Mar 7 2010

Likelønn, 8. mars og tabloide virkemidler

Postet kl.: 16:33 - med følgende tema: debatt,nyhetsbilde,observasjoner

 

BT har i dag en artikkel som har som overskrift “Tvillinger med like lang utdanning – og ulik lønn“. Først tenkte jeg at “jaha? Dette høres jo ikke riktig ut”. Så leste jeg artikkelen, og ble faktisk ganske så irritert.

Det er greit at likelønn bør være målet, og at det er et faktum at kvinner gjerne ikke tjener like mye som menn. Ingen krangler vel på akkurat det, lenger.

Men når BT slår opp en sak som dette, da forventer jeg litt saklighet fra journalistens side. Når vedkommende sammenligner to personer, som riktignok er tvillinger og født på samme dag (hvorfor dette skal ha noen direkte betydning utover at de er like gamle – de kunne like gjerne hatt helt forskjellige livsløp, den ene kunne vært handikappet, f.eks., eller de kunne gått i ulike årskull på skolen – begge deler er fullt mulig), og tydeligvis ikke eneggede tvillinger, for å få frem at jenta tjener ca. 70% av det gutten tjener, da blir det for dumt når de jobber i to helt forskjellige yrker, og overhodet ikke har sammenlignbare utdanningsløp og yrkeskarrierer.

For det kan da ikke være slik det er meningen man skal tjene nøyaktig det samme uansett hvilket yrke man velger, hvilken utdanning man har etc.? Det kan da ikke være det som skal være målet?

At kvinner velger “lavstatus”-yrker, med dårligere lønnsbetingelser, samt at kvinner generelt gjerne til og med tjener mindre i samme bransje, det er fakta. Da må kanskje kvinnene for det første velge andre yrker, og for det andre bli flinkere til å kreve det de har rett på, og å selge seg selv? Menn har sjelden bedre evner eller høyere utdannelse enn kvinner som søker på samme jobber, eller som jobber i tilsvarende stillinger i samme firma – det er bare det at menn gjerne er frekkere, større i kjeften, og ikke er så redd for å stå på krava som kvinnene er. Det gir forskjeller. Spørsmålet er om man egentlig er tjent med at kvinnene bare skal få oppjustert sine lønninger (greit nok at man på generell basis gjerne må jobbe for å få justert offentlige lønninger mm. slik at de er tilsvarende for både menn og kvinner, men i generelle lønnsoppgjør?) uten å måtte jobbe seg til dem.

Dersom man føler at man har for lav lønn, så må man da kunne gå til sjefen sin og kreve høyere lønn. Bevise at man er mer verdt ved å fronte sine positive kvaliteter, og vise at man er verdt det man blir betalt – eller aller helst mer enn man blir betalt. Menn er flinkere til å pushe sine gode kvaliteter, og er gjerne heller ikke redd for å smøre ekstra tjukt på når det gjelder. Akkurat der tror jeg kvinnene gjerne skulle lært litt, for det er få som er så flinke til å “second-guess”‘e seg selv, og ikke tørre å fronte sine kvaliteter.

Jeg blir ekstra irritert når en såpass seriøs avis som BT fronter slike artikler, som overhodet ikke har noen verdi. Joda, greit nok, de har begge en bachelorgrad (javel? Og hva så?) og dermed også i hvert fall i teorien noenlunde det samme utdanningsløpet tidsmessig sett. At de har forskjellig lønn betyr bare at det er forskjellig etterspørsel, og lønnspott i de respektive yrkene. Det som hadde vært interessant hadde vært dersom de begge jobbet innen helsefag, eller IT-bransjen, og da sett på om de tjente forskjellig. Dersom lønningene da var tilnærmet like, så hadde det kanskje ikke vært så spennende å trekke dem frem…?

2 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Nov 17 2008

NAV – en solskinnshistorie (nesten, i alle fall)

Postet kl.: 11:24 - med følgende tema: meg & mitt

 

Jeg var altså hos NAV i dag, rett og slett fordi jeg nå er en arbeidsløs slask som bruker tiden hjemme på alt annet enn det jeg burde bruke tiden på, nemlig rydde, til å sløve foran PCen. Dette har jeg hørt rykter om at jeg tilogmed kan få betalt for, via NAV, og det som så fint kalles dagpenger.

Så, dermed tok jeg turen til NAV, strente bort til nærmeste ledige saksbehandler (det plinget i det jeg trakk kølapp – kjappere kan det jo ikke bli), og spurte pent og forsiktig hva jeg måtte levere for å få dette unna så fort som mulig. Jeg er klar over at jeg kunne sjekket dette på nett, sikkert skaffet meg det nødvendige på forhånd, hatt med meg alle papirer etc., men jeg liker å få en samtale med personen og en bekreftelse på at det jeg tror stemmer, faktisk stemmer.

For de som har fulgt med i bloggverdenen de siste månedene, har nok fått med seg både det ene og det andre innlegget om NAV, og hvor forferdelig det er – jeg har tilogmed selv deltatt i kommentarfelt, og i stor grad bekreftet svartmalingen.

Dama bak bordet var for så vidt hyggeligheten selv hun, og gikk igjennom det nødvendige – det viste seg også at det var bra jeg hadde stukket innom, ettersom NAV hadde en ikke-avsluttet sykemelding på meg i sitt system. Ikke NAV sin feil, det er jeg ganske sikker på – jeg mistenker litt rot fra både lege og tidligere arbeidsgiver på den. Velvel, det ble ryddet opp og lagt inn arbeidssøkerstatus, jeg fikk papirer og til og med adresser mm. ble fikset (jeg tilhører teknisk sett ikke dette NAV-kontoret, ettersom jeg har folkeregistrert adresse annetsteds enn der jeg faktisk bor, av postmessige grunner).

Så, i dag har jeg hatt en god opplevelse av NAV – det er ikke bare fæle ting som skjer der, og selv om jeg bare skulle ha noe enkelt som dagpenger, noe som ikke er spesielt avansert, eller krever uendelig med papirer, så er det likevel hyggelig å se at ting går knirkefritt innimellom. Det var dog ganske talende at hun svarte “ah, bra” og “flott” når jeg sa nei til både hjelp med selve arbeidssøkingen, og det å snakke med en NAV-konsulent – det kan jo tyde på at de likevel har mye å gjøre ;)

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster: