Jan 23 2013

Tre ord

Postet kl.: 10:52 - med følgende tema: skriblerier

 

Vi strekker oss etter et uoppnåelig mål – vi ønsker så hardt å være riktig for hverandre, men vi trekker hverandre ned, vi klarer ikke å snu trenden.

Vi lider oss gjennom samtale etter samtale, vi vil, vil, vil – men nei. Det fungerer ikke, det kommer aldri til å fungere, det skader mer enn det retter opp.

Vi er fortapte i vår egen lille verden, og selv om vi forsøker å slippe hverandre inn, så blir det med forsøket. Vi klarer ikke. Klarer ikke stole på, klarer ikke åpne opp dørene som har vært stengt så lenge.

Vi har skjold oppe, skjold som nekter å slå seg av. De har grodd fast, de har vært oppe for lenge.

Vi kan skylde på de som har vært før. De som har skapt behovet. Vi kan gjøre det, men vi har for lengst innsett at det ikke er noen hjelp i det. Vi har gått over til å skylde på hverandre. Ikke at det er noen hjelp i det heller, men det er et utløp, en måte å få en respons. Vi jakter spøkelser i dagslys, med vonde ord og stygge blikk. Og alt vi ønsker er at vi kunne klare å bare si de tre ordene, og få høre dem tilbake.

Share/Bookmark

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Oct 10 2012

Vargtimen

Postet kl.: 03:00 - med følgende tema: skriblerier

 

Sitter i mørket, lyset fra skjermen kaster et blåhvitt skjær over rommet. Klarer ikke helt å nå frem i krokene, skyggene danser hver gang noe skjer på skjermen. Hutrer litt under teppet. Forsøker å få varmen i meg, klarer det… nesten.

Ser på de svake grønne lysene på klokka som står ved senga. Klokka er 3. Midt på natta. Vargtimen. Myke lyder utenfor vinduet. Krafsing på grus, asfalt, tregjerder. Skrømtene er ute på tur nå – venter på sitt neste offer.

Skrur opp lyden på musikken, stenger verden ute. Lar tonene gli over meg, bade meg i lydens purpur og myrra. Rått og brutalt, likevel så lekent og lett, så velsoignert, så banalt – alt i en pakke, mens nattens lyder blir fjernere og fjernere og fjernere og fjernere…

Rykker til! Lyst! Hardt. Hva faen gjør jeg på gulvet? Forsøker å slåss meg ut av teppet, som innbitt forsøker å få meg til å bli i dets varme favntak. Nekter å slippe taket, kryper rundt meg, skaper en kokong, en kokong av varm fleeze. Slåss, klorer, panikk nå.

Stavrer meg på beina, ser meg rundt. Ukjent rom, ukjent verden. Glass over hele gulvet. Skjærer seg inn i føttene når jeg går. Jeg ser ut, ut i hagen. Ikke min hage. Ikke et sted jeg har vært, noensinne. Ikke et sted jeg kan huske å ha besøkt. Likevel…

Kryper mot døren. På klem, lyset kommer inn som en stripe, strekker seg over den mørkeste delen av gulvet. Prøver å presse opp døren, gi seg til kjenne. Jeg slår den igjen. Stenger lyset ute. Blod. På gulvet. På veggene. På døren. Mitt blod? Jeg ser på meg selv.

Nei. Ikke mitt… blod…

Skrevet 09.10.2012

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Apr 14 2009

Listende skygger…

Postet kl.: 06:10 - med følgende tema: meg & mitt,observasjoner,skriblerier

 

Enkelte ganger, når livet går en i mot, så er noe av det viktigste at man kan sette ord på det som skjer, skrike ut, skrive, snakke med noen, i hvert fall gjøre noe som får en til ikke å grave seg dypere ned i mismotet.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe slikt, akkurat nå. Men, av hensyn til mange, mange andre, så kan jeg ikke det. Det er ikke det at jeg ikke har lyst, eller for den de ikke kan – jeg har ikke undertegnet noen taushetserklæring, men det var dette med å ha respekt for andre, og det de føler og brenner for!

Innimellom føler jeg at gode ting ikke skjer meg. Eller, mer korrekt, at gode ting skjer, men at Universet ™ kjapt bestemmer seg for å gjenopprette den kosmiske balansen, og dermed trer en-eller-annen-form-for-dritt nedover livet mitt igjen.

Det føles ikke godt når ting man ikke ante eksisterte skal være med på å ødelegge for masse – kanskje mer enn jeg tror det vil, pr. i dag.

Selv om jeg fremstår som gretten og pessimistisk, så har jeg en absurd “optimisme” i meg – jeg tror liksom ikke på at ting går rett til helvete før jeg står med svovel opp under armhulene, og blir beordret til nok en runde med dansbandsundervisning. Galgenhumor, ja. Riktig. Masse av det. Innimellom er det dessverre ikke nok.

Tittelen på posten var egentlig noe som bare datt ned i hodet mitt – det har liten eller ingen sammenheng med innholdet i posten. Jeg føler likevel at det til tider føles slik – at det er noen som lusker og lister rundt om, som planlegger og ødelegger, og som dedikerer sin eksistens (jeg vil ikke kalle det “liv”) til å skape problemer. Ikke bare for meg, for all del – for alle, i varierende grad. Men så har de noen favoritter, da…

Det som er verst er likevel at jeg ikke har noen andre å skylde på enn min egen manglende oversikt.

Noen som har et nattlys og en klem å gi bort?

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Aug 4 2008

Sorrow

Postet kl.: 14:44 - med følgende tema: skriblerier

 

Monday:
Stopped by the sea
Watched the waves
Crash
Against the deserted beach
Even the seagulls
Did not show

Tuesday:
Walked through the city
Stared at the sky
Grey
With gathering skies
Even the doves
Did not show

Wednesday:
Went outside
Took a stroll in the park
Cold
It started to rain
Even the crowes
Did not show

Thursday:
Drove up to the lake
Sat in the grass
Wind
Rustled the leaves
Even the swans
Did not show

Friday:
Stayed inside
Stared out of the window
Fog
Slowly covered the hills
Even the blackbirds
Did not show

Saturday:
Ran through the fields
Looked up at the stars
Darkness
Crept in on the countryside
Even the owls
Did not show

Sunday:
It all ends…

Skrevet 01.10.01

 

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Jul 30 2008

Bleeding Rose

Postet kl.: 17:48 - med følgende tema: skriblerier

 

The bleeding rose
Loose a drop every time
You prick her
Loose a drop every time
You hurt her
Every time
You break her heart

Though
She does not bleed
Like every other
She bleeds
Drops of joy
Drops of color
Her smile slowly dies
She’s turning
An ever whiter shade of pale

And you can only watch
You can only behold
This bleeding rose
The petals slowly dropping
The color slowly fading
And you can only watch
And behold
The sorrow…

… of the bleeding rose…

Skrevet 01.02.01

 

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Jul 29 2008

Paranoia

Postet kl.: 21:54 - med følgende tema: skriblerier

 

Glir gjennom regnet. Nyter kalde favntak på nakne skuldre. Trøstes av kjølige omfavnelser, beskyttes av iskalde dråper. Ingen ser tårer i regnvær. Ingen ser tårer i regnvær… Streifer gatelangs, ser inn gjennom polerte glansbilder av menneskelig liksomlykke. Kjøp. Kjøp! KJØP! bli kul jævli topp utfrika lykkelig vraka utadvent levende lik likt av alle. Forbanna pisspreik. Ingen lever livet lykkelig! Setningen lyner gjennom hodet. Ingen!

Noen dråper lister seg nedover nakken innunder genseren lager en kald stripe langs ryggen, før de langsomt fordamper et sted nede i mørket under lag med klær. Kunne tenke meg å være en regndråpe. Bare falle falle falle ned mot jorden i svimlende fart, til fortauet treffer med knusende effekt. Ville ikke merke noe mer. Slår meg sammen med alle de andre regndråpene, blir en mektig flod som renner renner renner…

Eller kanskje et snøfnugg, langsomt dalende, men allikevel på en ufravikelig kurs ned ned ned til det langsomt ligger stille på et rolig sted. Så lik alle de andre, men helt spesiell likevel, hvis du bare tar deg bryet med å se.

Går gjennom regnet. drømmer. Lengter. Merker ikke kulden som gjør kroppen nummen, merker ikke lenger tårene som blander seg med regndråpene. Ser ikke levende lik lenger, føler meg fin finere finest for fin føler ikke mer…

Kolliderer med… ingenting, treffer det likevel. Faller sammen uten grunn, treffer bakken mykt, bakken er myk jeg er myk verden er myk og våt. Så uendelig våt! Rop støy over meg rundt meg overalt. Ikke bråk sånn, jeg er OK. Bare litt skjelven etter kollisjonen med luften jeg puster inn. Folk ser glaner stirrer sjokkert. Hva faen er i veien med dere da? Aldri sett noen med slike øyne før? Små svarte stirrende prikker: sjelens speil. Speilbildet sprekker og tårene strømmer. Det regner ikke mer.

Føler meg kald våt virkelighetsfjern: flyter gjennom mørklagte bygater, jakter på hjerterom husrom varme hos en barmhjertig samaritan. Finner ingen finnes det ingen? Vandrer hvileløst, vandrer med freidig mot, motet svikter. Der dukker døren opp fra intet, døren til stedet der drømmer dør, der drømmer fødes, døren jeg har nøkkel til. Låser opp glir inn i oppgangens mørke favntak, døren glir stille igjen jeg er innestengt vil ut ut UT! Ingen steder å gå annet enn inn i mørket opp trappen til min, MIN, dør. Videre: inn i mørket, utforsker det kjente ukjente, treffer gjenstander som ikke er her ikke skal være her: jeg bare drømmer.

Mørket tetner til presser seg inntil meg kveler meg må ha lys, lys! LYS! Kunstige soler gjør natt til dag, gjør mørket lite og ubetydelig: tvinger det inn i de innerste krokene der det sitter og furter til solene igjen slukner og det er fritt frem for natten igjen. Finner sengen min der den skal være faller ned og drukner meg i dens myke grep. Synker ned til jeg treffer bunnen før jeg kaver meg opp flyter sover seiler på den endeløse drømmesjøen. Vil det blåse opp til storm der i natt?
Skrevet en eller annen gang i løpet av tidlig 2000-tall. Endret april 2005.

 

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Arkiv


Kategorier


Link it up!


PS! I Blog You!


WP-plugins