junkfoodjunkie.no

Jeg har lurt en del på det de siste dagene. Hva jeg skal stemme i år. Og jeg har landet på en ganske så egoistisk konklusjon, vil nok mange si. Nei, jeg skal ikke være sofasitter. Jeg har tenkt å bruke stemmeretten min. Det er vel mer grunnene for at jeg stemmer slik jeg gjør som er egoistiske.

Jeg kommer til å stemme FrP. Jeg er ikke rasist, og jeg er av dem som mener at FrP heller ikke er rasistisk,selv om de gjør sitt beste for å bruke populisme og fremmedhat for å trekke til seg velgere. Men jeg mener FrP har rett i mange av de andre sakene sine. Jeg har lyst til å se hva de klarer å få til i styringsposisjon. Jeg er lei av de rødgrønne – neida, de har ikke gjort en alt for ille jobb, de har ikke det. Men jeg har lyst på noe nytt. Jeg har lyst til å se hva FrP kan få til, og om de vil klare å være såpass friske i frasparket fra styringsposisjon som fra opposisjon. (Jeg tviler sterkt på det).

“Men hva om FrP kjører hele landet på dunken!” – vel, FrP kommer ikke til å sitte i en ettpartiregjerning. Det kommer til å være noen der til å holde styr på dem. Og ærlig talt – Norge har brukt oljefondet som sovepute i mange, mange år nå. Jada, det er flott at vi har penger i banken. Og jada, vi må være forsiktige, og ikke bruke over evne – det vil føre til inflasjon og det som verre er. Men kjære dere alle sammen – Norge har en bunnsolid økonomi – vi er dog veldig flinke til å spare oss til fant. Jada, jeg vil også gjerne ha det komfortabelt når jeg blir gammel og trenger hjelp. Men å basere seg på at vi skal spare pengene til vi en gang muligens trenger dem, er vel kanskje å tenke litt defensivt. Jeg tror ikke FrP er helt i mål nå det gjelder sine økonomipolitikk, men jeg mener at i alle fall en del av tingene de foreslår kan være gjennomførbare.

Jeg har rett og slett lyst til å se en blågrå-regjering. Jeg har lyst til at de skal få lov å vise om de kan eller ikke. Derfor sier jeg at jeg er egoistisk. Jeg bryr meg egentlig ikke om småbarnsforeldre, skolemåltider, gratis lærebøker til alle – jeg er ferdig med skolen, og jeg har ikke unger. Jeg er ikke så veldig bekymret for FrPs begravning av kunstmidler heller – greit nok, vi får kanskje litt mindre kunst og kunstnere – jeg er faktisk ikke så opptatt av det heller – kunstnere i Norge lider ikke under harde kår – og trenger vi virkelig 9 timer+ lange oppsetninger av Vildanden? Ikke for min del…

Jeg er egoistisk, jeg innrømmer det. Jeg er også kynisk, og har en fasinasjon for galgenhumor og “the underdogs” – i dette tilfellet “folkepartiet” FrP. Nå har Jens og gjengen vist at de kan gjøre en ok jobb, uten alt for mye kludder (greit nok, enkelte blemmer har det jo være, vi kan ikke stikke det under en stol), men de har vel ikke akkurat gjort de enorme endringene. Jeg tviler sterkt på at det vil skje enorme endringer med FrP ved roret heller, men for å si det med Jack Sparrow:

Ah-ha! So, we’ve established my proposal as sound in principle. Now, we’re just haggling over price.

Prisen vi må betale? Muligheten for at FrP kjører landet på dunken i løpet av fire år. Skulle de klare det, så hatten av til dem for det! Jeg, personlig, ville synes det ville være en ganske imponerende bedrift.

1 kommentar   Jeg har lurt en del på det de siste dagene. Hva jeg skal stemme i år. Og jeg har landet på en ganske så egoistisk konklusjon, vil nok mange si. Nei, jeg skal ikke være sofasitter. Jeg har tenkt å bruke stemmeretten min. Det er vel mer grunnene for at jeg stemmer slik jeg gjør som er egoistiske. Jeg kommer til å stemme FrP. Jeg er ikke rasist, og jeg er av dem som mener at FrP heller ikke er rasistisk,selv om de gjør sitt beste for å bruke populisme og fremmedhat for å trekke til seg velgere. Men jeg mener FrP har rett i mange av de andre sakene sine. Jeg har lyst til å se hva de klarer å få til i styringsposisjon. Jeg er lei av de rødgrønne - neida, de har ikke gjort en alt for ille jobb, de har ikke det. Men jeg har lyst på noe nytt. Jeg har lyst til å se hva FrP kan få til, og om de vil klare å være såpass friske i frasparket fra styringsposisjon som fra opposisjon. (Jeg tviler sterkt på det). "Men hva om FrP kjører hele landet på dunken!" - vel, FrP kommer ikke til å sitte i en ettpartiregjerning. Det kommer til å være noen der til å holde styr på dem. Og ærlig talt - Norge har brukt oljefondet som sovepute i mange, mange år nå. Jada, det er flott at vi har penger i banken. Og jada, vi må være forsiktige, og ikke bruke over evne - det vil føre til inflasjon og det som verre er. Men kjære dere alle sammen - Norge har en bunnsolid økonomi - vi er dog veldig flinke til å spare oss til fant. Jada, jeg vil også gjerne ha det komfortabelt når jeg blir gammel og trenger hjelp. Men å basere seg på at vi skal spare pengene til vi en gang muligens trenger dem, er vel kanskje å tenke litt defensivt. Jeg tror ikke FrP er helt i mål nå det gjelder sine økonomipolitikk, men jeg mener at i alle fall en del av tingene de foreslår kan være gjennomførbare. Jeg har rett og slett lyst til å se en blågrå-regjering. Jeg har lyst til at de skal få lov å vise om de kan eller ikke. Derfor sier jeg at jeg er egoistisk. Jeg bryr meg egentlig ikke om småbarnsforeldre, skolemåltider, gratis lærebøker til alle - jeg er ferdig med skolen, og jeg har ikke unger. Jeg er ikke så veldig bekymret for FrPs begravning av kunstmidler heller - greit nok, vi får kanskje litt mindre kunst og kunstnere - jeg er faktisk ikke så opptatt av det heller - kunstnere i Norge lider ikke under harde kår - og trenger vi virkelig 9 timer+ lange oppsetninger av Vildanden? Ikke for min del... Jeg er egoistisk, jeg innrømmer det. Jeg er også kynisk, og har en fasinasjon for galgenhumor og "the underdogs" - i dette tilfellet "folkepartiet" FrP. Nå har Jens og gjengen vist at de kan gjøre en ok jobb, uten alt for mye kludder (greit nok, enkelte blemmer har det jo være, vi kan ikke stikke det under en stol), men de har vel ikke akkurat gjort de enorme endringene. Jeg tviler sterkt på at det vil skje enorme endringer med FrP ved roret heller, men for å si det med Jack Sparrow: Ah-ha! So, we’ve established my proposal as sound in principle. Now, we’re just haggling over price. Prisen vi må betale? Muligheten for at FrP kjører landet på dunken i løpet av fire år. Skulle de klare det, så hatten av til dem for det! Jeg, personlig, ville synes det ville være en ganske imponerende bedrift.

Lignende poster:

• Det er slikt som får meg til å stemme FRP
• Datalagringsdirektiv, sier du?
• Høyresiden på fremmarsj!
• Jeg lurer på en ting…

Jepp. Det er 99% i boks. Erke-nerden, sofasliteren uten noen overmann, slappfisken av dimensjoner, med andre ord: jeg! skal sykle Rallarvegen! Nå kan man jo lure litt på hva i all verden som får meg til å sette i gang slike splitter pine galne tendenser, og det svarer jeg gjerne på!

Det har seg nemlig slik at man har venner. Venner som har normale jobber, og dermed også forsøker å sette pris på ferie og fritid. Ettersom nevnte venner også gjerne lyder betegnelsen “sofagris” til vanlig, kom det altså frem noen ønsker om å faktisk gjøre noe denne ferien. Som f.eks. å sykle Rallarvegen. Det at venner verken har sykler eller overlegen fysisk form, det er da tydeligvis likegyldig.

Så, min herværende bedre halvdel sier “jada”, jeg sier “mnja… ok da” og vips, så er man i gang. Som om man ikke visste bedre, sånn egentlig. Så nå har man handlet telt og sovepose og ditt og datt og enda litt til, og gjort harde innhugg på kontoen som man hadde håpet skulle overleve en måned eller to til, og bestemt seg for at en midtuketur begynnende onsdag 29. juli (jada, det er i morgen, det!) er tingen.

Jeg gruer vettet av meg! Samtidig som jeg egentlig tror dette kan bli ganske så artig! Jeg kommer så klart ikke til å kunne gå på en uke etterpå, men det er vel ikke så farlig! Sa jeg ikke nettopp at jeg er en sofagris, da?

1 kommentar   Jepp. Det er 99% i boks. Erke-nerden, sofasliteren uten noen overmann, slappfisken av dimensjoner, med andre ord: jeg! skal sykle Rallarvegen! Nå kan man jo lure litt på hva i all verden som får meg til å sette i gang slike splitter pine galne tendenser, og det svarer jeg gjerne på! Det har seg nemlig slik at man har venner. Venner som har normale jobber, og dermed også forsøker å sette pris på ferie og fritid. Ettersom nevnte venner også gjerne lyder betegnelsen "sofagris" til vanlig, kom det altså frem noen ønsker om å faktisk gjøre noe denne ferien. Som f.eks. å sykle Rallarvegen. Det at venner verken har sykler eller overlegen fysisk form, det er da tydeligvis likegyldig. Så, min herværende bedre halvdel sier "jada", jeg sier "mnja... ok da" og vips, så er man i gang. Som om man ikke visste bedre, sånn egentlig. Så nå har man handlet telt og sovepose og ditt og datt og enda litt til, og gjort harde innhugg på kontoen som man hadde håpet skulle overleve en måned eller to til, og bestemt seg for at en midtuketur begynnende onsdag 29. juli (jada, det er i morgen, det!) er tingen. Jeg gruer vettet av meg! Samtidig som jeg egentlig tror dette kan bli ganske så artig! Jeg kommer så klart ikke til å kunne gå på en uke etterpå, men det er vel ikke så farlig! Sa jeg ikke nettopp at jeg er en sofagris, da?

Lignende poster:

• Dubai, here I come!
• Jeg, en sutrepave
• Vinterdvalen overstått!
• Så sitter man her da…

Enkelte ganger, når livet går en i mot, så er noe av det viktigste at man kan sette ord på det som skjer, skrike ut, skrive, snakke med noen, i hvert fall gjøre noe som får en til ikke å grave seg dypere ned i mismotet.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe slikt, akkurat nå. Men, av hensyn til mange, mange andre, så kan jeg ikke det. Det er ikke det at jeg ikke har lyst, eller for den de ikke kan – jeg har ikke undertegnet noen taushetserklæring, men det var dette med å ha respekt for andre, og det de føler og brenner for!

Innimellom føler jeg at gode ting ikke skjer meg. Eller, mer korrekt, at gode ting skjer, men at Universet ™ kjapt bestemmer seg for å gjenopprette den kosmiske balansen, og dermed trer en-eller-annen-form-for-dritt nedover livet mitt igjen.

Det føles ikke godt når ting man ikke ante eksisterte skal være med på å ødelegge for masse – kanskje mer enn jeg tror det vil, pr. i dag.

Selv om jeg fremstår som gretten og pessimistisk, så har jeg en absurd “optimisme” i meg – jeg tror liksom ikke på at ting går rett til helvete før jeg står med svovel opp under armhulene, og blir beordret til nok en runde med dansbandsundervisning. Galgenhumor, ja. Riktig. Masse av det. Innimellom er det dessverre ikke nok.

Tittelen på posten var egentlig noe som bare datt ned i hodet mitt – det har liten eller ingen sammenheng med innholdet i posten. Jeg føler likevel at det til tider føles slik – at det er noen som lusker og lister rundt om, som planlegger og ødelegger, og som dedikerer sin eksistens (jeg vil ikke kalle det “liv”) til å skape problemer. Ikke bare for meg, for all del – for alle, i varierende grad. Men så har de noen favoritter, da…

Det som er verst er likevel at jeg ikke har noen andre å skylde på enn min egen manglende oversikt.

Noen som har et nattlys og en klem å gi bort?

Ingen kommentarer   Enkelte ganger, når livet går en i mot, så er noe av det viktigste at man kan sette ord på det som skjer, skrike ut, skrive, snakke med noen, i hvert fall gjøre noe som får en til ikke å grave seg dypere ned i mismotet. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe slikt, akkurat nå. Men, av hensyn til mange, mange andre, så kan jeg ikke det. Det er ikke det at jeg ikke har lyst, eller for den de ikke kan - jeg har ikke undertegnet noen taushetserklæring, men det var dette med å ha respekt for andre, og det de føler og brenner for! Innimellom føler jeg at gode ting ikke skjer meg. Eller, mer korrekt, at gode ting skjer, men at Universet (tm) kjapt bestemmer seg for å gjenopprette den kosmiske balansen, og dermed trer en-eller-annen-form-for-dritt nedover livet mitt igjen. Det føles ikke godt når ting man ikke ante eksisterte skal være med på å ødelegge for masse - kanskje mer enn jeg tror det vil, pr. i dag. Selv om jeg fremstår som gretten og pessimistisk, så har jeg en absurd "optimisme" i meg - jeg tror liksom ikke på at ting går rett til helvete før jeg står med svovel opp under armhulene, og blir beordret til nok en runde med dansbandsundervisning. Galgenhumor, ja. Riktig. Masse av det. Innimellom er det dessverre ikke nok. Tittelen på posten var egentlig noe som bare datt ned i hodet mitt - det har liten eller ingen sammenheng med innholdet i posten. Jeg føler likevel at det til tider føles slik - at det er noen som lusker og lister rundt om, som planlegger og ødelegger, og som dedikerer sin eksistens (jeg vil ikke kalle det "liv") til å skape problemer. Ikke bare for meg, for all del - for alle, i varierende grad. Men så har de noen favoritter, da... Det som er verst er likevel at jeg ikke har noen andre å skylde på enn min egen manglende oversikt. Noen som har et nattlys og en klem å gi bort?

Lignende poster:

• Manglende motivasjon
• R.I.P. King
• "Er du HOMO sier du?!?"
• RSS-feed og synder

I går kveld, kl. 18.46, ble hunden vår, King avlivet. Han var gammel, 14 år ca. (ettersom vi fikk ham som en halvvill hundevalp av ukjent alder, så regner vi at han var ca. et halvt år da vi fikk ham).

Det var egentlig ikke så trist som jeg hadde trodd – man vet at det er det beste for hunden, selv om det er uvant å ikke høre tassingen over gulvet, eller små skarpe bjeff når han hørte eller så noe utenfor.

Ikke at det egentlig er min hund. Det er nok mer pappas hund. Det har det hele tiden vært, og jeg tror nok pappa tok det hele mye tyngre enn jeg.

Jeg forsøkte å finne et bilde av ham, men jeg tror de fleste bildene er tatt med godt gammeldags analogt kamera, og de bildene har jeg ikke tilgjengelig. Men man kan jo se for seg en liten hund, ca. 40-50 cm skulderhøyde, gulbrun i pelsen, rufsete som en terrier, og egentlig ikke den vakreste hunden i verden. Han var ganske mannevond egentlig, tålte ikke unger, barnevogner, syklister, folk på rulleskøyter eller i det hele tatt ganske mange mennesker. Desto bedre var det når han “godkjente” noen.

Jeg har alltid ment at det å ha hund ikke bare innebærer et ansvar for å ta godt vare på hunden mens den er frisk og rask, men også å vite når det er på tide å si farvel. Det gikk nok litt lenge før vi avsluttet livet til King. Han ble mer og mer giktisk, og både syn og hørsel var dårlig. Jeg tror likevel han hadde det ganske bra, bortskjemt som få.

Jeg kommer nok til å savne ham litt, jeg innrømmer det. Lille, rarre sinnataggen.

5 kommentarer   I går kveld, kl. 18.46, ble hunden vår, King avlivet. Han var gammel, 14 år ca. (ettersom vi fikk ham som en halvvill hundevalp av ukjent alder, så regner vi at han var ca. et halvt år da vi fikk ham). Det var egentlig ikke så trist som jeg hadde trodd - man vet at det er det beste for hunden, selv om det er uvant å ikke høre tassingen over gulvet, eller små skarpe bjeff når han hørte eller så noe utenfor. Ikke at det egentlig er min hund. Det er nok mer pappas hund. Det har det hele tiden vært, og jeg tror nok pappa tok det hele mye tyngre enn jeg. Jeg forsøkte å finne et bilde av ham, men jeg tror de fleste bildene er tatt med godt gammeldags analogt kamera, og de bildene har jeg ikke tilgjengelig. Men man kan jo se for seg en liten hund, ca. 40-50 cm skulderhøyde, gulbrun i pelsen, rufsete som en terrier, og egentlig ikke den vakreste hunden i verden. Han var ganske mannevond egentlig, tålte ikke unger, barnevogner, syklister, folk på rulleskøyter eller i det hele tatt ganske mange mennesker. Desto bedre var det når han "godkjente" noen. Jeg har alltid ment at det å ha hund ikke bare innebærer et ansvar for å ta godt vare på hunden mens den er frisk og rask, men også å vite når det er på tide å si farvel. Det gikk nok litt lenge før vi avsluttet livet til King. Han ble mer og mer giktisk, og både syn og hørsel var dårlig. Jeg tror likevel han hadde det ganske bra, bortskjemt som få. Jeg kommer nok til å savne ham litt, jeg innrømmer det. Lille, rarre sinnataggen.

Lignende poster:

• Listende skygger…
• Manglende motivasjon

Velvel. 12. desember i fjor leverte jeg inn en søknad om dagpenger, ettersom jeg var uten jobb, arbeidssøkende, og trengte noe å leve av. For et par dager siden, ca. 4. februar, fikk jeg svar tilsendt i posten: “Din søknad om dagpenger, levert 12.12.08 er avslått”.

Begrunnelsen? At jeg ikke var å regne som “reell arbeidssøker”, med referanse til et par paragrafer i Trygdeloven. Jotakk, NAV, jeg vet jeg har fysiske begrensinger på hvilke typer arbeid jeg kan ta – derfra til å si at jeg ikke er “reell arbeidssøker” viser bare hvor firkantet systemet kan være.

Det morsomste med det hele var jo at jeg faktisk var ærlig i søknaden, og skrev hvilke begrensinger jeg hadde – etter råd fra konsulenten hos NAV. Da jeg spurte om de trengte mer informasjon, bl.a. legeerklæringer (noe de egentlig bør ha i systemet, siden jeg har vært igjennom kværna før), så sa han at nei, det burde gå bra, og at dersom de trengte mer dokumentasjon, så ville de etterspørre dette. Vel, jeg har ikke hørt noenting fra NAV jeg, i den perioden jeg har ventet på vedtaket. Ikke et ord. De har brukt nesten 2 måneder på å fortelle meg at jeg ikke er berettiget til støtte!

Jeg blir så eitrandes forbanna på inkompetente saksbehandlere, lang ventetid på svar (merk at jeg har 6 ukers klagefrist – jeg lurer på hva beskjeden blir om jeg går over den tiden, og unnskylder det med “beklager, jeg er så opptatt og overarbeidet for tiden, så jeg har rett og slett ikke hatt tid…”), samt fullstendig mangel på kommunikasjon mellom NAV og meg i perioden. Merk at jeg har tatt kontakt med NAV for å høre hva som skjer, og om de trengte mer dokumentasjon, og alt jeg fikk tilbake var et standardsvar om at “ting kunne dessverre ta noe mer tid enn de ønsket, og at gjeldende behandlingstid var på mellom 6 og 7 uker”.

Forbanna? Jeg? Neida…

12 kommentarer   Velvel. 12. desember i fjor leverte jeg inn en søknad om dagpenger, ettersom jeg var uten jobb, arbeidssøkende, og trengte noe å leve av. For et par dager siden, ca. 4. februar, fikk jeg svar tilsendt i posten: "Din søknad om dagpenger, levert 12.12.08 er avslått". Begrunnelsen? At jeg ikke var å regne som "reell arbeidssøker", med referanse til et par paragrafer i Trygdeloven. Jotakk, NAV, jeg vet jeg har fysiske begrensinger på hvilke typer arbeid jeg kan ta - derfra til å si at jeg ikke er "reell arbeidssøker" viser bare hvor firkantet systemet kan være. Det morsomste med det hele var jo at jeg faktisk var ærlig i søknaden, og skrev hvilke begrensinger jeg hadde - etter råd fra konsulenten hos NAV. Da jeg spurte om de trengte mer informasjon, bl.a. legeerklæringer (noe de egentlig bør ha i systemet, siden jeg har vært igjennom kværna før), så sa han at nei, det burde gå bra, og at dersom de trengte mer dokumentasjon, så ville de etterspørre dette. Vel, jeg har ikke hørt noenting fra NAV jeg, i den perioden jeg har ventet på vedtaket. Ikke et ord. De har brukt nesten 2 måneder på å fortelle meg at jeg ikke er berettiget til støtte! Jeg blir så eitrandes forbanna på inkompetente saksbehandlere, lang ventetid på svar (merk at jeg har 6 ukers klagefrist - jeg lurer på hva beskjeden blir om jeg går over den tiden, og unnskylder det med "beklager, jeg er så opptatt og overarbeidet for tiden, så jeg har rett og slett ikke hatt tid..."), samt fullstendig mangel på kommunikasjon mellom NAV og meg i perioden. Merk at jeg har tatt kontakt med NAV for å høre hva som skjer, og om de trengte mer dokumentasjon, og alt jeg fikk tilbake var et standardsvar om at "ting kunne dessverre ta noe mer tid enn de ønsket, og at gjeldende behandlingstid var på mellom 6 og 7 uker". Forbanna? Jeg? Neida...

Lignende poster:

• NAVs websider – er det mulig?
• NAV – en solskinnshistorie (nesten, i alle fall)
• Med blanke ark…
• Frustrasjoner i hverdagen

Da var man tilbake! Både i byen, i hjemmet, og på web!

Det er ikke så greit når man greier å reise fra PCen hjemme i Bergen, og ikke oppdager dette før man er godt over Filefjell, på vei til Lillehammer for å feire jul (og, viste det seg, også nyttår) hos samboerens familie.

Når det da i tillegg ikke er vettuge maskiner å få tak på i huset der man skal bo, bortsett fra samboerens laptop, som hun så klart har husket å ta med seg, så blir det til at man heller prioriterer andre ting enn å sitte på nett. Dermed har det ikke blitt noe jule- eller nyttårsblogging fra min side i år. Derimot har det blitt en hel mengde med innlegg fra alle bloggene jeg abonnerer på, og jeg jobber meg igjennom dem – men det tar nok noe tid

Og selvsagt, så var det ikke noen mangel på spam-kommentarer heller, selv om jeg nesten (bare nesten, altså) ble litt skuffet over at det “bare” var 378 kommentarer i spam-listen min – og ja, alle var spam. Jeg sjekket.

Julefeiring på østlandet gikk overraskende fint! Ingen ulyder å spore, egentlig, selv om store familiesamlinger ikke er helt min ting, og siden jeg heller ikke er så veldig begeistret for unger, så gikk ting likevel på skinner. God mat, artig samvær med samboers søsken og foreldre, og eneste ulempen med å være østpå er at det var eitrandes kaldt – for en som er oppvokst med Bergensvær, og vant til at det maks er 1-2 minusgrader på gradstokken, og at snøen regner vekk i løpet av en dag eller to, så blir konstant snøvær og 15-20 minus litt i meste laget. Men for all del, det er fint med hvit jul og nyttår da!

Nyttår ja – feiret sammen med samboer, småsøskentvillingpar og foreldrene på en hytte langt oppi Skåbu – det var noe nytt, men veldig, veldig koselig likevel! Faktisk en av de bedre nyttårsaftene jeg har hatt, tror jeg, i alle fall på mange, mange år.

Jeg skulle gjerne lagt ved noen bilder og slikt, for virkelig å illustrere vårt hyggelige opphold, julematen, nyttårsfeiringen, rakettene og mye, mye mer, men som den sedvanlige slasken jeg er, så tok jeg altså ikke med kameraet mitt på turen, og mobilbilder yter ingen rettferdighet til noe som helst, så vi dropper det.

Sist, men ikke minst: God jul, og godt nyttår, til alle som gratulerer med slikt selv! (Overstått, men hva så! )

Ingen kommentarer   Da var man tilbake! Både i byen, i hjemmet, og på web! Det er ikke så greit når man greier å reise fra PCen hjemme i Bergen, og ikke oppdager dette før man er godt over Filefjell, på vei til Lillehammer for å feire jul (og, viste det seg, også nyttår) hos samboerens familie. Når det da i tillegg ikke er vettuge maskiner å få tak på i huset der man skal bo, bortsett fra samboerens laptop, som hun så klart har husket å ta med seg, så blir det til at man heller prioriterer andre ting enn å sitte på nett. Dermed har det ikke blitt noe jule- eller nyttårsblogging fra min side i år. Derimot har det blitt en hel mengde med innlegg fra alle bloggene jeg abonnerer på, og jeg jobber meg igjennom dem - men det tar nok noe tid :) Og selvsagt, så var det ikke noen mangel på spam-kommentarer heller, selv om jeg nesten (bare nesten, altså) ble litt skuffet over at det "bare" var 378 kommentarer i spam-listen min - og ja, alle var spam. Jeg sjekket. Julefeiring på østlandet gikk overraskende fint! Ingen ulyder å spore, egentlig, selv om store familiesamlinger ikke er helt min ting, og siden jeg heller ikke er så veldig begeistret for unger, så gikk ting likevel på skinner. God mat, artig samvær med samboers søsken og foreldre, og eneste ulempen med å være østpå er at det var eitrandes kaldt - for en som er oppvokst med Bergensvær, og vant til at det maks er 1-2 minusgrader på gradstokken, og at snøen regner vekk i løpet av en dag eller to, så blir konstant snøvær og 15-20 minus litt i meste laget. Men for all del, det er fint med hvit jul og nyttår da! Nyttår ja - feiret sammen med samboer, småsøskentvillingpar og foreldrene på en hytte langt oppi Skåbu - det var noe nytt, men veldig, veldig koselig likevel! Faktisk en av de bedre nyttårsaftene jeg har hatt, tror jeg, i alle fall på mange, mange år. Jeg skulle gjerne lagt ved noen bilder og slikt, for virkelig å illustrere vårt hyggelige opphold, julematen, nyttårsfeiringen, rakettene og mye, mye mer, men som den sedvanlige slasken jeg er, så tok jeg altså ikke med kameraet mitt på turen, og mobilbilder yter ingen rettferdighet til noe som helst, så vi dropper det. Sist, men ikke minst: God jul, og godt nyttår, til alle som gratulerer med slikt selv! (Overstått, men hva så! :) )

Lignende poster:

• O, jul med din glede…
• Ingen jul uten…?
• Jeg, en sutrepave
• Dubai, here I come!

*peke*

Og jeg må skrive noe vittig, inspirerende, kreativt og interessant om meg selv og hvorfor jeg skal vinne!
…
…
…
det kommer, det kommer! (Jeg lover…)
…
…
…
Okei. Det gjør ikke det. Overhodet ikke. Jeg duger absolutt ikke til slikt – ikke i det hele tatt. Det er så utrolig mange der ute i blogglandskapet som har bedre formuleringsevne enn meg, og som sikkert fortjener å vinne langt mer enn meg, men hallo! Her har man en av de sikkert største tegneserienerdene i bloggsamfunnet (store ord og arroganse, I know, I know) som altså kan få lov å være med i en tegneserie! Laget av Virrvarr (som har de mest elskelige søte tegningene ever! Og som tegner hjerte i bøker hun signerer Søt er hun!

Uansett. Jeg må altså skrive hvorfor jeg skal vinne, og vi kan jo begynne med det faktum at siden jeg flyttet hjemmefra for siste gang for noen få år siden (jada, det er ikke noe kult med noen-og-tjue-åringer som bor hjemme hos mamma, men enkelte ganger er det den økonomisk fornuftige måten å gjøre det på – f.eks. når enkelte kicker en ut av leiligheten sin med et “bye bye, see you later” og sånt!), så har jeg altså ikke hatt plass til tegneseriesamlingen min noe sted. Det gjør at det finnes noen få utvalgte (okei, mer “ting man har plukket opp”) blader og TPBer rundt om i leiligheten, men de noen tusen bladene/bøkene og TPBene som ligger pakket i kasser og blir utsatt for fukt, mus, biller og annet som vi ikke engang har lyst til å tenke på, er altså ikke tilgjengelige. For en som har lest og samlet tegneserier siden før han kunne lese selv, så er det litt fælt. Dermed kunne det vært en oppmuntring med en fin tegneserie fra Virrvarrs hånd! Det skjønner jo alle.

Ellers… jeg skal visst skrive litt om meg selv her også. Jeg suger virkelig på slikt. Det er en grunn til at CVen min alltid havner nederst i refusert-bunken, og at spørsmål som “hva er dine sterke/svake sider” alltid får meg til å komme med tåpelige svar. Derfor ønsker jeg å vise til min eminente “om meg“-side, som man også finner under menyvalget “Begynnelsen” oppe til høyre der *peke*. Utenom det som står der (jeg tror jeg skrev det for “noen år siden”) så er jeg… skal vi se, IT-nerd, filmnerd, ikke-lenger-spill-nerd, og dessverre ikke lenger bokorm – jeg har ikke plass til noe særlig med bokhyller her heller, og jeg har egentlig aldri vært noen fan av å lese de store klassikerne – jeg sovner av Shakespeare, og gigantromaner på 3000 sider er liksom ikke helt min stil. Stephen King, Robert Ludlum, Agatha Christie o.l. er mer min stil

Jeg er pr. dags dato arbeidsledig, jeg spiller WoW, jeg ser masse på film og TV-serier (som CSI-franchisen, Criminal Minds, Bones, House, Sarah Connor Chronicles, 4400, Sopranos etc. etc. etc.), jeg mekker websider innimellom, driver et eget PC-hjelp firma litt sånn på si, og har diabetes! Sånn bare for å ha nevnt det og.

Ellers babler jeg mye, jeg gjør det, og når jeg chatter med folk, f.eks. på IRC (jada, jeg er en IRCer, jeg er det, jeg har bare klart å holde meg unna (vært avvent) ganske lenge nå) så blir det mye “drittslenging” – heldigvis preiker jeg som regel med folk jeg kjenner, så det går bra. Det er ikke så alvorlig ment. Jeg er ikke spesielt tolerant av meg, på enkelte områder – jeg har lite til overs for idioti, uansett manifestasjon. Dumme mennesker er det verste jeg vet, folk som tror de vet bedre uten faktisk å ha noe grunnlag for det, likeså. Ellers…. *peker igjen*

Jeg tror det er nok jeg. Skriver jeg mer nå kommer jeg bare til å gjenta meg selv enda mer, og det blir bare trasig. Jeg skal dog faktisk legge ved et lite bilde av meg, slik at Virrvarr har et visuelt utgangspunkt også! Se det, det er faktisk første gang på bloggen, tror jeg… PoPSiCLe i solsteiken en gang for lenge siden! 

3 kommentarer   *peke* Og jeg må skrive noe vittig, inspirerende, kreativt og interessant om meg selv og hvorfor jeg skal vinne! ... ... ... det kommer, det kommer! (Jeg lover...) ... ... ... Okei. Det gjør ikke det. Overhodet ikke. Jeg duger absolutt ikke til slikt - ikke i det hele tatt. Det er så utrolig mange der ute i blogglandskapet som har bedre formuleringsevne enn meg, og som sikkert fortjener å vinne langt mer enn meg, men hallo! Her har man en av de sikkert største tegneserienerdene i bloggsamfunnet (store ord og arroganse, I know, I know) som altså kan få lov å være med i en tegneserie! Laget av Virrvarr (som har de mest elskelige søte tegningene ever! Og som tegner hjerte i bøker hun signerer :D Søt er hun! Uansett. Jeg må altså skrive hvorfor jeg skal vinne, og vi kan jo begynne med det faktum at siden jeg flyttet hjemmefra for siste gang for noen få år siden (jada, det er ikke noe kult med noen-og-tjue-åringer som bor hjemme hos mamma, men enkelte ganger er det den økonomisk fornuftige måten å gjøre det på - f.eks. når enkelte kicker en ut av leiligheten sin med et "bye bye, see you later" og sånt!), så har jeg altså ikke hatt plass til tegneseriesamlingen min noe sted. Det gjør at det finnes noen få utvalgte (okei, mer "ting man har plukket opp") blader og TPBer rundt om i leiligheten, men de noen tusen bladene/bøkene og TPBene som ligger pakket i kasser og blir utsatt for fukt, mus, biller og annet som vi ikke engang har lyst til å tenke på, er altså ikke tilgjengelige. For en som har lest og samlet tegneserier siden før han kunne lese selv, så er det litt fælt. Dermed kunne det vært en oppmuntring med en fin tegneserie fra Virrvarrs hånd! Det skjønner jo alle. Ellers... jeg skal visst skrive litt om meg selv her også. Jeg suger virkelig på slikt. Det er en grunn til at CVen min alltid havner nederst i refusert-bunken, og at spørsmål som "hva er dine sterke/svake sider" alltid får meg til å komme med tåpelige svar. Derfor ønsker jeg å vise til min eminente "om meg"-side, som man også finner under menyvalget "Begynnelsen" oppe til høyre der *peke*. Utenom det som står der (jeg tror jeg skrev det for "noen år siden") så er jeg... skal vi se, IT-nerd, filmnerd, ikke-lenger-spill-nerd, og dessverre ikke lenger bokorm - jeg har ikke plass til noe særlig med bokhyller her heller, og jeg har egentlig aldri vært noen fan av å lese de store klassikerne - jeg sovner av Shakespeare, og gigantromaner på 3000 sider er liksom ikke helt min stil. Stephen King, Robert Ludlum, Agatha Christie o.l. er mer min stil :) Jeg er pr. dags dato arbeidsledig, jeg spiller WoW, jeg ser masse på film og TV-serier (som CSI-franchisen, Criminal Minds, Bones, House, Sarah Connor Chronicles, 4400, Sopranos etc. etc. etc.), jeg mekker websider innimellom, driver et eget PC-hjelp firma litt sånn på si, og har diabetes! Sånn bare for å ha nevnt det og. Ellers babler jeg mye, jeg gjør det, og når jeg chatter med folk, f.eks. på IRC (jada, jeg er en IRCer, jeg er det, jeg har bare klart å holde meg unna (vært avvent) ganske lenge nå) så blir det mye "drittslenging" - heldigvis preiker jeg som regel med folk jeg kjenner, så det går bra. Det er ikke så alvorlig ment. Jeg er ikke spesielt tolerant av meg, på enkelte områder - jeg har lite til overs for idioti, uansett manifestasjon. Dumme mennesker er det verste jeg vet, folk som tror de vet bedre uten faktisk å ha noe grunnlag for det, likeså. Ellers.... *peker igjen* Jeg tror det er nok jeg. Skriver jeg mer nå kommer jeg bare til å gjenta meg selv enda mer, og det blir bare trasig. Jeg skal dog faktisk legge ved et lite bilde av meg, slik at Virrvarr har et visuelt utgangspunkt også! Se det, det er faktisk første gang på bloggen, tror jeg...[caption id="" align="aligncenter" width="160" caption="PoPSiCLe i solsteiken en gang for lenge siden!"][/caption][clear]

Lignende poster:

• Virrvarr skriver om: undermålere (og litt om seg selv)
• Slik går nu dagan…
• RSS-feed og synder
• Listende skygger…

I dag har jeg altså stanget hodet i tastaturet et par-tre ganger, stirret uforstående på skjermen, og i det hele tatt ristet ganske oppgitt på hodet en rekke ganger.

Jeg har forsøkt å gå inn på NAV.no som arbeidssøker, skjønner du. Og hva er det første som møter meg når jeg logger inn? Jo, jeg må bytte passord. Hvorfor må gudene vite – passordet som jeg brukte for 1 år siden da jeg var innom sist er visst ikke sikkert nok lenger. Jaja, greit, fint, vi bytter passord. Eller… ikke. Neida, for det er jo ikke lov å ha passord med æøå, eller sære tegn som #”%& o.l. må vite! Det er heller ikke lov å bruke noen av de 6 siste passordene som er benyttet på siden! All in the name of “security” forstås. I tillegg må altså passordet byttes hver 90. dag. Er det noen som sa manglende forståelse for brukervennlighet og hvordan brukere fungerer? Er det virkelig ingen hos konsulentfirmaet som har utviklet denne håpløse løsningen som har tenkt at “hey, kanskje folk som hele tiden må tenke på et nytt passord, ikke husker det, og dermed bare skriver det ned et sted?”

Velvel. Etter mye banning så blir nå endelig et nytt passord godtatt, og jeg får logget meg inn. Så må jeg gå igjennom noen steg for å få registrert meg på nytt, etc. etc., og så tenkte jeg at jeg skulle få opp skjema for “Krav om dagpenger” på skjermen. Vel… det ble med forsøket, for å si det sånn. Trykker jeg på linken, så kommer det opp en ny tab, og går jeg inn der, så lyser en fin blank side med NAV-logo mot meg – intet skjema. Greit nok, menyen til venstre peker pent og pyntelig på “Skjemaer”, så jeg tenker med meg selv at “ok, det er sikkert noe muggent med URL’en”, så jeg velger å søke etter “krav om dagpenger” i søkeboksen som er der. Da kommer det opp en fin liten advarsel med at “tjenesten er dessverre midlertidig utilgjengelig”. Hva pokker? Dette er en multimillonkroners side, og de evner altså ikke å klare å ha skjemaene tilgjengelig på web engang. For ikke å snakke om muligheten for å sende inn skjemaene uten å troppe opp med dem på kontoret eller sende dem pr. post. Fylle ut på nett? Nei, FY! Det er jo ikke sikkert! Jeg blir faktisk grundig irritert på dette makkverket av en side, som de garantert har betalt uhorvelige summer for å få snekret sammen.

Nå har jeg ikke testet, men så vidt jeg vet så er det vel fremdeles slik at tjenestene på NAV ikke er tilgjengelig mellom 23.00 og 7.00 eller hva det nå var – da er siden “stengt for vedlikehold” eller hva det nå står. Altså, jeg forstår at de stenger WoW-serverne en natt en gang i uken for vedlikehold – men NAV sine sider? Hallo.

7 kommentarer   I dag har jeg altså stanget hodet i tastaturet et par-tre ganger, stirret uforstående på skjermen, og i det hele tatt ristet ganske oppgitt på hodet en rekke ganger. Jeg har forsøkt å gå inn på NAV.no som arbeidssøker, skjønner du. Og hva er det første som møter meg når jeg logger inn? Jo, jeg må bytte passord. Hvorfor må gudene vite - passordet som jeg brukte for 1 år siden da jeg var innom sist er visst ikke sikkert nok lenger. Jaja, greit, fint, vi bytter passord. Eller... ikke. Neida, for det er jo ikke lov å ha passord med æøå, eller sære tegn som #"%& o.l. må vite! Det er heller ikke lov å bruke noen av de 6 siste passordene som er benyttet på siden! All in the name of "security" forstås. I tillegg må altså passordet byttes hver 90. dag. Er det noen som sa manglende forståelse for brukervennlighet og hvordan brukere fungerer? Er det virkelig ingen hos konsulentfirmaet som har utviklet denne håpløse løsningen som har tenkt at "hey, kanskje folk som hele tiden må tenke på et nytt passord, ikke husker det, og dermed bare skriver det ned et sted?" Velvel. Etter mye banning så blir nå endelig et nytt passord godtatt, og jeg får logget meg inn. Så må jeg gå igjennom noen steg for å få registrert meg på nytt, etc. etc., og så tenkte jeg at jeg skulle få opp skjema for "Krav om dagpenger" på skjermen. Vel... det ble med forsøket, for å si det sånn. Trykker jeg på linken, så kommer det opp en ny tab, og går jeg inn der, så lyser en fin blank side med NAV-logo mot meg - intet skjema. Greit nok, menyen til venstre peker pent og pyntelig på "Skjemaer", så jeg tenker med meg selv at "ok, det er sikkert noe muggent med URL'en", så jeg velger å søke etter "krav om dagpenger" i søkeboksen som er der. Da kommer det opp en fin liten advarsel med at "tjenesten er dessverre midlertidig utilgjengelig". Hva pokker? Dette er en multimillonkroners side, og de evner altså ikke å klare å ha skjemaene tilgjengelig på web engang. For ikke å snakke om muligheten for å sende inn skjemaene uten å troppe opp med dem på kontoret eller sende dem pr. post. Fylle ut på nett? Nei, FY! Det er jo ikke sikkert! Jeg blir faktisk grundig irritert på dette makkverket av en side, som de garantert har betalt uhorvelige summer for å få snekret sammen. Nå har jeg ikke testet, men så vidt jeg vet så er det vel fremdeles slik at tjenestene på NAV ikke er tilgjengelig mellom 23.00 og 7.00 eller hva det nå var - da er siden "stengt for vedlikehold" eller hva det nå står. Altså, jeg forstår at de stenger WoW-serverne en natt en gang i uken for vedlikehold - men NAV sine sider? Hallo.

Lignende poster:

• NAV – inkompetanse og sendrektighet
• Fastlegef*enskap
• NAV – en solskinnshistorie (nesten, i alle fall)
• Generell web-mekkings-frust…

Jeg var da, som sikkert en av de eldste deltagerne, på Tiësto-arrangementet i Arenum i Bergen natt til i dag. Det var for all del artig det, selv om vi stakk hjem tidlig, da en av de vi dro sammen med følte seg dårlig, men det var også en oppvisning i ukulturen som er så typisk for slike arrangementer i Norge. Flatfyll, overstadig berusede fjortisser uten noen som helst respekt for hverken artisten eller andre publikummere.

Jeg blir egentlig ikke overrasket lenger, men jeg blir like irritert på meg selv hver gang for at jeg gidder å slite med slikt.

At arrangementet i seg selv også var elendig organisert, viser jo at arrangøren har både dårlig peiling og lite forståelse – eller hva sier man til et sted der man må kjøpe bonger for så å bruke dem på øl, i stedet for bare å kjøpe ølen direkte? Eller at man, når man plasserer 2000 ungdommer i en hall, midt på vinteren, ikke har en betjent garderobe for å henge fra seg ytterklær? Jeg er nesten stum av beundring for at slik idioti får fortsette.

Jaja. Musikken var i alle fall bra, til og med oppvarmings-DJen var bra, selv om jeg synes litt synd på slike, som får slengt mot seg kraftige rop om å få “stjernen” på scenen gjennom hele sitt show. Uansett, bra DJ som oppvarming, og Tiësto er jo alltid bra.

Vi hiver inn en liten videosnutt fra YouTube, Tiësto @ Arenum, Bergen, 06. desember 2008:

 

2 kommentarer   Jeg var da, som sikkert en av de eldste deltagerne, på Tiësto-arrangementet i Arenum i Bergen natt til i dag. Det var for all del artig det, selv om vi stakk hjem tidlig, da en av de vi dro sammen med følte seg dårlig, men det var også en oppvisning i ukulturen som er så typisk for slike arrangementer i Norge. Flatfyll, overstadig berusede fjortisser uten noen som helst respekt for hverken artisten eller andre publikummere. Jeg blir egentlig ikke overrasket lenger, men jeg blir like irritert på meg selv hver gang for at jeg gidder å slite med slikt. At arrangementet i seg selv også var elendig organisert, viser jo at arrangøren har både dårlig peiling og lite forståelse - eller hva sier man til et sted der man må kjøpe bonger for så å bruke dem på øl, i stedet for bare å kjøpe ølen direkte? Eller at man, når man plasserer 2000 ungdommer i en hall, midt på vinteren, ikke har en betjent garderobe for å henge fra seg ytterklær? Jeg er nesten stum av beundring for at slik idioti får fortsette. Jaja. Musikken var i alle fall bra, til og med oppvarmings-DJen var bra, selv om jeg synes litt synd på slike, som får slengt mot seg kraftige rop om å få "stjernen" på scenen gjennom hele sitt show. Uansett, bra DJ som oppvarming, og Tiësto er jo alltid bra. Vi hiver inn en liten videosnutt fra YouTube, Tiësto @ Arenum, Bergen, 06. desember 2008: [youtube]nqXRpw2fR4g[/youtube] [clear]

Lignende poster:

• Uinspirert blogger
• Nemi er tilbake! (Og Lise da, selvfølgelig).
• Jeg, en sutrepave
• Musikk: Norsk Rock!

… og ikke egentlig orker å tenke på å planlegge en bitteliten oppdatering på bloggen engang, da har man det ille da! Skikkelig ille! Okei? Sympati, takk! Nuh! Med en gang. Ellers fortsetter jeg med utropstegn etter hver setning i uoverskuelig fremtid! Eller kanskje ikke…

Velvel. Altså. Dette er en syte/klage-post, rett og slett fordi jeg mangler ork og vilje til å skrive tingene jeg egentlig burde skrevet om – dog, “burde” er vel feil ord – tingene jeg vil skrive om, men som bare blir et slit, og dermed ikke kommer ut av hjernen, via fingrene, gjennom tastaturet og inn på maskinen. Det blir rett og slett en ting man ikke orker å begynne på – selv om når man først har begynt, så går det ganske kjapt og greit.

Jeg har f.eks. sett film – en god del film, faktisk – jeg kunne tenke meg å skrive noen filmanmeldelser, bl.a. på en av årets dårligste filmer, The Mummy III (ikke at det var en overraskelse, altså, men man hadde jo et lite håp om at den skulle være fengende og ha humoren som var kjennemerket til eneren – men dengang ei). Jeg har lyst til å skrive om hverdagslige ting, småfrustrasjoner, hyggelig samvær med venner (alt for lite av), etc. etc. – men jeg gjør det ikke, fordi det å sette seg foran PCen og begynne å skrive en sammenhengende post, som ikke er en ren rant (slik denne er), blir for krevende – det er bare ikke energi igjen til slikt.

Bah. Syte og klage-poster er ikke gøy å lese. Derfor lolcat’en over. Den bringer i alle fall litt humor inn i hverdagen. Det vil jeg gjerne ha mer av – gjerne så svart og mørk og galgenhumoristisk som mulig – feel free to link me up, babes and bitches!

Jeg logger av.

Ingen kommentarer   ... og ikke egentlig orker å tenke på å planlegge en bitteliten oppdatering på bloggen engang, da har man det ille da! Skikkelig ille! Okei? Sympati, takk! Nuh! Med en gang. Ellers fortsetter jeg med utropstegn etter hver setning i uoverskuelig fremtid! Eller kanskje ikke... Velvel. Altså. Dette er en syte/klage-post, rett og slett fordi jeg mangler ork og vilje til å skrive tingene jeg egentlig burde skrevet om - dog, "burde" er vel feil ord - tingene jeg vil skrive om, men som bare blir et slit, og dermed ikke kommer ut av hjernen, via fingrene, gjennom tastaturet og inn på maskinen. Det blir rett og slett en ting man ikke orker å begynne på - selv om når man først har begynt, så går det ganske kjapt og greit. Jeg har f.eks. sett film - en god del film, faktisk - jeg kunne tenke meg å skrive noen filmanmeldelser, bl.a. på en av årets dårligste filmer, The Mummy III (ikke at det var en overraskelse, altså, men man hadde jo et lite håp om at den skulle være fengende og ha humoren som var kjennemerket til eneren - men dengang ei). Jeg har lyst til å skrive om hverdagslige ting, småfrustrasjoner, hyggelig samvær med venner (alt for lite av), etc. etc. - men jeg gjør det ikke, fordi det å sette seg foran PCen og begynne å skrive en sammenhengende post, som ikke er en ren rant (slik denne er), blir for krevende - det er bare ikke energi igjen til slikt. Bah. Syte og klage-poster er ikke gøy å lese. Derfor lolcat'en over. Den bringer i alle fall litt humor inn i hverdagen. Det vil jeg gjerne ha mer av - gjerne så svart og mørk og galgenhumoristisk som mulig - feel free to link me up, babes and bitches! Jeg logger av.

Lignende poster:

• Frustrasjoner i hverdagen
• F*ckit! Drittlei nå ja!
• Slik går nu dagan…
• Manglende motivasjon