En del av de som leser disse sidene vet det muligens allerede, men for dere andre: jeg har da diabetes. Og jeg innrømmer det, jeg er ikke av de flinkeste til å ta vare på meg selv og diabetesen min – jeg har aldri likt meg noe særlig godt innenfor rigide regelverk og tvungen disiplin – dermed har det medført at jeg har gitt litt blanke, noe som selvfølgelig ikke er bra.
Men det var ikke min manglende evne til å ta diabetesen min på alvor denne posten skulle handle om. Det var mer en introduksjon. Jeg tittet nemlig i en utgave av bladet Diabetes (#1/2008) der de hadde tatt for seg noen oppskrifter for en sunn og god frokost. Jeg er på ingen måte imot dette med å være sunn, og en god frokost er nammenam, men jeg blir litt oppgitt.
Personlig er jeg en livsnyter. Mat er en av tingene jeg virkelig ikke kan fordra å være “sunn” angående, rett og slett fordi sunn mat som regel forsøker å fjerne enhver smaksforsterker som finnes – det være seg fett, usunt krydder eller smaksforsterkere som sukker o.l. Jeg skjønner selvsagt at man skal forsøke å være litt sunn – jeg har den fordelen av forbrenningen min holder meg mer eller mindre på status quo uansett hva og hvor mye jeg spiser – dermed bryr jeg meg også sjeldent om slike råd om at man ikke må spise ditt og datt.
For å komme litt tilbake til artikkelen i Diabetes-bladet. En god frokost, for meg, inneholder noe jeg har lyst på der og da, og består gjerne av følgende: et par toastede loffskiver, med godt smør på, et eller to stekte egg, litt bacon, appelsinjuice og kanskje litt frokostblanding i tillegg, med melk, dersom jeg er litt sulten. Ikke at jeg spiser dette til frokost til vanlig, men om jeg skulle velge…
I artikkelen, så brukes det grovbrød (helt greit, så lenge det er et godt grovbrød), bønnespirer(?!) og nøkkelost (mager type så klart, vi må jo være flinke med fettet – at den ikke smaker noe, det får så være) og litt tomat på toppen. Hvor ble det av smøret, for å få litt smak? For meg høres det der ut som den tørreste og kjedeligste skiven på lenge. Hele artikkelen oser da av slikt – de sier ingenting direkte, men kutter glatt ut smør, “fete” varianter av ost og pålegg og slenger på diverse grønne elementer, som bønnespirer og persille og tomater for å gi litt farge og liv.
Jeg har ingenting imot det å være sunn, som sagt – men jeg har noe imot at det å være sunn automatisk skal medføre at man alltid må unngå godene – jeg har ennå igjen å se en tradisjonsrik italiensk eller fransk restaurant der man begrenser seg når det gjelder fett og smak. Likevel er hverken franskmenn eller italienere de som lider av hyppigste forekomster av hjerte/kar-problemer og overvekt.
Jeg tror jeg velger å kjøre en “la meg nyte livet mens jeg har det” filosofi, og heller gi litt beng i disse helsefanatikerne som maser om at man må kutte ut ditt og datt. Dersom man har et par kilo for mye, så er det faktisk enklere å begynne å være litt mer aktiv (såfremt man har en noenlunde fungerende kropp) enn å kutte ut og legge om kostholdet man har holdt seg til siden ungdommen. Selvsagt, spiser man junkfood hver dag og sitter stille resten av tiden, så kan det nok være lurt å se på begge deler, men er man noenlunde aktiv, og varierer kostholdet sitt, så kan man ganske trygt gi blaffen i om man bruke Soft Oliven eller Tine Fjellsmør på brødskiva i morges…
8 kommentarer
En del av de som leser disse sidene vet det muligens allerede, men for dere andre: jeg har da diabetes. Og jeg innrømmer det, jeg er ikke av de flinkeste til å ta vare på meg selv og diabetesen min - jeg har aldri likt meg noe særlig godt innenfor rigide regelverk og tvungen ...
Lignende poster:
