Dagbladet har en intervju med Sofie Frøysaa, som har lesbiske foreldre. I artikkelen stiller hun det retoriske spørsmålet “Er jeg skadet av min lesbiske mor?”
For å ta et kjapt, åpenbart svar: selvsagt er hun ikke det – ellers hadde vel aldri Dagbladet slått det opp.
Uansett. Det har vært mye (og jeg mener mye) oppstyr i media de siste dagene, etter at Fritt Ord valgte å tildele Nina Karin Monsen Fritt Ord-prisen 2009.
Man kan egentlig synes hva man vil om Monsen, og det er vel ganske klart fra mesteparten av blogginnleggene og Tweets’ene som har dukket opp i etterkant av tildelingen, at mesteparten av den aktive leiren innenfor blogg- og Twitterverdenen ikke er noen store fan av Monsen. Jeg er heller ikke det. Jeg har skrevet om Monsen tidligere her på siden, og man kan finne linker til andre innlegg under dette.
Det jeg gjerne vil komme litt til bunns i er derimot dette oppslaget til Dagbladet (som er helt på viddene, og ikke har noe med saklig debatt å gjøre – kun tabloide nyheter og selge mer aviser).
Det har blitt skrevet i alle fall et par-tre gode innlegg om dette allerede: Sondre Olsen skriver at “Alt bråket forteller at Monsen fortjente prisen” – selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i konklusjonen, så er innlegget velskrevet og verdt å lese.
Ellers har Ukorrigerte Meninger også skrevet et innlegg, som mer går på det prinsippielle ved god debattskikk, og argumentering: “Flere usaklige angrep på Monsen”
DBs oppslag blir litt trist. Det foregår så mange gode debatter rundt om på blogger, på Twitter mm. ang. tildelingen, og så kommer Dagbladet på banen med en parafrasing av et Monsen-sitat, og en fullstendig irrelevant subjektiv mening fra et lesbisk par og deres datter. Det blir dessverre bare fordummende, DB.
Fritt Ord står selvsagt fritt til å tildele prisen til den de ønsker. Det er egentlig ikke tildelingen av prisen til Monsen som sådann jeg har problemer med, men det at hun får prisen i stedet for andre personer som jeg personlig tilfører mer til debatten. Monsen forflater den, og kommer med ubegrunnede påstander, hullete argumentasjon, eller, som man kunne se i nettmøtet på Dagbladet, så bare ignorerer hun å svare på “vanskelige” spørsmål, eller henviser til bøker o.l. Hva med å bare svare på spørsmålene klart og tydelig, Monsen?
Dessuten – det jeg ikke helt klarer å plassere i Monsens argumentasjon, er hvorfor det er så mye verre med homofile foreldre enn det er med f.eks. alenemødre eller -fedre, folk som har mistet en forelder i tidlig alder, barnehjemsbarn, adoptivbarn etc. Det er kun disse barna med homofile foreldre som opplever dette “handikappet” fra fødselen av, virker det som.
I en av kommentarene på Vampus innlegg om intervjuet på Dagbladet, så har en anonym bruker kommet med følgende kommentar (kopiert med god samvittighet):
Gjennom tidene har mange barn vokst opp med enslige foreldre, adoptiv-foreldre, ste-foreldre, på barnehjem og så videre.
Det vesentlige er at barn oppdras i trygghet og med kjærlighet, ikke om de to som oppleves som foreldrene i husstanden er homo eller hetero.
Bare nysgjerrig – hva er det dere tror er *ekstra* skadelig med å vokse opp uten sin biologiske far (eller for den saks skyld biologiske mor) i en homofil/lesbisk husstand ?
Jeg ser f.eks ingen forsøk på å nekte folk som har gjennomgått samlivsbrudd og fått seg ny samboer å skaffe seg flere barn ?
Jeg må virkelig si meg enig. Det viktige er jo ikke om man har en mamma, en pappa, og evt. søsken. Det viktige er at man har et godt forhold til sin familie, og vokser opp trygt og godt.
Er det virkelig ingen som ser parallellene med at enslige foreldre, par der den ene parten dør før barnet blir født, adoptivbarn og barnehjemsbarn “lider” under akkurat de samme “problemene” Monsen tilskriver barn av homofile foreldre?
Og for all del – det finnes mange barnehjemsbarn som ikke har det spesielt bra. Og det finnes mange adoptivbarn som forsøker å finne sitt opphav. Jeg mener personlig at dette har helt forskjellige årsaker, og at dette ikke nødvendigvis er overførbart til barn av homofile foreldre.
1. Adoptivbarn vil gjerne vite hvorfor de ble adoptert vekk – var det fordi foreldrene ikke kunne ta seg av dem? Ikke ville ha noe med dem å gjøre? Etc.
2. Barnehjemsbarn / fosterbarn går dessverre ofte for “lut og kaldt vann” – de blir kasteballer i systemet, og ender dessverre ofte opp i dårlige miljøer. De mange “avsløringene” som ble publisert i media, særlig ang. barnevernsinstitusjoner på Vestlandet for ikke så lenge siden, er ganske dekkende for disse barna.
Det er ingenting som i dag burde tilsi at barn av homofile foreldre skulle oppleve dette spesielt belastende. Homofili er i stor grad godtatt av de fleste utenfor de mest religiøse foreningene, og selv om man ikke nødvendigvis ønsker at ens egne unger kommer hjem og forteller at de har en kjæreste av samme kjønn, så betyr ikke det at man fordømmer unger av homofile foreldre. Når det gjelder dette med å søke sitt opphav, så mener jeg kanskje at det blir mindre viktig for barn av homofile foreldre. Dessuten er det ingenting i veien for at man skal kunne ha kontakt med den biologiske forelderen hvis vedkommende ønsker det.
Den eneste ulempen jeg kan se, og den gjelder enhver form for assistert befruktning og ukjente donorer, det er om det skulle oppstå sykdomstilfeller som kan være arvelig betinget – i slike tilfeller er det viktig å kjenne sitt opphav, og deres sykdomshistorie, men dette gjelder alle barn unnfanget på “unaturlig” vis – ikke bare barn av lesbiske og homofile.
Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om Monsen, der jeg refererte en de kommentarer og spørsmål fra DBs nettmøte, så mener jeg Monsen viser en ekstremt dårlig evne til å debattere – derimot evner hun helt klart å komme med bombastiske utsagn for deretter å preke dem som en sannhet. Jeg vet ikke om Monsen er kristen, men enkelte av argumentene og meningene hun kommer med bærer preg av det. Og religiøs overbevisning og argumentasjon hører virkelig ikke hjemme i en diskusjon om homofiles rettigheter og evne til å ta vare på, og være gode foreldre for evt. barn.
Følg gjerne debatten på Twitter, med hashtag’en #frittord
5 kommentarer
Dagbladet har en intervju med Sofie Frøysaa, som har lesbiske foreldre. I artikkelen stiller hun det retoriske spørsmålet "Er jeg skadet av min lesbiske mor?"
For å ta et kjapt, åpenbart svar: selvsagt er hun ikke det - ellers hadde vel aldri Dagbladet slått det opp.
Uansett. Det har vært mye (og jeg mener mye) oppstyr ...
Lignende poster:
