bloggeby – junkfoodjunkie.no

Aug 30 2008

Lei av tulleblogger og ironiblogger nå ja

Postet kl.: 20:39 - med følgende tema: blogging,observasjoner

Jeg er lei, så inderlig lei, av mesteparten av bloggene som man kommer over på Bloggrevyen. Nei, ikke alle. Men de som er fullstendig uten innhold, de som bare kødder med blogging som presentasjonsform, ironi-bloggerne (misforstå meg rett – jeg har ingenting imot ironi – det jeg vil frem til her er de som liksom skal fremstå som ironiske til fenomenet blogging), manglende humor i “morsomme” blogger etc. etc.

“Dust. La vær å lese dem da vel!” Jada, jeg forsøker jo det da. Det er ikke så lett når de første 20 sidene på bl.a. Bloggrevyen er full av slikt.

Så… er jeg en dust? Forstår jeg ikke humoren i poster som er “ironiske” og “tar blogging på kornet”? Mulig. Kanskje jeg er for gammel. Vært med i gamet for lenge. Til info: det har vært gjort før. Alt sammen. Dere er ikke nyskapende, dere er ikke morsomme – det har vært gjort før, bedre. Det eneste nye er at dere bruker en blogg som medie, i stedet for statiske websider som manuelt må oppdateres.

Jeg skjønner godt at noen omtaler enkelte bloggere som “bloggeliten” og andre som “oppkomlinger”. Kan det ha noe med at “eliten” kanskje faktisk har noe fornuftig å si, innimellom? At de faktisk legger litt arbeid ned i bloggene sine? Oppkomlingene er som regel folk som hiver opp en blogg på en av de ørten gratistjenestene som eksisterer, og som gjerne er ferdig med den etter noen få poster – da gidder de ikke mer.

Bah. Jeg tror jeg er irritabel for tiden, som ikke bare forbigår hele greia i stillhet. Velvel. Jeg har ikke vært vanskelig og/eller en gretten gammel gubbe på lenge nå, så det er på tide å vise seg fra sin gode(?) gamle side igjen.

23 kommentarer

Lignende poster:

Jul 31 2008

Blogcamp – svindel eller godt tiltak?

Postet kl.: 18:42 - med følgende tema: blogging,observasjoner

Utsnitt fra BlogCamp-nettsidenMillionEuroMan, eller Bjørn Kenneth Muggerud har som sikkert mange har fått med seg, lagt til rette for, og startet organiseringen av BlogCamp – som er ment å være et treff for og om blogging og bloggere.

Han har møtt mye skepsis, bl.a. har Virrvarr en post som har blitt behørlig kommentert.

Jeg har også kommentert inne på den posten, og jeg tenkte at jeg muligens kanskje skulle ta et lite innspill selv og.

BKM har fått mye kritikk for pris og mangel på program. Det er nå greit – det er ikke alltid like lett å gå ut med navn og slikt før ting er 100% på plass, og prisen… tja, når man leier et hotell, så koster det vel penger?

Jeg bare lurer på om konseptet BlogCamp kanskje kunne hatt godt av en litt mer ydmyk start – det er ikke mange bloggere i Norge som går innunder kategorien proffblogger, og med en weekendpris på opp mot 5000 kroner, alt inkludert, så blir det et arrangement for de få. Jeg tror det hadde vært bedre å skape et “marked” for BlogCamp først, og så heller endret lokasjon og pris etterhvert som arrangementet ble kjent og tiltrakk flere interessenter.

Slik det fremstår i dag, med mangelfullt program – BlondinBella er den eneste kjente personen som skal stille opp – og lite informasjon fra arrangøren (hvem er egentlig arrangøren? Er det bare BKM? I såfall er det kanskje en idé å være åpen med kostnader og budsjett, slik at deltagerne vet hva pengene går til?).

Med beløpene det her er snakk om, så føler i alle fall jeg at det blir feil, når arrangementet ikke engang er registrert noe sted (i hvert fall fremgår ikke dette av nettstedet), samt at domenet er registrert på et .eu-domene, i stedet for et .no-domene (ja, jeg vet at dette ikke trenger å bety noe, men likevel).

Personlig mener jeg dette burde vært registrert som en organisasjon i Brønnøysund, samt hatt et verifiserbart, legitimt styre, et org. nr. og åpenhet om hva pengene skal brukes til.

Hvor mange flere deltagere hadde det ikke vært plass til, både kvalitativt og kvantiativt, dersom man hadde senket prisen med en 1000-lapp? Og evt. fått til en mulig soveplass for den 1000-lappen man sparte på fancy lokaler? For en pris på ca. 2000 for en helg, så hadde dette vært interessant, ikke bare for meg, men for en langt større del av bloggsfæren.

Samtidig er dette markedsført i feil rekkefølge – sted, tid og pris er klart – men ikke program, og det er for lite å trekke frem Blondinbella som eneste trekkplaster når hun kanskje ikke har kvaliteter som tiltrekker en bred blogger-gruppering – det Blondinbella muligens kan ha interessante ting å si om, er ikke nødvendigvis det som interesserer størsteparten av bloggerne i Norge.

Er jeg overveldende negativ nå? Kanskje. Jeg mener initiativet er bra, og ideen er god – men gjennomføringen står til stryk. Det hadde kanskje vært en ide å ha folk med seg som har vært med på å arrangere og markedsføre større arrangement tidligere? (Nå vet jeg ingenting om hva BKM har vært med på å arrangere tidligere).

Det er jo en voksen mann det er snakk om her, så det er jo fullt mulig at han har kontakter og annet som gjør det greit å arrangere noe slikt som dette, men etter å ha vært med på forskjellige arrangement opp gjennom årene, som arrangør, så vet jeg at programmet er alfa & omega for å få folk til å dukke opp når billettene legges ut – det har BKM feilet med når det gjelder BlogCamp.

3 kommentarer

Lignende poster:

Jul 24 2008

Jeg som trodde vi var kvitt dem nå…

Postet kl.: 03:47 - med følgende tema: blogging,observasjoner,underholdning

Hvem jeg snakker om? De småsprø folka på nett som kanskje egentlig burde tatt en lengre samtale med en psykolog eller kanskje til og med en psykiater. De som burde hatt polstra soverom på lukket avdeling. De som kan psykofarmakalisten på rams – ikke fordi de tar pillene, men fordi de tror at noen forsøker å smugle dem inn i maten deres – ja, nettopp, den maten de handler på det samme supermarkedet som deg og meg, så klart!

Jeg hadde altså et håp. Jeg har frekventert nettet så lenge at jeg har vært borti de fleste superkverulantene, smågale finnmarkinger, splitter pine gale mennesker med diagnoser i hytt og pine, som slett ikke er redd for å gjøre seg selv enda mindre troverdig ved å spre budskapet sitt på diverse nettfora, Usenet og andre lokasjoner i cyberspace (hva er det med meg og dette ordet da – andre gangen jeg har brukt det i løpet av noen få dager).

Grunnen til at jeg trodde vi var kvitt dem, er vel kanskje mer drømmer og innbilning fra min side – samt det at jeg ikke har frekventert Usenet på evigheter, ei heller har jeg brukt all min fritid på IRC eller andre nettsamfunn – men så begynte jeg altså å blogge. Og lese ting på Bloggrevyen. Og, når man klikker seg inn på diverse tilfeldige blogger, så kommer man over forskjellige ting – noen morsomme, noen tragiske, noen skriver fantastisk bra, og blir sporenstreks lagt til i feed-listen, andre titter man ikke innom igjen, rett og slett fordi de ikke appellerer til egne interesser – og noen tar fullstendig kaka med paranoid babbel om konspirasjoner i millionklassen for å forfølge, plage og tråkke på dette ene vedkommende.

En del av dere, som vel frekventerer bloggopolis i større grad enn meg, har kanskje skjønt hvem jeg sikter til – det er helt i orden. Denne posten er ikke ment som en “outing” i noen form, mer som en “hva pokker? Jeg trodde…”-post. Jeg har ikke tenkt å nevne noe navn.

Det som gjør at jeg blir litt oppgitt er at jeg tenker – hvor er helse-norge i slike tilfeller? Hvorfor er det ikke mulig for behandlerne (for disse menneskene må da en eller annen gang ha vært hos en eller annen behandler? Ikke? I såfall er jeg helt for tvangsbehandling, sporenstreks) å ta et bittelite søk på Google etter navnet til vedkommende som sitter/ligger på sofaen og er paranoid så det holder.

Eller, er ikke det noe behandlere gjør? Jeg vet ikke, jeg har ikke vært hos en slik, men jeg vet at dersom jeg hadde vært slik, så hadde jeg forsøkt å finne ut mest mulig om den personene jeg skulle behandle, rett og slett fordi mennesker ikke forteller sannheten, i alle fall ikke den fulle og hele sannheten, ansikt til ansikt – særlig ikke når vedkommende kanskje ikke engang er klar over sine egne problemer.

Google it, ppl! Det er slike folk som finner ut at svartkrutt, stjerneskudd og metallrør blandet sammen blir ganske artige sprenglegemer…

10 kommentarer

Lignende poster:

Jul 21 2008

Bloggandedammen og fugletitting…

Postet kl.: 11:24 - med følgende tema: blogging,observasjoner

Jeg har blogget ganske lenge, på diverse blogger, den nåværende er den som har vart lengst, og er helt og holdent min egen. Jeg har i løpet av årene jeg har vært på nett, være en mye mer iherdig leser av blogger enn skribent (noe jeg jo nå gjør mitt beste for å endre på, tydeligvis).

Velvel. Jeg har aldri sett på meg selv som en “innbygger” i bloggosfæren/bloggnorge/bloggeby/hva-du-nå-enn-ønsker-å-kalle-norske-bloggere – jeg skriver det jeg skriver, har for det meste lesere jeg kjenner, og sensurerer i svært liten grad kommentarer – jeg fjerner spam, og jeg fjerner evt. kommentarer som går helt på siden av saken (jeg har vel til sammen sensurert/endret 3 kommentarer hittil, av et par hundre).

Det slår meg derfor som ganske overraskende at det er så mye “klikkdanning” og mobbing i “bloggeby” som det faktisk er. Jeg har ikke egentlig satt meg ned og inkludert en mengde blogger i bloggrollen min, selv om jeg har en god del liggende i RSS-leseren min. Det som egentlig slo meg, da jeg i natt begynte å trykke litt tilfeldig, for å se om det var noen blogger der ute jeg fant interessante nok til å lese, var at… enkelte kjente navn manglet. Enkelte nye dukket opp, og jeg ble relativt overbevist om at det fremdeles er gode skribenter der ute. Men, altså, noen manglet.

Dette gjorde meg litt nysgjerrig, og jeg begynte å bla litt tilbake i tid, for å se om dette hadde en sammenheng, eller om det bare var en som var gått lei – det viste seg jo at det langt i fra var “gått lei” som var årsaken – borgerkrig var vel mer dekkende.

Jeg mener selv jeg har lang erfaring fra Internet – det være seg BBSer, IRC, communities eller diskusjonsfora – jeg har sett det meste, og jeg har blitt blasert. Jeg bryr meg sjelden, jeg tar igjen innimellom, jeg kan forfatte en ganske overbevisende tekst om jeg bare går inn for det, og jeg sier det jeg mener – uten å legge fingrene i mellom. Dette har, av flere grunner, gitt meg både venner og “fiender” opp gjennom årene. Det er ikke alle som har like “tykk hud” som meg, og som faktisk tar seg nær av skarpe karakteristikker, ironi og sarkasme, og svart humor. Greit nok det, men jeg må si at jeg i stor grad heller til å være enig med de som sier at “if you can’t stand the heat, get the hell outta the kitchen”.

Dermed ikke sagt at de siste “krigshandlingene” i “bloggeby” kanskje har vært fullstendig på sin plass – jeg har ikke orket å bla igjennom så altfor mye bakgrunnshistorikk, og når diverse bloggere også velger å slette poster (uvisst av hvilke grunner) så blir det ganske håpløst i ettertid å se hele bildet. Uansett sitter man igjen med det som de forskjellige bloggerne/fraksjonene velger å publisere, og man får aldri mer enn i beste fall et noenlunde nyansert bilde likevel.

Jeg vet ikke helt hva poenget med denne posten egentlig er – jeg tror kanskje det er en slags “skrive ting til meg selv”-sak, mest for å prøve å få til en noenlunde sammenhengende tankerekke – det at man ikke får sove gjør gjerne at logikk- og relasjonssenteret i hjernen ikke opererer helt optimalt.

Jeg synes det er litt overraskende, at et lite “samfunn” som denne “bloggebyen” er, klarer å skape slike konflikter – så tenker jeg litt videre, og finner at “neh, det er egentlig ikke overraskende i det hele tatt…” og tenker videre på tidlige flamewars på fora, og ikke minst på IRC, som jo alltid har vært et sted for folk med relativt tykk hud, og der man bør sørge for å være venn med i alle fall en eller to av op’ene.

Dette ble en langt mer rotete post enn meningen var, men jeg hadde i alle fall tenkt å trekke en konklusjon ut av det hele – de som har vært med i krigen, de som har stått på sidelinjen, og for så vidt også de som nettopp har kommet til det krigsherjede “landet” – det må vel med sikkerhet kunne sies at det slett ikke alltid er den tapende part som er på den “gale” siden.

Vi avslutter med en liten Firefly-quote: