Dec 27 2011

SWTOR – ups and downs and Bioware being Bioware…

Postet kl.: 19:30 - med følgende tema: observasjoner,underholdning

 

I’m playing SWTOR (if you’re lucky, maybe you’ll even get the webpage to load to see what it’s all about). While playing the game is mostly fun, albeit there being a few annoying bugs, the abysmal customer support system, the lack of coherent replies from forum moderators and administrators, the mile-long threads (which, when they reach some arbitrary number of posts / replies, gets “full” and either have to be redone to continue or die a quiet death) without a single reply from someone who’s actually someone etc., makes the overall feeling a bit less… fullfilling.

Bioware, and EA as distributors, seems adamant that listening to the (active) community, trying their best to fix bugs and keeping their audience up to date on what’s going on isn’t really that important.

Of course, the very vocal contributors on the forum isn’t the biggest part of their customer base, their involvement should make them heard. The “overall customer” will not speak up – they’ll just play along, not really caring about the going-ons in the background. Of course, these are the customers Bioware and EA wants the most – they’re easy to appease, they don’t complain, and they (somewhat) happily pay for the opportunity to play every month.

The ones they should be listening to, though, are the ones that actually speaks up. The ones that visits the forum, make pointed remarks, suggests improvements, and takes a stand. Because these are the players that (while still complaining and making a fuzz) also pay for the game, and who’ll be happy to pay for the game even with the bugs, and have been playing the beta and still came along for release day! They’re dedicated. They see that SWTOR can be a great game, if Bioware plays ball.

The release today of a “teaser” for the upcoming “extra content” patch shows that Bioware might be focused on the wrong thing, though. Bioware have no real experience in this sort of game – I’m not talking about RPGs, of course – they’ve plenty of experience there – I’m talking about the massive undertaking such an MMO like this is. Blizzard did most of the gruntwork quite a few years ago, when they put out World of Warcraft. Bioware shouldn’t have to make so many of the same mistakes over again, but seemingly, copying stuff from the most successfull MMO on the market would be bad, because SWTOR “tries to be something entirely new”… well, here’s a fact, Bioware: it’s not. Yes, you have voice acting, you have some great new ideas for managing farming and other such things, but no, it’s nothing really new. It is WoW in space, with lightsabers. Live with it, and make the best of it, Bioware.

There are so many things that have been pointed out in the forums, ever since the first chance to participate in the beta, that has still not been fixed. There are stupid in-game bugs that makes easy stuff take forever, and sometimes even breaks the game completely. While some of these things are mostly annoying, and to be expected from a brand new release, the lack of understanding from Bioware’s side isn’t.

Not to mention the continued lack of updates to their webservers. More often than not, you’ll run into a “Waiting room” when trying to access anything – it be the forums or just standard content. In 2011, this isn’t good enough. You put in more power, you load balance, you make sure the forums, the help information, the news etc. are available 24/7/365. Estimates from different traffic monitors show that the monthly amount of visitors to the SWTOR.com page is between 6 and 10 million every month (for the last couple months, it was way lower before that). That means that you have 150-200 thousand visitors each day, with some spikes hitting maybe as much as a million on some days. That isn’t a lot. Not really. If you can’t deal with that amount of traffic on a webserver, it doesn’t really bode well for the overall game experience either (I’m assuming and hoping there’s no joint taskforce dealing with both those things at the same time…).

I’m still hoping for SWTOR to be the “new WoW” – ie, make a mark, get popular, draw in players, give us (the players) great content and new ideas – but please, Bioware, please, please, please don’t treat your customers like crap? Try to listen, try to participate, and try to make sure that, whatever you do, the customers are informed, preferably beforehand. The info-bit is where you’re lacking the most at the moment.

Share/Bookmark

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Oct 11 2010

Filmanmeldelse: Oppsamlingsheat

Postet kl.: 09:19 - med følgende tema: fritidsaktiviteter,meg & mitt,underholdning

 

Jepp. Det har vært stille på filmanmeldelsesfronten i det siste. Tenkte jeg skulle line opp en del filmer nå, siden jeg har vært så slapp med det, og tar derfor med en del filmer som nå begynner å bli ganske foreldet hvis man tenker filmanmeldelse som nyhetsformidling, men ok…

Vi begynner med den filmen som er lengst tilbake på listen over filmer jeg husker over de jeg har sett i det siste:

Inception. Denne filmen var meget, meget bra. En av de beste sci-fi-filmene jeg har sett på lenge. Jada, jeg vet at mange ikke forbinder den hovedsaklig med sci-fi, men for meg er hele konseptet ganske… nettopp sci-fi. Den minner meg sterkt om et par andre noe tilårskomne favoritter: The Thirteenth Floor og eXistenZ.

Inception Movie PosterInception Filmplakat
Og et par til som jeg dessverre ikke husker navnet på i farten. Castingen er glimrende, og DiCaprio viser igjen at han faktisk er en meget god skuespiller, når han bare liker det han holder på med. I det store og hele var jeg meget fornøyd med å ha tilbrakt over 2 timer i kinostolen med å se denne filmen. Det var vel verdt både tids- og pengebruk, og denne kommer garantert til å havne i filmhyllen når den tid kommer.

Deretter kommer vi til Scott Pilgrim vs. the World. Dette var egentlig årets overraskelse. Jeg så traileren, og tenkte “jo, ja, kanskje?” – jeg var egentlig redd for at det skulle bli for teit, for overdrevet, for barnslig, og rett og slett ikke morsomt (ja, jeg har et litt anstrengt forhold til “morsomme” filmer, mest fordi jeg sjelden synes de er særlig morsomme – kresen på humor, ja). Jeg tok heldigvis feil.

Scott Pilgrim vs. the World PosterScott Pilgrim vs. the World Filmplakat
Filmskaperne har klart å balansere meget hårfint på en tilnærmet genial nerdehumorlinje som treffer målgruppen rett i hjertet. Eller hva sier man til talløse anime-, videospill-, popkulturelle- og musikkreferanser, som ikke føles påklistret, men bare er en del av miljøet i filmen. Jeg har egentlig ikke noe å sammenligne Scott Pilgrim vs. the World med, men at dette har all mulig sjanse til å bli en insta-klassiker hos de som har bikket noen-og-tyve, og gjerne 30-tallet og, det er jeg 100% sikker på. Igjen en film jeg på det sterkeste vil anbefale dersom du er bittelitt nerd, har spilt bittelitt videospill, liker litt teite historier fortalt på en fantastisk måte, eller bare liker gode gamle slåsselyder i tekstform presentert på skjermen!

Noen skuffelser dukker så klart også opp. Denne gangen var skuffelsen navngitt Legion og handler om den ganske klassiske onde mot gode-problemstillingen – denne gangen er det engler som er både problemet og løsningen, men det er jo klart – ca. 99% av englene er jo bad-guys – det er jo helt logisk. Neida, filmen prøver ikke å late som om den gir noen som helst mening.

Legion Movie PosterLegion Filmplakat
Ikke bryr man seg om karakterene, ikke bryr man seg om hvem som vinner, og de eneste kule karakterene blir drept midtveis, så det hele er ganske meningsløst på de aller fleste plan. For ikke å snakke om at dersom en haug med engler først skal slåss, så ville jeg forventet bittelitt mer finesse, kvalitet og ikke minst kvantitet på ødeleggelsene. Legg til dertil håpløse skuespillere, en rekke elendige effekter, og du har litt over halvannen med drøvtygd søppel, og jeg vil gjerne ha den halvannen timen tilbake, takk. Eneste grunnen til at denne får terningkast 2 og ikke 1 er at jeg har sett en haug med filmer som er verre – så det betyr vel at den ikke skraper helt på bunnen, men det er søren meg ikke mange cm over.

Neste film jeg husker å ha sett er A-Team. Dette var en film jeg likte ganske godt. Det nye A-Team var slett ikke noen dårlig kopi av det gamle, og kvaliteten på skuespillerne var generelt høy. Man elsker gode gamle van’en, som fikk et alt for kort liv, så klart, man må bare elske Liam Neeson i en slik rolle, og

The A-Team Movie PosterThe A-Team filmplakat
ikke minst Sharlto Copley som den klin gærne Murdoch. Dessverre får ikke filmen mer enn terningkast 4 av meg, rett og slett fordi jeg satt og irriterte meg over en haug med logiske brister tvers igjennom hele filmen – det er godt mulig dette er et sleivspark til den gamle TV-serien, men TV-serien var ulogisk og hadde litt storyproblemer og kontinuitetsproblemer fordi de nesten ikke hadde noe budsjett – en megaproduksjon som dette forventer jeg i alle fall skal ha bittelittegranne evne til å halvveis forsøke å være i alle fall 3% realistiske, minst hvert 10ende minutt. Beklager folkens, men de bommet stygt på et par-tre ting i denne filmen, som fikk meg til å se litt rødt. Jeg har ingenting imot fallende tanks og slikt, det får heller være – det var langt flere andre ting som irriterte langt mer. Det betyr ikke at ikke filmen er underholdende – det er også artig å se Jessica Biel i en tøff rolle, og det er action hele veien – ikke mange dødpunkter her. Så skal du se en hjernedød actionfilm, se gjerne A-Team.

Neste stopp på listen over filmer jeg har sett nylig: Salt. Angelina Jolie er tilbake i en hardtslående actionfilm, der hun spiller en blanding av Mrs. Smith, Lara Croft og Fox. Altså en perfekt rolle for en av mine favoritter når det kommer til å spille kvinnelige actionroller. Salt er en okei film, den starter hardt, går så over i en treghet som ikke varer for lenge, og er deretter en ganske heseblesende

Salt Movie PosterSalt filmplakat
actionthriller hele veien til slutten. Filmen er ikke spesielt avansert, men aner konturene og lojaliteten til alle de involverte ganske tidlig i spillet, men det er fremdeles artig, og både Jolie og Liev Schreiber spiller glimrende. Jeg har savnet Jolie i en slik rolle, og denne kledde henne meget bra.

Siste for denne gang, Knight and Day. Hva skal man si om denne da… litt morsom, enkelte ok actionscener, men i det store og hele en skuffelse? Kanskje har det med at jeg ikke har sansen for Cameron Diaz. Hun spiller stadig vekk den keitete, litt sære jenta, og jeg vet ikke… jeg skulle ønske hun hadde litt mer å by på. Joda, for all del, hun utvikler seg vel til en ganske god amatørspion på

Knight and Day Movie PosterKnight and Day filmplakat
veien mot rulleteksten, men… nei. Ikke overbevisende i det hele tatt. Dette er jo en romantisk komedie, med enkelte actioninnslag (okei, mange actioninnslag) – og der kommer vi til den andre delen av problemet. Tom Cruise. Joda, for all del – mannen har en del solide filmer under beltet. Men denne… er nok ikke en av dem. Jeg tror jeg heller setter på Minority Report, eller en av Mission Impossible-filmene. Han virker uengasjert, og kjemien mellom ham og Diaz er heller ikke noe særlig. Storyen, dvs. unnskyldningen for at halvparten av verden opplever eksploderende biljakter, skyting på gatehjørnene mm. er heller ikke så altfor interessant, og det hele virker litt for lettvint sammenskrudd. Litt skuff altså, ettersom jeg faktisk hadde litt forventninger til denne filmen. Jeg tror den hadde gjort seg med en annen kvinnelig hovedrolle, som Cruise kunne hatt en bedre kjemi med, og muligens litt andre løsninger på enkelte scener. Dette blir litt for heseblesende, hjernedødt og uengasjerende til at jeg virkelig gidder.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Aug 9 2010

Filmanmeldelse: Predators

Postet kl.: 12:40 - med følgende tema: underholdning

 

Hell yes! Predators er en film som tar oss med tilbake til det klassiske Predator-universet, og dette smaker av fugl – her er det plenty av karakterer som huskes, de har valgt helt greie skuespillere, selv om det ikke er mange av storkaliber (Lawrence Fishburne dukker opp i en liten rolle, men det er vel omtrent det), og de gjør en grei jobb.


Jeg så denne filmen med ganske lave forventninger – med tanke på hvor forferdelig dårlig alle de andre inkarnasjonene av Predator-franchisen har vært, bortsett fra den originale filmen, så hadde jeg ikke høye forventninger. Det gjorde kanskje også at jeg så filmen med litt mindre press, og dermed kunne glede meg mer over det som var bra, og irritere meg mindre over det som var dårlig. For filmen har enkelte svakheter, selv om det for det meste handler om dårlig utnyttede muligheter, mer enn virkelig dårlige øyeblikk.

Jeg ble faktisk ganske begeistret. Premissene er til stede for en kul film helt fra starten, og det bygges opp en relativt lang stund før man i det hele tatt får et lite glimt av Predators i det hele tatt. Slikt liker vi, og det minner også om den første filmen. Det er mange små hint til de tidligere filmene, og det er stadig referanser som kanskje går folk som ikke har sett de første filmene litt hus forbi. Kult for oss som har digget Predator siden Schwarzenegger banket rumpe i 87 ;)

Ankepunktene må kanskje bli det at de ser seg nødt til å ha med en kvinne – ikke at jeg har noe i mot en kvinne på arenaen, men det virker litt påklistret. De kunne muligens gjort akkurat dette bedre ved å ha med to. Det er også ganske forutsigbart det hele – man skjønner fort hvem som er dømt til å krepere, og hvem som kommer til å overleve. Men vi kan tilgi slikt – dette er lett sommeraction, ikke noe dypdykk i avansert historiefortelling.

Alt i alt, vel verdt å bruke noen kroner på på kino – dette er en film jeg garantert kommer til å handle inn og ha i hyllen, og i motsetning til AvP-DVDene, så kommer jeg heller ikke til å skjemmes av å ha dem stående.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 29 2010

Filmanmeldelse: Iron Man 2

Postet kl.: 01:39 - med følgende tema: underholdning

 

Terningkast 6Jeppda. Lenge siden sist nå. For all del – jeg har da sett film, jeg har bare ikke orket å skrive så mye om dem. Men, i dag var jeg og så Iron Man 2 på KP 1 på Bergen Kino, og for en gangs skyld må jeg si at det definitivt var verdt pengene. Veldig underholdende film, som tar Tony Stark på kornet, og introduserer en relativt kul, om enn noe stereotyp antagonist (Mickey Rourke som Ivan Vanko / Whiplash). Litt kjærleik og hinting til videre utvikling av Marvel-franchisen er også på plass, så klart, med Samuel L. Jackson som Nick Fury (liten digresjon: dette er faktisk et genialt castinggrep – greit nok at Fury egentlig er hvit, men… who cares?) og Scarlett Johanson som Natasha Romanoff (Black Widow).

Mickey Rourke som Ivan Vanko / WhiplashMickey Rourke som Ivan Vanko / Whiplash
Filmen fikk terningkast 3 i BA, noe som jo er ensbetydende med at den er bra. Både Dagbladet og VG ga den terningkast 5 – noe jeg mener den klart fortjente.

Vi har som i den første filmen Robert Downey Jr. (så klart) som Iron Man, like narsissitisk som sist, like ufordragelig, og like selvsikker, selv om vi kanskje aner en undertone av noe som plager ham denne gangen. Den som ser filmen får svar, så klart, og vi blir introdusert til mer av bakgrunnshistorien til både Stark-familien og Arc-teknologien, som holder liv i Tony Stark. Bad guys florerer det med, så klart, og det er som i den første filmen mye humor på plass. Det var mange latterutbrudd i salen. For ikke å glemme applausen da filmen var ferdig. Det er som regel alltid et godt tegn, så lenge folk ikke klapper fordi filmen er ferdig – og det var det ikke denne gangen. Iron Man-filmene seiler opp som meget gode representanter for Marvels filmsatsing, og viser at det er fullt mulig å lage filmer for et bredt publikum som både holder seg relativt tro til historien (for die-hard fans) og som tilbyr folk som ikke kjenner intrikate detaljer en lettvint vei inn i historien og bakgrunnen til karakterene.

Scarlett Johanson - Iron Man 2 - Natasha Romanoff / Black WidowScarlett Johanson - Iron Man 2 - Natasha Romanoff / Black WidowScarlett Johanson gir oss gutta (og helt sikkert også enkelte jenter) noe å glane på, og er langt mer enn en vakker “dukke” – for å stjele taglinen fra en annen film som kom ut relativt nylig: “more than meets the eye”. Definitivt noe man kan si om karakteren Johanson spiller i Iron Man 2. Black Widow (Natasha Romanoff) er definitivt ikke noen man kødder med. Som Tony Stark sier i en scene i filmen: “I want one!”

Min anbefaling blir i alle fall, om du liker lettbeint, vellaget action: Løp og kjøp (billetter til kinoen)!
 

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Feb 9 2010

Voddler – har ikke helt skjønt det…

Postet kl.: 02:16 - med følgende tema: IT,teknologi,underholdning

 

Voddler, av mange titulert som “Spotify for film”, har vært i lukket (kun invitasjon) beta en god stund nå.

Jeg fikk tak i en beta-invitasjon for en liten stund tilbake, og installerte dette for å se hva det var, og om det fungerte overhodet.

Jeg ble vel ikke bare positivt overrasket, men fungerte gjorde det da. Jeg har kun forsøkt med gratis-filmer (som det faktisk er en del av, selv om kvaliteten er svært varierende), og selv om man må “lide” seg gjennom litt reklame i forkant, og klienten (ja, man må laste ned og installere en klient, mer om dette senere) ikke akkurat er fantastisk brukervennlig, så har jeg ikke hatt noen av de mange rapporterte problemene med manglende / hakkende lyd og/eller bilde, gal undertekst o.l.

Greit nok, klienten er ikke akkurat perfekt – kun tastaturnavigasjon, ingen søkefunksjonalitet i klienten, en tendens til å henge seg opp om man alt+tab’er seg ut til andre Windows-programmer, og generelt litt få muligheter i innstillingene.

Men! Nylig lanserte Voddler en oppgradering til klienten, som i følge nyhetsbrevet skulle inneholde en rekke forbedringer. Vel… “forbedringer” hadde vel kanskje vært en litt bedre formulering. Det denne oppdateringen førte til, for en rekke brukere, var at man fikk opp en noe kryptisk feilmelding som sa noe slikt som “Error in login. Check your username and/or password”. Vel… okei? Det er jo greit nok – kanskje noe ikke var helt som det skulle med den nye klienten. Det ble postet en tråd på supportforumet til Voddler, som nå har fått status “solved” – hvilket er ganske latterlig. Om man leser svaret fra Voddler-representanten, så viser det seg at Voddler “kun er for folk i Sverige” og at de har “tatt steg for å sikre at det kun er svenske statsborgere, bosatt innen Sverige, som får tilgang”.

1. De kunne ikke opplyst dette enten på bloggen sin, på websiden, eller i det minste kommet med dette svaret med en gang tråden dukket opp på forumet? I stedet kom de med svada om at de undersøkte saken (før ovennevnte svar kom på plass).

2. Hadde de hatt noe som helst vett i hodet, så hadde de så klart informert om dette – både på websidene, i brukeravtalen, samt gjerne også ved å komme med informasjon i forkant for å gjøre folk oppmerksom på dette. Leser man supporttråden, så vil man se mange som ikke har fått dette med seg, samt mange svensker som har brukt Voddler på utenlandsturer o.l.

3. En kryptisk feilmelding i stedet for en enkel, klar og konsis informasjon om hvorfor det ikke lenger fungerer, når det fungerte helt fint før oppgraderingen – det er bare elendig kundebehandling og grensesnitt-koding.

Alle de brukerne som ikke tar turen innom Voddlers forum, evt. som bare får en feilmelding, og som ikke får noen god forklaring, vil sannsynligvis sitte igjen med svært dårlig inntrykk av Voddler.

Voddler har heller ikke kommet med mer enn et par kommentarer i den nevnte tråden, og det som har kommet frem har i det store og hele vært ganske arrogant og lite kundefokusert.

Det er for så vidt greit nok at Voddler er en lukket beta, og at den har vært ment kun for svenske brukere. Det er også greit at de har funnet at de må kutte ned på tilgangen, og dermed har gjort dette ved å stenge ute brukere utenfor Sverige. Det som ikke er like greit, er at de gjør dette helt uannonsert, og uten å komme med noen form for beklagelse eller unnskyldning, eller for den del en god begrunnelse for hvorfor dette plutselig dukket opp.

Enkelte har kommet med teorier om at de har fått påpakning fra rettighetsinnehavere som har krevd at de stenger ute kunder som åpenbart ikke befinner seg i Sverige, men selv om det er saken, så mener jeg at de burde kunne komme opp med en bedre informasjonsstrategi.

Det som også er litt interessant er at det kun er den nye klienten som krever at man er svensk. Eldre versjoner fungerer fremdeles helt fint, selv om de gjerne ønsker å laste ned og installere en oppdatering automatisk når du starter dem – noe som enkelt kan kanselleres manuelt.

Jeg har ikke fulgt så nøye med Voddler på nett i det siste, men jeg har fått med meg at det har kommet noen ganske krasse kommentarer om oppførselen deres på forumet. Jeg vil tro at det samme har skjedd på Twitter, og kanskje også andre steder på nett.

For Voddler vil jeg si at dette er noe i nærheten av en PR-messig katastrofe, som så enkelt kunne vært unngått. De ville nok fått litt kritikk også om de hadde gått ut med dette i forkant, men jeg garanterer at den hadde vært langt mer begrenset enn den er nå. Samtidig hadde de kunnet sittet igjen med et positivt rykte, nettopp fordi de holdt sine kunder og beta-testere oppdatert og informert.

Enkelte har litt å lære når det gjelder dagens Internet-samfunn. Voddler ser ut til å få flere konkurrenter, både allerede etablerte sådanne, og løsninger som er under etablering. Klarer de ikke å skille seg positivt fra sine konkurrenter, både når det gjelder utvalg, pris, brukervennlighet og kundebehandling, så har de neppe livets rett.

Noe som egentlig er litt synd, for min oppfatning av selve tjenesten er slett ikke så aller verst.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Dec 20 2009

Filmanmeldelse: Avatar

Postet kl.: 02:44 - med følgende tema: underholdning

 

Terningkast 6Jeppda. Da har man vært og sett Avatar. Faktisk var jeg og så Avatar i 3D i forgårs, på 21-forestillingen på Bergen Kino, men jeg dro på fest etterpå, og var ikke helt i form til å skrive anmeldelse. Vi forsøker å rette på det nå :)

Avatar Teaser PosterAvatar Teaser Poster

James Cameron er mannen som laget Titanic. Allerede den gang var han stormannsgal, og bl.a. så bygget han verdens største basseng for å lage vannscener til Titanic. Joda, mannen er forrykt, men han lager filmatiske epos som, selv om de har veldig endimensjonale historier, er nyskapende når det gjelder teknikken, og fantastisk filmet. Som regel skaper filmene historie, og som oftest er de publikumsfavoritter.

Avatar er intet unntak. Mange av mine venner har bekjent både personlig, på Facebook og sikkert også på Twitter, at de har funnet denne filmen å være fantastisk, og “tidenes beste”. Selv om jeg villig gir en 6′er på terningen, er jeg faktisk ikke sikker på om jeg vil gå fullt så langt. Filmen er som sagt bra, og jeg anbefaler glatt at man går og ser den på kino (men, om man ikke er stor fan av 3D-gimmicker, så er det strengt tatt ikke så stor forskjell fra 2D). Jeg gir tross alt filmen en 6′er, så den er bra.

Historien er gammel som alle hauger – “undercover cop meets girl, falls in love, gets sucked in, turns on his bosses” <- det der summerer egentlig opp historien ganske så greit. Skuespillerne gjør greie roller, men de er ganske så endimensjonale de også. Vi har den skadete soldaten, vi har den råe offiseren som kun tenker på å bli ferdig med oppdraget, vi har den nestekjærlige forskeren, vi har nerden, og vi har den kvinnelige hard-core-piloten. Relativt kjent territorium for de av oss som har sett noen tusen timer med film. Så hvorfor gir jeg Avatar terningkast 6? Mye på grunn av hvordan historien blir fortalt. Joda, vi vet helt fra begynnelsen av hvordan det kommer til å gå, og jeg må si jeg fikk rett i de aller fleste gjetningene mine ang. hvem som overlever og ikke. Det er ikke poenget. Historien er gammel, men fortellermetoden er ny. Og den er pen! Veldig pen. Og det hjelper på at de fleste skuespillerne, enten de nå er dataanimert eller ikke, er såpass gode at de gir i alle fall et skinn av menneskelighet til rollene sine, og forsøker å utfylle personligheten noe. Men, det er ikke til å stikke under en stol: Avatar er teknisk overlegen alt som hittil har kommet av slike blandingsfilmer. Den er helt og holdent visuelt fantastisk.

Jeg vet at denne anmeldelsen er litt sånn halvveis on and off. Og det er sant. Jeg skrev dette litt for å si at “den er ikke fantastisk!” – men så er den jo det, likevel, på enkelte områder. Er man sci-fi / fantasy-buff, så er dette en “løp og se” film av de store. Og er man rett og slett fan av storslåtte filmepos, så er den også verdt å se. Dette er vel strengt tatt en av de mest episke filmene på kino i 2009.

Det er en orgie i spesialeffekter og dataanimasjon, men James Cameron klarer faktisk å få det til å se bra ut. Veldig bra!

Avatar har jevnt over fått glimrende kritikker i landets aviser – her er linker til noen av dem:
Avatar – VG.nos anmeldelse
Kongeblått – Avataranmeldelse hos Dagbladet.no
Det edle villromvesen – Avatar-anmeldelse hos BT.no
Avatar-anmeldelse hos Aftenposten (Oslopuls)
Det fantastiske er egentlig at alle har gitt den terningkast 5!

4 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Nov 16 2009

Bok: Ender’s Game, av Orson Scott Card

Postet kl.: 02:57 - med følgende tema: underholdning

 

Jeg har ignorert bloggen min lenge nå. De eneste postene som har dukket opp har vært automatiske “Ukens Tweets” poster… og de har vært begredelig korte, kjedelige og mangelfulle de også. Jeg vet ikke… jeg har ikke vært inspirert nok til å skrive på en stund. Har liksom ikke hatt noe å skrive om – selv om det sikkert har skjedd ting ute i den store verden, så har ingenting virkelig engasjert meg.

Jeg har tilbrakt litt tid i dag med å rydde opp på bloggen – fjernet gamle linker, fjernet en del av linkene til ikke-lenger-eksisterende ping-tjenester, etc. “Før i tiden” ville slikt vedlikehold blitt gjort jevnlig – om ikke daglig, så i alle fall ukentlig. Og, jeg roter meg bort…

Denne posten er egentlig ment som en liten skrift om boken “Ender’s Game” av Orson Scott Card. Jeg leste den nettopp (jada, alle dere sci-fi nerder der ute – jeg vet jeg er litt seint ute!) og den var… kanskje ikke fantastisk, men likevel… den berørte noe i meg, og det er uten tvil den beste boken jeg har lest på lenge. Ikke at det nødvendigvis betyr så mye, jeg leser nesten ingenting for tiden. Litt trist, egentlig. Jeg leste mye, mye mer før. Ikke nødvendigvis stor litteratur, masse kjedelig tidtrøyte, men innimellom kom jeg over en bok eller to som fanget meg, og som havnet på listen over “bøker man bare må like”. Jeg er ikke akkurat typen til å “oh my god, denne boken er bare den beste i verden noensinne, asså!!!” uttalelser. Jeg blir ikke følelsesmessig involvert. Men! Tilbake til det jeg egentlig tenkte å skrive om – boken!

Ender’s Game” er… spesiell. Dersom du ikke har lest den, så anbefaler jeg å stikke innom en bokhandel, eller et noenlunde velbestykket bibliotek, og raske med deg denne boken her. Den er gammel, som mye god sci-fi litteratur, den ble første gang utgitt i 1985. Utgaven jeg leste er fra 1991, det er godt mulig det har kommet senere utgaver. I følge forfatteren selv, så har det kun blitt gjort mindre endringer mellom utgavene, endret noen skrivefeil, skiftet bittelitt på plot-errors og slikt. Uansett – les boken, folkens!

Jeg skal ikke sette igang med noen spoilerfest, men tar med litt av bakgrunnen for boken: Romvesen (kalt “buggers”) har angrepet jorden, og takket være en heltemodig innsats fra spesielt en soldat, ble de slått tilbake. Det er derimot rykter om en kommende invasjon, og menneskeheten gjør sitt beste for å få klar gode nok soldater, eller rettere, kommandører, til å forhindre at jorden og menneskeheten blir utradert.

Unger, og da mener jeg unger, blir trent fra de knapt kan lese, skrive og forstå, til dette her. De blir hentet fra sine familier, og tatt med til treningssentre som er så harde og brutale at det ville vært hardt for yrkesmilitære. Og dette er unger i førskolealder. Hovedpersonen i boken, Ender (ja, tittelen er et ordspill) eller Andrew, som han egentlig heter, er et geni. Tenk River Tam i Firefly, så er du i alle fall i nærheten. (Og om du ikke aner hvem River Tam er, og ikke har sett Firefly, så bør du sporentstreks finne deg en DVD-forhandler og skaffe deg denne serien, det er kun snakk om 14 episoder, samt filmen Serenity, og se på noe av det beste som er laget av sci-fi de siste to tiårene).

Boken tar for seg treningen opp mot det endelige slaget – vi blir vitne til Ender’s utvikling, hans tanker, hans mismot, og ofte får man følelsen av at dette er en langt eldre gutt – nærmest en voksen, historien handler om. Det er ikke mange søtladne momenter i historien – vi blir ikke gitt mange pusterom, der Ender får hvile – boken er intens og også lettlest. Som forfatteren sier i introduksjonen (skrevet for 1991-utgaven) (engelsk, direkte sitert fra boken):

“I deliberately avoided all the little literary games and gimmicks that make “fine” writing so impenetrable to the general audience. All the layers of meaning are there to be decoded, if you like that play the game of literary criticism – but if you don’t care to play that game, that’s fine with me. I designed Ender’s game to be as clear and accessible as any story of mine could possibly be. My goal was that the reader wouldn’t have to be trained in literature or even in science fiction to receive the tale in its simplest, purest form.”

Jeg likte virkelig boken. Den rørte ved ting da jeg leste den, og man har ofte følelsen av at Ender ikke er en person, så mye som en allegori. Et bilde på mange, mange mennesker rundt om.

Jeg er definitivt ikke blandt “litteraturkritikerne” – jeg foretrekker King fremfor Proust, Ibsen og Allende. Og jeg er ute av trening i det å skrive fengende bloggposter, og gode kritikker av ting jeg har lest. Uansett – jeg vil bare anbefale “Ender’s Game” på det høyeste, og vit at man egentlig ikke trenger noen sci-fi entusiast i magen for å like denne boken. Greit at ting foregår i rommet, mesteparten av tiden, men det er ikke den viktige biten av historien. Langt derifra.

4 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Oct 31 2009

Rammstein – Pussy

Postet kl.: 07:00 - med følgende tema: sex,underholdning

 

Jada. Tyskerrockerne med den tvilsomme uttalen og de manglende språkferdigheten har slått på stortrommen, og virkelig satset på null spilling av sin nyeste video (vel, i alle fall den usensurerte versjonen). Dette er det nærmeste man kommer hardporno i musikkvideoverden til nå, i alle fall – kanskje muligens med unntak av Rockbitch’ sceneshow. Uansett – her er den sensurerte versjonen fra Youtube:

og så har vi en link til den usensurerte versjonen (definitivt NSFW): http://www.visit-x.net/rammstein/

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Oct 12 2009

Abstinenser! (TV-serie-sådanne)

Postet kl.: 03:33 - med følgende tema: underholdning

 

Jepp. Finnes det noe verre enn cliffhangere til TV-serier? Sånn at du bare MÅ se neste episode, for å se hvordan det går videre? Greit nok, vanligvis er jo ikke dette noe stort problem – man bare setter på neste episode, og ser videre. Litt verre er det når slikt skjer på slutten av en sesong (som det jo så klart ofte gjør, siden produsentene gjerne vil at folk skal fortsette å se på neste sesong).

Så… nå må jeg altså vente til… tja, gudene må vite, for neste sesong av True Blood. Noe som er sinnsykt irriterende, selvsagt.

Heldigvis har nye sesonger med CSI, CSI:NY og CSI:Miami startet, det samme har Bones, Fringe, Sons of Anarchy og Criminal Minds, så man overlever. Men jeg føler liksom jeg trenger noen flere serier å følge med på. Så jeg vurderer å starte med å se Flash Forward og Leverage. Noen som har sett sistnevnte og kan si noe om dem?

Evt. som har andre serier de vil anbefale, som er verdt å ta en titt på?

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Sep 30 2009

Tatt på kornet!

Postet kl.: 20:29 - med følgende tema: underholdning

 

Som en som har fulgt med på diverse CSI-franchiser nå i noen år, så er det en del ting som gjerne har blitt en sedvane, og som man gjerne ikke tenker så mye igjennom. Horatio Caines solbriller er noe som har blitt parodiert igjen og igjen – bl.a. på YouTube. Uansett – jeg følger også med på en del online-tegneserier, bl.a. Ctrl+Alt+Del (som anbefales, om du ikke leser den allerede).

De hadde da en liten homage til CSI Miami i dag… ;)
Ctrl+Alt+Del : Yeeeeeeaaaaaaahhhh!Ctrl+Alt+Del : Yeeeeeeaaaaaaahhhh!

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Arkiv


Kategorier


Link it up!


PS! I Blog You!


WP-plugins