ikke nødvendigvis blir satt pris på av de det gjelder.
Det å kreve at leseren skal stå ansvarlig for om forfatteren føler seg “mistilpass” ang. det som er skrevet, er i beste fall blåøyd, i verste fall fullstendig idiotisk.
Neste avsnitt viser også at personen(e) som har skrevet dette gjerne har en litt merkelig virkelighetsoppfatning:
Ex-friends, lovers and estranged family members who have been cut out of the writer’s life should refrain from reading their journal. If the relationship has ended, there is no reason you should get daily updates on the person’s life. If you simply can’t help yourself, do it quietly, and never repeat what you read or use it to hurt the writer.
Altså… menneskelig, anyone? Har man muligheter til å “følge med”, så velger veldig mange å gjøre nettopp det – det er en grunn til at tjenester som Facebook og Twitter er så populære som de er, og at kjendis-nettsteder får så ekstremt mange besøkende som de gjør.
Jeg linker til disclaimeren i sin helhet, slik at den kan leses (og linkes) av de som ønsker, men jeg tror egentlig ikke jeg ville benyttet den – den har som sagt noen gode poenger, og et par “pekefingre” som nok kan være til litt hjelp, men samtidig virker det som om den har litt sære oppfatninger om hvordan nettet fungerer, og hva som er forfatterens og hva som er leserens rolle.
Merk også at copyright-infoen som er nevnt ikke gjelder 100% – de har bl.a. ikke sagt noenting om “fair use”, som tilogmed er nevnt i den amerikanske copyright-lovgivingen.
13 kommentarer
Jeg leste i bloggen til Elisabeth Iskrem, og tittet innom infosiden hennes. Dette er en typisk/atypisk "om meg"-side, og selv om hun har noen gode poenger, så mener jeg personlig at hun går for langt i å forlange at kritiske røster holder kjeft (slik jeg leser det, i alle fall). EDIT: Etter litt utdyping og diskusjon i kommentarfeltet, så trekker jeg tilbake utsagnet, da Elisabeth har endret ordlyden. :)
Uansett - hun lenker til en "generell" disclaimer for bloggere (obs! på engelsk), som for så vidt er en god ide. Den virker velskrevet, og den har en del greie poeng. Det som derimot fikk meg til å måpe litt, var et par av setningene. Bl.a. dette her:
If you have a real life relationship with the writer, remember that communication is very important. View weblogs as online journals, no less sacred than a diary hidden between the mattresses. First of all let them know that you read their site, especially if they did not tell you personally.
som da fortsetter med følgende:
If they do not want you reading it, or suddenly stop posting entries, ask them why and if necessary, stop going to the site. It is important that as a friend, relative, co-worker or whatever you may be to the writer, that your presence at their weblog not impede their ability to express themselves. Remember this is their outlet. They may not want you to read certain things they might write about you or others you care about, in order to spare your feelings, avoid drama or maintain their privacy. You should respect this and immediately stop going to the site, and never relay any information you gather at their site to others who might use it against them.
Jeg regner med at dette er skrevet i beste mening, men sammen med et par andre ting lenger nede i disclaimeren, så tyder det på at noen har hatt et noe feilaktig bilde av Internet.
Legger man ut noe på nett, så må man regne med at det blir lest. Det være seg av en eller "alle". Legger man ut noe personlig, eller som kan kobles til arbeid, skole, familie e.l., så bør man være obs på at det ikke nødvendigvis blir satt pris på av de det gjelder.
Det å kreve at leseren skal stå ansvarlig for om forfatteren føler seg "mistilpass" ang. det som er skrevet, er i beste fall blåøyd, i verste fall fullstendig idiotisk.
Neste avsnitt viser også at personen(e) som har skrevet dette gjerne har en litt merkelig virkelighetsoppfatning:
Ex-friends, lovers and estranged family members who have been cut out of the writer's life should refrain from reading their journal. If the relationship has ended, there is no reason you should get daily updates on the person's life. If you simply can't help yourself, do it quietly, and never repeat what you read or use it to hurt the writer.
Altså... menneskelig, anyone? Har man muligheter til å "følge med", så velger veldig mange å gjøre nettopp det - det er en grunn til at tjenester som Facebook og Twitter er så populære som de er, og at kjendis-nettsteder får så ekstremt mange besøkende som de gjør.
Jeg linker til disclaimeren i sin helhet, slik at den kan leses (og linkes) av de som ønsker, men jeg tror egentlig ikke jeg ville benyttet den - den har som sagt noen gode poenger, og et par "pekefingre" som nok kan være til litt hjelp, men samtidig virker det som om den har litt sære oppfatninger om hvordan nettet fungerer, og hva som er forfatterens og hva som er leserens rolle.
Merk også at copyright-infoen som er nevnt ikke gjelder 100% - de har bl.a. ikke sagt noenting om "fair use", som tilogmed er nevnt i den amerikanske copyright-lovgivingen.
Lignende poster:
