junkfoodjunkie.no

Og som vanlig kommer det bare populistisk orddiare ut.

I dagens nettutgave av VG krever hun at “pornoprinsen” skal etterforskes. Dette er da mannen som i den senere tid har figurert i media, med fullt navn og bilde (hvorfor det, egentlig? I de fleste andre saker blir personen i det minste forsøkt anonymisert), pga. hans påståtte befatning med nettsiden Nakenprat. Det er mulig det er bevist at det faktisk er han som driver den nå – det er egentlig fullstendig irrelevant.

Ettersom politiet i Hordaland ikke fant noe straffbart, som ga grunnlag for en etterforskning, så ble det ikke tatt videre steg mot mannen, eller Nakenprat-siden, for den del. Nå skal visst politiet i Hamar ta saken, i hvert fall slik VG fremstiller den. Det er vel mer det at vedkommende blir innkalt som vitne i en annen sak som allerede pågår, ang. bildene som i sommer ble lagt ut, som var knipset på en strand i Hamar-området, med skjult kamera.

Det har versert flere rykter i media, og førstestatsadvokat Inger Marie Sunde har i tillegg kommet med ubegrunnede påstander om at Nakenprat sprer “barneporno” (dette ordet igjen, som setter sinnene i kok, og fjerner all rasjonell tenking – et ord fullstendig uten mening, brukt av media til å skape overskrifter).

Hvorfor jeg skriver dette? Fordi jeg er drittlei av moralsk indignerte politikere som kaster seg på en bølge av populisme, og krever at ditt og datt blir gjort for å “forhindre overgrep på nett” (sitat: Karita Bekkemellem). Altså, Karita, her skal vi forsøke å forklare, i teskje-modus, med virkelig små teskjeer: eieren av nettstedet er sannsynligvis overhodet ikke ansvarlig for hva brukerne av nettstedet legger ut. Dessuten har bilder som har blitt innklaget blitt fjernet så snart moderatorer har blitt gjort oppmerksomme på det – merk at det er umulig å holde kontroll på et nettsted som mottar mange hundre, kanskje tusenvis av bilder i løpet av en dag – her må man prioritere å fjerne bilder som evt. strider mot norsk lov, eller som noen oppfatter som krenkende. Dessuten, og her skal jeg bevege meg inn på et minefelt – om disse jentene som blir “krenket” ikke hadde tatt bilder i første omgang, så hadde de vel heller ikke blitt spredd på nettet, hadde de? (Jeg tenker så klart ikke på bilder som de fra Hamar-stranden nå – de ble tatt i hemmelighet, uten at motivet visste de ble tatt bilde av – det er helt i orden at slikt blir etterforsket og også at bildene blir fjernet).

Men, og her er det et stort men! – når ungjenter legger ut bilder av seg selv på forskjellige nettsider, forum, sender bilder på MMS og epost til kjærester og tilfeldige personer de møter på MSN, kle av seg på webcam-samtaler etc. – da er det ikke merkelig at mye av dette spres på nett. Selvsagt er det ikke “bra” at bilder havner rundt om på nettet, men om man har bittelitt evne til å tenke, så vet man at dersom/når man sender fra seg et bilde elektronisk, så er det “fritt vilt” – det finnes så utrolig mange måter man kan få fatt i slike bilder på – noen sender dem feil, noen viser dem til venner, noen legger dem ut uten å sikre dem på noen måte (passord e.l.) og tror de er “trygge” bare fordi de ligger et sted ingen har linket til, noen glemmer at de har bilder på harddisken når de kobler opp PCen på lan-parties…

Jeg er helt for at ekte overgrep på nett skal etterforskes, men at enkelte idiotiske jentunger får nakenbildene de sendte kun til (daværende) kjæreste – sorry, girls, den får dere ikke sympati for. Slutt å send slutty bilder, så blir det heller ingenting å spre på nettet.

Edit: MillionEuroMan har også skrevet om dette, gå gjerne dit og les innlegget, samt debatten i kommentarfeltet.

4 kommentarer   Og som vanlig kommer det bare populistisk orddiare ut. I dagens nettutgave av VG krever hun at "pornoprinsen" skal etterforskes. Dette er da mannen som i den senere tid har figurert i media, med fullt navn og bilde (hvorfor det, egentlig? I de fleste andre saker blir personen i det minste forsøkt anonymisert), pga. hans påståtte befatning med nettsiden Nakenprat. Det er mulig det er bevist at det faktisk er han som driver den nå - det er egentlig fullstendig irrelevant. Ettersom politiet i Hordaland ikke fant noe straffbart, som ga grunnlag for en etterforskning, så ble det ikke tatt videre steg mot mannen, eller Nakenprat-siden, for den del. Nå skal visst politiet i Hamar ta saken, i hvert fall slik VG fremstiller den. Det er vel mer det at vedkommende blir innkalt som vitne i en annen sak som allerede pågår, ang. bildene som i sommer ble lagt ut, som var knipset på en strand i Hamar-området, med skjult kamera. Det har versert flere rykter i media, og førstestatsadvokat Inger Marie Sunde har i tillegg kommet med ubegrunnede påstander om at Nakenprat sprer "barneporno" (dette ordet igjen, som setter sinnene i kok, og fjerner all rasjonell tenking - et ord fullstendig uten mening, brukt av media til å skape overskrifter). Hvorfor jeg skriver dette? Fordi jeg er drittlei av moralsk indignerte politikere som kaster seg på en bølge av populisme, og krever at ditt og datt blir gjort for å "forhindre overgrep på nett" (sitat: Karita Bekkemellem). Altså, Karita, her skal vi forsøke å forklare, i teskje-modus, med virkelig små teskjeer: eieren av nettstedet er sannsynligvis overhodet ikke ansvarlig for hva brukerne av nettstedet legger ut. Dessuten har bilder som har blitt innklaget blitt fjernet så snart moderatorer har blitt gjort oppmerksomme på det - merk at det er umulig å holde kontroll på et nettsted som mottar mange hundre, kanskje tusenvis av bilder i løpet av en dag - her må man prioritere å fjerne bilder som evt. strider mot norsk lov, eller som noen oppfatter som krenkende. Dessuten, og her skal jeg bevege meg inn på et minefelt - om disse jentene som blir "krenket" ikke hadde tatt bilder i første omgang, så hadde de vel heller ikke blitt spredd på nettet, hadde de? (Jeg tenker så klart ikke på bilder som de fra Hamar-stranden nå - de ble tatt i hemmelighet, uten at motivet visste de ble tatt bilde av - det er helt i orden at slikt blir etterforsket og også at bildene blir fjernet). Men, og her er det et stort men! - når ungjenter legger ut bilder av seg selv på forskjellige nettsider, forum, sender bilder på MMS og epost til kjærester og tilfeldige personer de møter på MSN, kle av seg på webcam-samtaler etc. - da er det ikke merkelig at mye av dette spres på nett. Selvsagt er det ikke "bra" at bilder havner rundt om på nettet, men om man har bittelitt evne til å tenke, så vet man at dersom/når man sender fra seg et bilde elektronisk, så er det "fritt vilt" - det finnes så utrolig mange måter man kan få fatt i slike bilder på - noen sender dem feil, noen viser dem til venner, noen legger dem ut uten å sikre dem på noen måte (passord e.l.) og tror de er "trygge" bare fordi de ligger et sted ingen har linket til, noen glemmer at de har bilder på harddisken når de kobler opp PCen på lan-parties... Jeg er helt for at ekte overgrep på nett skal etterforskes, men at enkelte idiotiske jentunger får nakenbildene de sendte kun til (daværende) kjæreste - sorry, girls, den får dere ikke sympati for. Slutt å send slutty bilder, så blir det heller ingenting å spre på nettet. Edit: MillionEuroMan har også skrevet om dette, gå gjerne dit og les innlegget, samt debatten i kommentarfeltet.

Lignende poster:

• Mediapopulisme og idiotiske brukere
• (Barne)Pornografi i kunstens interesse!
• Definisjonen på barn
• La oss prosedere i media igjen, værsåsnill!

Bjarte Baasland - ikke så veldig intelligent!
Foto: Rolf M. Aagaard/AftenpostenDet betyr vel ganske sikkert at Bjarte Baasland neppe kommer inn under kategorien. I både VG og Dagbladet skylder han, via sin advokat, på online-spillselskaper, og gir dem ansvaret for at han har tatt ca. 60 millioner kroner.

I Dagbladets artikkel kaller de det til og med “kunnskapsspill på Internet” – nå vet jeg ikke hva Dagbladet legger i kunnskapsspill, men det er vel hevet over enhver tvil at den godeste prestesønnen ikke er av de mest kunnskapsrike og intelligente vesene som verden har sett i det siste.

Biskopen selv, Ernst Baasland må vel også tåle å bli sett på som en av de mer virkelighetsfjerne og naive personene noensinne. Det samme må kunne sies om hans kone, som sønnen da har utnyttet grovt for å få tilgang til mer penger å spille for. Mye kan sies om foreldre som forsøker å hjelpe barna sine mest mulig, men her hadde det kanskje vært greit å hatt litt vett innabords, og innsett at “kortsiktige lån” med tilbakebetalingstid på under 3 uker ikke er mulig å tilbakebetale når det er snakk om låneopptak for videre utlån, og man ikke har noen indikasjon på at mottager er solvent. Ren idioti, rett og slett.

Biskopens utsagn om at dette er “et personlig 9/11″ er også helt bak mål – selvsagt er det en personlig tragedie, men at man sammenligner en terroraksjon, der flere tusen mennesker mistet livet, og millioner av kroner gikk opp i røyk, med en selvpåført situasjon der man har handlet mot alt som heter fornuft, det viser bare hvor bortkommen denne Ernst Baasland er.

Hvilke konsekvenser får så dette? Jo, man har da f.eks. regjerningens nyeste forslag, som skal gjøre det forbudt å overføre penger til utenlandske spillselskap. Dette er det vel få som tror er noe annet enn et forsøk på å dra inn mer penger via norske, lovlige spill – dvs. Norsk Tipping. Det å argumentere med at man må ta ansvar for folks avhengighet, og forsøke alt som står i ens makt for å unngå spillegalskap, er for meg bare svada. Ethvert menneske er ansvarlig for sine egne handlinger – er man så idiot at man spiller bort gård og grunn på nettpoker, eller tilsvarende, så får det så være – ikke ødelegg for andre som har kontroll og spiller for et par hundrelapper nå og da.

I VGs oppslag er det også en avstemming, der man kan stemme enten ja eller nei til spørsmålet “Er det myndighetenes ansvar å begrense spillavhengighet” – mitt klare valg er “nei” – det er individets eget ansvar.

Jeg blir så eitrandes irritert over denne bleike fyren Bjarte Baasland, som ikke har baller til å ta tak i sin egen situasjon, som løper fra en gjeld på et par-tre millioner, låner seg til fant, ikke evner å gå noe utav 60 millioner kroner, bortsett fra enda mer gjeld, nå fullstendig ubetjenelig. Er det mulig å være så fullstendig idiot? Tydeligvis.

VG går også langt i å sverte spillselskapene, med uttalelser fra politikere og andre forståsegpåere. Når spillselskapene velger å stå ved sine prinsipper og ikke uttale seg om enkeltsaker, er visst det også et tegn på at de driver med luguber virksomhet. Det samme er det at det heller ikke er noen begrensing på hvor mye man kan spille for hos online-selskapene er visst også en uting – “FY! Skamme seg! Tenk på alle de spillavhengige”. Ja, selvsagt tenker de på dem – det er jo nettopp de som fyller kassen hos disse spillselskapene. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være ulovlig å utnytte folks mangel på intelligens. Det å “lure” noen til å spille, og ikke gi seg før kontoen er tom, er jo nettopp det spillselskapene tjener penger på. Hadde hver spiller spilt for 200 kroner hver måned, så hadde de ikke sittet med noe særlig gevinst – dette handler jo om å tjene penger!

Før “hele verden” begynner å si at jeg er ufølsom og kynisk i kommentarfeltet – jada, jeg vet jeg er det. Fullstendig klar over det. Men menneskelig idioti i denne størrelsesordenen er så til de grader på jordet at jeg ikke evner å få noen sympati for noen av deltagerne. Faktisk er det de som urettmessig blir hengt ut her, dvs. spillselskapene, som fortjener sympatien – de har ikke gjort noe galt, de har bare tatt imot penger, satset disse på det kunden ønsket, og tatt for seg når kunden tapte. Jeg regner med at den godeste Bjarte Baasland også har dratt inn noen gevinster i løpet av perioden – om ikke er han virkelig dum, men han har jo tydeligvis ikke evnet å spille med noen form for system – mer virker det som om han desperat bare har satset mer og mer for å forsøke å få “den store gevinsten” – noe alle gamblere med et visst ry vet er en fullstendig hjernedød metode. Man må satse på å hele tiden gå litt i pluss, ikke på å grabbe til seg store gevinster – de kommer for sjeldent, og er som regel basert på kunn flaks.

Bjarte Baasland – du leder foreløpig konkurransen om den personen som har gjennomført de mest idiotiske handlingene i år.

5 kommentarer   [caption id="attachment_779" align="alignleft" width="300" caption="Bjarte Baasland - ikke så veldig intelligent! Foto: Rolf M. Aagaard/Aftenposten"][/caption]Det betyr vel ganske sikkert at Bjarte Baasland neppe kommer inn under kategorien. I både VG og Dagbladet skylder han, via sin advokat, på online-spillselskaper, og gir dem ansvaret for at han har tatt ca. 60 millioner kroner. I Dagbladets artikkel kaller de det til og med "kunnskapsspill på Internet" - nå vet jeg ikke hva Dagbladet legger i kunnskapsspill, men det er vel hevet over enhver tvil at den godeste prestesønnen ikke er av de mest kunnskapsrike og intelligente vesene som verden har sett i det siste. Biskopen selv, Ernst Baasland må vel også tåle å bli sett på som en av de mer virkelighetsfjerne og naive personene noensinne. Det samme må kunne sies om hans kone, som sønnen da har utnyttet grovt for å få tilgang til mer penger å spille for. Mye kan sies om foreldre som forsøker å hjelpe barna sine mest mulig, men her hadde det kanskje vært greit å hatt litt vett innabords, og innsett at "kortsiktige lån" med tilbakebetalingstid på under 3 uker ikke er mulig å tilbakebetale når det er snakk om låneopptak for videre utlån, og man ikke har noen indikasjon på at mottager er solvent. Ren idioti, rett og slett. Biskopens utsagn om at dette er "et personlig 9/11" er også helt bak mål - selvsagt er det en personlig tragedie, men at man sammenligner en terroraksjon, der flere tusen mennesker mistet livet, og millioner av kroner gikk opp i røyk, med en selvpåført situasjon der man har handlet mot alt som heter fornuft, det viser bare hvor bortkommen denne Ernst Baasland er. Hvilke konsekvenser får så dette? Jo, man har da f.eks. regjerningens nyeste forslag, som skal gjøre det forbudt å overføre penger til utenlandske spillselskap. Dette er det vel få som tror er noe annet enn et forsøk på å dra inn mer penger via norske, lovlige spill - dvs. Norsk Tipping. Det å argumentere med at man må ta ansvar for folks avhengighet, og forsøke alt som står i ens makt for å unngå spillegalskap, er for meg bare svada. Ethvert menneske er ansvarlig for sine egne handlinger - er man så idiot at man spiller bort gård og grunn på nettpoker, eller tilsvarende, så får det så være - ikke ødelegg for andre som har kontroll og spiller for et par hundrelapper nå og da. I VGs oppslag er det også en avstemming, der man kan stemme enten ja eller nei til spørsmålet "Er det myndighetenes ansvar å begrense spillavhengighet" - mitt klare valg er "nei" - det er individets eget ansvar. Jeg blir så eitrandes irritert over denne bleike fyren Bjarte Baasland, som ikke har baller til å ta tak i sin egen situasjon, som løper fra en gjeld på et par-tre millioner, låner seg til fant, ikke evner å gå noe utav 60 millioner kroner, bortsett fra enda mer gjeld, nå fullstendig ubetjenelig. Er det mulig å være så fullstendig idiot? Tydeligvis. VG går også langt i å sverte spillselskapene, med uttalelser fra politikere og andre forståsegpåere. Når spillselskapene velger å stå ved sine prinsipper og ikke uttale seg om enkeltsaker, er visst det også et tegn på at de driver med luguber virksomhet. Det samme er det at det heller ikke er noen begrensing på hvor mye man kan spille for hos online-selskapene er visst også en uting - "FY! Skamme seg! Tenk på alle de spillavhengige". Ja, selvsagt tenker de på dem - det er jo nettopp de som fyller kassen hos disse spillselskapene. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være ulovlig å utnytte folks mangel på intelligens. Det å "lure" noen til å spille, og ikke gi seg før kontoen er tom, er jo nettopp det spillselskapene tjener penger på. Hadde hver spiller spilt for 200 kroner hver måned, så hadde de ikke sittet med noe særlig gevinst - dette handler jo om å tjene penger! Før "hele verden" begynner å si at jeg er ufølsom og kynisk i kommentarfeltet - jada, jeg vet jeg er det. Fullstendig klar over det. Men menneskelig idioti i denne størrelsesordenen er så til de grader på jordet at jeg ikke evner å få noen sympati for noen av deltagerne. Faktisk er det de som urettmessig blir hengt ut her, dvs. spillselskapene, som fortjener sympatien - de har ikke gjort noe galt, de har bare tatt imot penger, satset disse på det kunden ønsket, og tatt for seg når kunden tapte. Jeg regner med at den godeste Bjarte Baasland også har dratt inn noen gevinster i løpet av perioden - om ikke er han virkelig dum, men han har jo tydeligvis ikke evnet å spille med noen form for system - mer virker det som om han desperat bare har satset mer og mer for å forsøke å få "den store gevinsten" - noe alle gamblere med et visst ry vet er en fullstendig hjernedød metode. Man må satse på å hele tiden gå litt i pluss, ikke på å grabbe til seg store gevinster - de kommer for sjeldent, og er som regel basert på kunn flaks. Bjarte Baasland - du leder foreløpig konkurransen om den personen som har gjennomført de mest idiotiske handlingene i år.

Lignende poster:

• Norsk overformynderi
• ’tisu
• Føljetong: KrF uttaler seg om ting de ikke har peiling på, del 1
• Jeg lurer på en ting…

BT skriver i dag om foreldrene til Runa (13), som er autist og epileptiker, og som har behov for bil til all transport. NAV har derfor innvilget et rente- og avgiftsfritt lån i forbindelse med bilkjøp.

Foreldrene fant ut at de ville bytte bil, og gjorde dette – og NAV setter seg på bakbeina og krever tilbakebetalt i alle fall deler av lånet – på 70.000 kroner. Foreldrene måtte ta saken til Trygderetten før de fikk medhold – da hadde saken gått innom flere saksbehandlere hos NAV, som alle ga samme beskjed.

Greit nok – alle kan gjøre feil, selv saksbehandlere hos NAV (kanskje jeg burde skrevet “særlig saksbehandlere hos NAV”), men holdningene til informasjonssjef Sissel Mæland i NAV Hordaland er ikke tilgivelige.

- Vi tar det ikke som kritikk at trygderetten omgjør våre kjennelser. Trygderetten skal nettopp se på om NAV har forstått regelverket riktig, og komme med prinsippavgjørelser som vi forholder oss til.

Neivel? Hva annet kan det oppfattes som når Trygderetten gir NAV krass kritikk for avgjørelsene, som overhodet ikke hadde hold i lovverket?
Andre uttalelser hun kommer med tyder også på at hun innehar en arroganse som knapt nok skulle vært lov å ha for en som jobber med mennesker i vanskelige situasjoner:

- Jeg mener vi kjenner regelverket godt nok. Ved å få en kjennelse i trygderetten sikrer vi lik praksis over hele landet.

Jaha. Så du innrømmer at det pr. i dag ikke er en lik praksis over hele landet, selv med et felles regelverk?

- Kjennelsen går ikke bare tilbake til saksbehandleren som vedtok saken, men blir spredt i NAV og legger føringer for fremtidige tolkninger. Slik får andre glede av at noen har ressurser til å prøve saken sin for retten.

Er det virkelig mulig? Selvsagt får en slik sak følger, og “man legger føringer for fremtidige tolkninger”, men hva pokker gjør det for alle de som allerede har fått avslag, på feil grunnlag? Det er så arrogant at jeg knapt nok kan tro mine egne øyne når jeg leser uttalelsene.

NAV vil ikke kommentere saken direkte, selv om foreldrene til Runa har fritatt dem for taushetsplikten – i stedet fastholder de at de har en selvstendig taushetsplikt, og siden saken er ferdigbehandlet i Trygderetten, så mener de at det ikke er noen grunn til å gå inn på den igjen. Det er greit å ha en “selvstendig taushetsplikt” å gjemme seg bak, når det trengs, er det ikke?

Mæland avviser også at det har blitt utført slett arbeid i saken som er omtalt, og uttaler følgende:

- Det er et omfattende regelverk og på bilområdet har reglene forandret seg de siste årene. Da kan det være uenighet om fortolkningen av lovverket.

og

- Vi orienterer om reglene, og forventer at de har lest vedtaket. Det var bra at han klaget, og vi tar kjennelsen til etterretning. Men å si at det er dumt at vedtaket ble omgjort er som å si at det er dumt at noen må ta saken sin til høyesterett.

Jeg er ikke helt sikker på hva hun faktisk mener med det siste utsagnet der, men jeg regner med at hun mener at selv de som blir dømt i tingretten og lagmannsretten, og som anker til høyesterett, for da å bli frikjent, kunne blitt dømt dersom de ikke hadde hatt ressurser til å anke hele veien. Det hun glemmer, er så klart at det som regel ligger grundigere tolkninger av lovverket til grunn for sakene som blir tatt til høyesterett, enn de sakene som blir skummet igjennom av inkompetente NAV-konsulenter.

Er det på tide med en skikkelig oppvask, og kanskje også kursing av de som forvalter skjebnen til tusenvis av mennesker i det norske land daglig? Kunne det kanskje være en idé å gjeninnføre “menneskelighet” som hovedkriterie, i stedet for (feilaktig) rigid tolkning av regelverk?

Jeg kjenner mange, og har selv vært borti NAV og NAVs tidligere avdelinger Aetat, Trygdekontoret og Sosialkontoret, og jeg har sjelden (aldri?) hørt noe direkte positivt om disse institusjonene – som regel er det kun snakk om positive vendinger når man sier at “endelig har jeg fått et vedtak” eller “nå har endelig fått somlet seg til å betale ut pengene jeg har krav på” o.l. Det kan kanskje tyde på at det er mange som kanskje ikke får det de har rett på, eller blir fratatt støtte på feil grunnlag, men som ikke har overskudd til å klage, og å sette seg inn i et komplisert regelverk?

4 kommentarer   BT skriver i dag om foreldrene til Runa (13), som er autist og epileptiker, og som har behov for bil til all transport. NAV har derfor innvilget et rente- og avgiftsfritt lån i forbindelse med bilkjøp. Foreldrene fant ut at de ville bytte bil, og gjorde dette - og NAV setter seg på bakbeina og krever tilbakebetalt i alle fall deler av lånet - på 70.000 kroner. Foreldrene måtte ta saken til Trygderetten før de fikk medhold - da hadde saken gått innom flere saksbehandlere hos NAV, som alle ga samme beskjed. Greit nok - alle kan gjøre feil, selv saksbehandlere hos NAV (kanskje jeg burde skrevet "særlig saksbehandlere hos NAV"), men holdningene til informasjonssjef Sissel Mæland i NAV Hordaland er ikke tilgivelige. - Vi tar det ikke som kritikk at trygderetten omgjør våre kjennelser. Trygderetten skal nettopp se på om NAV har forstått regelverket riktig, og komme med prinsippavgjørelser som vi forholder oss til. Neivel? Hva annet kan det oppfattes som når Trygderetten gir NAV krass kritikk for avgjørelsene, som overhodet ikke hadde hold i lovverket? Andre uttalelser hun kommer med tyder også på at hun innehar en arroganse som knapt nok skulle vært lov å ha for en som jobber med mennesker i vanskelige situasjoner: - Jeg mener vi kjenner regelverket godt nok. Ved å få en kjennelse i trygderetten sikrer vi lik praksis over hele landet. Jaha. Så du innrømmer at det pr. i dag ikke er en lik praksis over hele landet, selv med et felles regelverk? - Kjennelsen går ikke bare tilbake til saksbehandleren som vedtok saken, men blir spredt i NAV og legger føringer for fremtidige tolkninger. Slik får andre glede av at noen har ressurser til å prøve saken sin for retten. Er det virkelig mulig? Selvsagt får en slik sak følger, og "man legger føringer for fremtidige tolkninger", men hva pokker gjør det for alle de som allerede har fått avslag, på feil grunnlag? Det er så arrogant at jeg knapt nok kan tro mine egne øyne når jeg leser uttalelsene. NAV vil ikke kommentere saken direkte, selv om foreldrene til Runa har fritatt dem for taushetsplikten - i stedet fastholder de at de har en selvstendig taushetsplikt, og siden saken er ferdigbehandlet i Trygderetten, så mener de at det ikke er noen grunn til å gå inn på den igjen. Det er greit å ha en "selvstendig taushetsplikt" å gjemme seg bak, når det trengs, er det ikke? Mæland avviser også at det har blitt utført slett arbeid i saken som er omtalt, og uttaler følgende: - Det er et omfattende regelverk og på bilområdet har reglene forandret seg de siste årene. Da kan det være uenighet om fortolkningen av lovverket. og - Vi orienterer om reglene, og forventer at de har lest vedtaket. Det var bra at han klaget, og vi tar kjennelsen til etterretning. Men å si at det er dumt at vedtaket ble omgjort er som å si at det er dumt at noen må ta saken sin til høyesterett. Jeg er ikke helt sikker på hva hun faktisk mener med det siste utsagnet der, men jeg regner med at hun mener at selv de som blir dømt i tingretten og lagmannsretten, og som anker til høyesterett, for da å bli frikjent, kunne blitt dømt dersom de ikke hadde hatt ressurser til å anke hele veien. Det hun glemmer, er så klart at det som regel ligger grundigere tolkninger av lovverket til grunn for sakene som blir tatt til høyesterett, enn de sakene som blir skummet igjennom av inkompetente NAV-konsulenter. Er det på tide med en skikkelig oppvask, og kanskje også kursing av de som forvalter skjebnen til tusenvis av mennesker i det norske land daglig? Kunne det kanskje være en idé å gjeninnføre "menneskelighet" som hovedkriterie, i stedet for (feilaktig) rigid tolkning av regelverk? Jeg kjenner mange, og har selv vært borti NAV og NAVs tidligere avdelinger Aetat, Trygdekontoret og Sosialkontoret, og jeg har sjelden (aldri?) hørt noe direkte positivt om disse institusjonene - som regel er det kun snakk om positive vendinger når man sier at "endelig har jeg fått et vedtak" eller "nå har endelig fått somlet seg til å betale ut pengene jeg har krav på" o.l. Det kan kanskje tyde på at det er mange som kanskje ikke får det de har rett på, eller blir fratatt støtte på feil grunnlag, men som ikke har overskudd til å klage, og å sette seg inn i et komplisert regelverk?

Lignende poster:

• Jeg lurer på en ting…
• Stena Line – det hygieniske alternativet!
• Hvor dum må man være for å være fanatisk religiøs?
• Nina Karin Monsen – svarer IKKE på spørsmål i nettmøte

Marcus Ranums Ultimate FirewallEn brannmur. Dette mantraet som man har blitt pådyttet de siste par årene som noe man bare må ha!. Spørsmålet blir altså: trenger man en brannmur? Det korte svaret blir: NEI!.

Det litt lengre svaret skal vi forsøke å komme med i denne artikkelen. En brannmur har sin misjon, for all del, men den vanlige bruker har ingen forkunnskaper som gjør personen egnet til å konfigurere en brannmur. Ofte skaper en brannmur flere problemer enn den løser, rett og slett fordi de som bruker den ikke vet hvordan den skal settes opp, bare lar alt gli igjennom uten kritisk vurdering, og ofte også fordi de blir satt ut av spill av virus og annen malware som er godt kodet – og tro meg, det finnes en mengde virus og malware der ute som kommer seg forbi din installerte brannmur i løpet av sekunder.

En vanlig norsk hjemmePC har liten bruk for brannmur. For det første står den som regel ikke åpent ut mot Internet, men “gjemmer seg” bak en NATende bredbåndsruter. Dette gjør at man i utgangspunktet må åpne opp for tjenester på innsiden i ruteren, ellers vil ikke noen på utsiden nå disse uansett. Altså har man ikke bruk for en brannmur til å stoppe innkommende trusler.

Hva da med utgående? Her kan en brannmur ha litt mer for seg. Men igjen – om den skadelige programvaren er godt nok skrevet, og man kjører software-brannmur på maskinen, så skal det ikke mye til for å omgå sikringen. Dermed er man like langt. En brannmur blir gjerne en sovepute, og innbyr til en holdning som “jeg har jo brannmur, ingenting kommer inn her”.

Men, hvorfor skal man ikke bare ha en brannmur da? Den gjør jo ingen skade, og gir i alle fall litt bedre sikkerhet! Vel, fordi, igjen, folk ikke kan sette opp brannmuren korrekt. Den skaper ofte mer problemer enn den (potensielt kan) løse. Flere ganger har jeg måttet hjelpe kunder som plutselig mister tilgangen til web (de er på Internet, alt annet fungerer, men Internet Explorer får plutselig ikke tilgang til websider), eller som ikke lenger får inn epost. Ofte skyldes dette feilkonfigurert software, og som regel ligger ikke feilen i selve Internet Explorer eller Outlook (eller andre epostprogrammer), men i sikkerhetsprogramvare som antivirus eller brannmurer (i verste fall har man jo installert en av programpakkene der alt dette er integrert, og man omtrent sier fra seg all kontroll over hvordan maskinen oppfører seg ut mot nett).

Den innebygde brannmuren i Windows er egentlig mer enn god nok til hjemme-bruk. Den er lite plagsom, den har innebygde regler for de “vanlige” Windowsprogrammene, og gjør svært lite av seg. Problemene kan oppstå når man installerer andre brannmurløsninger, gjerne går igjennom den automatiske (wizard) konfigurasjonen, og glemmer at den er der. Innimellom kommer det kanskje små pop-up bokser, som ber deg godkjenne ditt, eller avvise datt, og som de gode klikkerne mesteparten av brukerne er, så klikker de på det de får beskjed om. Ofte fører dette til problemer, evt. så oppstår det videre problemer når en hjemmePC plutselig skal tillate trafikk ut – f.eks. om noen ønsker å laste ned en torrent-fil, eller sette opp en liten FTP-server, eller kjøre en spill-server hjemmefra. Da er det plutselig ikke bare ruterens krav om portåpning man må forholde seg til, men også det å ha et fungerende oppsett på sin brannmur.

Mitt tips – styr unna. Har du så spesielle behov at du faktisk trenger en brannmur, så bør du også vite hvordan den skal/bør settes opp, og du har den kjørende på en dedikert maskin – har du ikke den kunnskapen, og har et lite nettverk med PCer hjemme, med noen få maskiner, så trenger du ikke brannmuren i utgangspunktet.

Ta gjerne og trykk på bildet øverst for å lese mer om The Ultimate Firewall (eller kllikk her), og ta gjerne også en titt på denne siden.

2 kommentarer   [caption id="attachment_735" align="alignright" width="300" caption="Marcus Ranums Ultimate Firewall"][/caption]En brannmur. Dette mantraet som man har blitt pådyttet de siste par årene som noe man bare må ha!. Spørsmålet blir altså: trenger man en brannmur? Det korte svaret blir: NEI!. Det litt lengre svaret skal vi forsøke å komme med i denne artikkelen. En brannmur har sin misjon, for all del, men den vanlige bruker har ingen forkunnskaper som gjør personen egnet til å konfigurere en brannmur. Ofte skaper en brannmur flere problemer enn den løser, rett og slett fordi de som bruker den ikke vet hvordan den skal settes opp, bare lar alt gli igjennom uten kritisk vurdering, og ofte også fordi de blir satt ut av spill av virus og annen malware som er godt kodet - og tro meg, det finnes en mengde virus og malware der ute som kommer seg forbi din installerte brannmur i løpet av sekunder. En vanlig norsk hjemmePC har liten bruk for brannmur. For det første står den som regel ikke åpent ut mot Internet, men "gjemmer seg" bak en NATende bredbåndsruter. Dette gjør at man i utgangspunktet må åpne opp for tjenester på innsiden i ruteren, ellers vil ikke noen på utsiden nå disse uansett. Altså har man ikke bruk for en brannmur til å stoppe innkommende trusler. Hva da med utgående? Her kan en brannmur ha litt mer for seg. Men igjen - om den skadelige programvaren er godt nok skrevet, og man kjører software-brannmur på maskinen, så skal det ikke mye til for å omgå sikringen. Dermed er man like langt. En brannmur blir gjerne en sovepute, og innbyr til en holdning som "jeg har jo brannmur, ingenting kommer inn her". Men, hvorfor skal man ikke bare ha en brannmur da? Den gjør jo ingen skade, og gir i alle fall litt bedre sikkerhet! Vel, fordi, igjen, folk ikke kan sette opp brannmuren korrekt. Den skaper ofte mer problemer enn den (potensielt kan) løse. Flere ganger har jeg måttet hjelpe kunder som plutselig mister tilgangen til web (de er på Internet, alt annet fungerer, men Internet Explorer får plutselig ikke tilgang til websider), eller som ikke lenger får inn epost. Ofte skyldes dette feilkonfigurert software, og som regel ligger ikke feilen i selve Internet Explorer eller Outlook (eller andre epostprogrammer), men i sikkerhetsprogramvare som antivirus eller brannmurer (i verste fall har man jo installert en av programpakkene der alt dette er integrert, og man omtrent sier fra seg all kontroll over hvordan maskinen oppfører seg ut mot nett). Den innebygde brannmuren i Windows er egentlig mer enn god nok til hjemme-bruk. Den er lite plagsom, den har innebygde regler for de "vanlige" Windowsprogrammene, og gjør svært lite av seg. Problemene kan oppstå når man installerer andre brannmurløsninger, gjerne går igjennom den automatiske (wizard) konfigurasjonen, og glemmer at den er der. Innimellom kommer det kanskje små pop-up bokser, som ber deg godkjenne ditt, eller avvise datt, og som de gode klikkerne mesteparten av brukerne er, så klikker de på det de får beskjed om. Ofte fører dette til problemer, evt. så oppstår det videre problemer når en hjemmePC plutselig skal tillate trafikk ut - f.eks. om noen ønsker å laste ned en torrent-fil, eller sette opp en liten FTP-server, eller kjøre en spill-server hjemmefra. Da er det plutselig ikke bare ruterens krav om portåpning man må forholde seg til, men også det å ha et fungerende oppsett på sin brannmur. Mitt tips - styr unna. Har du så spesielle behov at du faktisk trenger en brannmur, så bør du også vite hvordan den skal/bør settes opp, og du har den kjørende på en dedikert maskin - har du ikke den kunnskapen, og har et lite nettverk med PCer hjemme, med noen få maskiner, så trenger du ikke brannmuren i utgangspunktet. Ta gjerne og trykk på bildet øverst for å lese mer om The Ultimate Firewall (eller kllikk her), og ta gjerne også en titt på denne siden.

Lignende poster:

• Sikkerhet på nett (og hjemme) – Antivirus
• Sikkerhet på nett – En begynnelse
• El-bransjen er skyld i dårlig kunnskap… visstnok
• Mediapopulisme og idiotiske brukere

I posten Sikkerhet på nett – En begynnelse, skrev jeg litt generelt om hva som gjelder for å ha sikkerheten i høysetet mens man ferdes på nett. Bruk hjernen! er egentlig første, og siste regel.

Men det kan så klart være greit å gi hjernen litt hjelp innimellom. Et antivirus-program er “kjekt å ha”, og trenger ikke være en ressurshungrig mastodont som tar alt av maskinkraft – selv om disse også finnes der ute.

Før jeg kommer med et par anbefalinger til hvilke antivirusprogrammer du bør benytte, så vil jeg gjerne komme med et par tips om programmer du ikke bør benytte. De store (største) leverandørene av antivirusløsninger er Symantec og Norman. Hhv. leverandører av Norton-pakker og Norman Antivirus. Jeg vil ikke anbefale noen av disse. Norton Antivirus / Internet Security er bloatware, og gjør gjerne maskinen din ekstremt saktegående – eller stenger deg ute fra Internet og mailtilgang helt og holdent – litt mer sikkerhet enn man egentlig ville ha, kanskje.

Problemet med disse programmene, og mange andre programmer på markedet, er at de forsøker å gjøre alt – de skal beskytte deg mot virus, de skal gi deg en god brannmur, de skal beskytte deg mot uhumskheter som kan dukke opp via MSN / Windows Live eller andre IM-tjenester/klienter, og de skal beskytte deg mot skumle eposter og mye mer. Det de ender opp som er kronglete program som forsøker å gjøre ting enklest mulig for ukyndige brukere, men som gjerne kommer med 30-40 pop-up bokser første gangen, og de aller aller fleste brukerne trykker til slutt bare på “ok” ukritisk, selv om de egentlig ikke skjønner hva de driver med, eller hvorfor det plagsomme programmet maser sånn. Disse gir egentlig ikke så god sikkerhet når alt kommer til alt, men de kan selvsagt gjøre en god del ting bra. Det verste er når man gjerne skal forsøke å fjerne programmene etter at de er installert. Norton har til slutt innsett at de trenger en bedre løsning på dette, og det har vel blitt bedre de siste årene, men fremdeles er det mulig å hente ned egne Norton-uninstallere fra websiden til Symantec. Norman har en haug med forskjellige filer som alle kan være med på å enten avinstallere eller gjenopprette programmet til standard, men for å vite hva som er hva må du enten ha litt peil på data, eller ringe til Normans supporttelefon.

Jeg bruker selv AVG. Dette er et rent antivirusprogram, egentlig, selv om det har et par tillegg som for så vidt kan hjelpe litt i hverdagen. Det har en antispyware-modul, som skal finne og uskadeliggjøre spyware, og selvsagt også hindre nye trusler å komme til. Det har en linkskanner – det denne gjør er å skanne linker på Internet, og vise hvilke som er tvilsomme og hvilke som er godkjente. Alt etter hvilken nettleser man benytter, så har AVG forskjellige former for varsling i nettleseren dersom man nærmer seg farlige sider. Ellers har programmet standardfunksjoner for manuell og automatisk skanning, og evt. skanning av epost.

Dette er et greit produkt, som gjør lite av seg, som gjør jobben uten at man trenger å tenke så mye på det. Dessuten er det enkelt å konfigurere, og uproblematisk å fjerne om man skulle ønske å avinstallere det. Og, så klart, det er gratis.

Et annet produkt som har fått mye skryt er NOD32. Jeg har ikke testet det selv, men mange skryter av dette produktet. Det koster riktignok penger, og har blitt tatt over av ESET, som har enkelte andre produkter jeg ikke er så begeistret for, men prisen er bare på 323 kroner i året, og programmet har vært på markedet en god stund, omtrent med bare gode kritikker.

Det finnes også et par andre løsninger, f.eks. online-skanning av PCen. Dette er ikke alltid praktisk, men kan være et greit alternativ om man mistenker at det er noe som ikke stemmer, og man ikke har tilgang til antivirusprogram. Man kan så klart laste ned, men som sagt – en online-skanner kan til tider gjøre jobben godt nok. Man har f.eks. TrendMicro Housecall. Denne fungerer fint, og kan brukes i de fleste nyere nettlesere.

Sånn. Da har jeg gitt i alle fall noen få tips om hva som kan brukes av programvare, både for å bli kvitt eksisterende virus, eller forhindre at de kommer inn til å begynne med. Men igjen. Hjernen er det viktigste “våpenet” mot virus på nett.

For det første: bruker du fremdeles Internet Explorer? Du vet, den blå e’en på skrivebordet, som du trykker på for å få opp Startsiden? Slutt med det. Den er ustabil, tungrodd, har ingen gode funksjoner å snakke om, og den er uten tvil den nettleseren som opp gjennom tiden har blitt utnyttet gjennom flest sikkerhetshull. Bytt nettleser i dag!. Det er ikke spesielt vanskelig, og for å gjøre det enklere har jeg valgt å liste opp noen alternativer:

• Firefox – min personlige favoritt
• Opera – et norskutviklet alternativ, og også en veldig god nettleser

Jeg skriver i utgangspunktet disse innleggene for Windows-brukere, derfor har jeg ikke tatt med alternative nettlesere for Linux og Mac – begge over kan selvsagt også benyttes på disse operativsystemene.

Dertil – selv om man har byttet nettleser, og har installert et antivirus-program, så betyr ikke det at man skal slutte å tenke. Ikke vær godtroende, ikke ta alt for god fisk. Dersom din beste venn plutselig begynner å sende deg engelskspråklige eposter med titler som “Britney Spears nekkid” og “Big Boobs” eller “You have won” – ta gjerne og sjekk med avsender før du trykker på linkene som helt sikkert finnes i eposten.

Lær å lese, pass på passord, og ikke gå i feller som er så åpenbare at en 5åring burde sett det. Ikke for det, man skal ikke lenger enn til en av utdanningenes høyborger, UiB, for å se at ikke alt alltid går like greit for seg i hodene til de som jobber der heller.

13 kommentarer   I posten Sikkerhet på nett - En begynnelse, skrev jeg litt generelt om hva som gjelder for å ha sikkerheten i høysetet mens man ferdes på nett. Bruk hjernen! er egentlig første, og siste regel. Men det kan så klart være greit å gi hjernen litt hjelp innimellom. Et antivirus-program er "kjekt å ha", og trenger ikke være en ressurshungrig mastodont som tar alt av maskinkraft - selv om disse også finnes der ute. Før jeg kommer med et par anbefalinger til hvilke antivirusprogrammer du bør benytte, så vil jeg gjerne komme med et par tips om programmer du ikke bør benytte. De store (største) leverandørene av antivirusløsninger er Symantec og Norman. Hhv. leverandører av Norton-pakker og Norman Antivirus. Jeg vil ikke anbefale noen av disse. Norton Antivirus / Internet Security er bloatware, og gjør gjerne maskinen din ekstremt saktegående - eller stenger deg ute fra Internet og mailtilgang helt og holdent - litt mer sikkerhet enn man egentlig ville ha, kanskje. Problemet med disse programmene, og mange andre programmer på markedet, er at de forsøker å gjøre alt - de skal beskytte deg mot virus, de skal gi deg en god brannmur, de skal beskytte deg mot uhumskheter som kan dukke opp via MSN / Windows Live eller andre IM-tjenester/klienter, og de skal beskytte deg mot skumle eposter og mye mer. Det de ender opp som er kronglete program som forsøker å gjøre ting enklest mulig for ukyndige brukere, men som gjerne kommer med 30-40 pop-up bokser første gangen, og de aller aller fleste brukerne trykker til slutt bare på "ok" ukritisk, selv om de egentlig ikke skjønner hva de driver med, eller hvorfor det plagsomme programmet maser sånn. Disse gir egentlig ikke så god sikkerhet når alt kommer til alt, men de kan selvsagt gjøre en god del ting bra. Det verste er når man gjerne skal forsøke å fjerne programmene etter at de er installert. Norton har til slutt innsett at de trenger en bedre løsning på dette, og det har vel blitt bedre de siste årene, men fremdeles er det mulig å hente ned egne Norton-uninstallere fra websiden til Symantec. Norman har en haug med forskjellige filer som alle kan være med på å enten avinstallere eller gjenopprette programmet til standard, men for å vite hva som er hva må du enten ha litt peil på data, eller ringe til Normans supporttelefon. Jeg bruker selv AVG. Dette er et rent antivirusprogram, egentlig, selv om det har et par tillegg som for så vidt kan hjelpe litt i hverdagen. Det har en antispyware-modul, som skal finne og uskadeliggjøre spyware, og selvsagt også hindre nye trusler å komme til. Det har en linkskanner - det denne gjør er å skanne linker på Internet, og vise hvilke som er tvilsomme og hvilke som er godkjente. Alt etter hvilken nettleser man benytter, så har AVG forskjellige former for varsling i nettleseren dersom man nærmer seg farlige sider. Ellers har programmet standardfunksjoner for manuell og automatisk skanning, og evt. skanning av epost. Dette er et greit produkt, som gjør lite av seg, som gjør jobben uten at man trenger å tenke så mye på det. Dessuten er det enkelt å konfigurere, og uproblematisk å fjerne om man skulle ønske å avinstallere det. Og, så klart, det er gratis. Et annet produkt som har fått mye skryt er NOD32. Jeg har ikke testet det selv, men mange skryter av dette produktet. Det koster riktignok penger, og har blitt tatt over av ESET, som har enkelte andre produkter jeg ikke er så begeistret for, men prisen er bare på 323 kroner i året, og programmet har vært på markedet en god stund, omtrent med bare gode kritikker. Det finnes også et par andre løsninger, f.eks. online-skanning av PCen. Dette er ikke alltid praktisk, men kan være et greit alternativ om man mistenker at det er noe som ikke stemmer, og man ikke har tilgang til antivirusprogram. Man kan så klart laste ned, men som sagt - en online-skanner kan til tider gjøre jobben godt nok. Man har f.eks. TrendMicro Housecall. Denne fungerer fint, og kan brukes i de fleste nyere nettlesere. Sånn. Da har jeg gitt i alle fall noen få tips om hva som kan brukes av programvare, både for å bli kvitt eksisterende virus, eller forhindre at de kommer inn til å begynne med. Men igjen. Hjernen er det viktigste "våpenet" mot virus på nett. For det første: bruker du fremdeles Internet Explorer? Du vet, den blå e'en på skrivebordet, som du trykker på for å få opp Startsiden? Slutt med det. Den er ustabil, tungrodd, har ingen gode funksjoner å snakke om, og den er uten tvil den nettleseren som opp gjennom tiden har blitt utnyttet gjennom flest sikkerhetshull. Bytt nettleser i dag!. Det er ikke spesielt vanskelig, og for å gjøre det enklere har jeg valgt å liste opp noen alternativer: Firefox - min personlige favoritt Opera - et norskutviklet alternativ, og også en veldig god nettleser Jeg skriver i utgangspunktet disse innleggene for Windows-brukere, derfor har jeg ikke tatt med alternative nettlesere for Linux og Mac - begge over kan selvsagt også benyttes på disse operativsystemene. Dertil - selv om man har byttet nettleser, og har installert et antivirus-program, så betyr ikke det at man skal slutte å tenke. Ikke vær godtroende, ikke ta alt for god fisk. Dersom din beste venn plutselig begynner å sende deg engelskspråklige eposter med titler som "Britney Spears nekkid" og "Big Boobs" eller "You have won" - ta gjerne og sjekk med avsender før du trykker på linkene som helt sikkert finnes i eposten. Lær å lese, pass på passord, og ikke gå i feller som er så åpenbare at en 5åring burde sett det. Ikke for det, man skal ikke lenger enn til en av utdanningenes høyborger, UiB, for å se at ikke alt alltid går like greit for seg i hodene til de som jobber der heller.

Lignende poster:

• Sikkerhet på nett (og hjemme) – Brannmur
• Sikkerhet på nett – En begynnelse
• Da var ny PC i hus, og funker!
• Patenthysteri – slutten på Internet?

Jeg er lei, så inderlig lei, av mesteparten av bloggene som man kommer over på Bloggrevyen. Nei, ikke alle. Men de som er fullstendig uten innhold, de som bare kødder med blogging som presentasjonsform, ironi-bloggerne (misforstå meg rett – jeg har ingenting imot ironi – det jeg vil frem til her er de som liksom skal fremstå som ironiske til fenomenet blogging), manglende humor i “morsomme” blogger etc. etc.

“Dust. La vær å lese dem da vel!” Jada, jeg forsøker jo det da. Det er ikke så lett når de første 20 sidene på bl.a. Bloggrevyen er full av slikt.

Så… er jeg en dust? Forstår jeg ikke humoren i poster som er “ironiske” og “tar blogging på kornet”? Mulig. Kanskje jeg er for gammel. Vært med i gamet for lenge. Til info: det har vært gjort før. Alt sammen. Dere er ikke nyskapende, dere er ikke morsomme – det har vært gjort før, bedre. Det eneste nye er at dere bruker en blogg som medie, i stedet for statiske websider som manuelt må oppdateres.

Jeg skjønner godt at noen omtaler enkelte bloggere som “bloggeliten” og andre som “oppkomlinger”. Kan det ha noe med at “eliten” kanskje faktisk har noe fornuftig å si, innimellom? At de faktisk legger litt arbeid ned i bloggene sine? Oppkomlingene er som regel folk som hiver opp en blogg på en av de ørten gratistjenestene som eksisterer, og som gjerne er ferdig med den etter noen få poster – da gidder de ikke mer.

Bah. Jeg tror jeg er irritabel for tiden, som ikke bare forbigår hele greia i stillhet. Velvel. Jeg har ikke vært vanskelig og/eller en gretten gammel gubbe på lenge nå, så det er på tide å vise seg fra sin gode(?) gamle side igjen.

23 kommentarer   Jeg er lei, så inderlig lei, av mesteparten av bloggene som man kommer over på Bloggrevyen. Nei, ikke alle. Men de som er fullstendig uten innhold, de som bare kødder med blogging som presentasjonsform, ironi-bloggerne (misforstå meg rett - jeg har ingenting imot ironi - det jeg vil frem til her er de som liksom skal fremstå som ironiske til fenomenet blogging), manglende humor i "morsomme" blogger etc. etc. "Dust. La vær å lese dem da vel!" Jada, jeg forsøker jo det da. Det er ikke så lett når de første 20 sidene på bl.a. Bloggrevyen er full av slikt. Så... er jeg en dust? Forstår jeg ikke humoren i poster som er "ironiske" og "tar blogging på kornet"? Mulig. Kanskje jeg er for gammel. Vært med i gamet for lenge. Til info: det har vært gjort før. Alt sammen. Dere er ikke nyskapende, dere er ikke morsomme - det har vært gjort før, bedre. Det eneste nye er at dere bruker en blogg som medie, i stedet for statiske websider som manuelt må oppdateres. Jeg skjønner godt at noen omtaler enkelte bloggere som "bloggeliten" og andre som "oppkomlinger". Kan det ha noe med at "eliten" kanskje faktisk har noe fornuftig å si, innimellom? At de faktisk legger litt arbeid ned i bloggene sine? Oppkomlingene er som regel folk som hiver opp en blogg på en av de ørten gratistjenestene som eksisterer, og som gjerne er ferdig med den etter noen få poster - da gidder de ikke mer. Bah. Jeg tror jeg er irritabel for tiden, som ikke bare forbigår hele greia i stillhet. Velvel. Jeg har ikke vært vanskelig og/eller en gretten gammel gubbe på lenge nå, så det er på tide å vise seg fra sin gode(?) gamle side igjen.

Lignende poster:

• Bannet av Dagbladet
• Bloggandedammen og fugletitting…
• Jeg som trodde vi var kvitt dem nå…
• Plugins, PHP5, design og litt diverse…

Det må jo være konklusjonen etter denne artikkelen i Dagbladet.

Det er skrevet en rekke blogger om dette allerede, og konklusjonen er vel jevnt over at dette må ha vært pga. at personen det gjelder er svart. Det kan godt være, men jeg synes hele saken viser en komplett mangel på forståelse for kunder, kundebehandling og ydmykhet fra Stena Lines side.

Stein Wettergreen - linjedirektør hos Stena LineStein Wettergreen, linjedirektør i Stena Line kommer med følgende uttalelser:

- Vi ser jo an folk. Vi setter som et kriterie at våre gjester har med seg skift når de drar på tur. Det er jo ikke toget til Drammen det er snakk om.

og (som tilsvar på spørsmål fra journalisten, journalistens spørsmål uthevet):

- Alle er jo ikke mors beste barn. Vi har blant annet 25 års aldersgrense, og ser an gjestene våre, sier Wettergreen.
- Men står det noe sted at det er påbudt med bagasje ombord?
- Nei, det mener jeg folk skjønner av seg selv, uten at vi trenger å flagge det.
- I dette tilfellet fikk en barnefamilie lov å reise uten bagasje?
- En barnefamilie uten bagasje? Det hørtes merkelig ut. Men en barnefamilie er jo noe annet enn en singel mann.

og sist, men ikke minst, den beste uttalelsen:

- Vi mener det er å anse som et rimelig krav, først og fremst av hygienske årsaker. Det handler både om personlig hygiene og omtanke for andre. Det er ikke noe hyggelig med passasjerer som lukter svettelukt. vi synes det er rimelig at de som reiser har med seg et skift med undertøy, rene sokker, toalettsaker og en ren skjorte til neste dag.

Er det virkelig mulig? En dagstur (okei, med overnatting, men turen tar visstnok mindre enn et døgn – jeg har ikke tatt denne fergen selv), og så er det påkrevd med klesskift? Altså – jeg anser meg selv som ganske renslig, men det hender da jeg går med de samme klærne to dager på rad – og det er jo til og med mulig å kjøpe klær ombord, så jeg ser virkelig ikke problemet.

Tåpelige uttalelser, og mangel på forståelse for kundebehandling i det store og hele. Dårlig publisitet, og dette er definitivt dårlig publisitet, er noe som folk husker mye lenger enn “god reklame”. Det er noe i munnhellet om at en fornøyd kunde forteller om behandlingen han fikk til 10 gode venner – en misfornøyd kunde forteller det til 100, eller kanskje 1000 bekjente.

Stena Line, og Stein Wettergreen: nei takk – jeg tror jeg velger andre selskap for mine ferieturer, om det noensinne skulle være aktuelt å reise på strekninger der dere har ruter.

Ingen kommentarer   Det må jo være konklusjonen etter denne artikkelen i Dagbladet. Det er skrevet en rekke blogger om dette allerede, og konklusjonen er vel jevnt over at dette må ha vært pga. at personen det gjelder er svart. Det kan godt være, men jeg synes hele saken viser en komplett mangel på forståelse for kunder, kundebehandling og ydmykhet fra Stena Lines side. [caption id="attachment_662" align="alignright" width="160" caption="Stein Wettergreen - linjedirektør hos Stena Line"][/caption]Stein Wettergreen, linjedirektør i Stena Line kommer med følgende uttalelser: - Vi ser jo an folk. Vi setter som et kriterie at våre gjester har med seg skift når de drar på tur. Det er jo ikke toget til Drammen det er snakk om. og (som tilsvar på spørsmål fra journalisten, journalistens spørsmål uthevet): - Alle er jo ikke mors beste barn. Vi har blant annet 25 års aldersgrense, og ser an gjestene våre, sier Wettergreen. - Men står det noe sted at det er påbudt med bagasje ombord? - Nei, det mener jeg folk skjønner av seg selv, uten at vi trenger å flagge det. - I dette tilfellet fikk en barnefamilie lov å reise uten bagasje? - En barnefamilie uten bagasje? Det hørtes merkelig ut. Men en barnefamilie er jo noe annet enn en singel mann. og sist, men ikke minst, den beste uttalelsen: - Vi mener det er å anse som et rimelig krav, først og fremst av hygienske årsaker. Det handler både om personlig hygiene og omtanke for andre. Det er ikke noe hyggelig med passasjerer som lukter svettelukt. vi synes det er rimelig at de som reiser har med seg et skift med undertøy, rene sokker, toalettsaker og en ren skjorte til neste dag. Er det virkelig mulig? En dagstur (okei, med overnatting, men turen tar visstnok mindre enn et døgn - jeg har ikke tatt denne fergen selv), og så er det påkrevd med klesskift? Altså - jeg anser meg selv som ganske renslig, men det hender da jeg går med de samme klærne to dager på rad - og det er jo til og med mulig å kjøpe klær ombord, så jeg ser virkelig ikke problemet. Tåpelige uttalelser, og mangel på forståelse for kundebehandling i det store og hele. Dårlig publisitet, og dette er definitivt dårlig publisitet, er noe som folk husker mye lenger enn "god reklame". Det er noe i munnhellet om at en fornøyd kunde forteller om behandlingen han fikk til 10 gode venner - en misfornøyd kunde forteller det til 100, eller kanskje 1000 bekjente. Stena Line, og Stein Wettergreen: nei takk - jeg tror jeg velger andre selskap for mine ferieturer, om det noensinne skulle være aktuelt å reise på strekninger der dere har ruter.

Lignende poster:

• El-bransjen er skyld i dårlig kunnskap… visstnok
• "De saktmodige skal arve landet…" heter det…
• NAV tar "det ikke som kritikk"
• Nina Karin Monsen – svarer IKKE på spørsmål i nettmøte

Jarl Martin TønnesenJeg skrev 7 juli om Jarl Martin Tønnesen, som ble alvorlig skadet i en trafikkulykke. If vil ha 100% avkortning av erstatningssummen.

Fæle slemme If tenker du sikkert nå! Not so much. If vil ha 100% avkortning fordi de mener det er feil at en lovbryter skal få erstatning når han blir skadet mens han blir jaget av politiet.

Denne saken er etter min mening ganske rett frem – det blir det samme som at man nekter å utbetale skadeserstatning eller nekter å utbetale på verdiforsikringen dersom det er mistanke om forsikringssvindel – i alle nevnte tilfeller, inkludert ulykket til Tønnesen, så er det fullt mulig å la være å utsette seg for mistanke eller farlige situasjoner.

Han kunne latt være å stjele spilleautomaten. Han kunne latt være å forsøke å kjøre fra politiet. Men han valgte å gjøre nettopp disse tingene – stjele, og flykte fra politiet. Hvorfor skal han da få en erstatningssum på flere millioner bare fordi han er tulling og klarer å smelle bilen, på sommerdekk, inn i en vegg? Midt på vinteren, så klart.

Jeg blir ganske forbanna, og det er sjelden jeg sier det, men innimellom har forsikringsselskap rett. For å ta med et sitat fra advokat Knut Magne Framstad, for If:

- Det strider mot alminnelig rettsoppfatning at en person som utsetter seg for den risiko en slik kriminell handling medfører, skal få kompensasjon av forsikringskollektivet, sier Framstad.

Så enig så enig. Det er også en stor del av Dagbladets lesere – de har en avstemming gående på siden:
If anker i alle fall saken, og satser på å få en høyere forkortning, altså en lavere erstatningssum, etter at saken har vært igjennom lagmannsretten. Jeg håper i alle fall at fornuften vinner frem her, og etter min mening tilsier det at Tønnesen ikke får full erstatning.

1 kommentar   [caption id="attachment_160" align="alignleft" width="192" caption="Jarl Martin Tønnesen"][/caption]Jeg skrev 7 juli om Jarl Martin Tønnesen, som ble alvorlig skadet i en trafikkulykke. If vil ha 100% avkortning av erstatningssummen. Fæle slemme If tenker du sikkert nå! Not so much. If vil ha 100% avkortning fordi de mener det er feil at en lovbryter skal få erstatning når han blir skadet mens han blir jaget av politiet. Denne saken er etter min mening ganske rett frem - det blir det samme som at man nekter å utbetale skadeserstatning eller nekter å utbetale på verdiforsikringen dersom det er mistanke om forsikringssvindel - i alle nevnte tilfeller, inkludert ulykket til Tønnesen, så er det fullt mulig å la være å utsette seg for mistanke eller farlige situasjoner. Han kunne latt være å stjele spilleautomaten. Han kunne latt være å forsøke å kjøre fra politiet. Men han valgte å gjøre nettopp disse tingene - stjele, og flykte fra politiet. Hvorfor skal han da få en erstatningssum på flere millioner bare fordi han er tulling og klarer å smelle bilen, på sommerdekk, inn i en vegg? Midt på vinteren, så klart. Jeg blir ganske forbanna, og det er sjelden jeg sier det, men innimellom har forsikringsselskap rett. For å ta med et sitat fra advokat Knut Magne Framstad, for If: - Det strider mot alminnelig rettsoppfatning at en person som utsetter seg for den risiko en slik kriminell handling medfører, skal få kompensasjon av forsikringskollektivet, sier Framstad. Så enig så enig. Det er også en stor del av Dagbladets lesere - de har en avstemming gående på siden: If anker i alle fall saken, og satser på å få en høyere forkortning, altså en lavere erstatningssum, etter at saken har vært igjennom lagmannsretten. Jeg håper i alle fall at fornuften vinner frem her, og etter min mening tilsier det at Tønnesen ikke får full erstatning.

Lignende poster:

• Lovbrudd ingen hindring!
• Lemfeldig omgang med lovverket?
• La oss prosedere i media igjen, værsåsnill!
• Overvåkningssamfunnet?

Jeg blir ikke veldig fort stresset, men jeg kan til tider bli noe frustrert over det jevne menneskets evne til manglende refleksjon og intelligent tenking.

Jeg jobber til daglig på kundesupporten til en ISP, og får i den forbindelse ganske mange sære henvendelser – som f.eks. kundene som lurer på om vi kan hjelpe til med å sette opp en PC eller en ny printer, og ikke skjønner at vi ikke har mulighet til dette over telefon. Eller de som skal bestille mobiltelefoniabonnement, og ringer til oss. Disse kundene er bare litt forvirret, og blir som regel happy når man finner frem til riktig nummer, opplyser det, og ønsker dem en god dag videre.

Så har man de som er frustrerende – de som kommer med personangrep, påstår vi ikke gjør jobben vår, bevisst forsøker å sabotere, eller rett og slett bare bruker for lang tid – selv om vi forklarer, igjen og igjen, hvorfor ting tar lengre tid. Disse er det vi skal fortelle om i dag!

Jeg satt altså på jobb i går, fredag, og jobbet med forskjellige ting. Grunnet litt lav bemanning grunnet ferieavvikling og sykdom, ble det til at jeg tok imot samtaler fra flere forskjellige avdelinger, bl.a. fakturaavdelingen. Det er ikke noe problem, jeg har jobbet med de fleste tingene, og kjenner regler og avtalene som benyttes.
Jeg velger å gjengi en samtale (etter hukommelsen) fra en noe ilter kunde:

Hun: Dere har sendt meg en faktura!
Jeg: Javel, ja (dette er før jeg har fått henne opp på skjermen, hun ringer fra skjult nummer, og uten å opplyse noen informasjon) – har du kundenummeret ditt, slik at jeg kan finne deg i systemet?
Hun: Jeg er ikke kunde hos dere! Men jeg var kunde hos dere – noe av det verste jeg har vært med på!
– Etter litt overtalelse får jeg endelig nok informasjon til at jeg kan finne henne i systemet, og sjekker hva saken gjelder – hun har da blitt fakturert for utstyr som ikke har blitt returnert etter avsluttet abonnement – en helt vanlig ting, mange glemmer å sende tilbake utstyret, vi ber dem gjøre det, og så løser saken seg – ikke denne gangen!
Jeg: Ja, jeg ser du har blitt fakturert for utstyr som ikke har… (der ble jeg avbrutt)
Hun: Jeg har sendt tilbake utstyret – i april! Om dere ikke har mottatt det, så er ikke det mitt problem!
Jeg: Vel, jo, det er egentlig det – for det er du som avsender som står ansvarlig for forsendelsen…
Hun: Få snakke med sjefen din!
Jeg: Beklager, men jeg har ikke mulighet til å sette deg over til sjefen – la meg bare få forklare… (Her ble jeg avbrutt igjen, med beskjed om at hun skulle snakke med sjefen min. Vi har som regel at vi ikke setter over samtaler til overordnede, så det kom ikke til å skje.)
Jeg: Hør her – jeg kan ikke sette deg over til sjefen, men jeg kan forsøke å løse dette her – dersom du har en kvittering fra Posten, eller et sporingsnummer, hva som helst, så skal jeg forsøke å finne igjen utstyret her hos oss.
Hun: Jeg har ingenting slikt! Men jeg sendte utstyret. Dersom dere ikke har det, så har dere utro tjenere, som har stjålet det da det kom frem til dere.
Jeg: Jeg tviler på at noen ville stjele utstyr som kommer med Posten… (igjen ble jeg avbrutt, mens hun igjen påstå at vi hadde utro tjenere, og at det helt klart var vårt problem at utstyret ikke var kommet frem)
Jeg: Dersom du vet noenlunde når pakken ble sendt, så kan vi sikkert kontakte Posten og få de til å sjekke sine register – da kan vi finne sporingsnummeret på pakken, og finne ut om vi har fått den inn?
Hun: Det ble ikke sendt som pakke!
Jeg: (litt satt ut av det svaret, alt utstyr som returneres ber vi om blir returnert i sporbar form, og det vil si enten pakke eller rekommandert) Neivel? Sendte du det som brev?
Hun: Ja. Det var jo så lite, og lett, så jeg så ikke vitsen med å bruke pakke.
Jeg: Det skjønner du kanskje nå, siden denne saken har oppstått? Det er ingen som helst mulighet til å spore et vanlig brev – du må dessverre bare betale fakturaen, helst før den går til inkasso.
Hun: Jeg kommer ikke til å betale noenting – jeg har returnert utstyret til dere!
Jeg: Det er godt mulig, men vi kan altså ikke se å ha mottatt det – og da blir det naturlig nok fakturert deg.
Hun: Jeg blir så forbannet – jeg kommer til å ta saken videre til forbrukerrådet og TV2 og…
Jeg: Det må du gjerne gjøre – jeg anbefaler dog Brukerklagenemda, det er de som… (ble avbrutt igjen, med litt eder og galle – før hun slengte på røret med en “Jeg betaler f*en ikke den fakturaen“)

Slike mennesker gjør meg oppgitt.
Før dere skriker opp om dårlig service, så vil jeg bare si at det i akkurat dette tilfellet var kundens egen feil – hadde hun sørget for å sende tilbake utstyret i egnet emballasje, og fått kvittering, så hadde ikke dette skjedd i det hele tatt.

Jeg lurer litt på om jeg skal begynne en “nisser i Norge”-post-serie – med mine opplevelser fra jobb.

17 kommentarer   Jeg blir ikke veldig fort stresset, men jeg kan til tider bli noe frustrert over det jevne menneskets evne til manglende refleksjon og intelligent tenking. Jeg jobber til daglig på kundesupporten til en ISP, og får i den forbindelse ganske mange sære henvendelser - som f.eks. kundene som lurer på om vi kan hjelpe til med å sette opp en PC eller en ny printer, og ikke skjønner at vi ikke har mulighet til dette over telefon. Eller de som skal bestille mobiltelefoniabonnement, og ringer til oss. Disse kundene er bare litt forvirret, og blir som regel happy når man finner frem til riktig nummer, opplyser det, og ønsker dem en god dag videre. Så har man de som er frustrerende - de som kommer med personangrep, påstår vi ikke gjør jobben vår, bevisst forsøker å sabotere, eller rett og slett bare bruker for lang tid - selv om vi forklarer, igjen og igjen, hvorfor ting tar lengre tid. Disse er det vi skal fortelle om i dag! Jeg satt altså på jobb i går, fredag, og jobbet med forskjellige ting. Grunnet litt lav bemanning grunnet ferieavvikling og sykdom, ble det til at jeg tok imot samtaler fra flere forskjellige avdelinger, bl.a. fakturaavdelingen. Det er ikke noe problem, jeg har jobbet med de fleste tingene, og kjenner regler og avtalene som benyttes. Jeg velger å gjengi en samtale (etter hukommelsen) fra en noe ilter kunde: Hun: Dere har sendt meg en faktura! Jeg: Javel, ja (dette er før jeg har fått henne opp på skjermen, hun ringer fra skjult nummer, og uten å opplyse noen informasjon) - har du kundenummeret ditt, slik at jeg kan finne deg i systemet? Hun: Jeg er ikke kunde hos dere! Men jeg var kunde hos dere - noe av det verste jeg har vært med på! -- Etter litt overtalelse får jeg endelig nok informasjon til at jeg kan finne henne i systemet, og sjekker hva saken gjelder - hun har da blitt fakturert for utstyr som ikke har blitt returnert etter avsluttet abonnement - en helt vanlig ting, mange glemmer å sende tilbake utstyret, vi ber dem gjøre det, og så løser saken seg - ikke denne gangen! Jeg: Ja, jeg ser du har blitt fakturert for utstyr som ikke har... (der ble jeg avbrutt) Hun: Jeg har sendt tilbake utstyret - i april! Om dere ikke har mottatt det, så er ikke det mitt problem! Jeg: Vel, jo, det er egentlig det - for det er du som avsender som står ansvarlig for forsendelsen... Hun: Få snakke med sjefen din! Jeg: Beklager, men jeg har ikke mulighet til å sette deg over til sjefen - la meg bare få forklare... (Her ble jeg avbrutt igjen, med beskjed om at hun skulle snakke med sjefen min. Vi har som regel at vi ikke setter over samtaler til overordnede, så det kom ikke til å skje.) Jeg: Hør her - jeg kan ikke sette deg over til sjefen, men jeg kan forsøke å løse dette her - dersom du har en kvittering fra Posten, eller et sporingsnummer, hva som helst, så skal jeg forsøke å finne igjen utstyret her hos oss. Hun: Jeg har ingenting slikt! Men jeg sendte utstyret. Dersom dere ikke har det, så har dere utro tjenere, som har stjålet det da det kom frem til dere. Jeg: Jeg tviler på at noen ville stjele utstyr som kommer med Posten... (igjen ble jeg avbrutt, mens hun igjen påstå at vi hadde utro tjenere, og at det helt klart var vårt problem at utstyret ikke var kommet frem) Jeg: Dersom du vet noenlunde når pakken ble sendt, så kan vi sikkert kontakte Posten og få de til å sjekke sine register - da kan vi finne sporingsnummeret på pakken, og finne ut om vi har fått den inn? Hun: Det ble ikke sendt som pakke! Jeg: (litt satt ut av det svaret, alt utstyr som returneres ber vi om blir returnert i sporbar form, og det vil si enten pakke eller rekommandert) Neivel? Sendte du det som brev? Hun: Ja. Det var jo så lite, og lett, så jeg så ikke vitsen med å bruke pakke. Jeg: Det skjønner du kanskje nå, siden denne saken har oppstått? Det er ingen som helst mulighet til å spore et vanlig brev - du må dessverre bare betale fakturaen, helst før den går til inkasso. Hun: Jeg kommer ikke til å betale noenting - jeg har returnert utstyret til dere! Jeg: Det er godt mulig, men vi kan altså ikke se å ha mottatt det - og da blir det naturlig nok fakturert deg. Hun: Jeg blir så forbannet - jeg kommer til å ta saken videre til forbrukerrådet og TV2 og... Jeg: Det må du gjerne gjøre - jeg anbefaler dog Brukerklagenemda, det er de som... (ble avbrutt igjen, med litt eder og galle - før hun slengte på røret med en "Jeg betaler f*en ikke den fakturaen") Slike mennesker gjør meg oppgitt. Før dere skriker opp om dårlig service, så vil jeg bare si at det i akkurat dette tilfellet var kundens egen feil - hadde hun sørget for å sende tilbake utstyret i egnet emballasje, og fått kvittering, så hadde ikke dette skjedd i det hele tatt. Jeg lurer litt på om jeg skal begynne en "nisser i Norge"-post-serie - med mine opplevelser fra jobb.

Lignende poster:

• Når man stanger hodet mot tastaturet i frustrasjon…
• El-bransjen er skyld i dårlig kunnskap… visstnok
• Sikkerhet på nett (og hjemme) – Brannmur
• Nina Karin Monsen – svarer IKKE på spørsmål i nettmøte

Den mest meningsløse applikasjonen ever?Hva med et lite ikon av en rød diamant til iPhonen din? (Dessverre er produktet fjernet fra AppStore nå, visstnok).

Det må være lov å le av dette her – at folk kan være så dumme er nesten hysterisk morsomt.

All kudos til mannen bak – Armin Heinrich – jeg skulle virkelig likt å vite hvor mye han har tjent på den applikasjonen der. 5000 kroner for et ikon er etter min mening bittelitt i overkant…

Det verste er at det, tydeligvis, er noen som har gått på limpinnen og kjøpt produktet, som følgende utklipp kan bekrefte: I am stupid (tm)

3 kommentarer   [caption id="attachment_504" align="alignleft" width="214" caption="Den mest meningsløse applikasjonen ever?"][/caption]Hva med et lite ikon av en rød diamant til iPhonen din? (Dessverre er produktet fjernet fra AppStore nå, visstnok). Det må være lov å le av dette her - at folk kan være så dumme er nesten hysterisk morsomt. All kudos til mannen bak - Armin Heinrich - jeg skulle virkelig likt å vite hvor mye han har tjent på den applikasjonen der. 5000 kroner for et ikon er etter min mening bittelitt i overkant... Det verste er at det, tydeligvis, er noen som har gått på limpinnen og kjøpt produktet, som følgende utklipp kan bekrefte:[caption id="attachment_503" align="aligncenter" width="200" caption="I am stupid (tm)"][/caption]

Lignende poster:

• Latterlige Liza Marklund
• Sponsorlinker
• Mediapopulisme og idiotiske brukere
• Vurdere skjermingstiltak?