junkfoodjunkie.no

Fjerde installasjon av denne serien, navngitt Fast & Furious, går tilbake til starten. Her har de plukket med seg mange (om ikke alle) fra det opprinnelige crewet, og gitt dem nye utfordringer. Eller… nye og nye, fru blom. Det handler fremdeles om å kjøre fortest og farligst, og gjøre fullstending vanvittige stunts.

Hovedpersonene fra den første filmen, inkl. Vin Diesel, Paul Walker, Michelle Rodriguez og Jordana Brewster, samt en liten gjesteopptreden fra Sung Kang (Han, fra Tokyo Drift) for å binde sammen film 3 og 4 gjør at historien som sådann slett ikke er så ille. Man må selvsagt hive inn litt hjerte/smerte for å motivere noen av karakterene, og Paul Walker (og egentlig de fleste andre) er ikke akkurat karakterskuespillere, men underholdning for de av oss som ikke er motorhuer er det definitivt.

Masse fine biler, masse fine damer (vel, okei, jeg vet at smaken er som baken – delt) og en del grom bilkjøring. Dersom man velger å se bort i fra realisme som et kriterium, så fungerer filmen helt fint.

Et gjensyn med en annen av favorittene fra den første filmen blir det også plass til. Den som går på kino får se.

Så, hvordan står denne filmen seg i forhold til de tidligere filmene i serien? Den første filmen, The Fast and the Furious, ble godt mottatt, og var en “kul film” som man måtte se – mye på grunn av Vin Diesel i hovedrollen, så klart, sammen med en haug glinsende karosserideler. Toeren, 2 Fast 2 Furious forbigår vi bare i stillhet, tror jeg – makan til degenerering er det vel sjelden man ser mellom den første og andre filmen i en serie. Treeren, The Fast and the Furious: Tokyo Drift, introduserte et nytt persongalleri, og relokerte hele franchisen til Tokyo, men fungerte egentlig ganske greit – drifting er kult å se på, og Lucas Black gjorde en ikke altfor dårlig jobb. Rent bilteknisk er det vel en del som gjenstår også i den filmen. Så kommer da fireren, Fast & Furious – man vender nesten tilbake til original tittel, bringer inn de samme folkene som gjorde eneren til en hit, og lar det stå til. Slett ikke det dummeste valget de kunne gjøre, mener nå jeg. Filmen står seg bra, har en del insider-hint til tidligere filmer, og fungerer helt greit også på egne ben. Har du ikke sett de tidligere filmene så går det helt fint an å gå rett på fireren.

Fast & Furious får en sterk firer fra meg. Helt grei underholdning, uten altfor høy realismefaktor. Jeg er en av de som liker Vin Diesels skjeve smil, og synes han er en helt grei “macho-muskel-mann” i de rollene han besitter. Det finnes mange verre skuespillere der ute. Om du liker raske biler, lettkledde jenter, tøffe bilstunts og ikke er altfor opptatt av realisme, så er Fast & Furious en fin film å ta med seg nå i disse post-påsketider!

Som taglinen sier: New Movie – Original Parts.

Ingen kommentarer   Fjerde installasjon av denne serien, navngitt Fast & Furious, går tilbake til starten. Her har de plukket med seg mange (om ikke alle) fra det opprinnelige crewet, og gitt dem nye utfordringer. Eller... nye og nye, fru blom. Det handler fremdeles om å kjøre fortest og farligst, og gjøre fullstending vanvittige stunts. Hovedpersonene fra den ...

Lignende poster:

• Filmanmeldelse: Predators
• Filmanmeldelse: Watchmen
• Filmanmeldelse: Ice Age: Dawn of the dinosaurs (Istid: Dinosaurene kommer)
• Filmanmeldelse: Iron Man 2

Sist fredag var jeg på kino på Watchmen-premieren. Ettersom jeg dessverre hadde skummet igjennom Inger Merete Hobbelstads anmeldelse i Dagbladet så var jeg litt skeptisk – jeg burde visst bedre. Hobbelstad ga filmen en 3er på terningen, og når man leser hennes anmeldelse, så får man egentlig følelsen av at dama for det første ikke har lest serien, og for det andre ikke har skjønt budskapet og virkemidlene. En bedre anmeldelse kan man lese i Dagsavisen, ført i pennen av Espen Svenningsen Rambøl – en person det virker som har både lest og forstått tegneserien før han så filmen.

Kritikk som at filmen blir for “intern” og følger serien for slavisk blir egentlig bare tåpelig – det blir litt som argumentene som kom da noen skulle lage film av Ringenes Herre for noen år siden – som de fleste husker ble det bra resultater av det, både på tross av og på grunn av kritikken som kom.
Who watches the Watchmen...Watchmen er, etter min mening, en veldig bra film, og jeg tror nok jeg hadde fått ganske mye utav den selv om jeg ikke hadde lest tegneserien. Min samboer var med og så filmen, og hun har overhodet ikke noe forhold til Alan Moore eller serien, og hun likte også filmen. Det å melde at filmen “går på trynet” hvert 10ende minutt (ref. Hobbelstad) blir litt meningsløst, egentlig, uten å utdype hva det er som ikke fungerer. Selv mener jeg Snyder har klart å få til en meget bra filmatisering av serien, og at han har tatt vare på de tingene som var episke, og heller fjernet småting som ikke var like nødvendige. Et par små omskrivinger er gjort, så klart, men ingenting er endret i den grad at det påvirker selve historien.

Det eneste som forringet opplevelsen var en del “tullinger” i salen – dessverre, må jeg vel si – som f.eks. fikk små latterutbrudd hver gang den blå penisen til Dr. Manhatten viste seg på skjermen… det sier vel egentlig alt om den mentale alderen…

Watchmen er en flott film, og en flott filmatisering – IMDBs brukere har foreløpig gitt den et snitt på 8.3/10, noe som gir den en foreløpig plassering på #132 på Topp 250-listen. Godt fortjent, spør du meg!

3 kommentarer   Sist fredag var jeg på kino på Watchmen-premieren. Ettersom jeg dessverre hadde skummet igjennom Inger Merete Hobbelstads anmeldelse i Dagbladet så var jeg litt skeptisk - jeg burde visst bedre. Hobbelstad ga filmen en 3er på terningen, og når man leser hennes anmeldelse, så får man egentlig følelsen av at dama for det første ...

Lignende poster:

• Watchmen – på kino!
• Filmanmeldelse: Fast & Furious
• Hellboy II – The Golden Army
• Hancock

Dagbladet har i dag (endelig) en anmeldelse av AC/DCs nyeste album – Black Ice. De gir terningkast 5, noe jeg mener er velfortjent – Black Ice er AC/DC på sitt beste, og jevneste på lenge. Det mangler kanskje de helt store hit’ene, men kvaliteten på albumet er jevnt over god, uten noen sanger som trekker ned.

Black Ice er et album både for fansen og for de tilfeldige lytterne som liker rå, klassisk rock. Man kan gjerne si at AC/DC ikke har fornyet seg siden de begynte – men hva skulle de gjøre det for? Rushet for å få tak i billetter til konserten i Oslo neste år, og antallet solgte plater, viser tydelig at de gjør ting riktig.

Jeg gir mitt besyv med, og gir Black Ice en god 5er på terningen. Dette er kvalitet, folkens!

Ingen kommentarer   Dagbladet har i dag (endelig) en anmeldelse av AC/DCs nyeste album - Black Ice. De gir terningkast 5, noe jeg mener er velfortjent - Black Ice er AC/DC på sitt beste, og jevneste på lenge. Det mangler kanskje de helt store hit'ene, men kvaliteten på albumet er jevnt over god, uten noen sanger som ...

Lignende poster:

• Rock n’ Roll Train! AC/DC er tilbake!
• Heavy Metal!
• <3 The Ramones <3
• Filmanmeldelse: Watchmen

Gårsdagen ble altså delvis tilbrakt på en forhåndsvisning av Hellboy II – The Golden Army – en (for meg) etterlengtet oppfølger, som jeg hadde relativt store forventninger til. Spørsmålet blir altså – levde den opp til forventningene?

Hellboy II - The Golden ArmyFilmen er stilsikker, og har den samme rollebesetningen som 1eren, noe som i (nesten) alltid er et pluss. Hellboy, Abe, Liz og en nyintrodusert karakter er alle en del av Bureau for Paranormal Research and Defense, som har som sin oppgave å redde verden fra overnaturlige og mytologiske vesen. Premisset er satt, og man vet hva man får fra første øyeblikk, særlig om man har sett den første filmen.

Organisasjonen er en smule endret fra første film, og det virker som en langt større operasjon denne gangen – noe jeg ikke helt vet om jeg likte. Innsiden av hovedkvarteret hadde denne gangen mer til felles med Men in Black-hovedkvarteret enn et avsondret hemmelig bosted for de utenom det vanlige.

Vel, vel, man tilbringer ikke så mye tid der at det er noe problem, men det trekker litt ned.

Fienden i denne filmen er altså eventyrlige skapninger, og det hele er godt gjennomført – dog, jeg ble litt skuffet. Etter traileren hadde jeg forventet en helt annen film, egentlig, og jeg kjente at jeg til tider ble sittende og tenke “hvorfor har de gjort det sånn?”.

Likevel, underholdningsverdien er stor, det er et par uforglemmelige scener, og det virker som om både regissøren og skuespillerne tør å leke.

Effekter og “creaturedesign” er gjennomført, og selv om enkelte scener nok kunne vært bedre, og CGIen helt tar overhånd, så virker det troverdig gjennom det meste av filmen. Jeg liker godt fantasy og sci-fi-filmer, og Hellboy II var ikke en dårlig film, men den var heller ikke en film jeg kommer til å se mange ganger, da den rett og slett var litt for pregløs.

Dersom du liker stilen, og har lyst til å se Hellboy igjen, etter 1eren, så anbefales det å ta en titt – men for all del, dette er en film man kan vente med kommer på DVD, selv om enkelte av scenene gjør seg best på stor skjerm med godt lydanlegg.

Edit: Det har kommet enkelte anmeldelser av filmen. Simen Gonsholt i Dagbladet og Morten Ståle Nilsen i VG har gitt den 3. Gonsholt i en noe rotete anmeldelse som egentlig totalt mangler fokus, og som med enkelte uttalelser gjør det vanskelig å tro at han faktisk har sett filmen, og Nilsen i en noe misforstått kvasi-kulturalisme.

De har for øvrig et artig lite spill på websiden: “Whack-a-Troll” – og jeg har for lite å gjøre…

1 kommentar   Gårsdagen ble altså delvis tilbrakt på en forhåndsvisning av Hellboy II - The Golden Army - en (for meg) etterlengtet oppfølger, som jeg hadde relativt store forventninger til. Spørsmålet blir altså - levde den opp til forventningene? Filmen er stilsikker, og har den samme rollebesetningen som 1eren, noe som i (nesten) alltid er et pluss. ...

Lignende poster:

• Heavy Metal!
• Filmanmeldelse: Watchmen
• Filmanmeldelse: Fast & Furious
• Filmanmeldelse: Predators

I kveld var jeg og kjæresten og så Hancock på kino. Will Smiths nyeste film er underholdende, litt annerledes, og ganske klisjefylt.

Hancock er en forfyllet, misforstått drittsekk, som tilfeldigvis har superkrefter. Han ødelegger omgivelsene for langt større summer enn forbryterne han fanger, og han gir blaffen i alt og alle. En fyllik er jo i utgangspunktet ikke spesielt bra å ha med å gjøre, og når fylliken i tillegg har superkrefter…
Will Smith i rollen som Hancock - Foto: Sony PicturesInn kommer Jason Bateman i rollen som Ray Embrey, en PR-agent uten alt for mye suksess, men med en vakker kone og en ung sønn, Aaron. Aaron ser selvsagt opp til Hancock, og er med å påvirke endringene som Hancock må igjennom, for å realisere seg selv og sitt potensiale. Charlize Theron dukker opp som konen til Ray i filmen, og bidrar på sin egen måte til å komplisere ting.

Filmen er, selv om den forsøker å ikke være det, en feelgood-film, typisk amerikansk, selv om veien frem til målet er ganske tung og ikke typisk. Dessverre må man vel nesten si, for at filmen har et potensiale som ikke er helt oppnådd blir ganske klart litt ut i filmen. Dette kunne vært så mye mer, om filmskaperne hadde hatt litt mer “mot” til å bryte grenser.

Filmen er likevel verdt å se, særlig om man liker Will Smith og Charlize Theron (førstnevnte ser fordømt bra ut som forfyllet superhelt med tredagersskjegg, og Theron er en av få kvinner jeg vet om som kan se flott ut selv om hun virker sliten og dratt i rollen hun spiller).

Ingen kommentarer   I kveld var jeg og kjæresten og så Hancock på kino. Will Smiths nyeste film er underholdende, litt annerledes, og ganske klisjefylt. Hancock er en forfyllet, misforstått drittsekk, som tilfeldigvis har superkrefter. Han ødelegger omgivelsene for langt større summer enn forbryterne han fanger, og han gir blaffen i alt og alle. En fyllik er jo ...

Lignende poster:

• Heavy Metal!
• Batman: The Dark Knight
• Filmanmeldelse: Watchmen
• Filmanmeldelse: Fast & Furious

Indiana Jones er tilbake, og bidrar med en par timer god underholdning i kinosetet.

Selvsagt ser man at både Harrison Ford og dermed Indiana Jones har dradd på årene, men jeg synes i det store og hele det var en bra film. Actionscenene i begynnelsen av filmen, og effektene der er kanskje ikke av de aller beste, men utover i filmen virker kvaliteten å ta seg opp.

Her er det skumle skurker, adrenalinpumpende actionscener, halvdårlig humor og romantiske forviklinger – selvsagt gjerne som en totalt upassende del av livsfarlige situasjoner og voldsomme forfølgelsesscener. Helt i Indiana Jones’ vanlige stil, altså.

Gjensyn med gamle flammer, introduksjoner til nye og ukjente karakterer, og jakten på en skatt som kan være Indianas største – og det sier en god del.

Dette er erketypisk Hollywood feelgood-action, der de gode er gode, de onde er onde, og de midt i mellom egentlig bare er mindre intelligente.

Erik Alver i Dagbladet anmeldte filmen for et par uker siden, og ga den terningkast 4. Jeg velger å bikke over på terningkast 5, selv om det kanskje ikke er verdens sterkeste femmer.

Dersom du har lyst til å kose deg litt i kinosetet, og liker ganske enkel action, med innslag av komikk og innimellom bløte kommentarer, så er definitivt Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull verdt pengene. Dersom du ikke er spesielt fan av halvgamle menn som løper rundt som om de var supermann, og tåler mer juling enn Mike Tyson, så er nok ikke denne noe for deg.

2 kommentarer   Indiana Jones er tilbake, og bidrar med en par timer god underholdning i kinosetet. Selvsagt ser man at både Harrison Ford og dermed Indiana Jones har dradd på årene, men jeg synes i det store og hele det var en bra film. Actionscenene i begynnelsen av filmen, og effektene der er kanskje ikke av de ...

Lignende poster:

• Heavy Metal!
• Hellboy II – The Golden Army
• Hancock
• Filmanmeldelse: Watchmen

Da har man endelig fått sett Iron Man! Jeg kan ikke helt si meg enig med Dagbladets anmelder som ga filmen en firer, og klaget på en “tam slutt” – jeg digget filmen!

Den var underholdende, den var morsom, det var bra med action, karakterende var likandes, og i det store og hele så var dette en bra film, både sett under “tegneserie-blir-film” lupen, og som film alene.

Filmen starter med AC/DCs “Back in Black” og avsluttes med Black Sabbaths “Iron Man” (selvfølgelig). Fra den første eksplosjonen, til verden igjen er et noenlunde trygt sted å leve, så er musikken i filmen og action kontra karakterutvikling ganske godt avstemt – i det hele tatt er denne filmen godt håndtverk, og selv om de har tatt seg enkelte små friheter, og selvsagt flyttet bakgrunnshistorien til dagens politiske klima, så er dette noe både gamle fans av Iron Man og folk som aldri har hørt om serien kan glede seg over.

Bortsett fra Bergen Kinos noe manglende evne til kvalitetssikring av sine filmvisninger så var dette en bra kveld!

Terningkast 5/6!

Ingen kommentarer   Da har man endelig fått sett Iron Man! Jeg kan ikke helt si meg enig med Dagbladets anmelder som ga filmen en firer, og klaget på en "tam slutt" - jeg digget filmen! Den var underholdende, den var morsom, det var bra med action, karakterende var likandes, og i det store og hele så var ...

Lignende poster:

• Filmanmeldelse: Iron Man 2
• Hellboy II – The Golden Army
• Hancock
• Dr. Jones er tilbake – i god form!