Dec 17 2010

Datalagringsdirektiv, sier du?

Postet kl.: 22:29 - med følgende tema: debatt,IT,nyhetsbilde,observasjoner,teknologi

 

Det kan virke som det norske folk sover i timen – eller at de rett og slett ikke bryr seg om at styremaktene ønsker å kunne få lov til å overvåke oss enda litt mer. Det typiske argumentet er “jamen, jeg har ingenting å skjule”.

Stopp DLD
Nei, det kan godt hende det stemmer. Men det betyr ikke at du aldri kommer til å ha noe du ønsker at allmennheten ikke skal vite noe om, eller at naboen din, kollegaen din, eller dine foreldre eller barn heller ikke har noe de vil skjule. Det mange bommer på er dette: det å ikke ønske å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), betyr ikke at man gjør noe galt!.

Mange har skrevet om dette her før, og jeg har ikke oversikt over hvor mange blogger og leserinnlegg jeg har sett der dette har vært tatt opp.

Noen av de bedre finner dere her:
Børge A. Roum på blogg.forteller.net
Virrvarr har skrevet masse om dette – spesielt: Engasjer deg mot Datalagringsdirektivet og Du bør bruke tiden din på:
Ellers har man andre:
Vox Populi skriver om “Kriminell Frihavn”
Carlchristian.net har en tekst som kan kopieres og brukes på egen blogg: Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!
Joakim Hammerlins sluttappell til arrangementet “Stopp DLD”

Det finnes mange flere, og om du har linker til andre, så må du gjerne poste disse i kommentarfeltet.

Poenget er i alle fall at DLD er et direkte overgrep mot det norske folk – og at det kamufleres med en rekke påstander om at Norge blir en frihavn for kriminelle, at politiet ikke får muligheten til å løse saker, ettersom de ikke lenger får tilgang på bevisene de trenger, etc. – dette har gang på gang blitt motbevist, for ikke å snakke om gjentatte ganger blitt påpekt at politiet bruker for lang tid – når man sitter og ikke krever tilgang til datatrafikk/logger på 8 måneder eller mer, så har man ikke gjort jobben sin.

DLD bidrar til at enda mer informasjon kan komme på avveie. Sannsynligheten for at informasjonen kommer på avveie, er også foruroligende stor – ettersom det i lovforslaget ikke er pålagt noen form for kryptering eller sikker lagring av dette – og staten har gjentatte ganger bevist at de ikke er spesielt flinke til å ivareta individets rett på personvern.

Jeg anbefaler i alle fall å lese de innleggene jeg har linket til over, og sette seg inn i saken – og ikke minst, signere oppropet mot Datalagringsdirektivet, som du kan finner hos Stopp DLD.

Share/Bookmark

4 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Nov 13 2010

Bad conscience and social media

Postet kl.: 08:01 - med følgende tema: blogging,IT,observasjoner,teknologi

 

I have a theory. It’s not a very well researched theory, nor have I been thinking about this for months, or years – hell, I’ve hardly thought about it for 15 minutes. It’s still a theory, and I figured I’d put it down in writing before it disappeared – as does many of my late night ideas and thought-processes.

The theory is this: The main reason why we’re so obsessed with social media1 is that we’re getting a bad conscience everytime we ignore it.

I’m don’t think this is the sole reason why we spend so much time browsing Facebook, reading Twitterposts, updating, commenting and reading blogs, and generally sharing every tidbit of our mundane lives with… everyone, but I do think it’s a major part of it.

The second part of my theory is this: The second reason for being so obsessed with social media, is that we’re desperately trying to be interesting, even when we’re clearly not.

This one goes out to everyone who has their own blog where they write about everything that happens, whether it’s having burgers at McD, or going to babysit for Brangelina, or fill Facebook or Twitter with endless, mundane updates day out and day in. It’s the need for the Warhol catchphrase “everyone gets their 15 minutes of fame” – and the Internet has made that so much easier to achieve.

So, to explain this two-part theory a bit, mostly because I’m guilty in part of doing just what I’m accusing the rest of the world of doing, I’d like to state the following right away: I don’t think social media is bad – I think that many of the ways we actually use them, are.

Posting updates on Facebook or on Twitter when you have something to say, or just want to share something with your friends – there’s nothing wrong with that. Even posting inane stuff like quizes, game info, tweets about where you are and what you’re doing – nothing wrong with that.

What might be worth considering, though, is how much time do you feel comfortable spending away from all social media activity? Do you get a bad conscience if you don’t check Facebook for a day or two? If your unread tweetcount reaches an X amount (where X is either in the double or triple digit area), do you get chills and sweats at the same time? If so, you might consider the fact that you’re probably addicted. Not just to your own updates, but to everyone elses updates too – you’re basically needing to know everything, about everyone.

