El bimbos – bilde stjålet fra nett
Jeg innrømmer det med en gang. Jeg er ikke litt i nærheten av å være i periferien til nedslagsfeltet til motebloggene. Ikke litt engang. Det betyr dog ikke at jeg begynner å bli lei. Og før du begynner med “jamen, bare la være å lese dem da vel”, så skal jeg informere om at jeg slett ikke leser dem fast (med et par unntak), men at det jo er pokker så umulig å komme utenom dem.
Jeg har altså tenkt å ta for meg moteblogging. Jeg kommer ikke til å henge ut noen – jeg har bare tenkt å komme med min mening. Jeg sjekket litt, før jeg begynte på denne posten – det er ikke noe problem å komme over moteblogger, ikke på noen måte. Det kryr av dem, nesten så man tenker at litt Internet-basert utøymiddel hadde vært på sin plass. Og dermed var vel listen satt, var den ikke? Jeg liker altså ikke fenomenet “moteblogg”.
Unntak
Ja, det finnes hederlige unntak. Folk som ikke virker som ufordragelige fjortistøser med for mye luft mellom øra og kredittkortet til pappa. Vi har et par av dem, som jeg føler jeg må nevne før jeg begynner på mine harang om hvorfor jeg nettopp ikke liker moteblogger. Først har vi (så klart) Blondinbella – en jente som har klart å gjøre hobbyen sin til en bedrift som hun kan leve av (og som mest sannsynlig har påvirket store deler av den norske ungjentebloggosfæren til å starte nettopp moteblogger). Blondinbella har jeg respekt for, og hun formulerer seg bra, har gode poster etc. Deretter har vi en norsk moteblogger (dog, det hender da det er andre ting der og), nemlig Drea, igjen en som skriver godt, ikke er åpenbart “blond bimbo” (jeg kommer tilbake til akkurat den formuleringen) og i det hele tatt virker som en oppegående jente. Det finnes flere, så klart, men jeg skulle unngå å nevne alt for mange av dem.
Mangel på særpreg
Fluesolbriller
Det kan se ut som de fleste motebloggene der ute skrives av 17årige jenter med bleket hår, forkjærlighet for brunkrem, flue-solbriller og “urban bohem”-stil. Mangelen på særpreg gjør at motebloggene som regel blir nærmest en parodi på seg selv – det er kjøpekåte småjenter som “shopper klær til daglig bruk, og bruker klærne minst 30 ganger, altså” og “noen ganger opp til 50 ganger”. Jeg må le. De fleste av oss kjøper klær for å bruke dem, og det meste av klær blir vel brukt til det er utslitt, eller i alle fall ikke ser så pent ut lenger (jada, jeg vet at jenter gjerne er litt mer selektive enn gutter der). Uttalelsene i disse motebloggene er innimellom så hjernedøde at det blir tragikomisk, og jeg gremmes. Dertil kommer en utrolig mangel på respekt for sine lesere: det hagler med skrivefeil, dårlige formuleringer, grammatikkfeil, pinlig bruk av mediet (web/Internet) og i det hele tatt… laber kvalitet.
Det er helt greit at man har en interesse for mote – det er viktig å ha interesse for det man blogger om, ellers går man fort tom, og velger å bare slutte av, men samtidig er det viktig å i alle fall ha noe nytt å komme med – enten det nå er nye ideer, en annen vinkling, spesielle emner som det ikke flommer over av fra før osv. I dag virker det som om fjortisjentene tar en titt på Blondinbellas blogg, og tenker “dæven, hun har jo klart det, la oss gjøre det samme!”.
Problemet, jenter, er at hun gjorde det riktig, hun var tidlig ute, hun har klart å bygge opp en trofast lesermasse (som faktisk kan verifiseres, til en viss grad, siden damen har hundrevis av kommentarer på de fleste av postene sine) og hun har folk i ryggen som hjelper og bidrar.
Hva er det som gjør meg så mye bedre?
Jeg tipper dette er hva enkelte tenker. Jeg er overhodet ikke bedre. Min blogg er snever, jeg sparker i hytt og pine, og innimellom dukker det kanskje opp et gullkorn eller tre – dog, jeg vet i alle fall at jeg behersker mediet jeg benytter. Motebloggerne har sin plass. Det er helt i orden at ungjentene blogger om mote, stil, klær og sminke. Det er bare det at ingen av dem har skjønt dette med særpreg – de rapporterer bare fra moteblader, fashionshows, og snakker etter munnen de “viktige” folkene. Hva er innovativt og nyskapende med noe slikt? Hva med å faktisk vise at man har en hjerne, komme med innspill som går litt dypere enn “dagens outfit” og “hvilken brunkrem er best”?
Jeg sa tidligere at jeg ikke er i målgruppen. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på å lese stoff om forskjellige felt som jeg ikke har særlig peiling på – så lenge stoffet er godt skrevet, gjerne stiller noen kritiske spørsmål, forklarer historikk, er genuint morsomme eller har andre kvaliteter utover akkurat det som står i overskriften. Pr. i dag virker det ikke som om motebloggerne (majoriteten) har skjønt dette. Jeg vil tro at dette er en slags moteting – det har vært en enorm oppblomstring av slike de siste månedene, siden Blondinbella fikk alle medieoppslagene her i Norge. Jeg vil tro at de fleste dør ut etterhvert som det oppdages at det kreves hardt arbeid, genuin forståelse og nettopp, særpreg for å lykkes.
Til de av dere som moteblogger, og føler dere truffet: jeg er ikke ute etter dere som personer – jeg er ute etter saueflokken som følger lederen ukritisk, som ikke har noe eget, og som egentlig ikke har noe som holder på interessen..
Posten er inspirert av min aldri feilende evne til å irritere meg over meningsløshet, samt et par innlegg i andre blogger, deriblandt et par fra Ladybug: Irriterende og Motebloggere: bruk og kast og fra Marie: Motehoring vs. vanlig horing. Merk at ingen av de innleggene sier det samme som mitt – jeg bare ble inspirert av dem til å skrive denne posten.
17 kommentarer
El bimbos - bilde stjålet fra nettJeg innrømmer det med en gang. Jeg er ikke litt i nærheten av å være i periferien til nedslagsfeltet til motebloggene. Ikke litt engang. Det betyr dog ikke at jeg begynner å bli lei. Og før du begynner med "jamen, bare la være å lese dem da vel", ...
Lignende poster:
