Oct 11 2010

Filmanmeldelse: Oppsamlingsheat

Postet kl.: 09:19 - med følgende tema: fritidsaktiviteter,meg & mitt,underholdning

 

Jepp. Det har vært stille på filmanmeldelsesfronten i det siste. Tenkte jeg skulle line opp en del filmer nå, siden jeg har vært så slapp med det, og tar derfor med en del filmer som nå begynner å bli ganske foreldet hvis man tenker filmanmeldelse som nyhetsformidling, men ok…

Vi begynner med den filmen som er lengst tilbake på listen over filmer jeg husker over de jeg har sett i det siste:

Inception. Denne filmen var meget, meget bra. En av de beste sci-fi-filmene jeg har sett på lenge. Jada, jeg vet at mange ikke forbinder den hovedsaklig med sci-fi, men for meg er hele konseptet ganske… nettopp sci-fi. Den minner meg sterkt om et par andre noe tilårskomne favoritter: The Thirteenth Floor og eXistenZ.

Inception Movie PosterInception Filmplakat
Og et par til som jeg dessverre ikke husker navnet på i farten. Castingen er glimrende, og DiCaprio viser igjen at han faktisk er en meget god skuespiller, når han bare liker det han holder på med. I det store og hele var jeg meget fornøyd med å ha tilbrakt over 2 timer i kinostolen med å se denne filmen. Det var vel verdt både tids- og pengebruk, og denne kommer garantert til å havne i filmhyllen når den tid kommer.

Deretter kommer vi til Scott Pilgrim vs. the World. Dette var egentlig årets overraskelse. Jeg så traileren, og tenkte “jo, ja, kanskje?” – jeg var egentlig redd for at det skulle bli for teit, for overdrevet, for barnslig, og rett og slett ikke morsomt (ja, jeg har et litt anstrengt forhold til “morsomme” filmer, mest fordi jeg sjelden synes de er særlig morsomme – kresen på humor, ja). Jeg tok heldigvis feil.

Scott Pilgrim vs. the World PosterScott Pilgrim vs. the World Filmplakat
Filmskaperne har klart å balansere meget hårfint på en tilnærmet genial nerdehumorlinje som treffer målgruppen rett i hjertet. Eller hva sier man til talløse anime-, videospill-, popkulturelle- og musikkreferanser, som ikke føles påklistret, men bare er en del av miljøet i filmen. Jeg har egentlig ikke noe å sammenligne Scott Pilgrim vs. the World med, men at dette har all mulig sjanse til å bli en insta-klassiker hos de som har bikket noen-og-tyve, og gjerne 30-tallet og, det er jeg 100% sikker på. Igjen en film jeg på det sterkeste vil anbefale dersom du er bittelitt nerd, har spilt bittelitt videospill, liker litt teite historier fortalt på en fantastisk måte, eller bare liker gode gamle slåsselyder i tekstform presentert på skjermen!

Noen skuffelser dukker så klart også opp. Denne gangen var skuffelsen navngitt Legion og handler om den ganske klassiske onde mot gode-problemstillingen – denne gangen er det engler som er både problemet og løsningen, men det er jo klart – ca. 99% av englene er jo bad-guys – det er jo helt logisk. Neida, filmen prøver ikke å late som om den gir noen som helst mening.

Legion Movie PosterLegion Filmplakat
Ikke bryr man seg om karakterene, ikke bryr man seg om hvem som vinner, og de eneste kule karakterene blir drept midtveis, så det hele er ganske meningsløst på de aller fleste plan. For ikke å snakke om at dersom en haug med engler først skal slåss, så ville jeg forventet bittelitt mer finesse, kvalitet og ikke minst kvantitet på ødeleggelsene. Legg til dertil håpløse skuespillere, en rekke elendige effekter, og du har litt over halvannen med drøvtygd søppel, og jeg vil gjerne ha den halvannen timen tilbake, takk. Eneste grunnen til at denne får terningkast 2 og ikke 1 er at jeg har sett en haug med filmer som er verre – så det betyr vel at den ikke skraper helt på bunnen, men det er søren meg ikke mange cm over.

Neste film jeg husker å ha sett er A-Team. Dette var en film jeg likte ganske godt. Det nye A-Team var slett ikke noen dårlig kopi av det gamle, og kvaliteten på skuespillerne var generelt høy. Man elsker gode gamle van’en, som fikk et alt for kort liv, så klart, man må bare elske Liam Neeson i en slik rolle, og

The A-Team Movie PosterThe A-Team filmplakat
ikke minst Sharlto Copley som den klin gærne Murdoch. Dessverre får ikke filmen mer enn terningkast 4 av meg, rett og slett fordi jeg satt og irriterte meg over en haug med logiske brister tvers igjennom hele filmen – det er godt mulig dette er et sleivspark til den gamle TV-serien, men TV-serien var ulogisk og hadde litt storyproblemer og kontinuitetsproblemer fordi de nesten ikke hadde noe budsjett – en megaproduksjon som dette forventer jeg i alle fall skal ha bittelittegranne evne til å halvveis forsøke å være i alle fall 3% realistiske, minst hvert 10ende minutt. Beklager folkens, men de bommet stygt på et par-tre ting i denne filmen, som fikk meg til å se litt rødt. Jeg har ingenting imot fallende tanks og slikt, det får heller være – det var langt flere andre ting som irriterte langt mer. Det betyr ikke at ikke filmen er underholdende – det er også artig å se Jessica Biel i en tøff rolle, og det er action hele veien – ikke mange dødpunkter her. Så skal du se en hjernedød actionfilm, se gjerne A-Team.

Neste stopp på listen over filmer jeg har sett nylig: Salt. Angelina Jolie er tilbake i en hardtslående actionfilm, der hun spiller en blanding av Mrs. Smith, Lara Croft og Fox. Altså en perfekt rolle for en av mine favoritter når det kommer til å spille kvinnelige actionroller. Salt er en okei film, den starter hardt, går så over i en treghet som ikke varer for lenge, og er deretter en ganske heseblesende

Salt Movie PosterSalt filmplakat
actionthriller hele veien til slutten. Filmen er ikke spesielt avansert, men aner konturene og lojaliteten til alle de involverte ganske tidlig i spillet, men det er fremdeles artig, og både Jolie og Liev Schreiber spiller glimrende. Jeg har savnet Jolie i en slik rolle, og denne kledde henne meget bra.

Siste for denne gang, Knight and Day. Hva skal man si om denne da… litt morsom, enkelte ok actionscener, men i det store og hele en skuffelse? Kanskje har det med at jeg ikke har sansen for Cameron Diaz. Hun spiller stadig vekk den keitete, litt sære jenta, og jeg vet ikke… jeg skulle ønske hun hadde litt mer å by på. Joda, for all del, hun utvikler seg vel til en ganske god amatørspion på

Knight and Day Movie PosterKnight and Day filmplakat
veien mot rulleteksten, men… nei. Ikke overbevisende i det hele tatt. Dette er jo en romantisk komedie, med enkelte actioninnslag (okei, mange actioninnslag) – og der kommer vi til den andre delen av problemet. Tom Cruise. Joda, for all del – mannen har en del solide filmer under beltet. Men denne… er nok ikke en av dem. Jeg tror jeg heller setter på Minority Report, eller en av Mission Impossible-filmene. Han virker uengasjert, og kjemien mellom ham og Diaz er heller ikke noe særlig. Storyen, dvs. unnskyldningen for at halvparten av verden opplever eksploderende biljakter, skyting på gatehjørnene mm. er heller ikke så altfor interessant, og det hele virker litt for lettvint sammenskrudd. Litt skuff altså, ettersom jeg faktisk hadde litt forventninger til denne filmen. Jeg tror den hadde gjort seg med en annen kvinnelig hovedrolle, som Cruise kunne hatt en bedre kjemi med, og muligens litt andre løsninger på enkelte scener. Dette blir litt for heseblesende, hjernedødt og uengasjerende til at jeg virkelig gidder.

Share/Bookmark

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Aug 9 2010

Filmanmeldelse: Predators

Postet kl.: 12:40 - med følgende tema: underholdning

 

Hell yes! Predators er en film som tar oss med tilbake til det klassiske Predator-universet, og dette smaker av fugl – her er det plenty av karakterer som huskes, de har valgt helt greie skuespillere, selv om det ikke er mange av storkaliber (Lawrence Fishburne dukker opp i en liten rolle, men det er vel omtrent det), og de gjør en grei jobb.


Jeg så denne filmen med ganske lave forventninger – med tanke på hvor forferdelig dårlig alle de andre inkarnasjonene av Predator-franchisen har vært, bortsett fra den originale filmen, så hadde jeg ikke høye forventninger. Det gjorde kanskje også at jeg så filmen med litt mindre press, og dermed kunne glede meg mer over det som var bra, og irritere meg mindre over det som var dårlig. For filmen har enkelte svakheter, selv om det for det meste handler om dårlig utnyttede muligheter, mer enn virkelig dårlige øyeblikk.

Jeg ble faktisk ganske begeistret. Premissene er til stede for en kul film helt fra starten, og det bygges opp en relativt lang stund før man i det hele tatt får et lite glimt av Predators i det hele tatt. Slikt liker vi, og det minner også om den første filmen. Det er mange små hint til de tidligere filmene, og det er stadig referanser som kanskje går folk som ikke har sett de første filmene litt hus forbi. Kult for oss som har digget Predator siden Schwarzenegger banket rumpe i 87 ;)

Ankepunktene må kanskje bli det at de ser seg nødt til å ha med en kvinne – ikke at jeg har noe i mot en kvinne på arenaen, men det virker litt påklistret. De kunne muligens gjort akkurat dette bedre ved å ha med to. Det er også ganske forutsigbart det hele – man skjønner fort hvem som er dømt til å krepere, og hvem som kommer til å overleve. Men vi kan tilgi slikt – dette er lett sommeraction, ikke noe dypdykk i avansert historiefortelling.

Alt i alt, vel verdt å bruke noen kroner på på kino – dette er en film jeg garantert kommer til å handle inn og ha i hyllen, og i motsetning til AvP-DVDene, så kommer jeg heller ikke til å skjemmes av å ha dem stående.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 29 2010

Filmanmeldelse: Iron Man 2

Postet kl.: 01:39 - med følgende tema: underholdning

 

Terningkast 6Jeppda. Lenge siden sist nå. For all del – jeg har da sett film, jeg har bare ikke orket å skrive så mye om dem. Men, i dag var jeg og så Iron Man 2 på KP 1 på Bergen Kino, og for en gangs skyld må jeg si at det definitivt var verdt pengene. Veldig underholdende film, som tar Tony Stark på kornet, og introduserer en relativt kul, om enn noe stereotyp antagonist (Mickey Rourke som Ivan Vanko / Whiplash). Litt kjærleik og hinting til videre utvikling av Marvel-franchisen er også på plass, så klart, med Samuel L. Jackson som Nick Fury (liten digresjon: dette er faktisk et genialt castinggrep – greit nok at Fury egentlig er hvit, men… who cares?) og Scarlett Johanson som Natasha Romanoff (Black Widow).

Mickey Rourke som Ivan Vanko / WhiplashMickey Rourke som Ivan Vanko / Whiplash
Filmen fikk terningkast 3 i BA, noe som jo er ensbetydende med at den er bra. Både Dagbladet og VG ga den terningkast 5 – noe jeg mener den klart fortjente.

Vi har som i den første filmen Robert Downey Jr. (så klart) som Iron Man, like narsissitisk som sist, like ufordragelig, og like selvsikker, selv om vi kanskje aner en undertone av noe som plager ham denne gangen. Den som ser filmen får svar, så klart, og vi blir introdusert til mer av bakgrunnshistorien til både Stark-familien og Arc-teknologien, som holder liv i Tony Stark. Bad guys florerer det med, så klart, og det er som i den første filmen mye humor på plass. Det var mange latterutbrudd i salen. For ikke å glemme applausen da filmen var ferdig. Det er som regel alltid et godt tegn, så lenge folk ikke klapper fordi filmen er ferdig – og det var det ikke denne gangen. Iron Man-filmene seiler opp som meget gode representanter for Marvels filmsatsing, og viser at det er fullt mulig å lage filmer for et bredt publikum som både holder seg relativt tro til historien (for die-hard fans) og som tilbyr folk som ikke kjenner intrikate detaljer en lettvint vei inn i historien og bakgrunnen til karakterene.

Scarlett Johanson - Iron Man 2 - Natasha Romanoff / Black WidowScarlett Johanson - Iron Man 2 - Natasha Romanoff / Black WidowScarlett Johanson gir oss gutta (og helt sikkert også enkelte jenter) noe å glane på, og er langt mer enn en vakker “dukke” – for å stjele taglinen fra en annen film som kom ut relativt nylig: “more than meets the eye”. Definitivt noe man kan si om karakteren Johanson spiller i Iron Man 2. Black Widow (Natasha Romanoff) er definitivt ikke noen man kødder med. Som Tony Stark sier i en scene i filmen: “I want one!”

Min anbefaling blir i alle fall, om du liker lettbeint, vellaget action: Løp og kjøp (billetter til kinoen)!
 

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Feb 9 2010

Voddler – har ikke helt skjønt det…

Postet kl.: 02:16 - med følgende tema: IT,teknologi,underholdning

 

Voddler, av mange titulert som “Spotify for film”, har vært i lukket (kun invitasjon) beta en god stund nå.

Jeg fikk tak i en beta-invitasjon for en liten stund tilbake, og installerte dette for å se hva det var, og om det fungerte overhodet.

Jeg ble vel ikke bare positivt overrasket, men fungerte gjorde det da. Jeg har kun forsøkt med gratis-filmer (som det faktisk er en del av, selv om kvaliteten er svært varierende), og selv om man må “lide” seg gjennom litt reklame i forkant, og klienten (ja, man må laste ned og installere en klient, mer om dette senere) ikke akkurat er fantastisk brukervennlig, så har jeg ikke hatt noen av de mange rapporterte problemene med manglende / hakkende lyd og/eller bilde, gal undertekst o.l.

Greit nok, klienten er ikke akkurat perfekt – kun tastaturnavigasjon, ingen søkefunksjonalitet i klienten, en tendens til å henge seg opp om man alt+tab’er seg ut til andre Windows-programmer, og generelt litt få muligheter i innstillingene.

Men! Nylig lanserte Voddler en oppgradering til klienten, som i følge nyhetsbrevet skulle inneholde en rekke forbedringer. Vel… “forbedringer” hadde vel kanskje vært en litt bedre formulering. Det denne oppdateringen førte til, for en rekke brukere, var at man fikk opp en noe kryptisk feilmelding som sa noe slikt som “Error in login. Check your username and/or password”. Vel… okei? Det er jo greit nok – kanskje noe ikke var helt som det skulle med den nye klienten. Det ble postet en tråd på supportforumet til Voddler, som nå har fått status “solved” – hvilket er ganske latterlig. Om man leser svaret fra Voddler-representanten, så viser det seg at Voddler “kun er for folk i Sverige” og at de har “tatt steg for å sikre at det kun er svenske statsborgere, bosatt innen Sverige, som får tilgang”.

1. De kunne ikke opplyst dette enten på bloggen sin, på websiden, eller i det minste kommet med dette svaret med en gang tråden dukket opp på forumet? I stedet kom de med svada om at de undersøkte saken (før ovennevnte svar kom på plass).

2. Hadde de hatt noe som helst vett i hodet, så hadde de så klart informert om dette – både på websidene, i brukeravtalen, samt gjerne også ved å komme med informasjon i forkant for å gjøre folk oppmerksom på dette. Leser man supporttråden, så vil man se mange som ikke har fått dette med seg, samt mange svensker som har brukt Voddler på utenlandsturer o.l.

3. En kryptisk feilmelding i stedet for en enkel, klar og konsis informasjon om hvorfor det ikke lenger fungerer, når det fungerte helt fint før oppgraderingen – det er bare elendig kundebehandling og grensesnitt-koding.

Alle de brukerne som ikke tar turen innom Voddlers forum, evt. som bare får en feilmelding, og som ikke får noen god forklaring, vil sannsynligvis sitte igjen med svært dårlig inntrykk av Voddler.

Voddler har heller ikke kommet med mer enn et par kommentarer i den nevnte tråden, og det som har kommet frem har i det store og hele vært ganske arrogant og lite kundefokusert.

Det er for så vidt greit nok at Voddler er en lukket beta, og at den har vært ment kun for svenske brukere. Det er også greit at de har funnet at de må kutte ned på tilgangen, og dermed har gjort dette ved å stenge ute brukere utenfor Sverige. Det som ikke er like greit, er at de gjør dette helt uannonsert, og uten å komme med noen form for beklagelse eller unnskyldning, eller for den del en god begrunnelse for hvorfor dette plutselig dukket opp.

Enkelte har kommet med teorier om at de har fått påpakning fra rettighetsinnehavere som har krevd at de stenger ute kunder som åpenbart ikke befinner seg i Sverige, men selv om det er saken, så mener jeg at de burde kunne komme opp med en bedre informasjonsstrategi.

Det som også er litt interessant er at det kun er den nye klienten som krever at man er svensk. Eldre versjoner fungerer fremdeles helt fint, selv om de gjerne ønsker å laste ned og installere en oppdatering automatisk når du starter dem – noe som enkelt kan kanselleres manuelt.

Jeg har ikke fulgt så nøye med Voddler på nett i det siste, men jeg har fått med meg at det har kommet noen ganske krasse kommentarer om oppførselen deres på forumet. Jeg vil tro at det samme har skjedd på Twitter, og kanskje også andre steder på nett.

For Voddler vil jeg si at dette er noe i nærheten av en PR-messig katastrofe, som så enkelt kunne vært unngått. De ville nok fått litt kritikk også om de hadde gått ut med dette i forkant, men jeg garanterer at den hadde vært langt mer begrenset enn den er nå. Samtidig hadde de kunnet sittet igjen med et positivt rykte, nettopp fordi de holdt sine kunder og beta-testere oppdatert og informert.

Enkelte har litt å lære når det gjelder dagens Internet-samfunn. Voddler ser ut til å få flere konkurrenter, både allerede etablerte sådanne, og løsninger som er under etablering. Klarer de ikke å skille seg positivt fra sine konkurrenter, både når det gjelder utvalg, pris, brukervennlighet og kundebehandling, så har de neppe livets rett.

Noe som egentlig er litt synd, for min oppfatning av selve tjenesten er slett ikke så aller verst.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Dec 20 2009

Filmanmeldelse: Avatar

Postet kl.: 02:44 - med følgende tema: underholdning

 

Terningkast 6Jeppda. Da har man vært og sett Avatar. Faktisk var jeg og så Avatar i 3D i forgårs, på 21-forestillingen på Bergen Kino, men jeg dro på fest etterpå, og var ikke helt i form til å skrive anmeldelse. Vi forsøker å rette på det nå :)

Avatar Teaser PosterAvatar Teaser Poster

James Cameron er mannen som laget Titanic. Allerede den gang var han stormannsgal, og bl.a. så bygget han verdens største basseng for å lage vannscener til Titanic. Joda, mannen er forrykt, men han lager filmatiske epos som, selv om de har veldig endimensjonale historier, er nyskapende når det gjelder teknikken, og fantastisk filmet. Som regel skaper filmene historie, og som oftest er de publikumsfavoritter.

Avatar er intet unntak. Mange av mine venner har bekjent både personlig, på Facebook og sikkert også på Twitter, at de har funnet denne filmen å være fantastisk, og “tidenes beste”. Selv om jeg villig gir en 6′er på terningen, er jeg faktisk ikke sikker på om jeg vil gå fullt så langt. Filmen er som sagt bra, og jeg anbefaler glatt at man går og ser den på kino (men, om man ikke er stor fan av 3D-gimmicker, så er det strengt tatt ikke så stor forskjell fra 2D). Jeg gir tross alt filmen en 6′er, så den er bra.

Historien er gammel som alle hauger – “undercover cop meets girl, falls in love, gets sucked in, turns on his bosses” <- det der summerer egentlig opp historien ganske så greit. Skuespillerne gjør greie roller, men de er ganske så endimensjonale de også. Vi har den skadete soldaten, vi har den råe offiseren som kun tenker på å bli ferdig med oppdraget, vi har den nestekjærlige forskeren, vi har nerden, og vi har den kvinnelige hard-core-piloten. Relativt kjent territorium for de av oss som har sett noen tusen timer med film. Så hvorfor gir jeg Avatar terningkast 6? Mye på grunn av hvordan historien blir fortalt. Joda, vi vet helt fra begynnelsen av hvordan det kommer til å gå, og jeg må si jeg fikk rett i de aller fleste gjetningene mine ang. hvem som overlever og ikke. Det er ikke poenget. Historien er gammel, men fortellermetoden er ny. Og den er pen! Veldig pen. Og det hjelper på at de fleste skuespillerne, enten de nå er dataanimert eller ikke, er såpass gode at de gir i alle fall et skinn av menneskelighet til rollene sine, og forsøker å utfylle personligheten noe. Men, det er ikke til å stikke under en stol: Avatar er teknisk overlegen alt som hittil har kommet av slike blandingsfilmer. Den er helt og holdent visuelt fantastisk.

Jeg vet at denne anmeldelsen er litt sånn halvveis on and off. Og det er sant. Jeg skrev dette litt for å si at “den er ikke fantastisk!” – men så er den jo det, likevel, på enkelte områder. Er man sci-fi / fantasy-buff, så er dette en “løp og se” film av de store. Og er man rett og slett fan av storslåtte filmepos, så er den også verdt å se. Dette er vel strengt tatt en av de mest episke filmene på kino i 2009.

Det er en orgie i spesialeffekter og dataanimasjon, men James Cameron klarer faktisk å få det til å se bra ut. Veldig bra!

Avatar har jevnt over fått glimrende kritikker i landets aviser – her er linker til noen av dem:
Avatar – VG.nos anmeldelse
Kongeblått – Avataranmeldelse hos Dagbladet.no
Det edle villromvesen – Avatar-anmeldelse hos BT.no
Avatar-anmeldelse hos Aftenposten (Oslopuls)
Det fantastiske er egentlig at alle har gitt den terningkast 5!

4 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Sep 8 2009

Filmanmeldelse: Witness for the Prosecution

Postet kl.: 14:04 - med følgende tema: underholdning

 

Jeg driver for tiden og jobber meg gjennom IMDBs Top 250-liste. Jeg har foreløpig sett 109 av de filmene som er på listen pr. i dag, og jobber meg langsomt videre. Målet er å få sett alle før året er omme, selv om det nok kommer til å holde hardt. Velvel – kanskje vi skal justere til i alle fall å få sett 200 av 250 til da.

I alle fall er det mye bra på denne listen (naturlig nok), deriblandt mange gamle perler, som får meg til å forstå hvorfor stjernene på 40,50 og 60-tallet var så store som de var, og ble så kjent som de ble – ikke glem at det ikke fantes noe Internet eller enkle metoder å spre budskapet på – man så filmene på kino, og etterhvert kanskje på TV, og dersom man var heldig og bodde i storbyene, så kanskje man så fjeset til en skuespiller eller skuespillerinne på magasinforsider eller i en avis.

Innimellom skulle jeg ønske jeg opplevde denne tiden, men samtidig er jeg glad for at jeg lever den dag i dag – jeg kan fremdeles se gamle klassikere, og jeg kan enkelt lete opp informasjon om filmene og stjernene på Internet.

I dag tenkte jeg jeg skulle ta for meg Witness for the prosecution, Witness for the prosecution - movie posterWitness for the prosecution - movie poster som for tiden ligger på en 129. plass på Top 250-listen. Filmen er fra 1957, i svart / hvitt, og er basert på et stykke av Agatha Christie. Filmen er erkebritisk i innhold, men ble filmet i USA. Det er enkelte anakronismer i den forbindelse, men den står seg likevel støtt. Og med Agatha Christie som forfatter, så er det nok av overraskelser i løpet av filmens 116 minutter. Marlene Dietrich gjør en av sine beste roller, og er suveren som Christine Vole. Charles Laughton gjør rollen som forsvarsadvokaten glimrende, og det er mye humor i denne filmen – kanskje man kan si svart humor, men med vanlig Agatha Christie stilsikkerhet og teft. Tyrone Power gjør en god rolle som den drapsmistenkte Leonard Vole, som stilles for retten for den antatte forbrytelsen.

Filmen er for det meste satt i to-tre miljø – kontoret til Laughton, rettssalen der saken foregår, og hjemmet til den myrdede. Utover det er det et par gatescener, men lite annet. Dette er et ganske typisk rettsdrama for tidsperioden – det er dramatisk, det er overdrevet, og det er personlighetene mer enn bevis og fakta som teller i rettssaken. Det som gjør denne filmen er hovedrolleinnehaverne. Dietrich spiller kald, kynisk som bare Dietrich kan, Laughton spiller halvgammel, overvektig og ved svak helse – advokaten som alle vet er den beste, som hater å tape, og som virkelig gjør sitt beste for å vinne saken. Power spiller rollen sin overbevisende – han er en mann som mister alt i de få dagene rettssaken varer, og det er først etter at filmen er ferdig, og alle vendingene og tvistene har utspilt seg at man skjønner hele sammenhengen. Riktig så fornøyelig, og vel verdt en plass på IMDBs Top 250-liste.

Jeg har bevisst valgt å ikke sette et terningkast på denne filmen. Grunnen til det er at dette er en film som appellerer til forskjellige typer mennesker – de actionfrelste tenåringene vil nok ikke så mye sette pris på dene relativt lavmælte filmen, som for det meste foregår i en rettssal, og som er tydelig overspilt på mange måter, sett i forhold til hva dagens karakterskuespillere leverer. Den må sees i sammenheng med sin tid, og siden jeg egentlig ikke burde uttale meg om livet på 40 og 50-tallet, siden jeg langt i fra var født på det tidspunktet, så velger jeg heller å si at denne filmen anbefales sterkt, om du har et forhold til de gamle stjernene, og vet å nyte god film, uansett alder og antall (manglende) eksplosjoner.

Vi avslutter med et bilde av Marlene Dietrich – som virkelig er stjernen i denne filmen:
Marlene Dietrich - Feather HatMarlene Dietrich - Feather Hat

There is a Creative Commons license attached to this image.Attribution

 

2 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Jun 30 2009

Filmanmeldelse: Ice Age: Dawn of the dinosaurs (Istid: Dinosaurene kommer)

Postet kl.: 08:05 - med følgende tema: underholdning

 

Terningkast 4Jeg og min kjære var da så heldige at vi fikk oss billetter til Bergen Kinos førpremiere for filmen Istid: Dinosaurene kommer. Siden jeg har vært ganske stor fan av denne serien helt siden jeg første gang så eneren, så tenkte jeg at dette kunne være et par vel anvendte søndagstimer. Var det så verdt det? Kanskje…?

Istid 3: Dinosaurene kommerIstid 3: Dinosaurene kommerIstid: Dinosaurene kommer (heretter kalt Istid 3) begynner mer eller mindre der toeren avsluttet. Manny og Ellie venter på mammut-babyen sin, Manny viser frem uant “neve”-nyttighet, Sid er fremdeles like håpløs, Diego er fremdeles på søken etter sitt “rette jeg” og resten av dyreriket er fremdeles like hakkende gale som tidligere. Bland så noen dinosaurer som ikke helt har fått med seg at de er ment å være utdødd inn i det hele, en kjærlighetshistorie mellom et ekorn og… hva? Et annet ekorn? Ikke en nøtt? Vel… den som går på kino får se, eller noe slikt.

Istid-serien er en av få tegnefilmer jeg foretrekker å se på norsk. Den norske språkdrakten kler etter min mening filmene langt bedre enn den originale engelske, og jeg synes alle stemmeleggerne gjør en god jobb, selv om Otto Jespersen høres ut som han kjeder seg innimellom. Og heri ligger litt av problemet – jeg synes rett og slett ikke historien i Istid 3 er like bra som tidligere. Humoren er mer infantil, gagsene er forutsigbare (i alle fall de aller fleste) og man føler at man i stor grad utforsker allerede velpløyd mark. Introduksjonen av nye karakterer bidrar til en viss grad til en fornying, men i bunn og grunn føles de mer som fyllstoff.

Historien som sådann er selvsagt like på trynet som tidligere Istid-filmer, og det tilgir vi – det er slik det er ment å være. Men jeg føler likevel at de har slurvet litt her, og at dette virkelig er “å melke en død ku”. Teknisk sett er filmen av god kvalitet (merk at jeg så 2D-versjonen), og det er overhodet ingenting å klage på animasjonsmessig, selv om igjen, et par scener ser ut til å være venstrehåndsarbeid.

Så… spørsmålet jeg stiller i begynnelsen er om det er verdt å bruke penger på å gå og se Istid 3. Til det vil jeg svare “kanskje”. Om du ikke har altfor høye forventninger, evt. dersom du har barn i alderen 6-10 år, så vil nok Istid 3 passe bra. Dersom du er voksen, og kanskje forventet en film på høyde med i alle fall Istid 2, så blir du nok skuffet.

Jeg gir filmen en 4er på terningen, for det er ikke en dårlig film – den er bare ikke på nivå med de tidligere filmene, og den gir så lite nytt at det ikke egentlig er verdt det i denne sammenheng. Teknisk bra, historiemessig relativt spartansk.

3 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 30 2009

Filmanmeldelse: X-Men Origins: Wolverine

Postet kl.: 01:10 - med følgende tema: underholdning

 

Terningkast 5Jess. Da har man tilbrakt et par timer på kino med å se Hugh Jackman i rollen som Wolverine banke gørra ut av det meste – og være kjærlig tømmerhugger i Canada. Slett ikke en dårlig kombo, selv om det kan høres ganske tragisk ut.
Han er våt, og gretten. Og han har KLØR! © 20th Century FoxHan er våt, og gretten. Og han har KLØR! © 20th Century Fox
X-Men Origins: Wolverine tar oss med tilbake til tiden før den første X-Men filmen. Den viser hva som er bakgrunnen til Wolverine, bakgrunnen som han selv ikke husker. Vi får også vite hvorfor Wolverine ikke har noen hukommelse å snakke om, hvordan han gikk fra beinklør til klør laget av Adamantium. Vi får i det store og hele det meste som måtte trenges av bakgrunnsinformasjon her, ispekket en del virkelig heftige actionsekvenser, som virkelig viser hva Wolverine er god for i kamp.

Jeg har gledet meg til denne filmen siden jeg hørte den skulle komme. Jeg tror jeg hørte om denne filmen ganske tidlig, uten at jeg helt klarer å plassere når dette var. Jeg har alltid digget Wolverine, og selv om X-Men-filmene fungerte ganske greit, med en ok cast, så hadde ikke filmene vært de samme uten Wolverine.

Hugh Jackman er Wolverine i denne filmen. Slik vi vil se Wolverine – som et rått, brutalt dyr. Sinnet som lyser i øynene på Jackman, kostymet, håret – alt bidrar til å skape en troverdig Wolverine på lerretet.

Ellers er det mange andre kjente deltagere fra Marvel-universet: Sabretooth så klart, Professor X(avier) gjør en liten gjesteopptreden, det samme gjør Blob. Gambit har fått en relativt grei birolle som Wolverines sidekick mot slutten av filmen. Jeg kunne gjerne tenkt meg å sett mer til Gambit – kortkunstene hans er virkelig artig å se på. Ellers dukker det opp en del yngre versjoner av studentene ved Xaviers skole – bl.a. Cyclops.

Filmen er passe porsjonert, og vi får nok bakgrunnsinformasjon til å stille nysgjerrigheten, samtidig som vi får innblikk i karakterenes psyke og motivasjon. Dette er et must for tegneseriegeeks og Marvel/superheltfans – dette er nok noe av det bedre som har kommet på en stund nå.

Så er det bare å vente på Iron Man 2, Hulk 2 og alle de andre varslede oppfølgerne.

2 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Apr 14 2009

Filmanmeldelse: Fast & Furious

Postet kl.: 01:39 - med følgende tema: underholdning

 

Terningkast 4Fjerde installasjon av denne serien, navngitt Fast & Furious, går tilbake til starten. Her har de plukket med seg mange (om ikke alle) fra det opprinnelige crewet, og gitt dem nye utfordringer. Eller… nye og nye, fru blom. Det handler fremdeles om å kjøre fortest og farligst, og gjøre fullstending vanvittige stunts.

Hovedpersonene fra den første filmen, inkl. Vin Diesel, Paul Walker, Michelle Rodriguez og Jordana Brewster, samt en liten gjesteopptreden fra Sung Kang (Han, fra Tokyo Drift) for å binde sammen film 3 og 4 gjør at historien som sådann slett ikke er så ille. Man må selvsagt hive inn litt hjerte/smerte for å motivere noen av karakterene, og Paul Walker (og egentlig de fleste andre) er ikke akkurat karakterskuespillere, men underholdning for de av oss som ikke er motorhuer er det definitivt.

Masse fine biler, masse fine damer (vel, okei, jeg vet at smaken er som baken – delt) og en del grom bilkjøring. Dersom man velger å se bort i fra realisme som et kriterium, så fungerer filmen helt fint.

Et gjensyn med en annen av favorittene fra den første filmen blir det også plass til. Den som går på kino får se.

Så, hvordan står denne filmen seg i forhold til de tidligere filmene i serien? Den første filmen, The Fast and the Furious, ble godt mottatt, og var en “kul film” som man måtte se – mye på grunn av Vin Diesel i hovedrollen, så klart, sammen med en haug glinsende karosserideler. Toeren, 2 Fast 2 Furious forbigår vi bare i stillhet, tror jeg – makan til degenerering er det vel sjelden man ser mellom den første og andre filmen i en serie. Treeren, The Fast and the Furious: Tokyo Drift, introduserte et nytt persongalleri, og relokerte hele franchisen til Tokyo, men fungerte egentlig ganske greit – drifting er kult å se på, og Lucas Black gjorde en ikke altfor dårlig jobb. Rent bilteknisk er det vel en del som gjenstår også i den filmen. Så kommer da fireren, Fast & Furious – man vender nesten tilbake til original tittel, bringer inn de samme folkene som gjorde eneren til en hit, og lar det stå til. Slett ikke det dummeste valget de kunne gjøre, mener nå jeg. Filmen står seg bra, har en del insider-hint til tidligere filmer, og fungerer helt greit også på egne ben. Har du ikke sett de tidligere filmene så går det helt fint an å gå rett på fireren.

Fast & Furious får en sterk firer fra meg. Helt grei underholdning, uten altfor høy realismefaktor. Jeg er en av de som liker Vin Diesels skjeve smil, og synes han er en helt grei “macho-muskel-mann” i de rollene han besitter. Det finnes mange verre skuespillere der ute. Om du liker raske biler, lettkledde jenter, tøffe bilstunts og ikke er altfor opptatt av realisme, så er Fast & Furious en fin film å ta med seg nå i disse post-påsketider!

Som taglinen sier: New Movie – Original Parts.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Mar 9 2009

Filmanmeldelse: Watchmen

Postet kl.: 17:16 - med følgende tema: underholdning

 

Terningkast 5Sist fredag var jeg på kino på Watchmen-premieren. Ettersom jeg dessverre hadde skummet igjennom Inger Merete Hobbelstads anmeldelse i Dagbladet så var jeg litt skeptisk – jeg burde visst bedre. Hobbelstad ga filmen en 3er på terningen, og når man leser hennes anmeldelse, så får man egentlig følelsen av at dama for det første ikke har lest serien, og for det andre ikke har skjønt budskapet og virkemidlene. En bedre anmeldelse kan man lese i Dagsavisen, ført i pennen av Espen Svenningsen Rambøl – en person det virker som har både lest og forstått tegneserien før han så filmen.

Kritikk som at filmen blir for “intern” og følger serien for slavisk blir egentlig bare tåpelig – det blir litt som argumentene som kom da noen skulle lage film av Ringenes Herre for noen år siden – som de fleste husker ble det bra resultater av det, både på tross av og på grunn av kritikken som kom.
Who watches the Watchmen...Who watches the Watchmen...Watchmen er, etter min mening, en veldig bra film, og jeg tror nok jeg hadde fått ganske mye utav den selv om jeg ikke hadde lest tegneserien. Min samboer var med og så filmen, og hun har overhodet ikke noe forhold til Alan Moore eller serien, og hun likte også filmen. Det å melde at filmen “går på trynet” hvert 10ende minutt (ref. Hobbelstad) blir litt meningsløst, egentlig, uten å utdype hva det er som ikke fungerer. Selv mener jeg Snyder har klart å få til en meget bra filmatisering av serien, og at han har tatt vare på de tingene som var episke, og heller fjernet småting som ikke var like nødvendige. Et par små omskrivinger er gjort, så klart, men ingenting er endret i den grad at det påvirker selve historien.

Det eneste som forringet opplevelsen var en del “tullinger” i salen – dessverre, må jeg vel si – som f.eks. fikk små latterutbrudd hver gang den blå penisen til Dr. Manhatten viste seg på skjermen… det sier vel egentlig alt om den mentale alderen…

Watchmen er en flott film, og en flott filmatisering – IMDBs brukere har foreløpig gitt den et snitt på 8.3/10, noe som gir den en foreløpig plassering på #132 på Topp 250-listen. Godt fortjent, spør du meg!

3 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Arkiv


Kategorier


Link it up!


PS! I Blog You!


WP-plugins