junkfoodjunkie.no

Hvem? Min favoritt-hobby-tulling i norsk media-hverdag, vel. Nina Karin Monsen. Greit nok, hun har gjerne ikke hovedrollen denne gangen, men navnet dukket opp, og da må jeg nesten bare skrible litt. Hva jeg snakker om? Even Grans artikkel hos Fritanke.no ang. Jon Kvalbeins klage til PFU ang. et NRK-program (Schrødingers katt, 29.10.2009), der det visstnok ble fremhevet at “lesbiske foreldre er de beste” og at “barn med lesbiske foreldre hadde en lavere andel kontakt med psykisk helsevern” enn andre.

Velvel, det er mange faktorer i denne saken, og det kan virke som om NRK har vært litt lemfeldig i sin bruk av kilder og påstander, men… dette fritar ikke for følelsen av at NKM fremdeles kjemper mot vindmøller, og fremdeles ser på homofile som en paria-kaste i samfunnet. Dama er litt sånn “gammel dame med forkalkninger” i mitt hode, og har verken evne til å formulere seg presist, eller unngå å snuble i egne uttalelser.

Er jeg lei hele dama? Jepp. Blir jeg fremdeles litt fascinert over offentlig dumskap? Helt klart.

Er dette godt skrevet? Niks… ikke i det hele tatt. Kanskje burde jeg holde meg for god til å kalle NKM ditt og datt – men jeg gidder ikke være snill og høflig og slikt – kl. er halv 5 om morgenen, jeg er våken, og en smule trøtt, irritert og kald!

2 kommentarer   Hvem? Min favoritt-hobby-tulling i norsk media-hverdag, vel. Nina Karin Monsen. Greit nok, hun har gjerne ikke hovedrollen denne gangen, men navnet dukket opp, og da må jeg nesten bare skrible litt. Hva jeg snakker om? Even Grans artikkel hos Fritanke.no ang. Jon Kvalbeins klage til PFU ang. et NRK-program (Schrødingers katt, 29.10.2009), der det visstnok ble fremhevet at "lesbiske foreldre er de beste" og at "barn med lesbiske foreldre hadde en lavere andel kontakt med psykisk helsevern" enn andre. Velvel, det er mange faktorer i denne saken, og det kan virke som om NRK har vært litt lemfeldig i sin bruk av kilder og påstander, men... dette fritar ikke for følelsen av at NKM fremdeles kjemper mot vindmøller, og fremdeles ser på homofile som en paria-kaste i samfunnet. Dama er litt sånn "gammel dame med forkalkninger" i mitt hode, og har verken evne til å formulere seg presist, eller unngå å snuble i egne uttalelser. Er jeg lei hele dama? Jepp. Blir jeg fremdeles litt fascinert over offentlig dumskap? Helt klart. Er dette godt skrevet? Niks... ikke i det hele tatt. Kanskje burde jeg holde meg for god til å kalle NKM ditt og datt - men jeg gidder ikke være snill og høflig og slikt - kl. er halv 5 om morgenen, jeg er våken, og en smule trøtt, irritert og kald!

Lignende poster:

• Nina Karin Monsen og ytringsfrihet
• Nina Karin Monsen – svarer IKKE på spørsmål i nettmøte
• Erotisk potpurri
• Dagens lille gladnyhet!

Jeg har lurt en del på det de siste dagene. Hva jeg skal stemme i år. Og jeg har landet på en ganske så egoistisk konklusjon, vil nok mange si. Nei, jeg skal ikke være sofasitter. Jeg har tenkt å bruke stemmeretten min. Det er vel mer grunnene for at jeg stemmer slik jeg gjør som er egoistiske.

Jeg kommer til å stemme FrP. Jeg er ikke rasist, og jeg er av dem som mener at FrP heller ikke er rasistisk,selv om de gjør sitt beste for å bruke populisme og fremmedhat for å trekke til seg velgere. Men jeg mener FrP har rett i mange av de andre sakene sine. Jeg har lyst til å se hva de klarer å få til i styringsposisjon. Jeg er lei av de rødgrønne – neida, de har ikke gjort en alt for ille jobb, de har ikke det. Men jeg har lyst på noe nytt. Jeg har lyst til å se hva FrP kan få til, og om de vil klare å være såpass friske i frasparket fra styringsposisjon som fra opposisjon. (Jeg tviler sterkt på det).

“Men hva om FrP kjører hele landet på dunken!” – vel, FrP kommer ikke til å sitte i en ettpartiregjerning. Det kommer til å være noen der til å holde styr på dem. Og ærlig talt – Norge har brukt oljefondet som sovepute i mange, mange år nå. Jada, det er flott at vi har penger i banken. Og jada, vi må være forsiktige, og ikke bruke over evne – det vil føre til inflasjon og det som verre er. Men kjære dere alle sammen – Norge har en bunnsolid økonomi – vi er dog veldig flinke til å spare oss til fant. Jada, jeg vil også gjerne ha det komfortabelt når jeg blir gammel og trenger hjelp. Men å basere seg på at vi skal spare pengene til vi en gang muligens trenger dem, er vel kanskje å tenke litt defensivt. Jeg tror ikke FrP er helt i mål nå det gjelder sine økonomipolitikk, men jeg mener at i alle fall en del av tingene de foreslår kan være gjennomførbare.

Jeg har rett og slett lyst til å se en blågrå-regjering. Jeg har lyst til at de skal få lov å vise om de kan eller ikke. Derfor sier jeg at jeg er egoistisk. Jeg bryr meg egentlig ikke om småbarnsforeldre, skolemåltider, gratis lærebøker til alle – jeg er ferdig med skolen, og jeg har ikke unger. Jeg er ikke så veldig bekymret for FrPs begravning av kunstmidler heller – greit nok, vi får kanskje litt mindre kunst og kunstnere – jeg er faktisk ikke så opptatt av det heller – kunstnere i Norge lider ikke under harde kår – og trenger vi virkelig 9 timer+ lange oppsetninger av Vildanden? Ikke for min del…

Jeg er egoistisk, jeg innrømmer det. Jeg er også kynisk, og har en fasinasjon for galgenhumor og “the underdogs” – i dette tilfellet “folkepartiet” FrP. Nå har Jens og gjengen vist at de kan gjøre en ok jobb, uten alt for mye kludder (greit nok, enkelte blemmer har det jo være, vi kan ikke stikke det under en stol), men de har vel ikke akkurat gjort de enorme endringene. Jeg tviler sterkt på at det vil skje enorme endringer med FrP ved roret heller, men for å si det med Jack Sparrow:

Ah-ha! So, we’ve established my proposal as sound in principle. Now, we’re just haggling over price.

Prisen vi må betale? Muligheten for at FrP kjører landet på dunken i løpet av fire år. Skulle de klare det, så hatten av til dem for det! Jeg, personlig, ville synes det ville være en ganske imponerende bedrift.

1 kommentar   Jeg har lurt en del på det de siste dagene. Hva jeg skal stemme i år. Og jeg har landet på en ganske så egoistisk konklusjon, vil nok mange si. Nei, jeg skal ikke være sofasitter. Jeg har tenkt å bruke stemmeretten min. Det er vel mer grunnene for at jeg stemmer slik jeg gjør som er egoistiske. Jeg kommer til å stemme FrP. Jeg er ikke rasist, og jeg er av dem som mener at FrP heller ikke er rasistisk,selv om de gjør sitt beste for å bruke populisme og fremmedhat for å trekke til seg velgere. Men jeg mener FrP har rett i mange av de andre sakene sine. Jeg har lyst til å se hva de klarer å få til i styringsposisjon. Jeg er lei av de rødgrønne - neida, de har ikke gjort en alt for ille jobb, de har ikke det. Men jeg har lyst på noe nytt. Jeg har lyst til å se hva FrP kan få til, og om de vil klare å være såpass friske i frasparket fra styringsposisjon som fra opposisjon. (Jeg tviler sterkt på det). "Men hva om FrP kjører hele landet på dunken!" - vel, FrP kommer ikke til å sitte i en ettpartiregjerning. Det kommer til å være noen der til å holde styr på dem. Og ærlig talt - Norge har brukt oljefondet som sovepute i mange, mange år nå. Jada, det er flott at vi har penger i banken. Og jada, vi må være forsiktige, og ikke bruke over evne - det vil føre til inflasjon og det som verre er. Men kjære dere alle sammen - Norge har en bunnsolid økonomi - vi er dog veldig flinke til å spare oss til fant. Jada, jeg vil også gjerne ha det komfortabelt når jeg blir gammel og trenger hjelp. Men å basere seg på at vi skal spare pengene til vi en gang muligens trenger dem, er vel kanskje å tenke litt defensivt. Jeg tror ikke FrP er helt i mål nå det gjelder sine økonomipolitikk, men jeg mener at i alle fall en del av tingene de foreslår kan være gjennomførbare. Jeg har rett og slett lyst til å se en blågrå-regjering. Jeg har lyst til at de skal få lov å vise om de kan eller ikke. Derfor sier jeg at jeg er egoistisk. Jeg bryr meg egentlig ikke om småbarnsforeldre, skolemåltider, gratis lærebøker til alle - jeg er ferdig med skolen, og jeg har ikke unger. Jeg er ikke så veldig bekymret for FrPs begravning av kunstmidler heller - greit nok, vi får kanskje litt mindre kunst og kunstnere - jeg er faktisk ikke så opptatt av det heller - kunstnere i Norge lider ikke under harde kår - og trenger vi virkelig 9 timer+ lange oppsetninger av Vildanden? Ikke for min del... Jeg er egoistisk, jeg innrømmer det. Jeg er også kynisk, og har en fasinasjon for galgenhumor og "the underdogs" - i dette tilfellet "folkepartiet" FrP. Nå har Jens og gjengen vist at de kan gjøre en ok jobb, uten alt for mye kludder (greit nok, enkelte blemmer har det jo være, vi kan ikke stikke det under en stol), men de har vel ikke akkurat gjort de enorme endringene. Jeg tviler sterkt på at det vil skje enorme endringer med FrP ved roret heller, men for å si det med Jack Sparrow: Ah-ha! So, we’ve established my proposal as sound in principle. Now, we’re just haggling over price. Prisen vi må betale? Muligheten for at FrP kjører landet på dunken i løpet av fire år. Skulle de klare det, så hatten av til dem for det! Jeg, personlig, ville synes det ville være en ganske imponerende bedrift.

Lignende poster:

• Det er slikt som får meg til å stemme FRP
• Datalagringsdirektiv, sier du?
• Høyresiden på fremmarsj!
• Jeg lurer på en ting…

De siste ukene og månedene har det stadig vært oppslag i media der hovedsaken har vært noe ala “[noen] har tapt [rettssak] i forhold til [ytringsfrihet|piratkopiering|andre forhold] på nett”. Evt. så har ytringsfriheten fått seg et skudd for baugen i analoge media. Det er egentlig forstemmende å følge med på hva som skjer. Jeg har tenkt på å skrive mange bloggposter om tingene de siste ukene, men inspirasjonen har liksom ikke klart å få makt over døgenikten i meg.

Den siste tiden har det også vært masse mediastyr om “Web 2.0″, “nye” nett-trender (Twitter, anyone?) – ofte i positiv retning, i hvert fall i begynnelsen, men som regelen ofte er i media, så tvinges det frem et behov for å komme med pekefingeren og blinke med varsellysene. Det er grenser for hvor lenge solskinnshistorier får lov å ta forsidene.

For å ta noen eksempler på hva som er foruroligende med de senere tids nyhetsoppslag, så kan vi jo begynne med en link jeg kom over i Mytteristen sin blog: Blogger tiltalt for politikerkritikk. Dette skjer “selvsagt” i Frankrike – landet i Europa med dårligst vern om ytringsfrihet (kan det i alle fall virke som), og med en egen evne til å fiendtliggjøre alt som har med Internet å gjøre.

I England sliter Simon Singh, en journalist som skriver for The Guardian, med et søksmål som har blitt igangsatt etter at han skrev følgende i en artikkel:

The British Chiropractic Association (BCA) claims that their members can help treat children with colic, sleeping and feeding problems, frequent ear infections, asthma and prolonged crying, even though there is not a jot of evidence. This organisation is the respectable face of the chiropractic profession and yet it happily promotes bogus treatments.

Greit nok, dette er snakk om en avis, papirutgaven, men britiske injurielover er ganske på jordet uansett, kan det virke som – i de fleste land er injurieloven slik at dersom noen fremsetter påstander, så er det opp til de som mener påstanden er feil å bevise dette. I Storbritannia, så er det altså opp til den som påstår noe, å bevise det.

Dvs. at BCA, i dette tilfellet, kan droppe å legge frem noen som helst form for vitenskapelige bevis for at påstandene deres er sanne, og bare saksøke Singh til han enten trekker tilbake påstanden, eller går konk pga. erstatningsutbetalinger.

I Norge har vi også sett en skremmende sak den siste tiden, som dessverre har fått veldig liten oppmerksomhet i media. Dette gjelder saken der advokatfirmaet Simonsen har gått til sak mot Lyse, i egenskap av deres rolle som ISP, for å få tilgang på IP-adresser i forbindelse med piratkopiering. I utgangspunktet gjaldt dette filmen Max Manus, som ble kopiert av det som er antatt å være en kinomaskinist. Du kan finne en fin oppsummering av forskjellige artikler og innlegg om dette via Twitter, med hashtag’en #krevsvar

Poenget er ikke at de har gått til sak – poenget var at Simonsen fikk klarsignal av PT (Post og Teletilsynet) til å kunne avkreve IP-adressen fra Lyse – uten at saken hadde vært innom noen rettssal. Altså grovt inngrep mot personvernet. Lyse nektet, og saken havnet i retten. Der falt det dom den 5. mai – men den har etter Simonsens ønske blitt hemmeligholdt – uten at noen har kunnet gi gode svar på hvorfor denne kjennelsen skal hemmeligholdes. Derav #krevsvar-taggen på Twitter.

Disse sakene er ganske så forskjellige, men likevel synes jeg de alle peker i en retning. Det at private aktører virker å ha en uforbeholden stor makt i rettsapparat rundt om. Og at statlige institusjoner spiller på lag med disse private aktørene, enten med viten og vilje, eller rett og slett fordi de ikke forstår hva de tillater.

Når det gjelder denne siste saken, så vil det at Simonsen vinner frem med sitt søksmål om å få utlevert IP-adresser til antatte fildelere, føre til at disse kan bli stevnet for retten uten noen form for etterforskning foretatt av politiet. Private aktører tar altså på seg politiet sin jobb, og forlanger at personvernet skal settes helt til side, kun fordi det kan antas at en ukjent pengesum har gått tapt pga. piratkopiering.

Jeg har ikke tenkt å la dette bli en diskusjon om piratkopiering – det orker jeg rett og slett ikke, men argumentet som går på at man ikke selger et eksemplar av produktet for hvert piratkopiert eksemplar er så til de grader tatt ut av løse lufta at det bare blir dumt. Dessverre er det ofte disse tallene vi ser brukt.

Ytringsfriheten bør, etter min mening, være absolutt. Man kan selvsagt sette enkelte begrensinger på ren hat-propaganda, uten noen form for saklighet, men skal man være ekstrem på ytringsfrihetens vegne, så må man også tillate de man ikke liker, med meninger man ikke liker, å stå frem og si det de mener.

I Frankrike har altså en politiker gått til sak mot en blogger som har kalt henne en løgner. I Norge får vi ikke vite hva en dom som går på alle enkeltpersoner med Internet-tilknytning i Norge sitt personvern sier.

I Storbritannia slipper mer eller mindre alle sjarlataner og selskaper med overdreven markedsføring og opphaussing av sine produkter unna med det – fordi kritiske røster ikke tar sjansen på å få et søksmål mot seg.

Det finnes sikkert en rekke med eksempler på lignende saker i den siste tiden – om det er noen som har linker, så bare post dem i kommentarfeltet.

Selv blir jeg litt satt ut av disse sakene – dessverre virker det som om den enorme friheten som Internet ga oss da det kom for fullt for snart 15 år siden, begynner å bli for mye for de styrende makter. Kanskje innser de nå, litt for sent, at de har mistet styringen på hva folk har tilgang til av informasjon? Kanskje nærmer vi oss stadig vekk Orwells 1984? Og det er en veldig, veldig skummel tanke…

3 kommentarer   De siste ukene og månedene har det stadig vært oppslag i media der hovedsaken har vært noe ala "[noen] har tapt [rettssak] i forhold til [ytringsfrihet|piratkopiering|andre forhold] på nett". Evt. så har ytringsfriheten fått seg et skudd for baugen i analoge media. Det er egentlig forstemmende å følge med på hva som skjer. Jeg har tenkt på å skrive mange bloggposter om tingene de siste ukene, men inspirasjonen har liksom ikke klart å få makt over døgenikten i meg. Den siste tiden har det også vært masse mediastyr om "Web 2.0", "nye" nett-trender (Twitter, anyone?) - ofte i positiv retning, i hvert fall i begynnelsen, men som regelen ofte er i media, så tvinges det frem et behov for å komme med pekefingeren og blinke med varsellysene. Det er grenser for hvor lenge solskinnshistorier får lov å ta forsidene. For å ta noen eksempler på hva som er foruroligende med de senere tids nyhetsoppslag, så kan vi jo begynne med en link jeg kom over i Mytteristen sin blog: Blogger tiltalt for politikerkritikk. Dette skjer "selvsagt" i Frankrike - landet i Europa med dårligst vern om ytringsfrihet (kan det i alle fall virke som), og med en egen evne til å fiendtliggjøre alt som har med Internet å gjøre. I England sliter Simon Singh, en journalist som skriver for The Guardian, med et søksmål som har blitt igangsatt etter at han skrev følgende i en artikkel: The British Chiropractic Association (BCA) claims that their members can help treat children with colic, sleeping and feeding problems, frequent ear infections, asthma and prolonged crying, even though there is not a jot of evidence. This organisation is the respectable face of the chiropractic profession and yet it happily promotes bogus treatments. Greit nok, dette er snakk om en avis, papirutgaven, men britiske injurielover er ganske på jordet uansett, kan det virke som - i de fleste land er injurieloven slik at dersom noen fremsetter påstander, så er det opp til de som mener påstanden er feil å bevise dette. I Storbritannia, så er det altså opp til den som påstår noe, å bevise det. Dvs. at BCA, i dette tilfellet, kan droppe å legge frem noen som helst form for vitenskapelige bevis for at påstandene deres er sanne, og bare saksøke Singh til han enten trekker tilbake påstanden, eller går konk pga. erstatningsutbetalinger. I Norge har vi også sett en skremmende sak den siste tiden, som dessverre har fått veldig liten oppmerksomhet i media. Dette gjelder saken der advokatfirmaet Simonsen har gått til sak mot Lyse, i egenskap av deres rolle som ISP, for å få tilgang på IP-adresser i forbindelse med piratkopiering. I utgangspunktet gjaldt dette filmen Max Manus, som ble kopiert av det som er antatt å være en kinomaskinist. Du kan finne en fin oppsummering av forskjellige artikler og innlegg om dette via Twitter, med hashtag'en #krevsvar Poenget er ikke at de har gått til sak - poenget var at Simonsen fikk klarsignal av PT (Post og Teletilsynet) til å kunne avkreve IP-adressen fra Lyse - uten at saken hadde vært innom noen rettssal. Altså grovt inngrep mot personvernet. Lyse nektet, og saken havnet i retten. Der falt det dom den 5. mai - men den har etter Simonsens ønske blitt hemmeligholdt - uten at noen har kunnet gi gode svar på hvorfor denne kjennelsen skal hemmeligholdes. Derav #krevsvar-taggen på Twitter. Disse sakene er ganske så forskjellige, men likevel synes jeg de alle peker i en retning. Det at private aktører virker å ha en uforbeholden stor makt i rettsapparat rundt om. Og at statlige institusjoner spiller på lag med disse private aktørene, enten med viten og vilje, eller rett og slett fordi de ikke forstår hva de tillater. Når det gjelder denne siste saken, så vil det at Simonsen vinner frem med sitt søksmål om å få utlevert IP-adresser til antatte fildelere, føre til at disse kan bli stevnet for retten uten noen form for etterforskning foretatt av politiet. Private aktører tar altså på seg politiet sin jobb, og forlanger at personvernet skal settes helt til side, kun fordi det kan antas at en ukjent pengesum har gått tapt pga. piratkopiering. Jeg har ikke tenkt å la dette bli en diskusjon om piratkopiering - det orker jeg rett og slett ikke, men argumentet som går på at man ikke selger et eksemplar av produktet for hvert piratkopiert eksemplar er så til de grader tatt ut av løse lufta at det bare blir dumt. Dessverre er det ofte disse tallene vi ser brukt. Ytringsfriheten bør, etter min mening, være absolutt. Man kan selvsagt sette enkelte begrensinger på ren hat-propaganda, uten noen form for saklighet, men skal man være ekstrem på ytringsfrihetens vegne, så må man også tillate de man ikke liker, med meninger man ikke liker, å stå frem og si det de mener. I Frankrike har altså en politiker gått til sak mot en blogger som har kalt henne en løgner. I Norge får vi ikke vite hva en dom som går på alle enkeltpersoner med Internet-tilknytning i Norge sitt personvern sier. I Storbritannia slipper mer eller mindre alle sjarlataner og selskaper med overdreven markedsføring og opphaussing av sine produkter unna med det - fordi kritiske røster ikke tar sjansen på å få et søksmål mot seg. Det finnes sikkert en rekke med eksempler på lignende saker i den siste tiden - om det er noen som har linker, så bare post dem i kommentarfeltet. Selv blir jeg litt satt ut av disse sakene - dessverre virker det som om den enorme friheten som Internet ga oss da det kom for fullt for snart 15 år siden, begynner å bli for mye for de styrende makter. Kanskje innser de nå, litt for sent, at de har mistet styringen på hva folk har tilgang til av informasjon? Kanskje nærmer vi oss stadig vekk Orwells 1984? Og det er en veldig, veldig skummel tanke...

Lignende poster:

• Patenthysteri – slutten på Internet?
• Tungnemme individer med manglende virkelighetssans…
• Datalagringsdirektiv, sier du?
• Mulig skolemassakre i Sverige! Anonymous slår til igjen…

Dagbladet har en intervju med Sofie Frøysaa, som har lesbiske foreldre. I artikkelen stiller hun det retoriske spørsmålet “Er jeg skadet av min lesbiske mor?”

For å ta et kjapt, åpenbart svar: selvsagt er hun ikke det – ellers hadde vel aldri Dagbladet slått det opp.

Uansett. Det har vært mye (og jeg mener mye) oppstyr i media de siste dagene, etter at Fritt Ord valgte å tildele Nina Karin Monsen Fritt Ord-prisen 2009.

Man kan egentlig synes hva man vil om Monsen, og det er vel ganske klart fra mesteparten av blogginnleggene og Tweets’ene som har dukket opp i etterkant av tildelingen, at mesteparten av den aktive leiren innenfor blogg- og Twitterverdenen ikke er noen store fan av Monsen. Jeg er heller ikke det. Jeg har skrevet om Monsen tidligere her på siden, og man kan finne linker til andre innlegg under dette.

Det jeg gjerne vil komme litt til bunns i er derimot dette oppslaget til Dagbladet (som er helt på viddene, og ikke har noe med saklig debatt å gjøre – kun tabloide nyheter og selge mer aviser).

Det har blitt skrevet i alle fall et par-tre gode innlegg om dette allerede: Sondre Olsen skriver at “Alt bråket forteller at Monsen fortjente prisen” – selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i konklusjonen, så er innlegget velskrevet og verdt å lese.
Ellers har Ukorrigerte Meninger også skrevet et innlegg, som mer går på det prinsippielle ved god debattskikk, og argumentering: “Flere usaklige angrep på Monsen”

DBs oppslag blir litt trist. Det foregår så mange gode debatter rundt om på blogger, på Twitter mm. ang. tildelingen, og så kommer Dagbladet på banen med en parafrasing av et Monsen-sitat, og en fullstendig irrelevant subjektiv mening fra et lesbisk par og deres datter. Det blir dessverre bare fordummende, DB.

Fritt Ord står selvsagt fritt til å tildele prisen til den de ønsker. Det er egentlig ikke tildelingen av prisen til Monsen som sådann jeg har problemer med, men det at hun får prisen i stedet for andre personer som jeg personlig tilfører mer til debatten. Monsen forflater den, og kommer med ubegrunnede påstander, hullete argumentasjon, eller, som man kunne se i nettmøtet på Dagbladet, så bare ignorerer hun å svare på “vanskelige” spørsmål, eller henviser til bøker o.l. Hva med å bare svare på spørsmålene klart og tydelig, Monsen?

Dessuten – det jeg ikke helt klarer å plassere i Monsens argumentasjon, er hvorfor det er så mye verre med homofile foreldre enn det er med f.eks. alenemødre eller -fedre, folk som har mistet en forelder i tidlig alder, barnehjemsbarn, adoptivbarn etc. Det er kun disse barna med homofile foreldre som opplever dette “handikappet” fra fødselen av, virker det som.

I en av kommentarene på Vampus innlegg om intervjuet på Dagbladet, så har en anonym bruker kommet med følgende kommentar (kopiert med god samvittighet):

Gjennom tidene har mange barn vokst opp med enslige foreldre, adoptiv-foreldre, ste-foreldre, på barnehjem og så videre.

Det vesentlige er at barn oppdras i trygghet og med kjærlighet, ikke om de to som oppleves som foreldrene i husstanden er homo eller hetero.

Bare nysgjerrig – hva er det dere tror er *ekstra* skadelig med å vokse opp uten sin biologiske far (eller for den saks skyld biologiske mor) i en homofil/lesbisk husstand ?

Jeg ser f.eks ingen forsøk på å nekte folk som har gjennomgått samlivsbrudd og fått seg ny samboer å skaffe seg flere barn ?

Jeg må virkelig si meg enig. Det viktige er jo ikke om man har en mamma, en pappa, og evt. søsken. Det viktige er at man har et godt forhold til sin familie, og vokser opp trygt og godt.

Er det virkelig ingen som ser parallellene med at enslige foreldre, par der den ene parten dør før barnet blir født, adoptivbarn og barnehjemsbarn “lider” under akkurat de samme “problemene” Monsen tilskriver barn av homofile foreldre?

Og for all del – det finnes mange barnehjemsbarn som ikke har det spesielt bra. Og det finnes mange adoptivbarn som forsøker å finne sitt opphav. Jeg mener personlig at dette har helt forskjellige årsaker, og at dette ikke nødvendigvis er overførbart til barn av homofile foreldre.

1. Adoptivbarn vil gjerne vite hvorfor de ble adoptert vekk – var det fordi foreldrene ikke kunne ta seg av dem? Ikke ville ha noe med dem å gjøre? Etc.
2. Barnehjemsbarn / fosterbarn går dessverre ofte for “lut og kaldt vann” – de blir kasteballer i systemet, og ender dessverre ofte opp i dårlige miljøer. De mange “avsløringene” som ble publisert i media, særlig ang. barnevernsinstitusjoner på Vestlandet for ikke så lenge siden, er ganske dekkende for disse barna.

Det er ingenting som i dag burde tilsi at barn av homofile foreldre skulle oppleve dette spesielt belastende. Homofili er i stor grad godtatt av de fleste utenfor de mest religiøse foreningene, og selv om man ikke nødvendigvis ønsker at ens egne unger kommer hjem og forteller at de har en kjæreste av samme kjønn, så betyr ikke det at man fordømmer unger av homofile foreldre. Når det gjelder dette med å søke sitt opphav, så mener jeg kanskje at det blir mindre viktig for barn av homofile foreldre. Dessuten er det ingenting i veien for at man skal kunne ha kontakt med den biologiske forelderen hvis vedkommende ønsker det.

Den eneste ulempen jeg kan se, og den gjelder enhver form for assistert befruktning og ukjente donorer, det er om det skulle oppstå sykdomstilfeller som kan være arvelig betinget – i slike tilfeller er det viktig å kjenne sitt opphav, og deres sykdomshistorie, men dette gjelder alle barn unnfanget på “unaturlig” vis – ikke bare barn av lesbiske og homofile.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om Monsen, der jeg refererte en de kommentarer og spørsmål fra DBs nettmøte, så mener jeg Monsen viser en ekstremt dårlig evne til å debattere – derimot evner hun helt klart å komme med bombastiske utsagn for deretter å preke dem som en sannhet. Jeg vet ikke om Monsen er kristen, men enkelte av argumentene og meningene hun kommer med bærer preg av det. Og religiøs overbevisning og argumentasjon hører virkelig ikke hjemme i en diskusjon om homofiles rettigheter og evne til å ta vare på, og være gode foreldre for evt. barn.

Følg gjerne debatten på Twitter, med hashtag’en #frittord

5 kommentarer   Dagbladet har en intervju med Sofie Frøysaa, som har lesbiske foreldre. I artikkelen stiller hun det retoriske spørsmålet "Er jeg skadet av min lesbiske mor?" For å ta et kjapt, åpenbart svar: selvsagt er hun ikke det - ellers hadde vel aldri Dagbladet slått det opp. Uansett. Det har vært mye (og jeg mener mye) oppstyr i media de siste dagene, etter at Fritt Ord valgte å tildele Nina Karin Monsen Fritt Ord-prisen 2009. Man kan egentlig synes hva man vil om Monsen, og det er vel ganske klart fra mesteparten av blogginnleggene og Tweets'ene som har dukket opp i etterkant av tildelingen, at mesteparten av den aktive leiren innenfor blogg- og Twitterverdenen ikke er noen store fan av Monsen. Jeg er heller ikke det. Jeg har skrevet om Monsen tidligere her på siden, og man kan finne linker til andre innlegg under dette. Det jeg gjerne vil komme litt til bunns i er derimot dette oppslaget til Dagbladet (som er helt på viddene, og ikke har noe med saklig debatt å gjøre - kun tabloide nyheter og selge mer aviser). Det har blitt skrevet i alle fall et par-tre gode innlegg om dette allerede: Sondre Olsen skriver at "Alt bråket forteller at Monsen fortjente prisen" - selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i konklusjonen, så er innlegget velskrevet og verdt å lese. Ellers har Ukorrigerte Meninger også skrevet et innlegg, som mer går på det prinsippielle ved god debattskikk, og argumentering: "Flere usaklige angrep på Monsen" DBs oppslag blir litt trist. Det foregår så mange gode debatter rundt om på blogger, på Twitter mm. ang. tildelingen, og så kommer Dagbladet på banen med en parafrasing av et Monsen-sitat, og en fullstendig irrelevant subjektiv mening fra et lesbisk par og deres datter. Det blir dessverre bare fordummende, DB. Fritt Ord står selvsagt fritt til å tildele prisen til den de ønsker. Det er egentlig ikke tildelingen av prisen til Monsen som sådann jeg har problemer med, men det at hun får prisen i stedet for andre personer som jeg personlig tilfører mer til debatten. Monsen forflater den, og kommer med ubegrunnede påstander, hullete argumentasjon, eller, som man kunne se i nettmøtet på Dagbladet, så bare ignorerer hun å svare på "vanskelige" spørsmål, eller henviser til bøker o.l. Hva med å bare svare på spørsmålene klart og tydelig, Monsen? Dessuten - det jeg ikke helt klarer å plassere i Monsens argumentasjon, er hvorfor det er så mye verre med homofile foreldre enn det er med f.eks. alenemødre eller -fedre, folk som har mistet en forelder i tidlig alder, barnehjemsbarn, adoptivbarn etc. Det er kun disse barna med homofile foreldre som opplever dette "handikappet" fra fødselen av, virker det som. I en av kommentarene på Vampus innlegg om intervjuet på Dagbladet, så har en anonym bruker kommet med følgende kommentar (kopiert med god samvittighet): Gjennom tidene har mange barn vokst opp med enslige foreldre, adoptiv-foreldre, ste-foreldre, på barnehjem og så videre. Det vesentlige er at barn oppdras i trygghet og med kjærlighet, ikke om de to som oppleves som foreldrene i husstanden er homo eller hetero. Bare nysgjerrig - hva er det dere tror er *ekstra* skadelig med å vokse opp uten sin biologiske far (eller for den saks skyld biologiske mor) i en homofil/lesbisk husstand ? Jeg ser f.eks ingen forsøk på å nekte folk som har gjennomgått samlivsbrudd og fått seg ny samboer å skaffe seg flere barn ? Jeg må virkelig si meg enig. Det viktige er jo ikke om man har en mamma, en pappa, og evt. søsken. Det viktige er at man har et godt forhold til sin familie, og vokser opp trygt og godt. Er det virkelig ingen som ser parallellene med at enslige foreldre, par der den ene parten dør før barnet blir født, adoptivbarn og barnehjemsbarn "lider" under akkurat de samme "problemene" Monsen tilskriver barn av homofile foreldre? Og for all del - det finnes mange barnehjemsbarn som ikke har det spesielt bra. Og det finnes mange adoptivbarn som forsøker å finne sitt opphav. Jeg mener personlig at dette har helt forskjellige årsaker, og at dette ikke nødvendigvis er overførbart til barn av homofile foreldre. 1. Adoptivbarn vil gjerne vite hvorfor de ble adoptert vekk - var det fordi foreldrene ikke kunne ta seg av dem? Ikke ville ha noe med dem å gjøre? Etc. 2. Barnehjemsbarn / fosterbarn går dessverre ofte for "lut og kaldt vann" - de blir kasteballer i systemet, og ender dessverre ofte opp i dårlige miljøer. De mange "avsløringene" som ble publisert i media, særlig ang. barnevernsinstitusjoner på Vestlandet for ikke så lenge siden, er ganske dekkende for disse barna. Det er ingenting som i dag burde tilsi at barn av homofile foreldre skulle oppleve dette spesielt belastende. Homofili er i stor grad godtatt av de fleste utenfor de mest religiøse foreningene, og selv om man ikke nødvendigvis ønsker at ens egne unger kommer hjem og forteller at de har en kjæreste av samme kjønn, så betyr ikke det at man fordømmer unger av homofile foreldre. Når det gjelder dette med å søke sitt opphav, så mener jeg kanskje at det blir mindre viktig for barn av homofile foreldre. Dessuten er det ingenting i veien for at man skal kunne ha kontakt med den biologiske forelderen hvis vedkommende ønsker det. Den eneste ulempen jeg kan se, og den gjelder enhver form for assistert befruktning og ukjente donorer, det er om det skulle oppstå sykdomstilfeller som kan være arvelig betinget - i slike tilfeller er det viktig å kjenne sitt opphav, og deres sykdomshistorie, men dette gjelder alle barn unnfanget på "unaturlig" vis - ikke bare barn av lesbiske og homofile. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om Monsen, der jeg refererte en de kommentarer og spørsmål fra DBs nettmøte, så mener jeg Monsen viser en ekstremt dårlig evne til å debattere - derimot evner hun helt klart å komme med bombastiske utsagn for deretter å preke dem som en sannhet. Jeg vet ikke om Monsen er kristen, men enkelte av argumentene og meningene hun kommer med bærer preg av det. Og religiøs overbevisning og argumentasjon hører virkelig ikke hjemme i en diskusjon om homofiles rettigheter og evne til å ta vare på, og være gode foreldre for evt. barn. Følg gjerne debatten på Twitter, med hashtag'en #frittord

Lignende poster:

• Nina Karin Monsen – svarer IKKE på spørsmål i nettmøte
• Og der var hun igjen…
• Handikapp – ille for barna, eller for foreldrene?
• Dagens lille gladnyhet!

Nina Karin Monsen - Foto: Einar SolvollDagbladet har organisert et nettmøte med Nina Karin Monsen, der mange har sendt inn spørsmål, og Monsen etter beste evne har forsøkt å svare.

Det har stormet rundt Monsen de siste dagene, etter at det ble klart at hun hadde blitt tildelt Fritt Ords pris for 2009. Mange har lurt på hvorfor hun vinner, og mener at Monsens uttalelser både inneholder dårlig eller ikke-eksisterende argumentasjon, og for det meste viser holdninger til enkelte menneskegrupper som mange trodde vi hadde kommet over i år 2009.

Selv er jeg ikke noen fan av Monsen – jeg mener damen for lengst har nådd (og passert) middagshøyden, og at hun mer eller mindre surfer på tidligere meritter. Det at hun faktisk får så stor plass i samfunnsdebatten som hun gjør, viser at det fint går an å leve på luft og innholdsløshet.

Hun har kommentert “heksejakten” mot henne de siste dagene, bl.a. Kim Frieles uttalelser om at hun nå kommer til å levere sin pris tilbake, ettersom hun ikke lenger føler seg komfortabel med ha mottatt den.

Det er for så vidt greit nok, det mange i bloggverdenen har kommentert de siste dagene, at Monsen faktisk fronter upopulære meninger, og at vi selvsagt må tolerere også disse utsagnene og meningene dersom vi skal være for ytringsfrihet. Vi kan ikke bare tolerere ytringer som harmonerer med det vi selv mener. Jeg er helt enig. Men jeg mener at en slik pristildeling som Fritt Ords pris er, bør gå til noen som faktisk både har evne til å forsvare sine påstander, og som kommer med fornuftige innspill i den offentlige debatt.

Når jeg leser igjennom nettmøtet på Dagbladets sider, så blir jeg faktisk litt paff.

For å ta noen eksempler:

Hvorfor er motsatneden mot ekteskapsloven så viktig for deg?
Er det ikke greit ut fra moralske kriterier at folk oppmuntres til lange og stabile parforhold?

Kjetil Ingebrigtsen

Det er ikke greitt at staten lager farløse eller morløse barn. Her ble en serie lover vedtatt samtidig av et nesten kritikkløst storting.

Nina Karin Monsen

Velvel – nå er vel ikke alle barn “farløse” eller “morløse” selv om de har homofile foreldre, og jeg ser heller ikke noe til at hun kritiserer heterofile alenemødre og -pappaer.

Du har uttalt at kronprins Haakon og prinsesse Märtha har valgt partner “på laveste hylle”. Kan du fortelle mer om hvilke kriterier dette menneskelige hyllesystemet bygger på? Du har også uttalt at det går en linje fra dagens bioteknologilov og (kjønnsnøytrale) ekteskapslov og tilbake til nazistenes rashygiene og drøm om å få fram det perfekte menneske. Å postulere at det finnes et menneskelig hyllesystem (der personer som Mette-Marit og Ari Behn befinner seg nederst), er ikke det i prinsippet det samme som å forfekte et til forveksling likt menneskesyn som nazistenes?

Undrende

Jeg noterte meg det som alle vet: Norge er klassedelt. Kriteriene for klassene finner du vanligvis beskrevet i sosiologibøker, jeg holder meg til dem

Nina Karin Monsen

Way to go, Monsen, for ikke å svare på spørsmålet.

Har fått med meg at Homofili for deg, tilsier at man har krav på uføretrygd.
På hvilken måte gjør homofili deg arbeidsufør, og hva er det som tilsier at en person er arbeidsufør?

Fredrik

Jeg har skrevet at jeg ikke tror det er en god ide, siden homofile er godt utdannet og ofte gjør karriere, men undret meg over at stortinget ikke har vurdert det, siden de mener homofili er medfødt. Andre som har medfødte problemer, blir forstått på en helhetlig måte, man ser på mange forhold.

Nina Karin Monsen

Greit, vi har skjønt det, Monsen. Homofile er syke, de har medfødte problemer, og burde blitt tatt hånd om av staten – men for all del, de skal ikke få lov til å få barn! For det er det bare heterofile som skal, siden de er så voldsomt mye bedre skikket til å ta vare på barnet.

Jeg blir trist inni meg når jeg leser svarene fra Monsen. Og ikke minst, mangelen på argumenter for hvorfor hun synes som hun gjør.
En siste perle må vi også få plass til:

“Også polygamiet er underveis. LHH vil ha tre foreldre – da må tre også kunne være gift. ” har du skrevet.
Hvordan kan du trekke slike konklusjoner på bakgrunn av at homofile ønsker seg barn? Jeg bare lurer!

TK

Såvidt jeg vet har LLH uttalt at de vil ha tre foreldre. Deres barn har alltid en foreldre utenfor forholdet. Da blir det et polygami.

Nina Karin Monsen

Uhm… om vi ser bort i fra det hjelpeløse språket; hvordan er det mulig å få det å ha tre foreldre til å bli polygami? Og, ikke minst, hvordan forholder hun seg egentlig til familier som i dag gjerne har “mine, dine og våre barn” samt “reservemammaer og -pappaer”, steforeldre, stesøsken, etc? Er det virkelig mulig å få tildelt 400.000 kroner for å komme med slike utsagn?

14 kommentarer   [caption id="attachment_345" align="alignleft" width="197" caption="Nina Karin Monsen - Foto: Einar Solvoll"][/caption]Dagbladet har organisert et nettmøte med Nina Karin Monsen, der mange har sendt inn spørsmål, og Monsen etter beste evne har forsøkt å svare. Det har stormet rundt Monsen de siste dagene, etter at det ble klart at hun hadde blitt tildelt Fritt Ords pris for 2009. Mange har lurt på hvorfor hun vinner, og mener at Monsens uttalelser både inneholder dårlig eller ikke-eksisterende argumentasjon, og for det meste viser holdninger til enkelte menneskegrupper som mange trodde vi hadde kommet over i år 2009. Selv er jeg ikke noen fan av Monsen - jeg mener damen for lengst har nådd (og passert) middagshøyden, og at hun mer eller mindre surfer på tidligere meritter. Det at hun faktisk får så stor plass i samfunnsdebatten som hun gjør, viser at det fint går an å leve på luft og innholdsløshet. Hun har kommentert "heksejakten" mot henne de siste dagene, bl.a. Kim Frieles uttalelser om at hun nå kommer til å levere sin pris tilbake, ettersom hun ikke lenger føler seg komfortabel med ha mottatt den. Det er for så vidt greit nok, det mange i bloggverdenen har kommentert de siste dagene, at Monsen faktisk fronter upopulære meninger, og at vi selvsagt må tolerere også disse utsagnene og meningene dersom vi skal være for ytringsfrihet. Vi kan ikke bare tolerere ytringer som harmonerer med det vi selv mener. Jeg er helt enig. Men jeg mener at en slik pristildeling som Fritt Ords pris er, bør gå til noen som faktisk både har evne til å forsvare sine påstander, og som kommer med fornuftige innspill i den offentlige debatt. Når jeg leser igjennom nettmøtet på Dagbladets sider, så blir jeg faktisk litt paff. For å ta noen eksempler: Hvorfor er motsatneden mot ekteskapsloven så viktig for deg? Er det ikke greit ut fra moralske kriterier at folk oppmuntres til lange og stabile parforhold? Kjetil Ingebrigtsen Det er ikke greitt at staten lager farløse eller morløse barn. Her ble en serie lover vedtatt samtidig av et nesten kritikkløst storting. Nina Karin Monsen Velvel - nå er vel ikke alle barn "farløse" eller "morløse" selv om de har homofile foreldre, og jeg ser heller ikke noe til at hun kritiserer heterofile alenemødre og -pappaer. Du har uttalt at kronprins Haakon og prinsesse Märtha har valgt partner "på laveste hylle". Kan du fortelle mer om hvilke kriterier dette menneskelige hyllesystemet bygger på? Du har også uttalt at det går en linje fra dagens bioteknologilov og (kjønnsnøytrale) ekteskapslov og tilbake til nazistenes rashygiene og drøm om å få fram det perfekte menneske. Å postulere at det finnes et menneskelig hyllesystem (der personer som Mette-Marit og Ari Behn befinner seg nederst), er ikke det i prinsippet det samme som å forfekte et til forveksling likt menneskesyn som nazistenes? Undrende Jeg noterte meg det som alle vet: Norge er klassedelt. Kriteriene for klassene finner du vanligvis beskrevet i sosiologibøker, jeg holder meg til dem Nina Karin Monsen Way to go, Monsen, for ikke å svare på spørsmålet. Har fått med meg at Homofili for deg, tilsier at man har krav på uføretrygd. På hvilken måte gjør homofili deg arbeidsufør, og hva er det som tilsier at en person er arbeidsufør? Fredrik Jeg har skrevet at jeg ikke tror det er en god ide, siden homofile er godt utdannet og ofte gjør karriere, men undret meg over at stortinget ikke har vurdert det, siden de mener homofili er medfødt. Andre som har medfødte problemer, blir forstått på en helhetlig måte, man ser på mange forhold. Nina Karin Monsen Greit, vi har skjønt det, Monsen. Homofile er syke, de har medfødte problemer, og burde blitt tatt hånd om av staten - men for all del, de skal ikke få lov til å få barn! For det er det bare heterofile som skal, siden de er så voldsomt mye bedre skikket til å ta vare på barnet. Jeg blir trist inni meg når jeg leser svarene fra Monsen. Og ikke minst, mangelen på argumenter for hvorfor hun synes som hun gjør. En siste perle må vi også få plass til: "Også polygamiet er underveis. LHH vil ha tre foreldre - da må tre også kunne være gift. " har du skrevet. Hvordan kan du trekke slike konklusjoner på bakgrunn av at homofile ønsker seg barn? Jeg bare lurer! TK Såvidt jeg vet har LLH uttalt at de vil ha tre foreldre. Deres barn har alltid en foreldre utenfor forholdet. Da blir det et polygami. Nina Karin Monsen Uhm... om vi ser bort i fra det hjelpeløse språket; hvordan er det mulig å få det å ha tre foreldre til å bli polygami? Og, ikke minst, hvordan forholder hun seg egentlig til familier som i dag gjerne har "mine, dine og våre barn" samt "reservemammaer og -pappaer", steforeldre, stesøsken, etc? Er det virkelig mulig å få tildelt 400.000 kroner for å komme med slike utsagn?

Lignende poster:

• Nina Karin Monsen og ytringsfrihet
• Og der var hun igjen…
• Dagens lille gladnyhet!
• "Er du HOMO sier du?!?"

Bli med på en verdensomspennende bloggaksjon for å redde Delara Darabi.

Delara risikerer å bli henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Dødsdommen hennes skal ha blitt opprettholdt av iransk høyesterett, etter at hun har blitt dømt til døden to ganger allerede av lavere rettsinstanser. Delara Darabi tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse.

Rettslige skritt for å få Delara Darabi løslatt har ikke ført frem, selv om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt saken hennes tydeligvis har resultert i en lang behandling i rettsvesenet.

Den siste mulige løsningen for at hun blir benådet er om offerets familie blir enige om en økonomisk kompensasjon, såkalte blodpenger, i bytte mot hennes benåding. Så langt har et av familiemedlemmene motsatt seg dette.

Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009.

(Teksten over er hentet fra Amnesty Norge)

Henrettelsen skulle etter planen ha vært utført i begynnelsen av denne uken, men er nå utsatt i to måneder. Vi har med andre ord to måneder på oss til å øve globalt press på iranske myndigheter, om vi får mange nok med oss. Og det hjelper! Utsettelsen er i seg selv resultat av internasjonalt press.

Du kan bidra på flere måter:

• Kopier denne bloggposten og send utfordringen videre (endre gjerne teksten for personlig tilsnitt)
• Gå til denne siden og signér Amnestys kampanje elektronisk
• Kopier teksten under, som kan

• mailes til shahroudi@dadgostary-tehran.ir eller info@dadiran.ir
• fakses til + 98 21 3390 4986

Head of the Judiciary
Ayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi
Howzeh Riyasat-e Qoveh Qazaiyeh (Office of the Head of the Judiciary)
Pasteur St., Vali Asr Ave., south of Serah-e Jomhouri
Tehran 1316814737, Islamic Republic of Iran
Email: In the subject line write: FAO Ayatollah Shahroudi
Salutation: Your Excellency

Your Excellency

I am expressing my concern that the juvenile offender Delara Darabi is in imminent danger of being executed for a murder that was committed when she was 17 years old.

I am also concerned that reports say that Delara Darabi confessed to the murder in order to defend her co-accused.

I urge that the planned execution of Delara Darabi is halted, and that the death sentence imposed on her is commuted immediately. The Iranian authorities have by undertaking the International Covenant on Civil and Political Rights committed to the law constituting that “sentence of death shall not be imposed for crimes committed by persons below eighteen years of age.”

Furthermore, I call on the Iranian authorities to implement the recommendations of the United Nations Committee on the Rights of the Child, which called on Iran in January 2005 to “immediately suspend the execution of all death penalties imposed on persons for having committed a crime before the age of 18, and to abolish the death penalty as a sentence imposed on persons for having committed crimes before the age of 18, as required by article 37 of the Convention”.

I acknowledge that governments have a responsibility to bring to justice those suspected of criminal offences such as murder, but I unconditionally oppose to the death penalty. It is the ultimate cruel, inhuman and degrading punishment and violation to the right to life.

Yours sincerely

Ettersom mange allerede deltar i denne aksjonen, så velger jeg å ikke sende saken videre til spesifikke bloggere, men heller oppfordre alle som ennå ikke har gjort noe i denne saken til å bidra – lag bloggposter, signer hos Amnesty, eller post på Twitter. Fortell om denne saken til venner og bekjente. Spre ordet, vi vet at det virker!

Om du ønsker å utfordre utenlandske bloggere, kan du bruke denne bloggposten som utgangspunkt.

Om du ikke har anledning til å delta i bloggstafetten selv, håper jeg du sprer ryktet til andre, for eksempel gjennom Twitter, Facebook eller et av de andre sosiale mediene under. Relevante Twitter hashtags: #Delara og #Iran.

Teksten over kommer opprinnelig fra Jarle Petterson, jeg fanget opp denne saken hos Kamikaze, som igjen hadde plukket den opp hos Hjorthen.

3 kommentarer   Bli med på en verdensomspennende bloggaksjon for å redde Delara Darabi. Delara risikerer å bli henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Dødsdommen hennes skal ha blitt opprettholdt av iransk høyesterett, etter at hun har blitt dømt til døden to ganger allerede av lavere rettsinstanser. Delara Darabi tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse. Rettslige skritt for å få Delara Darabi løslatt har ikke ført frem, selv om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt saken hennes tydeligvis har resultert i en lang behandling i rettsvesenet. Den siste mulige løsningen for at hun blir benådet er om offerets familie blir enige om en økonomisk kompensasjon, såkalte blodpenger, i bytte mot hennes benåding. Så langt har et av familiemedlemmene motsatt seg dette. Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009. (Teksten over er hentet fra Amnesty Norge) Henrettelsen skulle etter planen ha vært utført i begynnelsen av denne uken, men er nå utsatt i to måneder. Vi har med andre ord to måneder på oss til å øve globalt press på iranske myndigheter, om vi får mange nok med oss. Og det hjelper! Utsettelsen er i seg selv resultat av internasjonalt press. Du kan bidra på flere måter: Kopier denne bloggposten og send utfordringen videre (endre gjerne teksten for personlig tilsnitt) Gå til denne siden og signér Amnestys kampanje elektronisk Kopier teksten under, som kan mailes til shahroudi@dadgostary-tehran.ir eller info@dadiran.ir fakses til + 98 21 3390 4986 Head of the Judiciary Ayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi Howzeh Riyasat-e Qoveh Qazaiyeh (Office of the Head of the Judiciary) Pasteur St., Vali Asr Ave., south of Serah-e Jomhouri Tehran 1316814737, Islamic Republic of Iran Email: In the subject line write: FAO Ayatollah Shahroudi Salutation: Your Excellency Your Excellency I am expressing my concern that the juvenile offender Delara Darabi is in imminent danger of being executed for a murder that was committed when she was 17 years old. I am also concerned that reports say that Delara Darabi confessed to the murder in order to defend her co-accused. I urge that the planned execution of Delara Darabi is halted, and that the death sentence imposed on her is commuted immediately. The Iranian authorities have by undertaking the International Covenant on Civil and Political Rights committed to the law constituting that “sentence of death shall not be imposed for crimes committed by persons below eighteen years of age.” Furthermore, I call on the Iranian authorities to implement the recommendations of the United Nations Committee on the Rights of the Child, which called on Iran in January 2005 to “immediately suspend the execution of all death penalties imposed on persons for having committed a crime before the age of 18, and to abolish the death penalty as a sentence imposed on persons for having committed crimes before the age of 18, as required by article 37 of the Convention”. I acknowledge that governments have a responsibility to bring to justice those suspected of criminal offences such as murder, but I unconditionally oppose to the death penalty. It is the ultimate cruel, inhuman and degrading punishment and violation to the right to life. Yours sincerely Ettersom mange allerede deltar i denne aksjonen, så velger jeg å ikke sende saken videre til spesifikke bloggere, men heller oppfordre alle som ennå ikke har gjort noe i denne saken til å bidra - lag bloggposter, signer hos Amnesty, eller post på Twitter. Fortell om denne saken til venner og bekjente. Spre ordet, vi vet at det virker! Om du ønsker å utfordre utenlandske bloggere, kan du bruke denne bloggposten som utgangspunkt. Om du ikke har anledning til å delta i bloggstafetten selv, håper jeg du sprer ryktet til andre, for eksempel gjennom Twitter, Facebook eller et av de andre sosiale mediene under. Relevante Twitter hashtags: #Delara og #Iran. Teksten over kommer opprinnelig fra Jarle Petterson, jeg fanget opp denne saken hos Kamikaze, som igjen hadde plukket den opp hos Hjorthen.

Lignende poster:

• Religion – roten til alt ondt!
• Hvor dum må man være for å være fanatisk religiøs?
• Lemfeldig omgang med lovverket?
• En prostituert uttaler seg!

Alle de store avisene i landet har slått opp Oslo-politiets informasjon om at alle de 41 anmeldte overfallsvoldtektene de siste tre årene (2006-2008) er utført av personer med ikke-vestlig opprinnelse, og asylsøker- eller innvandrerbakgrunn.
Noen som ser en sammenheng her?
Er dette egentlig noe som overrasker folk? Skal man stole på media (i det minste litt), så viser de siste års oppslag at innvandrere og asylsøkere er overrepresentert på enkelte områder på krim-statistikken. Nå kan riktignok statistikk manipuleres og tilpasses så man kan finne omtrent det man vil når det gjelder resultater, men akkurat denne statistikken lyver ikke. Ser man bort i fra at det (så klart) kun gjelder anmeldte voldtekter (gudene vet hvor mange som blir fortiet og aldri når statistikken i det hele tatt), så sier det likevel en del om hvor problemene ligger.

Det kunne vært interessant å se tilsvarende statistikker fra andre byer, men jeg tviler på at tallene er så veldig forskjellig – kanskje er de noe lavere, med tanke på at prosentandelen innvandrere/personer med ikke-vestlig bakgrunn er en del høyere i Oslo-området.

Ser man på totalen, så er også innvandrere overrepresentert – Aftenposten refererer til rapporten “Voldtekt i Oslo 2007″ som viser at prosentandelen gjerningsmenn med utenlandsk bakgrunn (uten å klassifisere “utenlandsk” som noe annet enn “ikke norsk”) i 2007 var 72,8%.

Mange kommer nok til å skrike opp og anklage både meg, avisene og Oslo-politiet for rasisme når vi skriver det vi gjør. Vel, jeg er ikke rasist. Jeg er derimot oppgitt over den norske snillismen når det gjelder å “renske opp” i de få elementene som faktisk bidrar til å øke fremmedfrykten i Norge. Når vi får slike overskrifter som dette her, så tenker folk automatisk “fy faen, disse jævla utlendingene”. Det er veldig synd. Tror egentlig det norske folk at hardt-arbeidende utlendinger, ofte i lavtlønnsyrker, er ravende gale voldtektsmenn hele gjengen? Forhåpentligvis ikke. Dog, de finnes, og de som ødelegger for alle andre vises ganske klart på enkelte statistikker.

Hva bør man så gjøre med disse? Det er et vanskelig spørsmål. Selv er jeg for øyeblikkelig deportering. Dette vanskeliggjøres ofte ved at de ikke har noen form for sikker identifikasjon, og informasjonen de kommer med er ofte falsk. Har man heller ikke fingeravtrykk e.l. til å hjelpe seg (noen fjerner disse med syre e.l.) så er det omtrent umulig å få til en sikker identifikasjon. Vi kan jo ikke begynne å sende mennesker rundt om i verden på måfå heller. Jeg skulle dog ønske at de som har fått påvist sin opprinnelige identitet, som begår alvorlig voldskriminalitet, blir sendt tilbake til sitt hjemland så fort som mulig – uavhengig av om dette måtte medføre fare for liv og helse til vedkommende. Har man flyktet fra krig, sult og elendighet i sitt hjemland, så bør man kanskje ikke begynne sitt nye liv med å true noen med kniv, eller dytte 19 år gamle Ingrid inn i et portrom på Grorud.

Enkelte ganger gjør vi heldigvis noe fornuftig når vi kommer over kriminelle innvandrere. Problemet her, derimot, gjelder etter min mening mer grunnlaget for tilbaketrekningen av statsborgerskapet. Han har nemlig ikke mistet det som en direkte følge av at han har blitt siktet for 8 overfallsvoldtekter – mer som en indirekte følge av at han fikk innvilget statsborgerskapet på bakgrunn av at han oppga at han var homofil ved søknaden om permanent oppholdstillatelse. Hadde han fått oppholdstillatelsen på bakgrunn av andre ting, og sagt at han var heteroseksuell, så hadde det, så vidt jeg skjønner, ikke vært grunnlag for å trekke tilbake statsborgerskapet hans i etterkant – uansett hvor skyldig han måtte være i grov kriminalitet.

Er det flere enn meg som mener dette er riv, rav, ruskende galt?

8 kommentarer   Alle de store avisene i landet har slått opp Oslo-politiets informasjon om at alle de 41 anmeldte overfallsvoldtektene de siste tre årene (2006-2008) er utført av personer med ikke-vestlig opprinnelse, og asylsøker- eller innvandrerbakgrunn. [caption id="attachment_1192" align="aligncenter" width="450" caption="Noen som ser en sammenheng her?"][/caption] Er dette egentlig noe som overrasker folk? Skal man stole på media (i det minste litt), så viser de siste års oppslag at innvandrere og asylsøkere er overrepresentert på enkelte områder på krim-statistikken. Nå kan riktignok statistikk manipuleres og tilpasses så man kan finne omtrent det man vil når det gjelder resultater, men akkurat denne statistikken lyver ikke. Ser man bort i fra at det (så klart) kun gjelder anmeldte voldtekter (gudene vet hvor mange som blir fortiet og aldri når statistikken i det hele tatt), så sier det likevel en del om hvor problemene ligger. Det kunne vært interessant å se tilsvarende statistikker fra andre byer, men jeg tviler på at tallene er så veldig forskjellig - kanskje er de noe lavere, med tanke på at prosentandelen innvandrere/personer med ikke-vestlig bakgrunn er en del høyere i Oslo-området. Ser man på totalen, så er også innvandrere overrepresentert - Aftenposten refererer til rapporten "Voldtekt i Oslo 2007" som viser at prosentandelen gjerningsmenn med utenlandsk bakgrunn (uten å klassifisere "utenlandsk" som noe annet enn "ikke norsk") i 2007 var 72,8%. Mange kommer nok til å skrike opp og anklage både meg, avisene og Oslo-politiet for rasisme når vi skriver det vi gjør. Vel, jeg er ikke rasist. Jeg er derimot oppgitt over den norske snillismen når det gjelder å "renske opp" i de få elementene som faktisk bidrar til å øke fremmedfrykten i Norge. Når vi får slike overskrifter som dette her, så tenker folk automatisk "fy faen, disse jævla utlendingene". Det er veldig synd. Tror egentlig det norske folk at hardt-arbeidende utlendinger, ofte i lavtlønnsyrker, er ravende gale voldtektsmenn hele gjengen? Forhåpentligvis ikke. Dog, de finnes, og de som ødelegger for alle andre vises ganske klart på enkelte statistikker. Hva bør man så gjøre med disse? Det er et vanskelig spørsmål. Selv er jeg for øyeblikkelig deportering. Dette vanskeliggjøres ofte ved at de ikke har noen form for sikker identifikasjon, og informasjonen de kommer med er ofte falsk. Har man heller ikke fingeravtrykk e.l. til å hjelpe seg (noen fjerner disse med syre e.l.) så er det omtrent umulig å få til en sikker identifikasjon. Vi kan jo ikke begynne å sende mennesker rundt om i verden på måfå heller. Jeg skulle dog ønske at de som har fått påvist sin opprinnelige identitet, som begår alvorlig voldskriminalitet, blir sendt tilbake til sitt hjemland så fort som mulig - uavhengig av om dette måtte medføre fare for liv og helse til vedkommende. Har man flyktet fra krig, sult og elendighet i sitt hjemland, så bør man kanskje ikke begynne sitt nye liv med å true noen med kniv, eller dytte 19 år gamle Ingrid inn i et portrom på Grorud. Enkelte ganger gjør vi heldigvis noe fornuftig når vi kommer over kriminelle innvandrere. Problemet her, derimot, gjelder etter min mening mer grunnlaget for tilbaketrekningen av statsborgerskapet. Han har nemlig ikke mistet det som en direkte følge av at han har blitt siktet for 8 overfallsvoldtekter - mer som en indirekte følge av at han fikk innvilget statsborgerskapet på bakgrunn av at han oppga at han var homofil ved søknaden om permanent oppholdstillatelse. Hadde han fått oppholdstillatelsen på bakgrunn av andre ting, og sagt at han var heteroseksuell, så hadde det, så vidt jeg skjønner, ikke vært grunnlag for å trekke tilbake statsborgerskapet hans i etterkant - uansett hvor skyldig han måtte være i grov kriminalitet. Er det flere enn meg som mener dette er riv, rav, ruskende galt?

Lignende poster:

• Vurdere skjermingstiltak?
• Jeg lurer på en ting…
• Foreldet nødsamband / AMK / Ambulansetjenesten i Oslo
• Lemfeldig omgang med lovverket?

Aftenposten skrev i går om en 67-åring som for 10 år siden voldtok en da 10 år gammel jente. Dette ble ikke oppdaget før i 2003, visstnok. Nå har han blitt dømt i retten til hele 2 og et halvt år i fengsel, for å ha ødelagt livet til en den gang 10 år gammel jente.

Er det rart vi mister respekten for rettsvesenet her i landet?

For å sitere straffeloven, kapittel 19, §192:

Den som
a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller
…
straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år.
Straffen er fengsel i minst 2 år dersom
a) den seksuelle omgang var samleie, eller
…
Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom
…
b) voldtekten er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
…
d) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse.

og litt i fra §195:

Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. (min utheving)
Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom
…
b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
…
e) fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse.

Så, hvordan klarer man å dømme en 67-åring (57 da overgrepet skjedde) til 2 og et halvt år i fengsel for voldtekt av en 10-åring, når det tydelig foreligger lovhjemmel for å hive ham i fengsel til han mest sannsynlig dør av alderdom? Ikke bare det; det verste er at dette er en dom fra lagmannsretten. Dommen i tingretten ble nemlig anket av både tiltalte og aktoratet, og lagmannsretten innskjerpet straffen med et halvt år i forhold til tingrettens dom.

Jeg blir så eitrandes forbanna noen ganger. Hva i hule helvete er det som skal til for å få straff her i landet? Jeg hadde sannsynligvis fått lenger straff om jeg hadde kappet av fyren hans edlere deler med en sløv smørkniv, enn han fikk for overgrepet i utgangspunktet.

Er dette virkelig slik folks rettsoppfatning er? Det er i alle fall ikke slik min er…

Dagbladet har også hatt denne saken oppe – jeg har bare ikke fulgt med på nyhetene de siste par dagene.

6 kommentarer   Aftenposten skrev i går om en 67-åring som for 10 år siden voldtok en da 10 år gammel jente. Dette ble ikke oppdaget før i 2003, visstnok. Nå har han blitt dømt i retten til hele 2 og et halvt år i fengsel, for å ha ødelagt livet til en den gang 10 år gammel jente. Er det rart vi mister respekten for rettsvesenet her i landet? For å sitere straffeloven, kapittel 19, §192: Den som a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller ... straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 2 år dersom a) den seksuelle omgang var samleie, eller ... Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom ... b) voldtekten er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, ... d) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. og litt i fra §195: Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. (min utheving) Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom ... b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, ... e) fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Så, hvordan klarer man å dømme en 67-åring (57 da overgrepet skjedde) til 2 og et halvt år i fengsel for voldtekt av en 10-åring, når det tydelig foreligger lovhjemmel for å hive ham i fengsel til han mest sannsynlig dør av alderdom? Ikke bare det; det verste er at dette er en dom fra lagmannsretten. Dommen i tingretten ble nemlig anket av både tiltalte og aktoratet, og lagmannsretten innskjerpet straffen med et halvt år i forhold til tingrettens dom. Jeg blir så eitrandes forbanna noen ganger. Hva i hule helvete er det som skal til for å få straff her i landet? Jeg hadde sannsynligvis fått lenger straff om jeg hadde kappet av fyren hans edlere deler med en sløv smørkniv, enn han fikk for overgrepet i utgangspunktet. Er dette virkelig slik folks rettsoppfatning er? Det er i alle fall ikke slik min er... Dagbladet har også hatt denne saken oppe - jeg har bare ikke fulgt med på nyhetene de siste par dagene.

Lignende poster:

• Det er slikt som får meg til å stemme FRP
• Jeg lurer på en ting…
• Snillisme? Kulturkollisjon?
• Karita Bekkemellem åpner munnen igjen…

Takket være Hjorthen (siden jeg ikke leser så mye svenske aviser), kom jeg over Liza Marklunds kronikk i Expressen, som omhandler hennes venn Johan, og bandet “Stockholm Stoner“. De sliter visst – de selger nemlig så veldig, veldig lite plater – og hvem har skylden for det? Jo, det er så klart fildelerne.

Vel, det har allerede blitt ramset opp i mente hvor feil damen tar, og hvor latterlig tallene hun viser til i artikkelen er.

Det som er så trist, er at Liza Marklund er kjendis. Det hun sier vektlegges av mange, siden hun er en kjent forfatter, med mange (visstnok) gode bøker bak seg. Det gjør gjerne at ordene ilegges mer vekt enn godt er, særlig når hun er så lemfeldig med sannheten som hun er her.

Hvorfor sier jeg så det? Hva vet jeg om hvor mange ganger plata er lastet ned? Vel… et tegn kan jo være at den ikke finnes som torrent på noen av de store torrentsidene. Sjekker man Last.fm så har de hele 87 plays total. Og 2 listeners. Jeppda. Her er det nok snakk om at plata har blitt lastet ned 80000 ganger allerede ja…

Jeg tror noen har foret Marklund med data hun ikke har sjekket perifert engang, og har brukt dette for den publisiteten det er verdt. De klager på at de “bare solgte 379 plater den uken de lå på 13. plass på topplisten” – ja, det kan jo kanskje være fordi alle som ville kjøpe platen allerede hadde kjøpt den? De datt ned fra 13. til 59.ende plass uken etter – det tyder på at de har solgt langt mer enn 379 plater for å komme seg opp til 13.-plass.

Jeg blir forbanna. Mye pga. at det er så mange idioter som uttaler seg om ting ang. fildeling, som ikke har den minste peil om hva fildeling egentlig er, hvordan man kan bruke det til sitt eget beste, og ikke minst, om man først vil, minske de økonomiske tapene som man får av fildeling.

Jeg skulle virkelig også ønske at noen kunne sette seg ned og sjekke litt ang. hvilke tall som burde benyttes i forhold til “tapt fortjeneste” når det kommer til fildeling. Det er nemlig ikke det samme som at man har tapt inntekter fra 20.000 salg om 20.000 laster ned plata fra nett.

Ellers – er det noen flere som gidder å skrive en kjapp liten notis til Marklund og fortelle henne hvor infernalsk uintelligent hun er? Mailadressen hennes er liza.marklund@expressen.se (den står publisert i artikkelen, så jeg har ikke gjort noe feil ved å poste den her).

1 kommentar   Takket være Hjorthen (siden jeg ikke leser så mye svenske aviser), kom jeg over Liza Marklunds kronikk i Expressen, som omhandler hennes venn Johan, og bandet "Stockholm Stoner". De sliter visst - de selger nemlig så veldig, veldig lite plater - og hvem har skylden for det? Jo, det er så klart fildelerne. Vel, det har allerede blitt ramset opp i mente hvor feil damen tar, og hvor latterlig tallene hun viser til i artikkelen er. Det som er så trist, er at Liza Marklund er kjendis. Det hun sier vektlegges av mange, siden hun er en kjent forfatter, med mange (visstnok) gode bøker bak seg. Det gjør gjerne at ordene ilegges mer vekt enn godt er, særlig når hun er så lemfeldig med sannheten som hun er her. Hvorfor sier jeg så det? Hva vet jeg om hvor mange ganger plata er lastet ned? Vel... et tegn kan jo være at den ikke finnes som torrent på noen av de store torrentsidene. Sjekker man Last.fm så har de hele 87 plays total. Og 2 listeners. Jeppda. Her er det nok snakk om at plata har blitt lastet ned 80000 ganger allerede ja... Jeg tror noen har foret Marklund med data hun ikke har sjekket perifert engang, og har brukt dette for den publisiteten det er verdt. De klager på at de "bare solgte 379 plater den uken de lå på 13. plass på topplisten" - ja, det kan jo kanskje være fordi alle som ville kjøpe platen allerede hadde kjøpt den? De datt ned fra 13. til 59.ende plass uken etter - det tyder på at de har solgt langt mer enn 379 plater for å komme seg opp til 13.-plass. Jeg blir forbanna. Mye pga. at det er så mange idioter som uttaler seg om ting ang. fildeling, som ikke har den minste peil om hva fildeling egentlig er, hvordan man kan bruke det til sitt eget beste, og ikke minst, om man først vil, minske de økonomiske tapene som man får av fildeling. Jeg skulle virkelig også ønske at noen kunne sette seg ned og sjekke litt ang. hvilke tall som burde benyttes i forhold til "tapt fortjeneste" når det kommer til fildeling. Det er nemlig ikke det samme som at man har tapt inntekter fra 20.000 salg om 20.000 laster ned plata fra nett. Ellers - er det noen flere som gidder å skrive en kjapp liten notis til Marklund og fortelle henne hvor infernalsk uintelligent hun er? Mailadressen hennes er liza.marklund@expressen.se (den står publisert i artikkelen, så jeg har ikke gjort noe feil ved å poste den her).

Lignende poster:

• Fribit – en ny retning for fildeling?
• Snillisme? Kulturkollisjon?
• Hva bruker du 999,99$ til?
• Mediapopulisme og idiotiske brukere

De har nemlig et oppslag i dag jeg mistenker at noen skrev for noe sånt som 4-5 år siden, og som det nå ble blåst støv av.

Hva de skriver om? Tja, du kan jo ta en titt på linken, men jeg kan jo hinte om at det handler om en ganske stor offentlige etat og deres “åpningstider” på nett – for mange er det nok ganske så velkjent at sidene deres er stengt mellom 23.00 og 07.00…

Ingen kommentarer   De har nemlig et oppslag i dag jeg mistenker at noen skrev for noe sånt som 4-5 år siden, og som det nå ble blåst støv av. Hva de skriver om? Tja, du kan jo ta en titt på linken, men jeg kan jo hinte om at det handler om en ganske stor offentlige etat og deres "åpningstider" på nett - for mange er det nok ganske så velkjent at sidene deres er stengt mellom 23.00 og 07.00...

Lignende poster:

• NAVs websider – er det mulig?
• Jeg lurer på en ting…
• NAV tar "det ikke som kritikk"