Dec 27 2011

SWTOR – ups and downs and Bioware being Bioware…

Postet kl.: 19:30 - med følgende tema: observasjoner,underholdning

 

I’m playing SWTOR (if you’re lucky, maybe you’ll even get the webpage to load to see what it’s all about). While playing the game is mostly fun, albeit there being a few annoying bugs, the abysmal customer support system, the lack of coherent replies from forum moderators and administrators, the mile-long threads (which, when they reach some arbitrary number of posts / replies, gets “full” and either have to be redone to continue or die a quiet death) without a single reply from someone who’s actually someone etc., makes the overall feeling a bit less… fullfilling.

Bioware, and EA as distributors, seems adamant that listening to the (active) community, trying their best to fix bugs and keeping their audience up to date on what’s going on isn’t really that important.

Of course, the very vocal contributors on the forum isn’t the biggest part of their customer base, their involvement should make them heard. The “overall customer” will not speak up – they’ll just play along, not really caring about the going-ons in the background. Of course, these are the customers Bioware and EA wants the most – they’re easy to appease, they don’t complain, and they (somewhat) happily pay for the opportunity to play every month.

The ones they should be listening to, though, are the ones that actually speaks up. The ones that visits the forum, make pointed remarks, suggests improvements, and takes a stand. Because these are the players that (while still complaining and making a fuzz) also pay for the game, and who’ll be happy to pay for the game even with the bugs, and have been playing the beta and still came along for release day! They’re dedicated. They see that SWTOR can be a great game, if Bioware plays ball.

The release today of a “teaser” for the upcoming “extra content” patch shows that Bioware might be focused on the wrong thing, though. Bioware have no real experience in this sort of game – I’m not talking about RPGs, of course – they’ve plenty of experience there – I’m talking about the massive undertaking such an MMO like this is. Blizzard did most of the gruntwork quite a few years ago, when they put out World of Warcraft. Bioware shouldn’t have to make so many of the same mistakes over again, but seemingly, copying stuff from the most successfull MMO on the market would be bad, because SWTOR “tries to be something entirely new”… well, here’s a fact, Bioware: it’s not. Yes, you have voice acting, you have some great new ideas for managing farming and other such things, but no, it’s nothing really new. It is WoW in space, with lightsabers. Live with it, and make the best of it, Bioware.

There are so many things that have been pointed out in the forums, ever since the first chance to participate in the beta, that has still not been fixed. There are stupid in-game bugs that makes easy stuff take forever, and sometimes even breaks the game completely. While some of these things are mostly annoying, and to be expected from a brand new release, the lack of understanding from Bioware’s side isn’t.

Not to mention the continued lack of updates to their webservers. More often than not, you’ll run into a “Waiting room” when trying to access anything – it be the forums or just standard content. In 2011, this isn’t good enough. You put in more power, you load balance, you make sure the forums, the help information, the news etc. are available 24/7/365. Estimates from different traffic monitors show that the monthly amount of visitors to the SWTOR.com page is between 6 and 10 million every month (for the last couple months, it was way lower before that). That means that you have 150-200 thousand visitors each day, with some spikes hitting maybe as much as a million on some days. That isn’t a lot. Not really. If you can’t deal with that amount of traffic on a webserver, it doesn’t really bode well for the overall game experience either (I’m assuming and hoping there’s no joint taskforce dealing with both those things at the same time…).

I’m still hoping for SWTOR to be the “new WoW” – ie, make a mark, get popular, draw in players, give us (the players) great content and new ideas – but please, Bioware, please, please, please don’t treat your customers like crap? Try to listen, try to participate, and try to make sure that, whatever you do, the customers are informed, preferably beforehand. The info-bit is where you’re lacking the most at the moment.

Share/Bookmark

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Jul 24 2011

Terror på norsk jord

Postet kl.: 19:13 - med følgende tema: nyhetsbilde,observasjoner

 

Det er lenge siden jeg har skrevet noe som helst her på bloggen. Det har liksom ikke vært noe å skrive om, ingenting som har engasjert meg nok til at jeg faktisk har følt for å skrive om det.

På fredag hadde jeg en sløv dag – jeg tittet innom feeden min på Twitter og fikk et lite sjokk – beskjeden om eksplosjonen i regjeringskvartalet lyste mot meg. Jeg trodde først det var en naturlig forklaring – et eller annet uhell. Men skjønte jo fort at det var noe langt verre som hadde skjedd.

Like etter kom det fra sofaen “nå skyter de på Utøya” – og igjen, jeg trodde det var urelatert, evt. en spøk, eller for den del bare en fritidsaktivtet på sommerleiren til AUF. Det viste seg igjen at virkeligheten var langt, langt verre.

Det er ufattelig det som har skjedd – ikke fordi noen har gått amok med eksplosiver og automatvåpen, men fordi han har klart å ta ut nesten 100 ungdommer i en effektiv, målrettet massakre – det viser at Breivik ikke bare er splitter pine sprø (ref. grunnlaget for massakren), men samtidig en metodisk, kalkulerende, strategisk bevisst, intelligent galning. Det er langt, langt mer skremmende.

Jeg har stor forståelse for pårørendes og overlevendes sorgprossess og traumer. Samtidig håper, og tror jeg, at vi klarer å la være å gå i fellene som er altfor enkle å gå i – det å forsøke å “tie ham ihjel” (som dessverre mange har oppfordret til både på Twitter og Facebook allerede), eller å fordømme ham, kreve hans hode på et fat etc. Jeg skjønner reaksjonen, men det har mer med hevnønsker enn rettferdighet å gjøre. Jeg tror ikke Breivik vil få det spesielt godt i fengsel – for meg må han gjerne få sone i et høysikkerhetsfengsel, men gjerne med sosialisering med andre fanger. Jeg tror han kommer til å lide mest av det.

At mannen har FrP-bakgrunn, eller spiller WoW, eller har ytret seg på en haug forskjellige blogger og diskusjonsfora betyr lite i denne sammenheng. Det at han muligens kommer til å bruke en åpen rettssak til å fremme sitt syn på ting tror jeg heller ikke kommer til å få katastrofale følger, i alle fall ikke om jeg skal se på hvilke reaksjoner som har kommet frem i media, på Internet og andre steder de siste par dagene. “Hele det norske folk” fordømmer handlingene hans. Jeg satte det i klammetegn, ettersom det er noen som sympatiserer med ham, men de er i mindretall.

Som en kompis av meg sa på Facebook “Jeg håper alle skjønner hva jeg mener når jeg er lettet for at det var en nasjonalist som stod bak angrepet.” – det skal vi være svært, svært glad for. Greit nok at begrunnelsen for disse handlingene er innvandring, hat mot muslimer og andre som danner vårt nåværende multikulturelle samfunn – men det var ikke noen av disse “fremmede” som stod bak ugjerningen – det er ikke mulig å skylde på noen andre enn Breivik selv, og vi (med vi, så mener jeg “det norske folk” og “regjeringen”) har allerede forstått dette, og oppfordret til kjærlighet og samhold, ikke mer hat.

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 22 2011

Voksen-#fail

Postet kl.: 04:37 - med følgende tema: meg & mitt,observasjoner

 

Jeg fyller 33 i år en gang. Det skulle bety noe slikt som at jeg har levd ca. 40% av livet mitt, og at jeg nok skulle hatt en del flere ting på stell enn jeg har.

En solid jobb, nei en karriere, med god lønn, interessante arbeidsoppgaver og frynsegoder så det holder.

Jeg skulle hatt lappen, og en stasjonsvogn, samt et rommelig hus med plass til en hel liten familie. Ikke minst skulle jeg hatt lyst på en familie.

Jeg skulle vært mer eller mindre gjeldfri, eller i alle fall bare sloss med huslån og billån, og invitert på grillparties i hagen hver sommer.

Jeg skulle vært gift, og konen min skulle hatt en god jobb, og vi skulle ønsket oss barn, eller allerede hatt et par, samt en hund eller et par katter.

Jeg skulle ikke lenger vært interessert i videospill og data i så stor grad som jeg er, jeg skulle gått og lagt meg i rimelig tid for å orke å stå opp kl. 6.30 hver morgen, dusje, drikke kaffe og spise en kjapp frokost, før jeg kjørte til jobben.

Jeg skulle hatt kontroll på alt av regninger og regler og reguleringer, jeg skulle hatt peiling på hva som er bra, og hva som er middelmådig av vinene på Vinmonopolet, og aller helst hatt en liten ansamling av de beste i kjelleren.

Alle disse tingene er “voksenting”, føler jeg. Jeg føler samtidig at jeg ikke er i nærheten. På noen punkter. Og jeg tviler egentlig på at jeg noensinne vil komme inn i en sedat voksentilværelse.

Jeg vet ikke om det er en entydig dårlig ting, jeg gjør ikke det. Samtidig føler jeg at mange rundt meg er etablerte, vellykkede mennesker, som fungerer fint i samfunnet, har pene, ryddige hjem, og som generelt har vært sammen med sin utkårede (gift eller ikke) i mange, mange år.

Og jeg vet ikke om jeg er misunnelig eller bare ønsker dem lykke til, før jeg halter videre inn i fremtiden min. Jeg aner faktisk ikke.

Jeg kan ikke se for meg at jeg ender opp med en A4-tilværelse med det første. I natt ble det klart at mine planer om å i alle fall nærme meg A4-tilværelsen ble grundig torpedert, noe som igjen gjør at jeg må ta noen avgjørelser ang. min egen fremtid, og om jeg skal forsøke å jage den mulige A4-tilværelsen (som mest sannsynlig er A5 med enkelte små papirbiter stikkende ut på tilfeldige plasser), eller bare innse at den er tapt, og gå videre på andre stier.

Det hadde vært enkelt om man hadde valgt A4 for mange år siden, det skal i alle fall sies…

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Apr 15 2011

Hva skriver man om?

Postet kl.: 03:17 - med følgende tema: debatt,meg & mitt,observasjoner

 

Jeg har mistet blog-mojoen min. Så totalt og til de grader at jeg har vurdert å legge ned hele greien. Men så drypper det inn en kommentar, eller jeg får en akutt skrivekløe (som forsvinner like fort som den kom), og jeg ender opp med å ikke slette bloggen likevel. Mye pga. at jeg ikke aner hva jeg egentlig skulle gjort med domenet, om jeg kvittet meg med bloggen.

Patetisk? Jeppda, er da klar over det!

Jeg har en følelse av at jeg burde skrive om så mange ting! Problemet er at det meste allerede er skrevet om, av andre, så utrolig mye bedre enn jeg hadde klart å få til.

Ikke finner jeg noe særlig å engasjere meg i heller. DLD var jo en ting, men ettersom Høyre feiget ut og bøyde seg fremover og sa værsågod til AP, så ble det også en ganske kort kamp – jeg vet at krigen ikke er over ennå, men jeg må nok innse faktum, og det er at de som har vett nok til å skjønne hvilket overgrep DLD er mot det norske folk, dessverre var i mindretall, og har tapt. Velkommen til 1984.

Ellers ser jeg at norske medier har ropt høyt om at Spotify nå skal påtvinge betaling til sine brukere (etter en viss tid, i alle fall) – og jeg ser ikke problemet der heller. Det koster mellom 50 og 100 kroner i måneden. Om du seriøst ikke har råd til det, så bør du kanskje revurdere inntektskildene dine, evt. pengebruken. Stop whining already!

Japan eksploderte, knaket i sammenføyningene og ble selvlysende mer eller mindre over natten for noen uker siden. Selv om jeg har tilbrakt måneder av livet mitt der, så klarte jeg ikke å engasjere meg over det heller. Jeg kjenner det japanske lynnet – jeg har ingen tvil om at de vil komme seg, relativt fort. Japanere er vant til motgang, og skjønner ikke ordene “gi opp”. Så, nei, jeg skrev ikke noe om det heller.

Ellers er det ski meg her, fotball meg der, vær overalt, og i det hele tatt så går verden videre, som den vanligvis gjør – og alt jeg klarer å bekymre meg over er hva jeg skal finne på når TV-seriene jeg følger med på tar sommerferie.

Ja, det, også det faktum at jeg har planer om å flytte til Wales i løpet av høsten da. Akkurat det kan bli spennende. Litt for, i forhold til hva jeg finner akseptabelt når det gjelder spenningsnivå. Men det blir gøy også – ikke minst får jeg faktisk se kjæresten mer enn en uke eller to av gangen. Så spørs det om man får seg en brukbar jobb – det hadde vært greit med litt inntekt også, gjerne noe som ikke involverer at jeg jobber for Tesco…

Av andre ting, så kan vi jo si det slik at jeg også kommer til å gi opp leiligheten i nærmeste fremtid. Jeg flytter hjem til foreldrene mine. Jada, det suger. Det suger så innforj*vlig. Men jeg sparer en haug med penger på det, og det betyr at jeg faktisk kanskje kan bygge opp litt kapital før jeg flytter til England. Hadde jo vært fint!

Sånn. Da har man i alle fall skrevet noe, selv om det ikke har noen som helst sammenheng, eller er velformulert, eller har noen dypere mening.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Dec 17 2010

Datalagringsdirektiv, sier du?

Postet kl.: 22:29 - med følgende tema: debatt,IT,nyhetsbilde,observasjoner,teknologi

 

Det kan virke som det norske folk sover i timen – eller at de rett og slett ikke bryr seg om at styremaktene ønsker å kunne få lov til å overvåke oss enda litt mer. Det typiske argumentet er “jamen, jeg har ingenting å skjule”.

Stopp DLD
Nei, det kan godt hende det stemmer. Men det betyr ikke at du aldri kommer til å ha noe du ønsker at allmennheten ikke skal vite noe om, eller at naboen din, kollegaen din, eller dine foreldre eller barn heller ikke har noe de vil skjule. Det mange bommer på er dette: det å ikke ønske å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), betyr ikke at man gjør noe galt!.

Mange har skrevet om dette her før, og jeg har ikke oversikt over hvor mange blogger og leserinnlegg jeg har sett der dette har vært tatt opp.

Noen av de bedre finner dere her:
Børge A. Roum på blogg.forteller.net
Virrvarr har skrevet masse om dette – spesielt: Engasjer deg mot Datalagringsdirektivet og Du bør bruke tiden din på:
Ellers har man andre:
Vox Populi skriver om “Kriminell Frihavn”
Carlchristian.net har en tekst som kan kopieres og brukes på egen blogg: Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!
Joakim Hammerlins sluttappell til arrangementet “Stopp DLD”

Det finnes mange flere, og om du har linker til andre, så må du gjerne poste disse i kommentarfeltet.

Poenget er i alle fall at DLD er et direkte overgrep mot det norske folk – og at det kamufleres med en rekke påstander om at Norge blir en frihavn for kriminelle, at politiet ikke får muligheten til å løse saker, ettersom de ikke lenger får tilgang på bevisene de trenger, etc. – dette har gang på gang blitt motbevist, for ikke å snakke om gjentatte ganger blitt påpekt at politiet bruker for lang tid – når man sitter og ikke krever tilgang til datatrafikk/logger på 8 måneder eller mer, så har man ikke gjort jobben sin.

DLD bidrar til at enda mer informasjon kan komme på avveie. Sannsynligheten for at informasjonen kommer på avveie, er også foruroligende stor – ettersom det i lovforslaget ikke er pålagt noen form for kryptering eller sikker lagring av dette – og staten har gjentatte ganger bevist at de ikke er spesielt flinke til å ivareta individets rett på personvern.

Jeg anbefaler i alle fall å lese de innleggene jeg har linket til over, og sette seg inn i saken – og ikke minst, signere oppropet mot Datalagringsdirektivet, som du kan finner hos Stopp DLD.

4 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Nov 13 2010

Bad conscience and social media

Postet kl.: 08:01 - med følgende tema: blogging,IT,observasjoner,teknologi

 

I have a theory. It’s not a very well researched theory, nor have I been thinking about this for months, or years – hell, I’ve hardly thought about it for 15 minutes. It’s still a theory, and I figured I’d put it down in writing before it disappeared – as does many of my late night ideas and thought-processes.

The theory is this: The main reason why we’re so obsessed with social media1 is that we’re getting a bad conscience everytime we ignore it.

I’m don’t think this is the sole reason why we spend so much time browsing Facebook, reading Twitterposts, updating, commenting and reading blogs, and generally sharing every tidbit of our mundane lives with… everyone, but I do think it’s a major part of it.

The second part of my theory is this: The second reason for being so obsessed with social media, is that we’re desperately trying to be interesting, even when we’re clearly not.

This one goes out to everyone who has their own blog where they write about everything that happens, whether it’s having burgers at McD, or going to babysit for Brangelina, or fill Facebook or Twitter with endless, mundane updates day out and day in. It’s the need for the Warhol catchphrase “everyone gets their 15 minutes of fame” – and the Internet has made that so much easier to achieve.

So, to explain this two-part theory a bit, mostly because I’m guilty in part of doing just what I’m accusing the rest of the world of doing, I’d like to state the following right away: I don’t think social media is bad – I think that many of the ways we actually use them, are.

Posting updates on Facebook or on Twitter when you have something to say, or just want to share something with your friends – there’s nothing wrong with that. Even posting inane stuff like quizes, game info, tweets about where you are and what you’re doing – nothing wrong with that.

What might be worth considering, though, is how much time do you feel comfortable spending away from all social media activity? Do you get a bad conscience if you don’t check Facebook for a day or two? If your unread tweetcount reaches an X amount (where X is either in the double or triple digit area), do you get chills and sweats at the same time? If so, you might consider the fact that you’re probably addicted. Not just to your own updates, but to everyone elses updates too – you’re basically needing to know everything, about everyone.

And this brings us to the ever-churning world of online “conscience”. Everything and everybody is online nowadays. Hell, even my dad is on Facebook. I remember 10-15 years back, before the Internet really took off, before we had cellphones – we actually had to use landlines, both for data-traffic and to call people – and if we were out and pondered if a friend was home and wanted to hang, we went over and rang the doorbell. This has all been transferred to the web, texting, instant messaging, email and other means of keeping track of eachother.

What took 2 minutes to sort out before the onset of cellphones and text messaging, now takes half an hour, because instead of calling the other person, you end up texting, “because it’s easier”.

Well, we’re off on a tangent, and I’m gonna try and reel us in again. The fact that you have 500+ friends on Facebook, or 3000+ followers on Twitter, doesn’t mean that you have to be online 24/7. Nor does it mean that you’re all that interesting. The fact is – you’re most likely not. Of course your friends and family might want to know what you’re up to, if you’ve gotten a new job, new significant other, or just feel happy (or like crap). And if you have a Twitter-account, you might even have something good or useful to say, or something significant to bring to a discussion or ongoing conversation – by all means – Twitter can be very good – I got my current apartment via Twitter, and it all took about 6 hours after I tweeted I needed one.

But the fact is – we’re often too obsessed. We spend too much time online, catching up, that we almost forget how to do the important stuff.

My point in all this rambling, ranting lunacy, is basically this: There’s no reason why you should have a bad conscience because you haven’t updated or replied to all the social media networks you’re on for a couple days. Paying a bit of attention, answering emails and keeping up to date on stuff that’s happening to your friends? All good. Doing this more or less 24/7? Not so good. Not even close.

And again – I mostly believe that most of the obsession comes from both the bad conscience leaving it be gives us, and the fact that we’re wanting to seem more important than we actually are, or make our mark on the “new” world that is the Internet.

1 Social media in this context is everything from Facebook, to Foursquare, to Twitter, to texting, to Get Glue, to Digg and so forth and so on

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Oct 28 2010

Norsk overformynderi

Postet kl.: 15:27 - med følgende tema: debatt,nyhetsbilde,observasjoner

 

VG kunne i går melde at i løpet av vinteren vil en ny lov som forbyr alle under 18 år å spille alle spill hos Norsk Tipping.

Nok et tiltak for å beskytte folk mot seg selv, virker det som. Flere andre har skrevet om dette, både for og imot dette forslaget.

Personlig synes jeg dette er helt bak mål. Dette er kun nok en spiker i kisten for personlig frihet i Norge – litt som da man vedtok forbudet mot bruk av norske kredittkort i spillsammenheng i utlandet.

Det bør være opp til hver enkelt å benytte seg av lovlige tjenester – at jeg i tillegg mener at det statlige spillmonopolet i Norge er en uting er selvsagt ikke noe som skaper formildende omstendigheter her. Jeg mener personlig at statlige monopol sjelden / aldri er en god ting, og jeg føler stadig mer at norske regler for alkohol, tobakk, spill og andre småting som myndighetene trenger å kontrollere i alle henseender begynner å bli litt latterlig.

Selv husker jeg tilbake til ungdomsskolen, og videregående, da jeg og et par-tre kompiser hadde et tippelag gående. Det var ikke snakk om store summer, men det ble spilt system, og vi vant da litt innimellom – vi spilte for gøy, og fordi vi spilte tipping, så var det ikke bare sjansespill, om man fulgte litt med. Det var kun for å ha det morsomt, og vi brukte selvsagt ikke mer penger enn vi hadde råd til å bruke. Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette nå skal bli forbudt for folk under 18 år.

Og jeg må også si at jeg heller ikke forstår denne dobbeltmoralen med aldersgrenser i Norge – fra man er 18 kan man kjøre bil, stemme ved alle valg, gifte seg – i bunn og grunn gjøre det meste av ting lovlig; utenom det å kjøpe sprit på polet. Der har man valgt å legge listen til 20 år. Uten noen spesielle rasjonelle grunner. Er det rart man blir litt oppgitt over norske myndigheter?

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Mar 7 2010

Likelønn, 8. mars og tabloide virkemidler

Postet kl.: 16:33 - med følgende tema: debatt,nyhetsbilde,observasjoner

 

BT har i dag en artikkel som har som overskrift “Tvillinger med like lang utdanning – og ulik lønn“. Først tenkte jeg at “jaha? Dette høres jo ikke riktig ut”. Så leste jeg artikkelen, og ble faktisk ganske så irritert.

Det er greit at likelønn bør være målet, og at det er et faktum at kvinner gjerne ikke tjener like mye som menn. Ingen krangler vel på akkurat det, lenger.

Men når BT slår opp en sak som dette, da forventer jeg litt saklighet fra journalistens side. Når vedkommende sammenligner to personer, som riktignok er tvillinger og født på samme dag (hvorfor dette skal ha noen direkte betydning utover at de er like gamle – de kunne like gjerne hatt helt forskjellige livsløp, den ene kunne vært handikappet, f.eks., eller de kunne gått i ulike årskull på skolen – begge deler er fullt mulig), og tydeligvis ikke eneggede tvillinger, for å få frem at jenta tjener ca. 70% av det gutten tjener, da blir det for dumt når de jobber i to helt forskjellige yrker, og overhodet ikke har sammenlignbare utdanningsløp og yrkeskarrierer.

For det kan da ikke være slik det er meningen man skal tjene nøyaktig det samme uansett hvilket yrke man velger, hvilken utdanning man har etc.? Det kan da ikke være det som skal være målet?

At kvinner velger “lavstatus”-yrker, med dårligere lønnsbetingelser, samt at kvinner generelt gjerne til og med tjener mindre i samme bransje, det er fakta. Da må kanskje kvinnene for det første velge andre yrker, og for det andre bli flinkere til å kreve det de har rett på, og å selge seg selv? Menn har sjelden bedre evner eller høyere utdannelse enn kvinner som søker på samme jobber, eller som jobber i tilsvarende stillinger i samme firma – det er bare det at menn gjerne er frekkere, større i kjeften, og ikke er så redd for å stå på krava som kvinnene er. Det gir forskjeller. Spørsmålet er om man egentlig er tjent med at kvinnene bare skal få oppjustert sine lønninger (greit nok at man på generell basis gjerne må jobbe for å få justert offentlige lønninger mm. slik at de er tilsvarende for både menn og kvinner, men i generelle lønnsoppgjør?) uten å måtte jobbe seg til dem.

