Sep 8 2009
Filmanmeldelse: Witness for the Prosecution
Jeg driver for tiden og jobber meg gjennom IMDBs Top 250-liste. Jeg har foreløpig sett 109 av de filmene som er på listen pr. i dag, og jobber meg langsomt videre. Målet er å få sett alle før året er omme, selv om det nok kommer til å holde hardt. Velvel – kanskje vi skal justere til i alle fall å få sett 200 av 250 til da.
I alle fall er det mye bra på denne listen (naturlig nok), deriblandt mange gamle perler, som får meg til å forstå hvorfor stjernene på 40,50 og 60-tallet var så store som de var, og ble så kjent som de ble – ikke glem at det ikke fantes noe Internet eller enkle metoder å spre budskapet på – man så filmene på kino, og etterhvert kanskje på TV, og dersom man var heldig og bodde i storbyene, så kanskje man så fjeset til en skuespiller eller skuespillerinne på magasinforsider eller i en avis.
Innimellom skulle jeg ønske jeg opplevde denne tiden, men samtidig er jeg glad for at jeg lever den dag i dag – jeg kan fremdeles se gamle klassikere, og jeg kan enkelt lete opp informasjon om filmene og stjernene på Internet.
I dag tenkte jeg jeg skulle ta for meg Witness for the prosecution, 
Witness for the prosecution - movie poster som for tiden ligger på en 129. plass på Top 250-listen. Filmen er fra 1957, i svart / hvitt, og er basert på et stykke av Agatha Christie. Filmen er erkebritisk i innhold, men ble filmet i USA. Det er enkelte anakronismer i den forbindelse, men den står seg likevel støtt. Og med Agatha Christie som forfatter, så er det nok av overraskelser i løpet av filmens 116 minutter. Marlene Dietrich gjør en av sine beste roller, og er suveren som Christine Vole. Charles Laughton gjør rollen som forsvarsadvokaten glimrende, og det er mye humor i denne filmen – kanskje man kan si svart humor, men med vanlig Agatha Christie stilsikkerhet og teft. Tyrone Power gjør en god rolle som den drapsmistenkte Leonard Vole, som stilles for retten for den antatte forbrytelsen.
Filmen er for det meste satt i to-tre miljø – kontoret til Laughton, rettssalen der saken foregår, og hjemmet til den myrdede. Utover det er det et par gatescener, men lite annet. Dette er et ganske typisk rettsdrama for tidsperioden – det er dramatisk, det er overdrevet, og det er personlighetene mer enn bevis og fakta som teller i rettssaken. Det som gjør denne filmen er hovedrolleinnehaverne. Dietrich spiller kald, kynisk som bare Dietrich kan, Laughton spiller halvgammel, overvektig og ved svak helse – advokaten som alle vet er den beste, som hater å tape, og som virkelig gjør sitt beste for å vinne saken. Power spiller rollen sin overbevisende – han er en mann som mister alt i de få dagene rettssaken varer, og det er først etter at filmen er ferdig, og alle vendingene og tvistene har utspilt seg at man skjønner hele sammenhengen. Riktig så fornøyelig, og vel verdt en plass på IMDBs Top 250-liste.
Jeg har bevisst valgt å ikke sette et terningkast på denne filmen. Grunnen til det er at dette er en film som appellerer til forskjellige typer mennesker – de actionfrelste tenåringene vil nok ikke så mye sette pris på dene relativt lavmælte filmen, som for det meste foregår i en rettssal, og som er tydelig overspilt på mange måter, sett i forhold til hva dagens karakterskuespillere leverer. Den må sees i sammenheng med sin tid, og siden jeg egentlig ikke burde uttale meg om livet på 40 og 50-tallet, siden jeg langt i fra var født på det tidspunktet, så velger jeg heller å si at denne filmen anbefales sterkt, om du har et forhold til de gamle stjernene, og vet å nyte god film, uansett alder og antall (manglende) eksplosjoner.
Vi avslutter med et bilde av Marlene Dietrich – som virkelig er stjernen i denne filmen:
Marlene Dietrich - Feather Hat
).
