Alt begynte så bra – man var oppe tidlig, slik at man kunne nå legetimen kl. 09.10 – det gikk fint, ingen problemer der. På Volvat var de, som alltid, velvilligheten selv, og jeg kom inn til legen, fikk sykemelding og resept, og stakk innom apoteket på vei ut igjen.
Så var det innom jobb, informere om sykemelding, snakke litt om lønn (eller, egentlig, mangel på sådann – jeg har ikke fått lønn for juni måned ennå, samt for minst en uke i mai…), og så var det innom butikk, og så hjem. Enkel og rolig morgen, egentlig.
Ikke så veldig begivenhetsrik, sier du? Nei, ikke foreløpig, nei…
Etter et par timer foran PCen, med litt dilling, så var da damen ganske så trøtt, og foreslo en før-middags-lur. Greit nok det, tenkte jeg, klokken var ikke blitt mye, og vi hadde god tid – vi hadde da planer om å grille, og det er jo ikke så veldig krevende.
Vi gikk og la oss, og sovnet… og jeg våknet til tre fremmedkarer ved sengen! Føling, passing av hus for foreldre, og manglende glukagon (en “nødsprøyte” man kan injisere en diabetiker med ved lavt blodsukker) gjorde at damen hadde ringt ambulanse. De var her noen minutter, stakk en nål i armen min og ga meg litt flytende glukose, før de løp videre til neste pasient. Mye kan sies om helsevesenet i Norge, både gode og dårlige ting, men når det kommer til ambulansepersonell, så har jeg overhodet ingenting å klage på, etter nesten 20 år med diabetes, og for så vidt også i andre, ikke-relaterte situasjoner – de har alltid oppført seg eksemplarisk, og gjør alltid sitt beste for å hjelpe.
Greit – det var jo ikke akkurat noen god start på resten av dagen, og jeg bestemte meg for å sove bittelitt, en times tid ca, for å få igjen litt styrke – noe som ikke var helt populært hos damen, hun var nemlig sulten, og fast bestemt på at grilling, det skulle skje!
Greit nok, i sekstiden starter vi grillen… det samme gjør vi 18.10, 18.25, 18.40… ser du mønsteret her? Grillen var ikke så veldig interessert i å beholde varmen, og brant stadig vekk ned. Etter å ha brukt omtrent 2/3 flaske tennvæske, så fant damen ut at vi skulle forsøke oss med å kjøpe grillkull/-briketter i stedet for det kullet vi hadde liggende. Greit nok, damen avgårde til butikken, og jeg avventende foran PCen. Damen kommer tilbake, vi hiver på grillbriketter, dusjer på mer tennvæske, og *poff* så har vi fyr på… en liten stund. Vi innser endelig at vi (okei, jeg) har glemt å legge på risten nederst i grillen (vi snakker god gammeldags kulegrill her), og at det muligens var litt mye “subb” fra det gamle kullet, noe som tettet luftingen fra bunn av grillen.
Mye kaving, fjerning av kull, replassering av kull, mer tennvæske, mer banning, fyrstikker som ikke vil, etc. etc., og nærmere 1,5 l tennvæske borte, så begynner det etterhvert å ligne på nesten brukbar varme.
Da var vel klokken i alle fall 19.30. Fra da av gikk det nå noenlunde greit, men vi kom jo frem til den gamle sannheten – grillen er akkurat perfekt varm i det man er ferdig med å grille, og har begynt å rydde inn…
Okei, kanskje den ikke var så begivenhetsrik likevel… men det har i alle fall skjedd mer enn nok for meg i dag! Grilling for vidrekommende blir neste avsnitt – da skal vi forsøke å redusere mengden tennvæske brukt i løpet av en grillsesjon med i alle fall en flaske…
3 kommentarer
Alt begynte så bra - man var oppe tidlig, slik at man kunne nå legetimen kl. 09.10 - det gikk fint, ingen problemer der. På Volvat var de, som alltid, velvilligheten selv, og jeg kom inn til legen, fikk sykemelding og resept, og stakk innom apoteket på vei ut igjen.
Så var det innom jobb, informere om sykemelding, snakke litt om lønn (eller, egentlig, mangel på sådann - jeg har ikke fått lønn for juni måned ennå, samt for minst en uke i mai...), og så var det innom butikk, og så hjem. Enkel og rolig morgen, egentlig.
Ikke så veldig begivenhetsrik, sier du? Nei, ikke foreløpig, nei...
Etter et par timer foran PCen, med litt dilling, så var da damen ganske så trøtt, og foreslo en før-middags-lur. Greit nok det, tenkte jeg, klokken var ikke blitt mye, og vi hadde god tid - vi hadde da planer om å grille, og det er jo ikke så veldig krevende.
Vi gikk og la oss, og sovnet... og jeg våknet til tre fremmedkarer ved sengen! Føling, passing av hus for foreldre, og manglende glukagon (en "nødsprøyte" man kan injisere en diabetiker med ved lavt blodsukker) gjorde at damen hadde ringt ambulanse. De var her noen minutter, stakk en nål i armen min og ga meg litt flytende glukose, før de løp videre til neste pasient. Mye kan sies om helsevesenet i Norge, både gode og dårlige ting, men når det kommer til ambulansepersonell, så har jeg overhodet ingenting å klage på, etter nesten 20 år med diabetes, og for så vidt også i andre, ikke-relaterte situasjoner - de har alltid oppført seg eksemplarisk, og gjør alltid sitt beste for å hjelpe.
Greit - det var jo ikke akkurat noen god start på resten av dagen, og jeg bestemte meg for å sove bittelitt, en times tid ca, for å få igjen litt styrke - noe som ikke var helt populært hos damen, hun var nemlig sulten, og fast bestemt på at grilling, det skulle skje!
Greit nok, i sekstiden starter vi grillen... det samme gjør vi 18.10, 18.25, 18.40... ser du mønsteret her? Grillen var ikke så veldig interessert i å beholde varmen, og brant stadig vekk ned. Etter å ha brukt omtrent 2/3 flaske tennvæske, så fant damen ut at vi skulle forsøke oss med å kjøpe grillkull/-briketter i stedet for det kullet vi hadde liggende. Greit nok, damen avgårde til butikken, og jeg avventende foran PCen. Damen kommer tilbake, vi hiver på grillbriketter, dusjer på mer tennvæske, og *poff* så har vi fyr på... en liten stund. Vi innser endelig at vi (okei, jeg) har glemt å legge på risten nederst i grillen (vi snakker god gammeldags kulegrill her), og at det muligens var litt mye "subb" fra det gamle kullet, noe som tettet luftingen fra bunn av grillen.
Mye kaving, fjerning av kull, replassering av kull, mer tennvæske, mer banning, fyrstikker som ikke vil, etc. etc., og nærmere 1,5 l tennvæske borte, så begynner det etterhvert å ligne på nesten brukbar varme.
Da var vel klokken i alle fall 19.30. Fra da av gikk det nå noenlunde greit, men vi kom jo frem til den gamle sannheten - grillen er akkurat perfekt varm i det man er ferdig med å grille, og har begynt å rydde inn...
Okei, kanskje den ikke var så begivenhetsrik likevel... men det har i alle fall skjedd mer enn nok for meg i dag! Grilling for vidrekommende blir neste avsnitt - da skal vi forsøke å redusere mengden tennvæske brukt i løpet av en grillsesjon med i alle fall en flaske...
