junkfoodjunkie.no

Vel, RSS-feed ja. Glimrende ting å benytte om man ønsker å holde seg oppdatert på en haug med nyheter, blogger, informasjon om alt og ingenting, uten faktisk å måtte gå innom hver enkelt side for å sjekke om det har kommet oppdateringer.

Problemet blir når man begynner å få et tresifret antall feeds i leseren sin, med varierende mengde oppdateringer, så klart, og oppdager at det er ca. 15000 uleste oppdateringer, i forskjellige kategorier. Den største av disse pleier å være “nyheter”-kategorien. Når man har vært litt lite foran PCen, i alle fall når man tar med “og gjøre noe nyttig” i setningen, så har det en tendens til å hope seg opp en haug med oppdateringer om hva som har skjedd i nyhetsbildet de siste par-tre dagene. Sikkert masse interessant stoff der, både til kun lesing, og som inspirasjon for blogginnlegg. Men hva gjør jeg? Jeg trykker “merk alle” og sletter dermed 5000+ innlegg, uten i det hele tatt og få dårlig samvittighet. Det er jo så mye mer upersonlig enn å faktisk titte innom.

“Problemet” oppstår når dette også blir løsningen på å komme ajour med innlegg som jeg i hvert fall til en viss grad har ønske om å få med meg. Jeg mener, nyheter er nå en ting – så lenge man ikke har hodet helt i sanden så får man da med seg det meste uansett. Men når det kommer til innlegg fra f.eks. andre bloggere, da føler jeg gjerne at jeg har gått glipp av mye, når jeg velger å trykke “merk alt” – det er merkelig hva som gir en litt dårlig samvittighet?

Det er jo mitt eget valg om jeg faktisk leser alt andre skriver, eller om jeg bare hopper over – det er jo ikke akkurat som om noen kan kreve at jeg skal lese dem. Allikevel føler jeg at jeg “synder” litt når jeg bare hopper over innlegg, ikke skumleser RSS-feeden engang. Andre som har det på samme måte? Ikke at det hindrer meg i å gjøre det innimellom, og da som regel på de bloggene som har 5-10 oppdateringer i døgnet – det blir ofte litt mye å ta med seg. Selv har jeg vært litt lite aktiv i det siste, mye pga. opphopingen og merkingen av nyhetsfeedene mine, samt litt småsjukhet (okei, igjen, jeg er mann, så egentlig har jeg nærmest ligget for døden den siste uken), og det gjør jo at også feeden min lider. Kanskje man skal sette seg ned og ta et lite krafttak igjen

Uansett – RSS-feed er en fin ting, for all del, men innimellom blir det kanskje litt vel lettvint å bare merke alt og ikke få ting med seg…

10 kommentarer  

Lignende poster:

• Slik går nu dagan…
• Hvordan leser du bloggen min?
• Lei av tulleblogger og ironiblogger nå ja
• RSS awareness day

Jeg fikk vite om dette via “Så var det sagt…”, og linker derfor inn Geirs innlegg om Blog Action Day 2008.

Den 15. oktober går årets Blog Action Day av stabelen. Dette er en “joint effort” av bloggere verden over, som den 15. oktober alle skal skrive om et felles tema.

I år er temaet fattigdom (poverty).

Jeg oppfordrer alle som en til å være med – det er ikke nødvendig å være politisk eller direkte samfunnsengasjert – det holder lenge å skrive om fattigdom fra sitt eget ståsted – uansett hvilken bakgrunn man har, så har man meninger og opplevelser som går på fattigdom – enten sin egen eller andres.

For å sitere Blog Action Day-siden:

Global issues like poverty are extremely complex. There is no simple, clear answer. By asking thousands of different people to give their viewpoints and opinions, Blog Action Day creates an extraordinary lens through which to view these issues. Each blogger brings their own perspective and ideas. Each blogger posts relating to their own blog topic. And each blogger engages their audience differently.