Dersom man føler at man har for lav lønn, så må man da kunne gå til sjefen sin og kreve høyere lønn. Bevise at man er mer verdt ved å fronte sine positive kvaliteter, og vise at man er verdt det man blir betalt – eller aller helst mer enn man blir betalt. Menn er flinkere til å pushe sine gode kvaliteter, og er gjerne heller ikke redd for å smøre ekstra tjukt på når det gjelder. Akkurat der tror jeg kvinnene gjerne skulle lært litt, for det er få som er så flinke til å “second-guess”‘e seg selv, og ikke tørre å fronte sine kvaliteter.

Jeg blir ekstra irritert når en såpass seriøs avis som BT fronter slike artikler, som overhodet ikke har noen verdi. Joda, greit nok, de har begge en bachelorgrad (javel? Og hva så?) og dermed også i hvert fall i teorien noenlunde det samme utdanningsløpet tidsmessig sett. At de har forskjellig lønn betyr bare at det er forskjellig etterspørsel, og lønnspott i de respektive yrkene. Det som hadde vært interessant hadde vært dersom de begge jobbet innen helsefag, eller IT-bransjen, og da sett på om de tjente forskjellig. Dersom lønningene da var tilnærmet like, så hadde det kanskje ikke vært så spennende å trekke dem frem…?

2 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Dec 18 2009

Psyting om psykisk helse?

Postet kl.: 00:54 - med følgende tema: debatt,observasjoner

 

Det har vært mye i media om psykisk helse de siste årene. Blog-verdenen har reflektert dette, og i mange tilfeller også satt direkte søkelys på en rekke psykiske lidelser, både via omtale, direkte skildringer, initiativ om diverse bok-skriverier mm.

Det er flott at psykiske lidelser kommer frem i lyset, og at det ikke lenger er forbundet med skam å gå til psykolog, eller psykiater, samt gumle en eller annen form for “lykkepiller” for å hangle med videre i livsjaget.

Det er likevel noe jeg ikke helt får til å stemme. Har vi blitt veldig mye sykere de siste årene? Det kan jo virke slik – halve Norge ser ut til å ha en eller annen psykdom som gjør dem midlertidig deppa, ute av stand til å jobbe, utslått på sofaen e.l. Det jeg lurer på er altså – er det bare åpenheten, og innrømmelsen som har blitt klarere, eller har det alltid vært sånn? Da besteforeldrene mine var unge, så ville de som søt over at de følte seg litt “nede” fått krass beskjed om å “få ræva opp a’ stolen å gjør no’ med det da!” Jeg skjønner jo selvsagt at mange hadde psykiske plager også før i tiden, og at det gjerne gikk på både liv og lemmer løs ettersom dette var noe som var flaut, og noe å skamme seg over, og at man dermed ikke sa noe om det.

Men jeg lurer også litt på om vi var litt tøffere før. Bet i oss litt mer, skuttet oss litt og gikk på – uansett hvor uggen man følte seg mentalt sett.

Derfor tittelen på denne posten. Syter vi for mye? Blir vi “knekt” av ingenting? Er vi en eneste stor bunch med “pussies” hele gjengen, som trenger lykkepiller, rosa “uppers” og gyllengrønne “downers” og som ikke orker å gå på jobb fordi vi har litt ondt i venstre hjernelapp?

Jeg ønsker ikke å provosere faktisk psyke – jeg bare lurer på om dette har blitt litt mote – det er enkelt å gå til legen å si “du, jeg føler meg litt nede for tiden – jeg tror jeg trenger noen dager fri fra jobb for å samle meg” – og legen skribler i vei på sykemeldingen før du får sagt “prozac”. Det er forskjell, så klart – på det å ha det litt kjipt, og det å gå rundt i uker, måneder og år og ikke føle seg oppegående en eneste av de dagene. Det er mange, veldig mange, faktisk psykisk syke der ute.

Samtidig klarer jeg ikke helt å fri meg fra følelsen av at det er veldig mange hypokondere og…

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Sep 14 2009

Valg ’09 – hva skal man stemme?

Postet kl.: 07:47 - med følgende tema: meg & mitt,nyhetsbilde,observasjoner

 

Jeg har lurt en del på det de siste dagene. Hva jeg skal stemme i år. Og jeg har landet på en ganske så egoistisk konklusjon, vil nok mange si. Nei, jeg skal ikke være sofasitter. Jeg har tenkt å bruke stemmeretten min. Det er vel mer grunnene for at jeg stemmer slik jeg gjør som er egoistiske.

Jeg kommer til å stemme FrP. Jeg er ikke rasist, og jeg er av dem som mener at FrP heller ikke er rasistisk,selv om de gjør sitt beste for å bruke populisme og fremmedhat for å trekke til seg velgere. Men jeg mener FrP har rett i mange av de andre sakene sine. Jeg har lyst til å se hva de klarer å få til i styringsposisjon. Jeg er lei av de rødgrønne – neida, de har ikke gjort en alt for ille jobb, de har ikke det. Men jeg har lyst på noe nytt. Jeg har lyst til å se hva FrP kan få til, og om de vil klare å være såpass friske i frasparket fra styringsposisjon som fra opposisjon. (Jeg tviler sterkt på det).

“Men hva om FrP kjører hele landet på dunken!” – vel, FrP kommer ikke til å sitte i en ettpartiregjerning. Det kommer til å være noen der til å holde styr på dem. Og ærlig talt – Norge har brukt oljefondet som sovepute i mange, mange år nå. Jada, det er flott at vi har penger i banken. Og jada, vi må være forsiktige, og ikke bruke over evne – det vil føre til inflasjon og det som verre er. Men kjære dere alle sammen – Norge har en bunnsolid økonomi – vi er dog veldig flinke til å spare oss til fant. Jada, jeg vil også gjerne ha det komfortabelt når jeg blir gammel og trenger hjelp. Men å basere seg på at vi skal spare pengene til vi en gang muligens trenger dem, er vel kanskje å tenke litt defensivt. Jeg tror ikke FrP er helt i mål nå det gjelder sine økonomipolitikk, men jeg mener at i alle fall en del av tingene de foreslår kan være gjennomførbare.

Jeg har rett og slett lyst til å se en blågrå-regjering. Jeg har lyst til at de skal få lov å vise om de kan eller ikke. Derfor sier jeg at jeg er egoistisk. Jeg bryr meg egentlig ikke om småbarnsforeldre, skolemåltider, gratis lærebøker til alle – jeg er ferdig med skolen, og jeg har ikke unger. Jeg er ikke så veldig bekymret for FrPs begravning av kunstmidler heller – greit nok, vi får kanskje litt mindre kunst og kunstnere – jeg er faktisk ikke så opptatt av det heller – kunstnere i Norge lider ikke under harde kår – og trenger vi virkelig 9 timer+ lange oppsetninger av Vildanden? Ikke for min del…

Jeg er egoistisk, jeg innrømmer det. Jeg er også kynisk, og har en fasinasjon for galgenhumor og “the underdogs” – i dette tilfellet “folkepartiet” FrP. Nå har Jens og gjengen vist at de kan gjøre en ok jobb, uten alt for mye kludder (greit nok, enkelte blemmer har det jo være, vi kan ikke stikke det under en stol), men de har vel ikke akkurat gjort de enorme endringene. Jeg tviler sterkt på at det vil skje enorme endringer med FrP ved roret heller, men for å si det med Jack Sparrow:

Ah-ha! So, we’ve established my proposal as sound in principle. Now, we’re just haggling over price.

Prisen vi må betale? Muligheten for at FrP kjører landet på dunken i løpet av fire år. Skulle de klare det, så hatten av til dem for det! Jeg, personlig, ville synes det ville være en ganske imponerende bedrift.

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Arkiv


Kategorier


Link it up!


PS! I Blog You!


WP-plugins