Apr 15 2011
Hva skriver man om?
Jeg har mistet blog-mojoen min. Så totalt og til de grader at jeg har vurdert å legge ned hele greien. Men så drypper det inn en kommentar, eller jeg får en akutt skrivekløe (som forsvinner like fort som den kom), og jeg ender opp med å ikke slette bloggen likevel. Mye pga. at jeg ikke aner hva jeg egentlig skulle gjort med domenet, om jeg kvittet meg med bloggen.
Patetisk? Jeppda, er da klar over det!
Jeg har en følelse av at jeg burde skrive om så mange ting! Problemet er at det meste allerede er skrevet om, av andre, så utrolig mye bedre enn jeg hadde klart å få til.
Ikke finner jeg noe særlig å engasjere meg i heller. DLD var jo en ting, men ettersom Høyre feiget ut og bøyde seg fremover og sa værsågod til AP, så ble det også en ganske kort kamp – jeg vet at krigen ikke er over ennå, men jeg må nok innse faktum, og det er at de som har vett nok til å skjønne hvilket overgrep DLD er mot det norske folk, dessverre var i mindretall, og har tapt. Velkommen til 1984.
Ellers ser jeg at norske medier har ropt høyt om at Spotify nå skal påtvinge betaling til sine brukere (etter en viss tid, i alle fall) – og jeg ser ikke problemet der heller. Det koster mellom 50 og 100 kroner i måneden. Om du seriøst ikke har råd til det, så bør du kanskje revurdere inntektskildene dine, evt. pengebruken. Stop whining already!
Japan eksploderte, knaket i sammenføyningene og ble selvlysende mer eller mindre over natten for noen uker siden. Selv om jeg har tilbrakt måneder av livet mitt der, så klarte jeg ikke å engasjere meg over det heller. Jeg kjenner det japanske lynnet – jeg har ingen tvil om at de vil komme seg, relativt fort. Japanere er vant til motgang, og skjønner ikke ordene “gi opp”. Så, nei, jeg skrev ikke noe om det heller.
Ellers er det ski meg her, fotball meg der, vær overalt, og i det hele tatt så går verden videre, som den vanligvis gjør – og alt jeg klarer å bekymre meg over er hva jeg skal finne på når TV-seriene jeg følger med på tar sommerferie.
Ja, det, også det faktum at jeg har planer om å flytte til Wales i løpet av høsten da. Akkurat det kan bli spennende. Litt for, i forhold til hva jeg finner akseptabelt når det gjelder spenningsnivå. Men det blir gøy også – ikke minst får jeg faktisk se kjæresten mer enn en uke eller to av gangen. Så spørs det om man får seg en brukbar jobb – det hadde vært greit med litt inntekt også, gjerne noe som ikke involverer at jeg jobber for Tesco…
Av andre ting, så kan vi jo si det slik at jeg også kommer til å gi opp leiligheten i nærmeste fremtid. Jeg flytter hjem til foreldrene mine. Jada, det suger. Det suger så innforj*vlig. Men jeg sparer en haug med penger på det, og det betyr at jeg faktisk kanskje kan bygge opp litt kapital før jeg flytter til England. Hadde jo vært fint!
Sånn. Da har man i alle fall skrevet noe, selv om det ikke har noen som helst sammenheng, eller er velformulert, eller har noen dypere mening.
