action – junkfoodjunkie.no

Aug 9 2010

Filmanmeldelse: Predators

Postet kl.: 12:40 - med følgende tema: underholdning

Hell yes! Predators er en film som tar oss med tilbake til det klassiske Predator-universet, og dette smaker av fugl – her er det plenty av karakterer som huskes, de har valgt helt greie skuespillere, selv om det ikke er mange av storkaliber (Lawrence Fishburne dukker opp i en liten rolle, men det er vel omtrent det), og de gjør en grei jobb.

Jeg så denne filmen med ganske lave forventninger – med tanke på hvor forferdelig dårlig alle de andre inkarnasjonene av Predator-franchisen har vært, bortsett fra den originale filmen, så hadde jeg ikke høye forventninger. Det gjorde kanskje også at jeg så filmen med litt mindre press, og dermed kunne glede meg mer over det som var bra, og irritere meg mindre over det som var dårlig. For filmen har enkelte svakheter, selv om det for det meste handler om dårlig utnyttede muligheter, mer enn virkelig dårlige øyeblikk.

Jeg ble faktisk ganske begeistret. Premissene er til stede for en kul film helt fra starten, og det bygges opp en relativt lang stund før man i det hele tatt får et lite glimt av Predators i det hele tatt. Slikt liker vi, og det minner også om den første filmen. Det er mange små hint til de tidligere filmene, og det er stadig referanser som kanskje går folk som ikke har sett de første filmene litt hus forbi. Kult for oss som har digget Predator siden Schwarzenegger banket rumpe i 87

Ankepunktene må kanskje bli det at de ser seg nødt til å ha med en kvinne – ikke at jeg har noe i mot en kvinne på arenaen, men det virker litt påklistret. De kunne muligens gjort akkurat dette bedre ved å ha med to. Det er også ganske forutsigbart det hele – man skjønner fort hvem som er dømt til å krepere, og hvem som kommer til å overleve. Men vi kan tilgi slikt – dette er lett sommeraction, ikke noe dypdykk i avansert historiefortelling.

Alt i alt, vel verdt å bruke noen kroner på på kino – dette er en film jeg garantert kommer til å handle inn og ha i hyllen, og i motsetning til AvP-DVDene, så kommer jeg heller ikke til å skjemmes av å ha dem stående.

Ingen kommentarer

Lignende poster:

Apr 29 2010

Filmanmeldelse: Iron Man 2

Postet kl.: 01:39 - med følgende tema: underholdning

Jeppda. Lenge siden sist nå. For all del – jeg har da sett film, jeg har bare ikke orket å skrive så mye om dem. Men, i dag var jeg og så Iron Man 2 på KP 1 på Bergen Kino, og for en gangs skyld må jeg si at det definitivt var verdt pengene. Veldig underholdende film, som tar Tony Stark på kornet, og introduserer en relativt kul, om enn noe stereotyp antagonist (Mickey Rourke som Ivan Vanko / Whiplash). Litt kjærleik og hinting til videre utvikling av Marvel-franchisen er også på plass, så klart, med Samuel L. Jackson som Nick Fury (liten digresjon: dette er faktisk et genialt castinggrep – greit nok at Fury egentlig er hvit, men… who cares?) og Scarlett Johanson som Natasha Romanoff (Black Widow).

Mickey Rourke som Ivan Vanko / Whiplash
Filmen fikk terningkast 3 i BA, noe som jo er ensbetydende med at den er bra. Både Dagbladet og VG ga den terningkast 5 – noe jeg mener den klart fortjente.

Vi har som i den første filmen Robert Downey Jr. (så klart) som Iron Man, like narsissitisk som sist, like ufordragelig, og like selvsikker, selv om vi kanskje aner en undertone av noe som plager ham denne gangen. Den som ser filmen får svar, så klart, og vi blir introdusert til mer av bakgrunnshistorien til både Stark-familien og Arc-teknologien, som holder liv i Tony Stark. Bad guys florerer det med, så klart, og det er som i den første filmen mye humor på plass. Det var mange latterutbrudd i salen. For ikke å glemme applausen da filmen var ferdig. Det er som regel alltid et godt tegn, så lenge folk ikke klapper fordi filmen er ferdig – og det var det ikke denne gangen. Iron Man-filmene seiler opp som meget gode representanter for Marvels filmsatsing, og viser at det er fullt mulig å lage filmer for et bredt publikum som både holder seg relativt tro til historien (for die-hard fans) og som tilbyr folk som ikke kjenner intrikate detaljer en lettvint vei inn i historien og bakgrunnen til karakterene.

Scarlett Johanson - Iron Man 2 - Natasha Romanoff / Black WidowScarlett Johanson gir oss gutta (og helt sikkert også enkelte jenter) noe å glane på, og er langt mer enn en vakker “dukke” – for å stjele taglinen fra en annen film som kom ut relativt nylig: “more than meets the eye”. Definitivt noe man kan si om karakteren Johanson spiller i Iron Man 2. Black Widow (Natasha Romanoff) er definitivt ikke noen man kødder med. Som Tony Stark sier i en scene i filmen: “I want one!”

Min anbefaling blir i alle fall, om du liker lettbeint, vellaget action: Løp og kjøp (billetter til kinoen)!

1 kommentar

Lignende poster:

Oct 17 2008

Filmanmeldelse: Max Payne

Postet kl.: 02:43 - med følgende tema: underholdning

Max Payne, den siste videospill-til-film filmen, har fått en heller kjølig mottakelse i hovedstadsblekkene, samt i Bergens Tidende. Hhv. 2, 2 og 3 på terningen.

Jeg så filmen nå i natt på førpremiere på BIFF. Jeg synes slett ikke filmen fortjener så dårlig kritikk som den foreløpig har fått. Brukerne på IMDB føler tydeligvis mer med meg enn kritikkerne – på IMDB har den fått 7.7 av 10.

Max Payne PosterJeg likte filmen – jeg husker fremdeles spillet, som var banebrytende da det kom ut, og jeg synes filmen har tatt elementer fra spillet og inkorporert det meget bra. Her er det film noir-tendenser (ikke siden Sin City har vi vel sett tilsvarende tristesse. Ikke like stilistisk som i Sin City, men fremdeles stilsikkert), vold og skuddvekslinger så det holder.

På meg virker det som om kritikerne har misforstått litt – de mener for det første at Mark Wahlberg er stiv og lite flink i rollen, og at han burde holde seg for god for slike “meningsløse” filmer. Jon Selås i VG har tydeligvis ikke skjønt estetikken og stilen her. Eirik Alver i Dagbladet mener dette er like morsomt som å se på andre spille dataspill. Vel, Alver, enkelte av oss har overhodet ingenting i mot å se på at andre spiller Britt Sørensen i BT mistenker jeg for ikke engang å ha sett filmen, for hun snakker om et par ting som hun enten må ha opplevd i en syretripp, eller i en drøm – bl.a. talende tatoveringer, som overhodet ikke eksisterer i filmen. Hun har visst også misforstått hva filmen skal vise, og snakker om at dette kanskje var gøy som spill, men som film blir det bare en endeløs rekke klisjeer – Britt Sørensen – det er vanskelig å finne på egne ting når man forsøker å samtidig være tro mot noe som av mange blir sett på som et av de virkelig store spillene det siste tiåret.

Uansett. Liker man tegneserie- og spill-filmer, så bør man se Max Payne. Likte man Constantine (på tross av tvilsomme skuespillere og en relokering til USA), liker man stilisert action og brutal vold, interessante løsninger på en del filmatiske problemer, en gritty storby som er laget med stø hånd – da er Max Payne bra. Ikke forvent all verdens av dialog og plot – men “grab on, and hold on for dear life” – du vil nok ikke bli skuffet.

9 kommentarer