And this brings us to the ever-churning world of online “conscience”. Everything and everybody is online nowadays. Hell, even my dad is on Facebook. I remember 10-15 years back, before the Internet really took off, before we had cellphones – we actually had to use landlines, both for data-traffic and to call people – and if we were out and pondered if a friend was home and wanted to hang, we went over and rang the doorbell. This has all been transferred to the web, texting, instant messaging, email and other means of keeping track of eachother.

What took 2 minutes to sort out before the onset of cellphones and text messaging, now takes half an hour, because instead of calling the other person, you end up texting, “because it’s easier”.

Well, we’re off on a tangent, and I’m gonna try and reel us in again. The fact that you have 500+ friends on Facebook, or 3000+ followers on Twitter, doesn’t mean that you have to be online 24/7. Nor does it mean that you’re all that interesting. The fact is – you’re most likely not. Of course your friends and family might want to know what you’re up to, if you’ve gotten a new job, new significant other, or just feel happy (or like crap). And if you have a Twitter-account, you might even have something good or useful to say, or something significant to bring to a discussion or ongoing conversation – by all means – Twitter can be very good – I got my current apartment via Twitter, and it all took about 6 hours after I tweeted I needed one.

But the fact is – we’re often too obsessed. We spend too much time online, catching up, that we almost forget how to do the important stuff.

My point in all this rambling, ranting lunacy, is basically this: There’s no reason why you should have a bad conscience because you haven’t updated or replied to all the social media networks you’re on for a couple days. Paying a bit of attention, answering emails and keeping up to date on stuff that’s happening to your friends? All good. Doing this more or less 24/7? Not so good. Not even close.

And again – I mostly believe that most of the obsession comes from both the bad conscience leaving it be gives us, and the fact that we’re wanting to seem more important than we actually are, or make our mark on the “new” world that is the Internet.

1 Social media in this context is everything from Facebook, to Foursquare, to Twitter, to texting, to Get Glue, to Digg and so forth and so on

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Sep 23 2010

Goodbye to Sony Ericsson

Postet kl.: 19:30 - med følgende tema: IT,teknologi

 

For many years I’ve been using Sony Ericsson phones. I don’t remember the first one, but I had two K700i’s, one W880i, and lately I bought a SE X10i – their first Android phone, which got pretty good reviews leading up to the release, and both looked promising, and sounded promising when you took into account what SE said about Android and that it was gonna prioritize both the phone and Android in general on up and coming models.

That sort of sounds like they’re taking it seriously, and you kind of expect decent support, updates and a clear, concise map on where they’re heading.

Well, not so much. I ordered the phone in January, knowing it wouldn’t arrive until early April. Got the phone in April, and felt a bit cheated when I learned that SE was still shipping the phone with Android 1.6, but I was promised an update “soon”, so it was okay. It’s now late September, and X10-owners have still not seen Android 2.1, not to mention 2.2, which is no the defacto standard. Today SE announced that the upgrade to Android 2.1 will be further delayed, until the end of October, due to “more testing being needed”.

I posted a comment on the SE-blog, where I rant a bit, and mostly tell them that this will most likely be my last SE phone. I’m posting the whole comment here, but just to summarize: The X10 is not a bad phone. It has a great screen, a decent camera, it works quite well, and it does have Android, albeit 1.6, and that makes it easy to both modify and add apps to. But! And it’s sort of a major but – it doesn’t help if the phone itself is good, if the manufacturer doesn’t care about the customers. And SE obviously don’t care.

I’m gonna post the whole comment here, and if you want, you can check out the comment-section in the above SE-blogpost – currently, at the time of writing, there are about 550 responses, which more or less all show disappointment, rage, anger, frustration and other negative feelings towards SE. This creates bad marketing for them, an I completely understand the frustration – I live with it, actually. The failure of SE to get the update out, and to promise again and again “yes, it’s coming” and then fail, again and again, not to mention pushing an already dated version (Android 2.1) while other manufacturers push 2.2, is… both sad, disappointing and somewhat frustrating, since SE says something, and does something else completely.

This is disappointing, but no surprise. SE has continuously f*cked their customers over, and delivered small updates which have done next to nothing to transform what is essentially a very decent phone into what its potential should’ve been.

I’m angry with myself because I got duped into believing that the X10 would be a great phone. I was actually believing that SE meant what they said about making Android a priority, and while the first beta- (alpha)-tests were a bit slow, you promised us much more fluid motion and response when the phone came out. Well, it was slightly better, but Timescape and Mediascape is still slow, ugly, useless apps. There are lots and lots of third-party apps that does the same job lots better, not to mention quicker.

This should tell you something, SE. It should tell you that your priorities are wrong, and that you need to revise your strategy. Especially if you’re serious about “taking over the Android market”. Currently, you don’t have ANY serious contenders. Not ONE. X10i? Nope – to slow, too dated, crappy UI. X10 Mini / Mini Pro? Well, the Mini suffers the same problem as the X10i, apart from the fact that there are some minor improvements (but the tiny screen makes the phone more or less useless for power-users), Mini Pro has the added keyboard as a pro, if one wants that, but apart from that, not much going for it. That’s about it, isn’t it, SE? Not really a big priority – three phones, all with outdated software. Not what I’d call a priority segment.

Currently, there are lots and lots of better products available – HTC got them, and the latest launch from HTC bear withness about good things to come, Dell has one, Samsung Galaxy S is one… if I knew then, what I know now, I’d waited until either Desire came, or even a bit longer and bought an iPhone 4. Seriously. I’m not religious either way – I just want a good looking phone that does what I need it to do, and where I feel the manufacturer actully care at least a little bit about their users. Yes, it’s ironic that I put iPhone / Apple in the above list, isn’t it? But seriously, even Apple shows more care for their (somewhat more-than-loyal) customers than SE does now.

As many before me have said – this is probably gonna be my last SE phone. Not because I think the quality of the phone stinks, because it doesn’t, and all my previous SE-phones still work without problems – but because SE seem to not care at all about their customers, and have adopted a seriously arrogant stance in how they deal with customer demands. Not to mention lame excuses and feeble reasons given for not getting things done.
So, for me, this is a good bye. Maybe with a “maybe I’ll see you later” sentiment too… but at this time, it’s more like cutting my losses and not looking back.

I’m sorry, SE. I really am. But you f*cked up on this one.

Next time I buy a phone, it’s gonna take a lot of cajoling to make me buy SE.

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Aug 9 2010

Flattr – ny plattform for micropayments

Postet kl.: 12:19 - med følgende tema: IT,teknologi

 

Jepp. Dersom noen av dere har tittet innom bloggen i det siste, så har dere kanskje muligens lagt merke til at det har dukket opp en ny liten knapp under hver bloggpost. En liten knapp som foreløpig for det meste viser tallet “0″ og “My thing”.

Dette er en Flattr-knapp. Flattr er det nye opplegget til Peter Sunde – yep, mannen som har blitt berømt og beryktet fra The Pirate Bay.

Flattr er en form for micropayments. Men i motsetning til de fleste andre former for donasjons-knapper og micropayments på nett, så gjør Flattr det langt enklere for folk å “delta” og betale litt for ting de liker på nett.

I stedet for å måtte sette igang å velge hvor mye og med hvilke betalingsformer du skal betale, hver gang du trykker på en knapp, så er Flattr lagt opp slik at du logger inn på Flattr.com og setter inn en viss sum der – la oss ta utgangspunkt i 15 €, f.eks. Disse pengene fordeler du så pr. måned via en enkel slider, la oss si 5 € pr. måned. I løpet av denne måneden, så vil disse pengene fordeles likt på alle ting du Flattr’er. Trykker du på en Flattr-knapp – så får dette vedkommende / saken 5 €. Trykker du på 10 Flattr-knapper, så får hver enkelt 0,5 €. Osv. Dersom du en måned ikke finner noe å trykke på, så går pengene i sin helhet til veldedige organisasjoner.

Det samme skjer om du selv legger opp en Flattr-knapp – dersom noen trykker på den, så får du en del av deres månedlige Flattr-beløp inn på din konto hos Flattr.

Det hele er svært enkelt, velfungerende, og en god måte å vise at man faktisk bryr seg om det man finner på nett – foreløpig er Flattr i beta, og man trenger invites, men alle brukere kan generere invites – så om du vil ha en, så er det bare å legge igjen en kommentar, så skal jeg se om ikke jeg kan få sendt avgårde en.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 19 2010

Apple Tweaks Serial Number Format With New MacBook Pro

Postet kl.: 17:43 - med følgende tema: IT,teknologi

 

This is a reprint of a reprint of this article. It was first posted on MacRumors, but they’ve taken it down and replaced it with a “Information Removed at Request of Apple Legal” text. Well, since I think information shouldn’t be censored, I’ve decided to follow ScriptedLizard‘s initiative, and post it here. Note that I’ve copied the article from ScriptedLizard, not from MacRumors.


With the release of refreshed MacBook Pro models earlier this week, Apple has apparently tweaked the format it uses for serial numbers on its devices, moving from an 11-character serial number to a 12-character sequence.

Apple’s 11-character serial number system has utilized an alphanumeric format of PPYWWSSSCCC, comprising two digits “PP” denoting a plant code where the product was produced, a single digit “Y” denoting the year of manufacturing, two digits “WW” signifying the week of the year in which the machine was produced, a three-digit unique identifier “SSS” to distinguish between machines that would otherwise have the same serial numbers, and a final three digits “CCC” specifying the model.

The new 12-digit serial number format makes a few minor tweaks to the format, which we have been able to decipher. The increase in length for the new format, which takes on the sequence PPPYWSSSCCCC, can be attributed to changes to the length of the “P”, “W”, and “C” portions of the code.

The addition of a third “P” digit to assist in identifying the manufacturing location is a fairly straightforward change, although it remains to be seen whether existing plant codes will simply have a character such as a “0″ appended to them or if the system is being entirely reworked. The difference in the “W” component is more significant, however, including a shift to alphanumeric codes that will make it a bit more difficult to decipher a machine’s manufacturing at a simple glance. The “W” change is also related to a difference in how the “Y” component is used.

Under the previous format, the “Y” component of the serial number was simply the last digit of the year of manufacture, meaning that a machine produced this year would carry a “0″ in that position. The number in that position would obviously recycle every ten years, but it should be relatively clear from Apple’s product release history whether a given machine was produced in 2000 or 2010.

While leaving the length the same at one character, Apple has modified the “Y” component to include a letter code instead of a number, and the new system will reflect in that code not only the year of manufacture, but also whether it was manufactured in the first or second half of the year. Apple has elected to use 20 different letters in this position, omitting vowels A, E, I, O, and U, as well as B. As with the previous system, letters in this position will recycle every ten years. For 2010, machines with a “C” in this position will have been manufactured in weeks 1-26, while machines with a “D” will have been manufactured in weeks 27-52 or 53. Next year will see the use of codes “F” and “G”, and so on.

With the reduction of the “W” component of the serial number to a single alphanumeric digit, Apple has had to roll out a new system for identifying the week in which a given machine was produced. Previously, the two-digit code simply reflected the week of the year, beginning with “01″ and moving on through “52″ or “53″.

The new format utilizes one of 27 alphanumeric characters to denote the week of manufacture, beginning with 1-9 and moving on to letters, omitting 0, vowels A, E, I, O, and U, as well as B, S, and Z. Because the 27 possible characters can not account for all of the weeks in the year, the “W” component must be paired with the “Y” component to determine whether the machine was manufactured in the first or second half of the year, with the “W” codes recycling every six months.

The three-character alphanumeric “S” code for unique product identification remains the same under the new system, while the alphanumeric “C” code for identifying model numbers has been expanded from three characters to four.

The ability to decipher Apple’s serial number code to ascertain when a given machine was produced has been used by many customers wishing to learn more about the age of their machines, particularly when it comes to production issues. Understanding whether production date makes a difference in whether machines do or do not suffer from a given issue can help pinpoint when fixes might have been deployed and either alert or reassure customers attempting to determine whether their machines might be affected.

7 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 8 2010

Jeg, en sutrepave

Postet kl.: 03:24 - med følgende tema: meg & mitt,teknologi

 

Om ikke overskriften var nok, så er dette altså en disclaimer: dette kommer til å være en sutrepost – selv om det muligens kommer enkelte lyspunkter på veien, og jeg har en tendens til å endre humør midt i posten, men foreløpig, altså, er dette en sutrepost! Bare så du vet det!

Hvorfor jeg sutrer? Si det. Det er jeg ikke engang sikker på selv. Men, for å ta det første først. Jeg tittet på forsiden på bloggen min her i dag. 5 av 6 poster er autoposter med “Siste ukes Tweets” – og selv de er ikke spesielt lange, siden jeg har ignorert Twitter i det siste. Fy meg. På så mange måter. Jeg har ikke gjort ferdig min flotte post som sammenlignet og anmeldte DumDum Boys (bra) og Raga Rockers’ (dårlig) konserter i Bergen, jeg har ikke gjort ferdig reiseskildringen av ferien min i Dubai, og jeg har ikke skrevet noe som helst eller engang funnet noe å engasjere meg i som har fått meg til å ville skrive noe som helst de siste ukene. Jeg har jo ikke lyst til å la bloggen dø heller, så noe må jo gjøres. Ergo, vi skriver en sutrepost! (Om dette bidrar til flere eller færre lesere velger jeg å ikke vurdere akkurat nå – for mye tankevirksomhet gjør bare at jeg blir distrahert igjen, og slutter å skrive sutrete blogposter).

Så, hva har man å sutre over da. Tja, si det. Egentlig har jeg jo ikke noe å sutre over. Jeg har nettopp kommet hjem fra en ukes tur til Dubai, all expenses paid, jeg har kjøpt meg en “ny” (okei, brukt, men ny for meg) laptop, en Lenovo T61, Lenovo T61 laptop - image courtesy of Notebookreview.comveldig fin og søt og kjapp og ikke minst solid, noe som trengs når den skal være med meg på tur hele tiden. Fine laptopen! Kjøpt på Computer Plaza i Dubai – med hele 6 måneders garanti… det eneste problemet er jo da at jeg må møte opp i butikken! Disse sleipe araberne, altså! Så… egentlig kan jeg ikke sutre om den turen. Den var egentlig flott! (Bilder kan du se på Facebook, dersom du ønsker (åpent galleri, så du trenger ikke konto eller å være innlogget)).

Men hjemkomsten kan jeg sutre litt om. Første problem: vi dro fra Dubai klokken 06.55 lokal tid. Da var klokken 04.45 i Amsterdam, og KLMs check-in hadde definitivt ikke åpnet da, eller for den del 2 timer tidligere, da vi sjekket inn i Dubai. Ergo måtte vi ta innsjekk på turen Amsterdam -> Bergen når vi kom til Schiphol. Greit nok, ikke noe problem – på turen ned hadde alt av self-check-in gått smertefritt og kjapt og greit, og vi hadde ingen problemer. Når vi kommer til Schiphol, så finner ikke automatene oss i det hele tatt – ikke reservasjonsnummer, pass, noenting. Køene foran transferdesken til KLM minner om russiske matkøer på 70-80 tallet, og etter å ha stått ca. 20 minutter i kø, med under en time til avgang, og en person nærmere vår tur, bestemte vi oss for bare å gå til gaten, og håpe på at noen kunne fikser der. Det gikk heldigvis bra, men det var nære på. Flyet til Bergen tok av noe forsinket, og vi kom vel frem til Bergen 20-30 minutter for sent. Ikke akkurat noe å grine for, men det var litt stress å måtte bruke den halvannen timen vi egentlig hadde til rådighet i Amsterdam til å springe stresset rundt på flyplassen. Ankomst Bergen, og hva skjer da? Joda, KLM har rotet bort kofferten min. Selv om den ble bekreftet for lasting da vi sjekket inn i gaten. Godt gjort, KLM, ekstrapoeng for den. Særlig siden alt av suvenirer og gaver vi kjøpte lå i den kofferten. Heldigvis fant de den igjen, og leverte på døren dagen etter. Noe som egentlig betyr at selv mine verste opplevelser fra turen ikke er noe å sutre om. Ingenting manglet, alt var helt. Bah… jeg forsøker, jeg gjør det. Men det er ikke så lett å finne noe å sutre om!

Sony Ericsson Xperia X10iVelvel… vi hopper bittelitt frem i tid. Minst en dag eller to. Jeg får ny mobil i Posten – som jeg faktisk kunne tatt med meg uten å betale, siden damen hos Posten leverte den ut uten å kreve betaling. Hadde jeg ikke skullet bruke dette postkontoret nærmest daglig, og hadde jeg ikke vært en så altfor ærlig sjel, så hadde jeg vel bare tatt den og gått. Men den gang ei. Dermed forsvant 3800 kroner der, sånn ca. På en ny skinnende Sony Ericsson Xperia X10i – i hvit utførelse. Hm. Nei. Ikke noe å sutre om det heller, egentlig. Bortsett fra at batteritiden på slike monstre er latterlig dårlig da. Alt går fremover med skremmende hastighet, bortsett fra batteriteknologi. Der virker det som om de strever med å holde seg på stedet hvil – i den grad at nyere apparater som krever mye mer strøm enn tidligere modeller har omtrent samme, eller til og med dårligere kapasitet – hvilket ikke akkurat er voldsomme fremskritt.

Så, her forleden dag, så fikk jeg plutselig en sånn råtten følelse. Jeg aner ikke helt hva det var, selv om jeg har mine mistanker, som går i retning litt malplassert sjalusi, litt uforløst savn og ikke gjengjeldt kjærlighet, og en masse annet følelsesmøl, som jeg egentlig ikke har noe sterkt behov for å ta og føle på. Emokid-style er egentlig ikke meg, men jeg føler jeg har vært både sutrete og grinete de siste par dagene, pga. dette her. Noe som gjør meg i enda dårligere og mer sutrete humør, for jeg kan faktisk ikke fordra å ikke være i stand til å bare ta ting som de kommer, uten å bry meg noe særlig (jada, jeg har fått høre en del ganger at jeg er ganske følelseskald – muligens er det en forsvarsmekanisme, men i såfall trenger den mekanismen litt olje og kjærlighet, for den funker ikke som den skal akkurat nå).

Hvilket minner meg på en annen ting – som da ligger noe lenger bak i tid. Jeg skulle egentlig møte Kristin Oudmayer i Bergen, og være med henne på Studentsenteret for å prate om Mobbeboka, som jeg har en tekst i. Dessverre skar dette seg, pga. litt dårlig kommunikasjon mellom de involverte, og jeg fikk ikke truffet Kristin, noe som var litt surt. Akkurat snakkingen på Studentsenteret klarte jeg meg egentlig fint uten, men det var fremdeles kjipt å måtte droppe avtalen.

Ellers driver jeg og diller med å få Bergen PC-hjelp2D Barcode til Bergen PC-hjelp - skann med mobilen og bruk denne for å gå til siden! til å gå rundt skikkelig, men det er ikke bare en dans på roser å være sin egen sjef. Greit nok at det gjør at man kan styre fravær og ferier og slikt helt etter eget forgodtbefinnende, men man blir også klar over hvor fantastisk dårlige rettigheter man har som sin egen sjef i Norges land. Det er egentlig ikke overraskende at de aller fleste enkeltmannsforetak som startes enten er sovende (gjerne opprettet for å få et org. nr. og skaffe seg et .no-domene), har liten aktivitet, eller legges ned etter relativt kort tid. Det er fullstendig latterlig at det ikke er lagt bedre til rette for etablerer i dette landet.

Så… hva har jeg kommet frem til i denne posten? Neppe så sutrete som jeg ville den skulle være, i alle fall. Men så feiler jeg ofte i å følge opp overskriftene. Egentlig har jeg kanskje kommet frem til at livet mitt ikke er så sutreverdig likevel – det er bare så mye enklere å være sutrete enn å faktisk gjøre noe med ting, og forsøke å få til positive endringer. Jeg har ikke helt kommet dithen at jeg har bestemt meg for å ta meg selv i nakken og hale meg opp og ut av tristessen, men forhåpentligvis nærmer det seg.

Og angående Dubai-post, DumDum Boys-anmeldelse, Raga Rockers-slakt og lignende ting, så kan det jo hende de kommer de og, i løpet av ikke alt for lang tid. Nå har jeg i alle fall klart å skrive 1300+ ord om alt og ingenting :)

Og, for de som er av typen tl;dr: Jeg har vært i Dubai, har ny laptop og mobil, og sutrer litt pga. emotendenser hos meg selv.

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Feb 9 2010

Voddler – har ikke helt skjønt det…

Postet kl.: 02:16 - med følgende tema: IT,teknologi,underholdning

 

Voddler, av mange titulert som “Spotify for film”, har vært i lukket (kun invitasjon) beta en god stund nå.

Jeg fikk tak i en beta-invitasjon for en liten stund tilbake, og installerte dette for å se hva det var, og om det fungerte overhodet.

Jeg ble vel ikke bare positivt overrasket, men fungerte gjorde det da. Jeg har kun forsøkt med gratis-filmer (som det faktisk er en del av, selv om kvaliteten er svært varierende), og selv om man må “lide” seg gjennom litt reklame i forkant, og klienten (ja, man må laste ned og installere en klient, mer om dette senere) ikke akkurat er fantastisk brukervennlig, så har jeg ikke hatt noen av de mange rapporterte problemene med manglende / hakkende lyd og/eller bilde, gal undertekst o.l.

Greit nok, klienten er ikke akkurat perfekt – kun tastaturnavigasjon, ingen søkefunksjonalitet i klienten, en tendens til å henge seg opp om man alt+tab’er seg ut til andre Windows-programmer, og generelt litt få muligheter i innstillingene.

Men! Nylig lanserte Voddler en oppgradering til klienten, som i følge nyhetsbrevet skulle inneholde en rekke forbedringer. Vel… “forbedringer” hadde vel kanskje vært en litt bedre formulering. Det denne oppdateringen førte til, for en rekke brukere, var at man fikk opp en noe kryptisk feilmelding som sa noe slikt som “Error in login. Check your username and/or password”. Vel… okei? Det er jo greit nok – kanskje noe ikke var helt som det skulle med den nye klienten. Det ble postet en tråd på supportforumet til Voddler, som nå har fått status “solved” – hvilket er ganske latterlig. Om man leser svaret fra Voddler-representanten, så viser det seg at Voddler “kun er for folk i Sverige” og at de har “tatt steg for å sikre at det kun er svenske statsborgere, bosatt innen Sverige, som får tilgang”.

1. De kunne ikke opplyst dette enten på bloggen sin, på websiden, eller i det minste kommet med dette svaret med en gang tråden dukket opp på forumet? I stedet kom de med svada om at de undersøkte saken (før ovennevnte svar kom på plass).

2. Hadde de hatt noe som helst vett i hodet, så hadde de så klart informert om dette – både på websidene, i brukeravtalen, samt gjerne også ved å komme med informasjon i forkant for å gjøre folk oppmerksom på dette. Leser man supporttråden, så vil man se mange som ikke har fått dette med seg, samt mange svensker som har brukt Voddler på utenlandsturer o.l.

3. En kryptisk feilmelding i stedet for en enkel, klar og konsis informasjon om hvorfor det ikke lenger fungerer, når det fungerte helt fint før oppgraderingen – det er bare elendig kundebehandling og grensesnitt-koding.

Alle de brukerne som ikke tar turen innom Voddlers forum, evt. som bare får en feilmelding, og som ikke får noen god forklaring, vil sannsynligvis sitte igjen med svært dårlig inntrykk av Voddler.

Voddler har heller ikke kommet med mer enn et par kommentarer i den nevnte tråden, og det som har kommet frem har i det store og hele vært ganske arrogant og lite kundefokusert.

Det er for så vidt greit nok at Voddler er en lukket beta, og at den har vært ment kun for svenske brukere. Det er også greit at de har funnet at de må kutte ned på tilgangen, og dermed har gjort dette ved å stenge ute brukere utenfor Sverige. Det som ikke er like greit, er at de gjør dette helt uannonsert, og uten å komme med noen form for beklagelse eller unnskyldning, eller for den del en god begrunnelse for hvorfor dette plutselig dukket opp.

Enkelte har kommet med teorier om at de har fått påpakning fra rettighetsinnehavere som har krevd at de stenger ute kunder som åpenbart ikke befinner seg i Sverige, men selv om det er saken, så mener jeg at de burde kunne komme opp med en bedre informasjonsstrategi.

Det som også er litt interessant er at det kun er den nye klienten som krever at man er svensk. Eldre versjoner fungerer fremdeles helt fint, selv om de gjerne ønsker å laste ned og installere en oppdatering automatisk når du starter dem – noe som enkelt kan kanselleres manuelt.

Jeg har ikke fulgt så nøye med Voddler på nett i det siste, men jeg har fått med meg at det har kommet noen ganske krasse kommentarer om oppførselen deres på forumet. Jeg vil tro at det samme har skjedd på Twitter, og kanskje også andre steder på nett.

For Voddler vil jeg si at dette er noe i nærheten av en PR-messig katastrofe, som så enkelt kunne vært unngått. De ville nok fått litt kritikk også om de hadde gått ut med dette i forkant, men jeg garanterer at den hadde vært langt mer begrenset enn den er nå. Samtidig hadde de kunnet sittet igjen med et positivt rykte, nettopp fordi de holdt sine kunder og beta-testere oppdatert og informert.

Enkelte har litt å lære når det gjelder dagens Internet-samfunn. Voddler ser ut til å få flere konkurrenter, både allerede etablerte sådanne, og løsninger som er under etablering. Klarer de ikke å skille seg positivt fra sine konkurrenter, både når det gjelder utvalg, pris, brukervennlighet og kundebehandling, så har de neppe livets rett.

Noe som egentlig er litt synd, for min oppfatning av selve tjenesten er slett ikke så aller verst.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Dec 8 2009

Modifisert DeviantArt link-kode

Postet kl.: 14:32 - med følgende tema: blogging,IT,teknologi

 

DeviantArt er opphavet til alle bildene i “julekalenderen” min i år. Dessverre bruker de en ganske krøkkete metode for å linke opp bildene, og jeg hater virkelig når koden jeg benytter medfører at bloggen min plutselig ikke validerer lenger. Altså måtte jeg modifisere DeviantArt sin kode, slik at ting validerer korrekt.

Jeg fant også ut at jeg er altfor lat til å gjøre dette manuelt hver gang, så jeg laget en liten funksjon til WordPress slik at jeg bare kan putte inn noen variabler i en [shorttag] og så funker det flott :)

Først har vi kodebiten fra DeviantArt:

<object width="450" height="460">
 <param name="movie" value="http://backend.deviantart.com/embed/view.swf" />
 <param name="flashvars" value="id=146073785&width=1337" />
 <param name="allowScriptAccess" value="always" />
  <embed src="http://backend.deviantart.com/embed/view.swf" type="application/x-shockwave-flash" width="450" flashvars="id=146073785&width=1337"
  height="460" allowscriptaccess="always">
  </embed>
</object>
<br />
 <a href="http://www.deviantart.com/deviation/146073785/">lost</a> by ~<a class="u" href="http://ichirukilover55.deviantart.com/">ichirukilover55</a> on
 <a href="http://www.deviantart.com">deviant</a><a href="http://www.deviantart.com">ART</a>

Så har vi funksjonen jeg benytter for å legge inn en thumbnail + informasjon om bildet fra DeviantArt (dette kunne sikkert vært mer automatisert, men… foreløpig får dette holde):

// [dalink - shortcode for adding thumbs(objects) from DA using the ID]
function dalink_content($atts, $ID = null) {
	extract( shortcode_atts( array(
		'width' => '450px',
		'height' => '600px',
		'ID' => $ID,
		'picname' => 'picname',
		'username' => 'username',
	), $atts ) );

	$retvar = '<div class="aligncenter"><object type="application/x-shockwave-flash" style="width:'.$width.'; height:'.$height.';" data="http://backend.deviantart.com/embed/view.swf"><param name="movie" value="http://backend.deviantart.com/embed/view.swf" /><param name="flashvars" value="id='.$ID.'&width=1337" /><param name="allowScriptAccess" value="always" /></object><br />';

	if ($picname != 'picname') {
		$retvar .= '<a href="http://www.deviantart.com/deviation/'.$ID.'/">'.$picname.'</a> ';
}

	if ($username != 'username') {
		$retvar .= 'by <a class="u" href="http://'.$username.'.deviantart.com/">'.$username.'</a> on ';
}
	$retvar .= '<a href="http://www.deviantart.com">deviantART</a></div>';

return $retvar;
}//end [dalink]

Som vi så skal forklare litt:
Vi begynner med et eksempel:

[dalink height="600px" width="500px" username="Ispinne" picname="test"]2155500433[/dalink]

Gyldige variabler er altså “height”, “width”, “username”, “picname” og til slutt “ID” (alt dette kan hentes fra koden som man får fra DeviantArt når man kopierer embed-koden deres. Om man ikke setter inn variabler for width eller height, så vil standard-verdiene som er satt i funksjonen benyttes (height=”600px” og width=”450px”). Om man ikke benytter username og picname, så vil det kun være linken i selve flash-objektet som fungerer. Det vil ikke vises noen link til brukeren eller bildet under flash-objektet. Det vil fremdeles være en link til DeviantArt, det er det eneste.

Et til eksempel:

[dalink]31445560[dalink]

Dette er også et fullstendig gyldig eksempel – her er det ikke satt inn noe annet enn ID (som er det eneste som er absolutt nødvendig).

En siste ting.
De observante vil oppdage at jeg har benyttet <div class=”aligncenter”> </div> rundt koden som blir sendt tilbake fra funksjonen. Det denne koden gjør er å sentrere innholdet. CSSen for dette er som følger (dette må legges inn i styles.css i theme-mappen):

.aligncenter {
display: block;
margin: 0 auto;
text-align: center;
}

Det skulle være det hele. Om du trenger en fungerende WordPress-funksjon for å legge inn linker til DeviantArt, så har du det her!

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Nov 29 2009

Da var ny PC i hus, og funker!

Postet kl.: 03:40 - med følgende tema: IT,teknologi

 

Etter litt småtrøbbel i startfasen, så fikk man etterhvert PC opp å kjøre. Søt liten stille desktop, med en liten 64GB SSD-disk som drev, samt 4GB RAM (skal oppgraderes litt) og en Intel Quad-core CPU. Greit nok skjermkort, et ATI Radeon HD 4670, og ellers det man måtte trenge, sånn noenlunde. Litt mer disk. for lagring skal legges til, og jeg skaffer kanskje et Blue-ray drev etterhvert, men utenom det virker den å være flott og fin. I alle fall hardwaremessig.

Ettersom MS-store i USA er utrolig teit, og ikke tillater meg å shoppe en nedlastbar Windows 7 fra dem, og den norske siden er en vits, så ble det til at man bestilte operativsystemet fra en nettbutikk, og bestemte seg for å installere siste Ubuntu som en liten test. Det gikk for så vidt ganske smertefritt, men da jeg åpnet Firefox første gang klaget den (selvsagt) på at Flash ikke var installert. Greit nok, det burde jo ikke være noe problem – det poppet til og med opp et vindu som kunne fortelle meg at jeg kunne velge mellom tre mulige avspillere for Flash… og ingen av de funket. De ville ikke engang installere seg. Etter en del knoting og forumlesing ble det til at jeg startet Synaptic (som er en pakkebehandler (les: programmet som styrer hva du kan laste ned og installere)) og fikk installert det derfra.

Poenget med dette var ikke at dette var så altfor frustrerende for meg, ettersom jeg ganske kjapt kunne finne ut av problemet, men for hvermannsen som skal benytte Ubuntu som Windows-erstatter? Tror sannelig Linux har litt å lære om brukervennlighet ennå…

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Oct 21 2009

Førsteinntrykk: Google Wave

Postet kl.: 13:58 - med følgende tema: IT,teknologi

 

Litt etter mange andre fikk jeg endelig fatt på en Google Wave-invite, og har nå prøvd det “alle” nerder snakker om. Er dette det nye Gmail? Der priviligerte brukere, “early adopters”, betatesterne kunne selge invitasjoner på eBay til flere hundre dollar? Ikke helt ennå, i mine øyne. Det største problemet er selvsagt at for å få noen særlig nytte av Google Wave, så må alle kontaktene dine ha Google Wave også. Eller, om ikke alle, så i alle fall de du ønsker å benytte Google Wave sammen med.

I en limited beta som dette her, så blir det naturlig nok ikke så lett å få til noe slikt. Akkurat dette er etter min mening en av svakhetene ved Googles veldig begrensede beta-test (foreløpig, i alle fall) – for å virkelig få testet mulighetene i Google Wave, så burde Google åpne dette for “alle” – f.eks. alle som har hatt en Gmail-konto i mer enn 2-3 år e.l. Da ville vi fått en stor brukermasse for testing, og man kunne sett på om dette også er noe for “vanlige” brukere, ikke bare i profesjonell sammenheng. (Slik jeg forstår Google, så ønsker de jo at Wave skal være noe alle bruker, mer eller mindre til all kommunikasjon på web).

Vel, jeg har i alle fall planer om å forsøke å bruke Google Wave til noe fornuftig – jeg har bare ikke helt klart å sette fingeren på hva ennå :)

Dersom dere lesere har tips til hva og hvordan Google Wave kan brukes, gi en lyd fra dere i kommentarfeltet. Dersom det finnes noen brukere der ute med Google Wave, så ta gjerne å si i fra i feltet – ettersom epostadressen blir lagt igjen når man kommenterer, så kan jeg evt. legge dere til etterhvert.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Arkiv


Kategorier


Link it up!


PS! I Blog You!


WP-plugins