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Etikk på nett – blogging og debatt
• Lei av tulleblogger og ironiblogger nå ja
• Virrvarr skriver om: undermålere (og litt om seg selv)
• Når man stanger hodet mot tastaturet i frustrasjon…

KverulantBloggen har i dag et innlegg som heter Bloggetikk. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en kommentar der, men følte for å skrive en egen bloggpost. Utgangpunktet er altså posten fra KverulantBloggen.

Bloggetikk høres fint ut. Etiske retningslinjer er godt å ha, og er, dersom de er gjennomarbeidet og veldefinerte en grei rettesnor å benytte når man ferdes rundt i det offentlige rom. Ikke at etiske retninglinjer ikke er bra for en selv også, på et personlig nivå, men det er vel ikke så veldig interessant hvilke etiske regler man spiller etter når man er helt alene.

Argumentet til KverulantBloggen er at mange legger igjen folkeskikken på skrivebordet når de setter seg foran PCen, skriver på forum og på blogger, kommenterer andres poster og i det hele tatt deltar i det vi liker å kalle “bloggosfæren” (eller andre, velklingende formuleringer som skal definere dette løst sammensatte miljøet av vidt forskjellige interesser).

Å ha etiske retningslinjer for hva som er akseptabel og ikke-akseptabel oppførsel er greit – men har det egentlig noen hensikt? Jeg tenker som så at de om er tilbøyelig til å følge disse evt. retningslinjene ikke trenger å ha dem definert – de oppfører seg allerede i tråd med dem. De som uansett ikke bryr seg har neppe noe behov for å ha det skrevet ned noe sted, og de vil ikke endre oppførsel selv om man hadde noe å henvise til skriftlig. Retningslinjer er og blir nettopp det, retningslinjer.

I verste fall kan et sett med slike retningslinjer føre til utvanning og fordumming av debattene som oppstår i bloggosfæren. Folk som bruker blogger og andre nettbaserte uttrykksmåter til å “blåse ut”, eller komme med kontroversielle synspunkter kan føle seg mer bundet dersom man har et sett med etiske retningslinjer man skal gå ut i fra. Hva som er akseptert eller ikke.

I ethvert miljø eller samfunn dukker det opp konflikter – det bør ikke, og skal ikke være et mål å unngå alle former for konflikt – det vil bare være kjedelig, man vil bli sedat, og lite vil komme ut av noe slikt. Målet må være å løse evt. konflikter på best mulig måte, uten at man samtidig forhindrer noen å si det de mener.

Dessverre fører en konfliktløsningssituasjon til mer gnisninger, beskyldninger og kanskje også personangrep enn en konfliktforhindring gjør – men jeg mener likevel at det å løse konfliktene etter som de dukker opp, fremfor å forsøke å forhindre dem, er å foretrekke.

Med så mange sammensatte personligheter som det finnes i bloggosfæren, med så mange interesser og synspunkter, så blir det gnisninger. Det man bør være klar på, og som også innlegget til KverulantBloggen tok opp, er at man bør forsøke å gå etter sak, og ikke person. Dette er så klart en regel som gjelder i de fleste sammenhenger, men dessverre er den veldig lett å glemme når man befinner seg på nett.

Der jeg stiller meg noe uenig med KverulantBloggen er dette med et inkluderende bloggmiljø. Joda, for all del, man skal ha rom for alle. Men det betyr ikke at man helt skal unngå å kritisere bloggere som mangler forståelse for mediet, som mangler skriveevner, respekt for konseptet eller som totalt mangler virkelighetsforståelse. Enkelte ganger kritiserer man gjerne litt vel krasst – andre ganger kjefter man så høylydt at kjeftingen skaper langt drøyere bølger enn det man kjefter om. Slikt skjer. Det er noe man har vært klar over fra tidlig i Internets startfase – Internet krever litt tjukkere hud enn en vanlig omgang med venner og bekjente på puben. Man må være litt tykkhudet, ta til seg evt. saklig kritikk, gi blaffen i trollene, og til de av oss som har vært med litt for lenge: ikke glemme at september kommer igjen og igjen og igjen…

er fint det – det er dog ikke alltid alle spiller etter reglene. Dessuten blir gjerne en slik etikkguide mer en tvangstrøye enn en rettesnor.

9 kommentarer  

Lignende poster:

• Blog Action Day!
• Blogcamp – svindel eller godt tiltak?
• Kommentar til MillionEuroMan / BlogCamp
• RSS-feed og synder

Hm… det var vel dette som var fy-fy, var det ikke. Å bruke en annen bloggers navn (eller kallenavn) i innleggets tittel. Det får så være. Jeg har aldri vært flink til å holde meg til normene. PK er ikke helt meg, for å si det slik.

Uansett. Det jeg egentlig skulle skrive om var altså ikke meg og mine manglende evner til å ta hint og følge regler – det var Virrvarrs post om hvilke bloggere som bidro til at hun i dag er noenlunde oppegående

I den posten beskriver hun et par ex-venner som oppførte seg fullstendig uforståelig. Greit nok, mennesker med psykiske sykdommer kan være slitsomme å være venner med, til tider. Helt klart. Men det å gå til det skrittet å bare stryke dem helt fra vennelisten, fjerne dem fra alt av IM-lister, Facebook, mobiltelefon etc. – det skjønner jeg ikke. Om man har et problem med noen, så kan man da i det minste ta det opp face-to-face. Ikke bare forsøke å slette den andre personen fra verdenen sin.

Selv lider jeg av “knight in shining armor”-konseptet. Jeg har en dypgripende trang til å redde “damsels in distress” – og “distress” kan veldig ofte være f.eks. psykiske sykdommer. En bipolar ex, deprimerte venninner og andre jeg har forsøkt å hjelpe opp gjennom årene har etterhvert gitt meg mye erfaring med det å være venn med disse menneskene. Det kan til tider være slitsomt. Det kan til tider føre til høylytte argumenter, tårer, slamring med dører, fortvilt ringing til ambulanse midt på natten, og andre mindre koselige ting. Det betyr da ikke at man gir opp, eller kaller sine venner for undermålere, tapere og “mongiser”.

Man har innimellom behov for fri fra slike venner. Det er helt klart ikke alle som takler å være der og stille opp til enhver tid for mennesker med psykoser og andre psykiske lidelser. Men om det skjer, at man føler at man trenger litt tid, så går det som regel an å formidle dette på en god måte. Som regel er de som er syke veldig klar over sin sykdom, selv om de gjerne ikke vil innrømme det alltid – de har også som regel en forståelse for at de kan være slitsomme, og at andre trenger litt “fri”.

Jeg leser Virrvarrs bloggposter, og jeg tenker med meg selv at “heldigvis fant Virrvarr noen der ute i “cyberspace” som hadde opplevd lignende ting, og som valgte å være åpen og skrive om tingene de hadde opplevd”. Heldigvis. For hadde ikke det skjedd, så er det ikke sikkert at jeg (jada, alltid egoistisk støtt!) hadde kunne lese Virrvarrs poster, og glede meg over dem.

Derfor sier jeg det samme som Sigrun gjør i sin bloggpost: En stor takk til Virrvarr!

7 kommentarer  

Lignende poster:

• Psyting om psykisk helse?
• Virrvarr har konkurranse!
• Skudd fra hofta
• Etikk på nett – blogging og debatt

Jeg er lei, så inderlig lei, av mesteparten av bloggene som man kommer over på Bloggrevyen. Nei, ikke alle. Men de som er fullstendig uten innhold, de som bare kødder med blogging som presentasjonsform, ironi-bloggerne (misforstå meg rett – jeg har ingenting imot ironi – det jeg vil frem til her er de som liksom skal fremstå som ironiske til fenomenet blogging), manglende humor i “morsomme” blogger etc. etc.

“Dust. La vær å lese dem da vel!” Jada, jeg forsøker jo det da. Det er ikke så lett når de første 20 sidene på bl.a. Bloggrevyen er full av slikt.

Så… er jeg en dust? Forstår jeg ikke humoren i poster som er “ironiske” og “tar blogging på kornet”? Mulig. Kanskje jeg er for gammel. Vært med i gamet for lenge. Til info: det har vært gjort før. Alt sammen. Dere er ikke nyskapende, dere er ikke morsomme – det har vært gjort før, bedre. Det eneste nye er at dere bruker en blogg som medie, i stedet for statiske websider som manuelt må oppdateres.

Jeg skjønner godt at noen omtaler enkelte bloggere som “bloggeliten” og andre som “oppkomlinger”. Kan det ha noe med at “eliten” kanskje faktisk har noe fornuftig å si, innimellom? At de faktisk legger litt arbeid ned i bloggene sine? Oppkomlingene er som regel folk som hiver opp en blogg på en av de ørten gratistjenestene som eksisterer, og som gjerne er ferdig med den etter noen få poster – da gidder de ikke mer.

Bah. Jeg tror jeg er irritabel for tiden, som ikke bare forbigår hele greia i stillhet. Velvel. Jeg har ikke vært vanskelig og/eller en gretten gammel gubbe på lenge nå, så det er på tide å vise seg fra sin gode(?) gamle side igjen.

23 kommentarer  

Lignende poster:

• Bannet av Dagbladet
• Bloggandedammen og fugletitting…
• Plugins, PHP5, design og litt diverse…
• Blog Action Day!

Enda en gang er nettdabatten og debattantene ute i hardt vær. Eller, i alle fall forsøkes det desperat å gi et inntrykk av at vi alle padler rundt i kano i de verste høststormene – ingen oversikt, intet mål uten det å holde seg flytende, og liten respekt for vær og vind.

Det er altså Dagfinn Nordbø i en kronikk i Aftenposten som har slengt litt med leppa, og med sarkasmer og ironi forsøkt å legge verdien av nettdebatten død.

Jeg kom over saken hos Virrvarr, og fikk også med meg hennes referanse til HvaHunSa’s innlegg om det samme. Her har tilsynelatende også herr Nordbø kommentert (eller, rettere, slengt inn kopier av kommentarer som er gitt til hans kronikk), og dermed også vist en foruroligende mangel på forståelse for kopirett og en enestående mangel på forståelse for mediet som benyttes.

Til herr Nordbø: det er sant at det er en del mindre intelligente kommentarer og tilsvar i nettdebattene rundt om. Det er også en sannhet at de “modererte” forumene i forskjellige nettaviser o.l. gjerne kunne vært moderert bedre – det er ikke noe å skyve under teppet. Når det er sagt, så er vel de fleste av de “seriøse” debattantene klar over dette. Den injurierende kraften til troll og en-linjes kommentatorer med “Du er sååå dust”-kommentarer er ikke-eksisterende. De fleste av oss hever ikke øyenbrynet lenger engang, bare hopper over disse idiotiske kommentarene.

Dagfinn Nordbøs kommentarer, om det nå er han som har kommentert hos HvaHunSa er nettopp på nivå med de han kritiserer i sin kronikk. Det er godt mulig at det bare er noen som kommenterer i hans navn. Det vet jeg ingenting om.

Uansett, så er slike kronikker, som sparker hardt i alle retninger, sjelden særlig gjennomtenkte eller klarsynte. De har litt den samme effekten som alle andre generaliseringer har – de mister sin kraft i det man innser at generaliseringen ikke duger – den favner for vidt, selv for en generalisering.

Ja, han har et poeng i det at nettdebattene, de rene kommentardebattene, på f.eks. Dagbladet og VG, inneholder mye “dritt”. Debattene på webforum, på blogger og annet der det faktisk foregår en viss siling, og evt. moderering, er som regel på et langt høyere nivå. En personlig blogg blir som regel kun moderert av personen bak bloggen, og selv om en for strengt utøvd justis på kommentarer der kan bidra til å ødelegge debatten, så vil en ren siling for å fjerne bl.a. spam og sjikanøse kommentarer være mer sannsynlig der. Dette gjør at herr Nordbøs kronikk mister mer enn halvparten av sin tyngde – dersom bloggerne og debattene på bloggene ikke bidrar til herr Nordbøs inntrykk av at dette ikke har betydning for Norge som forsvarer av ytringsfrihet, eller at debatten ikke har noen substans, så mister kronikken sin betydning.

Dagfinn Nordbø, for å si det med et uttrykk fra dagens debattant-nivå: “You phail”.

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Virrvarr skriver om: undermålere (og litt om seg selv)
• Liveblogging: Hyperion Landsting – Dag 2, post 2
• Lei av tulleblogger og ironiblogger nå ja
• Post # 100!

MillionEuroMan har blogget om BlogCamp på sin egen blogg. Jeg valgte å kommentere der, men legger også inn kommentaren som et eget innlegg her, da jeg føler den kan stå på egne ben i tillegg:

Det hagler nok med kritikk, ja – jeg er en av dem som har kritisert deg, og arrangementet. Muligens fordi jeg selv har vært med på å arrangere treff og happenings, og vet hva som må til.

Jeg tror nok jeg ville valgt å gjøre dette på en helt annen måte om jeg selv skulle tatt meg tid til å planlegge og arrangere noe slikt.

For å ta en kjapp liste av hvordan jeg selv ville gått frem:

1. Ide – greit, den er på plass.
2. Innhenting av ressurser – her virker det å være noe mangelfullt forarbeid – en person kan ikke arrangere noe slikt, og forventes å ha nok kontroll, kontakter og kapasitet til å ta seg av hele greien – sørg for å bringe andre på banen tidlig, sett gjerne opp et styre, og organiser deg – da er det til og med mulig å få offentlig støtte.
3. Sett opp program – her er det virkelig store mangler, men ettersom jeg har valgt å ikke engasjere meg, så er det litt vanskelig å komme med konkrete ideer – jeg tror personlig det ville vært interessant å høre fra Norges store bloggere / bloggeliten – da må det til med invitasjoner til f.eks. Vampus, Hjorthen, Marie Amanda (selv om jeg ikke er en fan), Drea, Virrvarr etc. – programmet bør spikres FØRST, før noe annet.
4. Åpenhet – få folk til å komme med innspill og forslag før noe settes opp konkret – jo flere folk man får med, med positive tilbakemeldinger, samt kritikk, i forkant, jo færre problemer får man i etterkant – folk har jo allerede fått sagt sitt.
5. Velg lokasjon – her er det så ufattelig mange plasser som kunne vært rimeligere – skoler, møtesaler, forsamlingshus/-lokaler, messesentre etc. Et eksempel er da Hyperion hadde årsmøte – de leide inn Høyskolen i Akershus for både opphold og overnatting – jeg har ingen anelse om kostnadene, men jeg vil fremdeles tro det er rimeligere enn 1800,- for lokaler mm.
6. Undersøk markedet i forkant – hvem er interessert – er noen interessert i å være med å arrangere? Kan vi få noen til å stille opp som programdeltagere dersom de får dekket kost & losji? Hva er folk interessert i å betale? Hva evner folk å betale? Hvem ønsker vi skal dukke opp?
7. Sett en pris utifra de tidligere punktene.

Jeg føler selve arrangeringen her har startet i feil ende. I stedet for å skape velvilje og dugnadsånd, så har det blitt en negativ stemning, rett og slett fordi folk føler at dette er noe som hastig er slengt sammen, uten at det står en seriøs arrangør bak.

Selv har jeg liten tro på arrangementet, rett og slett fordi jeg har vært borti så mange “jalla”-gjennomføringer av lignende karakter, at jeg kun stoler på de som har gjort et grundig forarbeide og som skaper en vilje til å få arrangementet gjennomført.

Jeg har vært med på å gjennomføre ideer som sannsynligvis har hatt færre potensielle deltagere enn BlogCamp har – jeg har bl.a. arrangert SciFi-festival i Bergen, der vi leide et helt hotell, i 4 dager. Det holdt hardt å ikke gå altfor mye i minus på den. Poenget er – det hadde vært helt kurant å bruke 1800 kroner på et slikt prosjekt, dersom programmet hadde vært fengende, det hadde vært bedre presisert i forkant hva man betaler for, prosjektet hadde vært inkluderende i stedet for ekskluderende, etc.

Jeg ville, hadde det vært opp til meg, lagt de nåværende planene på is. Jeg ville begynt på nytt, rett og slett. Ideen er bra, så man kan begynne rett på punkt to.

Hovedpoenget mitt må være at en arrangør, som forsøker å skape noe nytt, må være ydmyk og inkluderende, ikke forsøke å få til noe som er større enn det har bein til å bære, med en gang. La arrangementet vokse – BlogCamp kunne gjerne vært arrangert i en garasje første gang det, med 14 deltagere, bare disse deltagerne ble overbevist om at dette, DETTE måtte folk få med seg, og skrøt uhemmet av dette i sine blogger, på nettfora, til venner og venners venner – word of mouth er genial markedsføring, særlig når det gjelder slikt som dette.

4 kommentarer  

Lignende poster:

• Blogcamp – svindel eller godt tiltak?
• Etikk på nett – blogging og debatt
• Kommentar-problemer ja…
• Virrvarr skriver om: undermålere (og litt om seg selv)

Utsnitt fra BlogCamp-nettsidenMillionEuroMan, eller Bjørn Kenneth Muggerud har som sikkert mange har fått med seg, lagt til rette for, og startet organiseringen av BlogCamp – som er ment å være et treff for og om blogging og bloggere.

Han har møtt mye skepsis, bl.a. har Virrvarr en post som har blitt behørlig kommentert.

Jeg har også kommentert inne på den posten, og jeg tenkte at jeg muligens kanskje skulle ta et lite innspill selv og.

BKM har fått mye kritikk for pris og mangel på program. Det er nå greit – det er ikke alltid like lett å gå ut med navn og slikt før ting er 100% på plass, og prisen… tja, når man leier et hotell, så koster det vel penger?

Jeg bare lurer på om konseptet BlogCamp kanskje kunne hatt godt av en litt mer ydmyk start – det er ikke mange bloggere i Norge som går innunder kategorien proffblogger, og med en weekendpris på opp mot 5000 kroner, alt inkludert, så blir det et arrangement for de få. Jeg tror det hadde vært bedre å skape et “marked” for BlogCamp først, og så heller endret lokasjon og pris etterhvert som arrangementet ble kjent og tiltrakk flere interessenter.

Slik det fremstår i dag, med mangelfullt program – BlondinBella er den eneste kjente personen som skal stille opp – og lite informasjon fra arrangøren (hvem er egentlig arrangøren? Er det bare BKM? I såfall er det kanskje en idé å være åpen med kostnader og budsjett, slik at deltagerne vet hva pengene går til?).

Med beløpene det her er snakk om, så føler i alle fall jeg at det blir feil, når arrangementet ikke engang er registrert noe sted (i hvert fall fremgår ikke dette av nettstedet), samt at domenet er registrert på et .eu-domene, i stedet for et .no-domene (ja, jeg vet at dette ikke trenger å bety noe, men likevel).

Personlig mener jeg dette burde vært registrert som en organisasjon i Brønnøysund, samt hatt et verifiserbart, legitimt styre, et org. nr. og åpenhet om hva pengene skal brukes til.

Hvor mange flere deltagere hadde det ikke vært plass til, både kvalitativt og kvantiativt, dersom man hadde senket prisen med en 1000-lapp? Og evt. fått til en mulig soveplass for den 1000-lappen man sparte på fancy lokaler? For en pris på ca. 2000 for en helg, så hadde dette vært interessant, ikke bare for meg, men for en langt større del av bloggsfæren.

Samtidig er dette markedsført i feil rekkefølge – sted, tid og pris er klart – men ikke program, og det er for lite å trekke frem Blondinbella som eneste trekkplaster når hun kanskje ikke har kvaliteter som tiltrekker en bred blogger-gruppering – det Blondinbella muligens kan ha interessante ting å si om, er ikke nødvendigvis det som interesserer størsteparten av bloggerne i Norge.

Er jeg overveldende negativ nå? Kanskje. Jeg mener initiativet er bra, og ideen er god – men gjennomføringen står til stryk. Det hadde kanskje vært en ide å ha folk med seg som har vært med på å arrangere og markedsføre større arrangement tidligere? (Nå vet jeg ingenting om hva BKM har vært med på å arrangere tidligere).

Det er jo en voksen mann det er snakk om her, så det er jo fullt mulig at han har kontakter og annet som gjør det greit å arrangere noe slikt som dette, men etter å ha vært med på forskjellige arrangement opp gjennom årene, som arrangør, så vet jeg at programmet er alfa & omega for å få folk til å dukke opp når billettene legges ut – det har BKM feilet med når det gjelder BlogCamp.

3 kommentarer  

Lignende poster:

• Kommentar til MillionEuroMan / BlogCamp
• Etikk på nett – blogging og debatt
• Bloggandedammen og fugletitting…
• Lei av tulleblogger og ironiblogger nå ja

Jeg er en glad gutt, som elsker å være med venner og ha det gøy og sånn… NAH! Nevermind, strike that.

Jeg er en hatsk, kynisk jævel, som til tider slenger litt for mye med leppa, sjelden vet når det er på tide å holde kjeft, forlengst har innsett at verden er et kjipt sted der de kjipeste personene får de beste damene, mest penger og mest respekt. Da var det jo bare å bli en av dem da…

Okei – kanskje ikke den beste introduksjonen? Tja – kommer an på perspektivet, det. Jeg er en kynisk jævel, bare så det er sagt, men jeg kan faktisk være ganske snill og grei – det er bare ikke så mange som fortjener å oppleve den siden av meg.

Jeg bryr meg om vennene mine, og til en viss grad også familien, selv om sistnevnte klarer å irritere meg langt fortere enn vennene mine gjør. Resten av verden… not so much.

Denne siden er en ren egoistisk og narsissistisk øvelse. Her finner du ting jeg liker, ting jeg finner morsomme og i hvert fall litt interessante, ting jeg irriterer meg over, frustrasjoner i hverdagen, og generelt lite som skuer ut over min begrensede horisont – det kan nok også hende du finner ting du slett ikke har lyst til å åpne opp mens du sitter på jobb eller på datarommet på skolen. Du er herved advart!

Jeg kverulerer, jeg hakker på folk som ikke klarer å skrive en sammenhengende setning med ord med mer enn 3 stavelser, jeg slenger dritt om personer jeg ikke kjenner og innimellom også om personer jeg kjenner, selv om det sjelden er så veldig alvorlig ment. Jeg har en tendens til ikke å ta den diplomatiske utveien når jeg kanskje burde, selv om jeg som regel vet å sno meg rundt problemer. I don’t kiss ass (vel, okei, en sannhet med modifikasjoner )

Åja… jeg er 31 år gammel. Bare sånn for the record.

Jeg er medlem av Norsk Kofferttenkingsforbund og kommer konstant med hint, antydninger og utvetydige utsagn av seksuell karakter Enkelte finner det plagsomt, andre finner det morsomt – hører du til den første kategorien, finn deg noe annet å gjøre på!

Kommentarer er slått av for denne posten