Mar 5 2009
Countdown Watchmen, yes please!
Watchmen! in…
junkfoodjunkie.no
splitt og hersk!
Dec 12 2008
Filmanmeldelse: Catwoman (2004)
Jeg brukte et par timer i natt på å se Catwoman, med Halle Berry, fra 2004. Jeg har lenge unngått denne filmen, rett og slett fordi den fikk elendige kritikker, og fordi coveret/plakatene og også traileren til filmen ikke egentlig vitnet om noe jeg hadde lyst til å se. Greit nok, Halle Berry ser bra ut ikledd opprevne lærbiter, det er ikke det, men det var liksom ikke Catwoman, slik jeg har forestilt meg henne.
Jeg bestilte nylig en rekke filmer med basis i diverse forskjellige tegneserier, og tenkte dermed at Catwoman også måtte få bli med, og at jeg skulle sette meg ned å se den, for å se om den var så dårlig som alle ville ha det til.
Catwoman posterJeg begynte med å se litt av bonusmaterialet, spesifikt en gjennomgang av Catwoman opp gjennom det første øyeblikket i tegneserien på 60-tallet, til de forskjellige skuespillerne i TV-serien og filmene fra samme tidsrom. De har fått de forskjellige skuespillerne til å stille opp og snakke om sin oppfatning og fremstilling av Catwoman, og det er interessant. De har fått Eartha Kitt, som spilte Catwoman i TV-serien fra 1967, til å presentere historien, og det er et godt valg. Som svart kvinne i 1967, så var det ganske spesielt å bli gitt en slik rolle, i en ganske stor TV-serie, og hun har en katteaktig opptreden som både kler presentasjonen nå, og rollen i serien veldig godt. Du må se denne, om du har DVDen, bare for å høre Eartha purre når hun snakker 
Vel vel. Greit nok med ekstramaterialet. Jeg har ikke sett bak-scenene-dokumentaren, så den står jeg over å kommentere, men om den holder tilsvarende nivå som historien, så er nok den også bra.
Filmen da, spør du kanskje? Jeg ble faktisk positivt overrasket, jeg. Jeg hadde forventet meg noe mye, mye dårligere enn dette. Greit nok, det var ikke noen store prestasjoner av noen av skuespillerne, dessverre virker det nesten som om de kjeder seg innimellom, men Halle Berry som Catwoman gjør en ganske god jobb – hun har virkelig kattebevegelsene og stilen inne, det skal sies. Jeg vet fremdeles ikke om jeg er fan eller motstander av kostymet, men ok, det funker, det gjør det.
Litt plothull innimellom, samt litt hopp i tidslinje gjør at jeg trekker litt ned – man ser f.eks. Catwoman i kostymet helt plutselig, uten at det har blitt “produsert” på noen måte. Ting går litt fort innimellom. De andre rollene, bl.a. Sharon Stone som “bad girl” og Lambert Wilson (kanskje mest kjent for nordmenn som “The Merovingian” i The Matrix-serien) som “hovedfiende”, samt Benjamin Bratt som Tom Lone, filmens “love-interest” gjør alle greie nok roller, uten at de på noen måte fremstår som glimrende skuespillere. Det hele blir litt tamt.
De har også gjort en liten vri i denne filmen. Halle Berry spiller ikke Selina Kyle (som er den opprinnelige Catwoman) – hun spiller en ny Catwoman, og dette blir forklart ganske greit i filmen.
Filmen får dermed terningkast 4 av meg. Bedre enn jeg hadde trodd, men jeg foretrekker fremdeles Michelle Pfeiffer som Catwoman/Selina Kyle i Batman Returns fra 1992.
Lignende poster:
Dec 12 2008
Pirates II – Stagnetti’s Revenge – porno for massene?
Jeg fant jeg fant! Altså, en draft av en post jeg egentlig hadde tenkt å poste for lenge siden… jaja, vi kan ta den nå!
Dagbladet har altså begynt med noe nytt – de har begynt å anmelde pornofilmer. Pirates II, angivelig tidenes dyreste pornofilm, oppfølgeren til (såklart) Pirates (som var datidens dyreste, visstnok) og selvfølgelig inspirert av Pirates of the Caribbean-trilogien.
Filmen får ikke mer enn terningkast 3, selv om jeg ikke helt forstår hvorfor. Filmen har (etter det jeg har hørt, jeg har ikke fått sett den selv ennå), slett ikke så verst handling (så kan man så klart diskutere hvem som ser porno for handlingens del), den har masse humor, og skuespillerne gjør ikke en alt for hakkende gale jobb.
Jeg ser de trekker ned for litt voldelige sex-scener, “spytting i skrittet” etc – jeg vet nå ikke jeg – for meg høres det ut som om Dagbladets anmeldere har et noe kjedelig sexliv, om alt de vil ha er straight sex
Jeg har som sagt bare sett traileren, og den ser jo lovende ut den, selv om effektene kanskje ikke er helt i klasse med Hollywoods storproduksjoner. Det sier jo litt når produsentene har valgt å lage en “familievennlig” utgave av både den første og den andre filmen, for å få en bredere distribusjon.
Jeg har definitivt tenkt å se denne – rett og slett for underholdningsverdien. Sexen er nok gjort både bedre og mer omfattende i andre filmer, selv om noen personlige favoritter også deltar i denne filmen – bl.a. Belladonna, Jenna Haze, Stoya og Katsuni. Politisk korrekt porno tror jeg jeg overlater til Dagbladets anmeldere – det er lenge siden man vokste fra Playboy-channel, tror jeg.
Er så dette det som skal bringe porno inn i stuene til “folk flest” (bortsett fra de som ser på Canal + og Viasat etter midnatt), og få dem til å akseptere porno? Jeg har mine tvil, og siden jeg ikke har sett filmen ennå, så kan jeg egentlig ikke uttale meg, men ettersom porno, sex o.l. er noen av de mest brukte søkeordene på nettet, så blir det vel ikke akkurat noe dårligere av at man får en mengde av pornobransjens stjerner til å gå sammen i en og samme film. For massene? Neppe. For de med ønske om litt mer kvalitet på pornoen, kanskje?
Lignende poster:
Dec 6 2008
Når man stanger hodet mot tastaturet i frustrasjon…
… og ikke egentlig orker å tenke på å planlegge en bitteliten oppdatering på bloggen engang, da har man det ille da! Skikkelig ille! Okei? Sympati, takk! Nuh! Med en gang. Ellers fortsetter jeg med utropstegn etter hver setning i uoverskuelig fremtid! Eller kanskje ikke…
Velvel. Altså. Dette er en syte/klage-post, rett og slett fordi jeg mangler ork og vilje til å skrive tingene jeg egentlig burde skrevet om – dog, “burde” er vel feil ord – tingene jeg vil skrive om, men som bare blir et slit, og dermed ikke kommer ut av hjernen, via fingrene, gjennom tastaturet og inn på maskinen. Det blir rett og slett en ting man ikke orker å begynne på – selv om når man først har begynt, så går det ganske kjapt og greit.
Jeg har f.eks. sett film – en god del film, faktisk – jeg kunne tenke meg å skrive noen filmanmeldelser, bl.a. på en av årets dårligste filmer, The Mummy III (ikke at det var en overraskelse, altså, men man hadde jo et lite håp om at den skulle være fengende og ha humoren som var kjennemerket til eneren – men dengang ei). Jeg har lyst til å skrive om hverdagslige ting, småfrustrasjoner, hyggelig samvær med venner (alt for lite av), etc. etc. – men jeg gjør det ikke, fordi det å sette seg foran PCen og begynne å skrive en sammenhengende post, som ikke er en ren rant (slik denne er), blir for krevende – det er bare ikke energi igjen til slikt.
Bah. Syte og klage-poster er ikke gøy å lese. Derfor lolcat’en over. Den bringer i alle fall litt humor inn i hverdagen. Det vil jeg gjerne ha mer av – gjerne så svart og mørk og galgenhumoristisk som mulig – feel free to link me up, babes and bitches!
Jeg logger av.
Lignende poster:
Dec 1 2008
Filmsnobberi
I en kronikk i Dagbladet 01.12.08 skriver skuespillerstudent Espen Klouman Høiner at norsk film av i dag omtrent har utspilt sin rolle som kunstnerisk medium, og kun går for de lettvinte løsningene. Han mener at ingen internasjonalt interesserer seg for norsk film, og at norsk film i stor grad ikke blir tatt med på de store internasjonale filmfestivalene, og dermed heller ikke får oppmerksomhet for sin eventuelle kunstneriske verdi.
Greit nok, det, men uttalelser nedover i artikkelen viser et utrolig snobberi i forhold til film. Hva er det som gjør en film bra? Mange (inkludert filmskaperne og distribusjonsselskapene) vil nok svare “dersom mange går og ser filmen, så er den bra”. Og norsk film har en av sine beste perioder – norsk film går så det suser, og tjener godt med penger rundt om på landets kinoer. Også DVD-salget av norsk film har tatt seg godt opp ettersom de populære filmene blir gitt ut.
Som eksempler på filmer fra 2008 som “feiger ut”, og velger lettvinte kommeriselle løsninger fremfor å være tro mot det kunstneriske begrepet velger Høiner ut “Lønsj“, “de USYNLIGE” og “De gales hus” – alle filmer som har fått bra mottagelser da de kom, og som også har fått gode skussmål fra kritikere og presse. Jeg har dessverre ikke sett noen av disse – jeg ser ikke så mye norsk film, rett og slett fordi jeg går for fort lei Norges noe snevre utvalg av skuespillere – det blir en tendens til at minst en av de “store” spiller i hver bidige film – og jeg er grundig lei fjeset til Joner nå.
Uansett – begrunnelsen han gir til hver film er rett og slett at de baserer seg på klisjeer, glir over i melodramatikk, mangler visjon og i det store og hele spiller fallitt mot det kunstneriske begrep. Det jeg lurer på er hvorfor det kunstneriske er så veldig viktig? Joda, for all del – jeg skjønner at Høiner vil at all film skal kunne omtales med bevingede ord og vinne førsteprisen i Cannes. Men jeg tviler på at de fleste som lager film for å leve av det ønsker det samme – det er sjelden filmene som kan skilte med priser fra store festivaler gjør det økonomisk bra – ofte er de for snevre for den “gemene hop”, eller de er obskure (som f.eks. en film fra Norge, hvor vi snakker rart og har isbjørner i gatene) og for fjernt fra det publikums hverdag er lik.
Kunstnerfilmer er flott. Enkelte av dem er stor filmkunst. Det samme kan sies om publikumsfavoritter på kino – enkelte av disse er også stor filmkunst, eller i det minste en stor orgie i effekter og CGI. Uten at det betyr at filmen er mindre verdt som film. Den blir bare mindre verdt for de filmsnobbene som reiser til Cannes hvert år for å få med seg kunstfilmene, og som ikke ser at det like gjerne kan være den filmen som får folk til å gå mann av huse for å se på film som er “kunst”. Jeg tviler vel på at “Sex and the City” og “Mamma Mia” vinner så mange filmfestivalpriser – men populære er de, uten tvil!
Lignende poster:
Nov 18 2008
Gradert sitatrett? NRK vs. Gørild Mauseth
Gørild Mauseth - angrende skuespiller
Foto: © Henning Lillegård
Som mange nok har fått med seg, så viste NRK et klipp fra filmen “Brent av Frost“, der Gørild Mauseth har sex med Stig Henrik Hoff. Dette mener altså Gørild Mauseth at blir fullstendig feil, siden hun har en klausul i sin kontrakt der det står at scenen ikke skulle brukes isolert, og i andre sammenhenger – det Mauseth tydeligvis ikke forstår er at den kontrakten er en avtale mellom henne og filmskaperen/filmselskapet, og ikke har noe som helst med hvordan andre velger å bruke klipp fra filmen.
NRK er i sin fulle rett til å dra frem begrepet om “sitatrett” her – de har vist et kort klipp fra filmen, som en illustrasjon når parodien i “Kill Buljo” ble omtalt. Det er overhodet ikke noe uetisk i at NRK viser dette, og jeg skjønner ærlig talt ikke reaksjonen til Mauseth.
I en oppdatering hos Dagbladet kommer det frem at NRK faktisk ikke hadde tilgang til hele scenen opprinnelig, men kjøpte et eksemplar på VHS fra Filmens Hus for å kunne vise hele innslaget. Vel, takk til NRK – og spørsmålet blir jo nesten – hvorfor kommer ikke slike klassikere på DVD?
Hun hevder hun opplevde et mediastyr uten like, og ble tvunget til å takke nei til bl.a. en teaterrolle på bakgrunn av at scenen ble vist.
Kjære Mauseth – den scenen er fritt tilgjengelig i filmen du selv gikk med på å ta en rolle i. Det var du som sa ja til å utføre scenen, det var du som burde tenkt deg om en gang til om dette er måten du reagerer på at scenen vises frem. Joda, jeg kan være med på at scenen nok kan oppleves på feil måte sett uten sammenheng med resten av filmen den var en del av. Men jeg skjønner ærlig talt ikke hvor dårlige nerver disse skuespillerne har. Kanskje du har valgt feil yrke, Mauseth?
Det er ikke slik at vi skuespillere våger alt i verden. For å våge og gjøre alt det vi gjør, må vi noen ganger ha beskyttelse
Du glemte å legge til “mot oss selv”, på slutten der, Mauseth.
Beklager, men jeg ser ikke problemet. Jeg tror til og med at saken kun har fått så mye oppmerksomhet pga. reaksjonen til Mauseth, og at dette bare hadde dødd hen om saken ikke hadde blitt noen sak. De fleste har vel i en eller annen form hørt om denne scenen, selv om de færreste har sett filmen.
Det å kreve erstatning fra NRK i denne saken, på bakgrunn av at medieoppstyret har gjort at hun ble syk og måtte si fra seg roller, det blir på grensen til parodisk. Skal man nå kunne kreve at man tar hensyn til spesielle ønsker i forbindelse med film og andre media, der utøveren kan ta forbehold om hvilke deler som kan brukes som f.eks. sitater i andre sammenhenger? Interessant forslag, men fullstendig på jordet, både juridisk og moralsk.
Stig Henrik Hoff stiller seg bak Mauseth, og sier at NRK kunne vist litt mer tilbakeholdenhet, f.eks. ved å klippe scenen litt tidligere, for å unngå at Mauseth ble vist helt naken på TV. Velvel, jeg ser fremdeles ikke problemet, men man skal vel støtte opp om kollegaer.
Edit: Ikke bare det – nå viser det seg at Mauseth frykter at hun aldri får jobbe for NRK igjen, på grunn av saken hun har anlagt. Det burde du kanskje tenkt på før, Mauseth? Kunne det kanskje vært bedre og mindre slitsomt om du bare hadde forbigått saken i stillhet, eller med litt humor? Det er jo tross alt bare en nakenscene – som du frivillig har spillt inn.
Hvor enkelt vil det ikke da være å fjerne muligheten for at “uheldige” scener, sitater etc. kan unntas offentlighet, utover det å lese/se originalverket. Er det slik vi ønsker at ting skal være?
Lignende poster:
Nov 12 2008
Slik går nu dagan…
Lorem ipsum… nei, okei. Kanskje ikke fullt så ille. Men denne posten kommer til å ha befriende lite mening. Jeg er altså i en bloggtørke-periode. Jeg har enkelte ting jeg har lyst til å skrive om, men tingene klarer liksom ikke å ebbe ut fra hjernen, ned gjennom fingrene, over i tastaturet for magisk å dukke opp på skjermen min – de bare blir liggende som halvdårlige ideer uten substans, og mine tanker kommer oftere og bedre til uttrykk i kommentarfeltet til andre blogger enn her på min egen. Enkelte kommentarer i andre blogger ser jo nesten ut som innlegg i seg selv.
Det er egentlig litt plagsomt, men jeg skylder på at jeg ikke har noen jobb for tiden, og at døgnrytme og helsetilstand blir lidende av dette – jeg har til og med klart å bli sjuk, forkjølet faktisk, og husk at jeg er mann, så dette er en manneforkjølelse – det er et under at jeg fremdeles er i live! Uansett – jeg burde blogge mer.
Jeg burde skrive om fine ting jeg fikk til bursdagen min – jeg burde skrive at jeg faktisk har hatt bursdag, blitt 30, faktisk – the big 3 zero – og jeg er fremdeles like guttete og lite voksen som da jeg var 29. Men gjør jeg det? Nei, i stedet skriver jeg teite poster som denne, i selvmedlidenhetens navn, lurer på hvorfor jeg ikke i år heller ble med på NaNoWriMo selv om jeg faktisk hadde lyst (men sikkert hadde fått fullstendig skrivestopp – har de jumboplassering tro?), tenker på hvorfor Tordenbloggen avholdes i den perioden der bloggen min ser ut til å ha gått i vinterdvale, og rett og slett bare sitter og daffer og gjør ingenting…
Okei, jeg sitter faktisk og spiller WoW igjen, uten at jeg føler at det er grunnen til manglende innhold her på bloggen – greit nok at WoW tar litt tid, men det er liksom ikke det livet mitt handler om – har det heller aldri vært, dersom noen lurte – jeg er en ekstremt casual gamer. Ny TV (som morsomt nok ikke eksisterer på Sony.no og Sony.coms sider – interessant) og en fin søt XBox 360 Elite i 30-årsgave har derimot gjort sitt til at jeg nå sitter litt mer foran TVen enn jeg gjorde tidligere – plutselig er det morsomt å se på film igjen 
Er jeg kjedelig? Skulle jeg hatt mer lister? Skulle jeg kjørt polls? Skulle jeg… neh, gidder ikke. Jeg er lat, og stolt av det. Så får det heller våge seg at jeg dropper på det som finnes av rankinglister, og at de eneste som leser meg er de som har glemt å ta meg av RSS-feeden sin 
(Takk til dere forresten – leserne, altså – uten dere hadde bloggen min neppe fortsatt i det hele tatt – men en viss fast leserskare forplikter jo i hvert fall litt, så jeg må jo få på plass litt innhold etterhvert – dere skal se at jeg plutselig får inspirasjon og pøser på med 3-4 meningsløse innlegg pr. døgn, før jeg dør på meg litt til, og ender opp som en eremitt som poster ett innlegg i måneden, kun for å forsvare å ha en blog – “men jeg poster jo!”). Jotakk, den som byr.
Lignende poster:
Oct 24 2008
Prelude til Hyperion Landsting
Jeg befinner meg altså på Hyperions Landsting (årsmøte), som representant for AtlantiCon, og har, for å komme meg hit, tilbrakt ca. 8 timer i bil sammen med andre nerder, geeks og spesielle mennesker. Dessverre ble det ikke noe særlig med bilder fra selve turen, da kameraet lå nedpakket, men vi tar det igjen på tilbakeveien.
For å ta noen eksempler:
Vi har f.eks. diskutert masse – en lang roadtrip fordrer meningsutvekslinger, teite leker, diskusjoner, betraktninger om viktige kulturelle begivenheter (spill og film) o.l. for å ikke bli altfor kjedsommelig. Vi har derfor tatt for oss superheltfilmer, Max Payne, diskutert skuespillere som Christian Bale, Nicholas Cage, John Travolta, Brad Pitt, Leonardo diCaprio og mange fler. Vi har diskutert 9/11: konspirasjon, en hendig unnskyldning for krigføring, eller rett og slett verdens grusomste terrorhandling?
Vi har begynt å planlegge verdens enkleste rollespillsystem – SSPD6 – Stein Saks Papir D6 – det benytter altså det velkjente stein, saks og papir-systemet, men tar i tillegg med en d6 (vanlig, 6sidet terning) for å øke variasjonsmulighetene. Premissene er satt: det skal være lett å lære (min. 10 minutter uansett forkunnskaper og hvilket spill det skal benyttes sammen med), og derav også nummer to: det skal kunne erstatte alle eksisterende rollespillsystemer (selv om det da kanskje kan bli nødvendig med litt omskriving av statistikk og nivå), og det skal altså kun benytte en terning. Slikt skjer når man begynner å ta for seg av de særere ideene bakerst i hjernebarken.
Nå har som sagt møtet begynt, og pr. nå er det godkjenning av dagsorden, ordstyrer, referenter, tellekorps og andre. Mer info kommer etterhvert
Lignende poster:
Oct 21 2008
Fribit – en ny retning for fildeling?
Dagbladet presenterte i går et innlegg fra Svenn-Arne Dragly, som er pressetalsmann i Fribit.
Fribit ønsker å bidra til kommunkiasjon mellom platebransjen og fildelerne, og kanskje også fremme en holdningsendring i begge leire for å få til et fungerende samarbeid.
I innlegget nevner Dragly flere steder ting platebransjen har gjort feil, men går lite inn på hva fildelerne gjør – det kunne kanskje vært balansert litt mer. Likevel mener jeg Fribit tenker riktig her.
Platebransjen er livredd for å prøve nye ting – de ligger alltid på etterskudd, og kjemper med nebb og klør mot hver eneste nye ting som dukker opp på markedet (kassetter og brennbare CDer, anyone?).
Jeg vil komme med en påstand:
Hovedproblemet for platebransje og filmbransje i dag er ikke den ulovlige nedlastingen. Neivel? Nei, det er bransjens mangel på tilbud og tilrettelegging for de som er vant til å laste ned piratvare.
Hadde platebransjen (vi bruker dem som eksempel) i stedet for å kjempe med nebb og klør mot alle tjenester som tilbyr musikk for nedlasting, så ville man f.eks. kunnet tatt til seg Allofmp3 sin glimrende tilnærming til kvalitet og ulike formater, og brukt dette i sin egen “platebutikk” på nett.
Dersom platebransjen ønsker å tjene penger også på yngre forbrukere, som er vant til å bruke nettet til alt, så må de ta tak i problemet, og lage en alternativ løsning som riktignok koster penger, men der man får full pakke levert der og da, med god kvalitet, cover-bilder medfølgende, gjerne også tekstfiler med sangtekster, og selvsagt med mulighet for både å velge ut enkeltsanger, og også kvaliteten man ønsker å laste ned i (da gjerne med forskjellig pris etter type).
Hvorfor skal dette være vanskelig å få til? Rett og slett fordi platebransjen har vært så arrogante at de har trodd at den foreldete distribusjonsmetoden å sende plater til butikker, for så å få forbrukerne til å gå og kjøpe den platen, eller for den del kjøpe platen fysisk via en nettbutikk, skulle være veien å gå.
De fleste vil i dag ikke sitte med mange meter hylleplass fylt med CDer og filmer – de vil ha det lett tilgjengelig på et mediasenter, der de kan bla, sette sammen spillelister, og velge uten å måtte flytte seg fra godstolen. “Content on demand”, musikkbiblioteket sortert i iTunes, filmer som kan sees med et trykk på fjernkontrollen – det er det som er fremtiden – ikke plate- og filmbransjens tungrodde systemer.
Dertil kommer bransjens tro på DRMs fortreffelighet. Når man kan få tak i produktet med bedre kvalitet, uten sperrer, via torrentsider – hva i all verden får bransjen til å tro at noen i stor grad gidder å kjøpe deres utgivelse?
Platebransjen trenger å tenke nytt. De trenger å innse at de muligens vil tjene mindre penger pr. gang de selger en låt, men at de mest sannsynlig vil selge mange mange flere, særlig av populære låter (“singler”), enn det de gjør i dag. Om du som forbruker kunne høre en kul låt på webradioen, tenke “oh, den var kul, den vil jeg ha”, trykke på en knapp, og få den lastet ned der og da, enten ved å bekrefte med mobil, VISA, eller forhåndsbetalt med konto hos webradioen/leverandøren av tjenesten – tenk så greit. Hvorfor er ikke dette allerede en standard? Det er ingen tekniske problemer med noe slikt – det er fullt mulig å lage noe slikt i dag. Det er kun bransjen som skaper problemer, siden de ikke tør å ta første skritt og omfavne teknologiutviklingen som har skjedd de siste 10 årene.
Lignende poster:
Oct 18 2008
Filmanmeldelse: The Thin Red Line
Private Witt: Do you ever feel lonely?
First Sgt. Edward Welsh: Only around people.
The Thin Red Line Cover“The Thin Red Line” er en sterk film, som tar for seg opplevelsene til Charlie-kompaniet under kampen om en strategisk viktig posisjon i kampen om Guadalcanal og japanernes avansement under Stillehavskrigen. Historien tar utgangspunkt i James Jones biografi, fra 1962, som forteller om hans opplevelser under Stillehavskrigen.
Denne filmen har en helt fantastisk cast – her finner man Sean Penn, John Travolta, Nick Nolte, George Clooney, Adrien Brody, Sean Penn, John Cusack og mange mange flere. Alle bidrar til å gjøre filmen til det den er, og det mest overraskende med såpass mange sterke personligheter er at de ikke dominerer scenen, noen av dem – nå er riktignok få av dem på samtidig, men man føler likevel at de bidrar til filmen som en helhet.
Filmen tar mer for seg tankene og følelsene til mennene involvert, og selv om det så klart er en del slagscener, så er ikke dette en actionfilm. Action er en del av pakken, men dette er mer et drama enn ren action, og til de grader godt gjennomført at man egentlig ikke tenker over at filmen varer i over 2 og en halv time. Filmen får av meg en sekser, noe få filmer er forunt å få, og viser at denne filmen er mer enn verdt å bruke litt tid på, dersom man liker krigsfilmer som tar for seg litt mer enn bare hvor mange skudd man kan fyre av på et minutt.
Denne filmen anbefales til alle som liker krigsfilmer, og som har sett, og likt filmer som Platoon, Saving Private Ryan, Hamburger Hill, Broen over Kwai, Tigerland og mange fler. Dette er i likhet med de ovennevnte, en kvalitetsfilm, og bør sees!
Lignende poster:
Arkiv
- May 2012
- April 2012
- March 2012
- February 2012
- January 2012
- December 2011
- November 2011
- October 2011
- September 2011
- August 2011
- July 2011
- June 2011
- May 2011
- April 2011
- March 2011
- February 2011
- January 2011
- December 2010
- November 2010
- October 2010
- September 2010
- August 2010
- July 2010
- June 2010
- May 2010
- April 2010
- March 2010
- February 2010
- January 2010
- December 2009
- November 2009
- October 2009
- September 2009
- August 2009
- July 2009
- June 2009
- May 2009
- April 2009
- March 2009
- February 2009
- January 2009
- December 2008
- November 2008
- October 2008
- September 2008
- August 2008
- July 2008
- June 2008
- May 2008
- April 2008
Kategorier
- alternativt
- blogging
- Darwin Awards
- debatt
- fritidsaktiviteter
- hva sa du nå, sa du?
- IT
- julekalender
- kunst
- mat
- meg & mitt
- meme
- nyhetsbilde
- observasjoner
- religion
- sex
- skriblerier
- teknologi
- underholdning
- uten kategori
Link it up!
PS! I Blog You!
- A Curly Life
- Alf Ivar Online
- Bare en mann
- db90
- Det skulle tatt seg ut
- Drea
- Esquil
- Får jeg sluke deg levende?
- Fullt Hus
- Galfisk
- Gi et lite vink
- Hjorthen
- Hunting for games
- Kamikaze
- Mortania – Just randomness
- Mytteristen
- Ole Irgens’ blogg
- Reality Challenged
- Rolf
- SaikoMarita
- SerendipityCat
- Skakkjørt, men sjarmerende
- tiqui
- Verden sett fra Sofienberg
- Villkatta
- Virrvarr
- webmistress.no
WP-plugins
- Ad-sense Manager
- Akismet
- CommentLuv
- Feedburner Feedsmith
- Google Analytics for WP
- RunPHP
- Similar Posts
- Simple Tags
- Subscribe to Comments
- Threaded Comments
- WordPress Mobile
- WP ShortStat
