junkfoodjunkie.no

Så da får vi prøve, da

Follow my blog with bloglovin

Ingen kommentarer  

Voddler, av mange titulert som “Spotify for film”, har vært i lukket (kun invitasjon) beta en god stund nå.

Jeg fikk tak i en beta-invitasjon for en liten stund tilbake, og installerte dette for å se hva det var, og om det fungerte overhodet.

Jeg ble vel ikke bare positivt overrasket, men fungerte gjorde det da. Jeg har kun forsøkt med gratis-filmer (som det faktisk er en del av, selv om kvaliteten er svært varierende), og selv om man må “lide” seg gjennom litt reklame i forkant, og klienten (ja, man må laste ned og installere en klient, mer om dette senere) ikke akkurat er fantastisk brukervennlig, så har jeg ikke hatt noen av de mange rapporterte problemene med manglende / hakkende lyd og/eller bilde, gal undertekst o.l.

Greit nok, klienten er ikke akkurat perfekt – kun tastaturnavigasjon, ingen søkefunksjonalitet i klienten, en tendens til å henge seg opp om man alt+tab’er seg ut til andre Windows-programmer, og generelt litt få muligheter i innstillingene.

Men! Nylig lanserte Voddler en oppgradering til klienten, som i følge nyhetsbrevet skulle inneholde en rekke forbedringer. Vel… “forbedringer” hadde vel kanskje vært en litt bedre formulering. Det denne oppdateringen førte til, for en rekke brukere, var at man fikk opp en noe kryptisk feilmelding som sa noe slikt som “Error in login. Check your username and/or password”. Vel… okei? Det er jo greit nok – kanskje noe ikke var helt som det skulle med den nye klienten. Det ble postet en tråd på supportforumet til Voddler, som nå har fått status “solved” – hvilket er ganske latterlig. Om man leser svaret fra Voddler-representanten, så viser det seg at Voddler “kun er for folk i Sverige” og at de har “tatt steg for å sikre at det kun er svenske statsborgere, bosatt innen Sverige, som får tilgang”.

1. De kunne ikke opplyst dette enten på bloggen sin, på websiden, eller i det minste kommet med dette svaret med en gang tråden dukket opp på forumet? I stedet kom de med svada om at de undersøkte saken (før ovennevnte svar kom på plass).

2. Hadde de hatt noe som helst vett i hodet, så hadde de så klart informert om dette – både på websidene, i brukeravtalen, samt gjerne også ved å komme med informasjon i forkant for å gjøre folk oppmerksom på dette. Leser man supporttråden, så vil man se mange som ikke har fått dette med seg, samt mange svensker som har brukt Voddler på utenlandsturer o.l.

3. En kryptisk feilmelding i stedet for en enkel, klar og konsis informasjon om hvorfor det ikke lenger fungerer, når det fungerte helt fint før oppgraderingen – det er bare elendig kundebehandling og grensesnitt-koding.

Alle de brukerne som ikke tar turen innom Voddlers forum, evt. som bare får en feilmelding, og som ikke får noen god forklaring, vil sannsynligvis sitte igjen med svært dårlig inntrykk av Voddler.

Voddler har heller ikke kommet med mer enn et par kommentarer i den nevnte tråden, og det som har kommet frem har i det store og hele vært ganske arrogant og lite kundefokusert.

Det er for så vidt greit nok at Voddler er en lukket beta, og at den har vært ment kun for svenske brukere. Det er også greit at de har funnet at de må kutte ned på tilgangen, og dermed har gjort dette ved å stenge ute brukere utenfor Sverige. Det som ikke er like greit, er at de gjør dette helt uannonsert, og uten å komme med noen form for beklagelse eller unnskyldning, eller for den del en god begrunnelse for hvorfor dette plutselig dukket opp.

Enkelte har kommet med teorier om at de har fått påpakning fra rettighetsinnehavere som har krevd at de stenger ute kunder som åpenbart ikke befinner seg i Sverige, men selv om det er saken, så mener jeg at de burde kunne komme opp med en bedre informasjonsstrategi.

Det som også er litt interessant er at det kun er den nye klienten som krever at man er svensk. Eldre versjoner fungerer fremdeles helt fint, selv om de gjerne ønsker å laste ned og installere en oppdatering automatisk når du starter dem – noe som enkelt kan kanselleres manuelt.

Jeg har ikke fulgt så nøye med Voddler på nett i det siste, men jeg har fått med meg at det har kommet noen ganske krasse kommentarer om oppførselen deres på forumet. Jeg vil tro at det samme har skjedd på Twitter, og kanskje også andre steder på nett.

For Voddler vil jeg si at dette er noe i nærheten av en PR-messig katastrofe, som så enkelt kunne vært unngått. De ville nok fått litt kritikk også om de hadde gått ut med dette i forkant, men jeg garanterer at den hadde vært langt mer begrenset enn den er nå. Samtidig hadde de kunnet sittet igjen med et positivt rykte, nettopp fordi de holdt sine kunder og beta-testere oppdatert og informert.

Enkelte har litt å lære når det gjelder dagens Internet-samfunn. Voddler ser ut til å få flere konkurrenter, både allerede etablerte sådanne, og løsninger som er under etablering. Klarer de ikke å skille seg positivt fra sine konkurrenter, både når det gjelder utvalg, pris, brukervennlighet og kundebehandling, så har de neppe livets rett.

Noe som egentlig er litt synd, for min oppfatning av selve tjenesten er slett ikke så aller verst.

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Geriatriske pasienter i det hvite hus
• Føljetong: KrF uttaler seg om ting de ikke har peiling på, del 1
• En liten anbefaling!
• Hva bruker man sene nattetimer til? Jo, chick-flicks!

De siste ukene og månedene har det stadig vært oppslag i media der hovedsaken har vært noe ala “[noen] har tapt [rettssak] i forhold til [ytringsfrihet|piratkopiering|andre forhold] på nett”. Evt. så har ytringsfriheten fått seg et skudd for baugen i analoge media. Det er egentlig forstemmende å følge med på hva som skjer. Jeg har tenkt på å skrive mange bloggposter om tingene de siste ukene, men inspirasjonen har liksom ikke klart å få makt over døgenikten i meg.

Den siste tiden har det også vært masse mediastyr om “Web 2.0″, “nye” nett-trender (Twitter, anyone?) – ofte i positiv retning, i hvert fall i begynnelsen, men som regelen ofte er i media, så tvinges det frem et behov for å komme med pekefingeren og blinke med varsellysene. Det er grenser for hvor lenge solskinnshistorier får lov å ta forsidene.

For å ta noen eksempler på hva som er foruroligende med de senere tids nyhetsoppslag, så kan vi jo begynne med en link jeg kom over i Mytteristen sin blog: Blogger tiltalt for politikerkritikk. Dette skjer “selvsagt” i Frankrike – landet i Europa med dårligst vern om ytringsfrihet (kan det i alle fall virke som), og med en egen evne til å fiendtliggjøre alt som har med Internet å gjøre.

I England sliter Simon Singh, en journalist som skriver for The Guardian, med et søksmål som har blitt igangsatt etter at han skrev følgende i en artikkel:

The British Chiropractic Association (BCA) claims that their members can help treat children with colic, sleeping and feeding problems, frequent ear infections, asthma and prolonged crying, even though there is not a jot of evidence. This organisation is the respectable face of the chiropractic profession and yet it happily promotes bogus treatments.

Greit nok, dette er snakk om en avis, papirutgaven, men britiske injurielover er ganske på jordet uansett, kan det virke som – i de fleste land er injurieloven slik at dersom noen fremsetter påstander, så er det opp til de som mener påstanden er feil å bevise dette. I Storbritannia, så er det altså opp til den som påstår noe, å bevise det.

Dvs. at BCA, i dette tilfellet, kan droppe å legge frem noen som helst form for vitenskapelige bevis for at påstandene deres er sanne, og bare saksøke Singh til han enten trekker tilbake påstanden, eller går konk pga. erstatningsutbetalinger.

I Norge har vi også sett en skremmende sak den siste tiden, som dessverre har fått veldig liten oppmerksomhet i media. Dette gjelder saken der advokatfirmaet Simonsen har gått til sak mot Lyse, i egenskap av deres rolle som ISP, for å få tilgang på IP-adresser i forbindelse med piratkopiering. I utgangspunktet gjaldt dette filmen Max Manus, som ble kopiert av det som er antatt å være en kinomaskinist. Du kan finne en fin oppsummering av forskjellige artikler og innlegg om dette via Twitter, med hashtag’en #krevsvar

Poenget er ikke at de har gått til sak – poenget var at Simonsen fikk klarsignal av PT (Post og Teletilsynet) til å kunne avkreve IP-adressen fra Lyse – uten at saken hadde vært innom noen rettssal. Altså grovt inngrep mot personvernet. Lyse nektet, og saken havnet i retten. Der falt det dom den 5. mai – men den har etter Simonsens ønske blitt hemmeligholdt – uten at noen har kunnet gi gode svar på hvorfor denne kjennelsen skal hemmeligholdes. Derav #krevsvar-taggen på Twitter.

Disse sakene er ganske så forskjellige, men likevel synes jeg de alle peker i en retning. Det at private aktører virker å ha en uforbeholden stor makt i rettsapparat rundt om. Og at statlige institusjoner spiller på lag med disse private aktørene, enten med viten og vilje, eller rett og slett fordi de ikke forstår hva de tillater.

Når det gjelder denne siste saken, så vil det at Simonsen vinner frem med sitt søksmål om å få utlevert IP-adresser til antatte fildelere, føre til at disse kan bli stevnet for retten uten noen form for etterforskning foretatt av politiet. Private aktører tar altså på seg politiet sin jobb, og forlanger at personvernet skal settes helt til side, kun fordi det kan antas at en ukjent pengesum har gått tapt pga. piratkopiering.

Jeg har ikke tenkt å la dette bli en diskusjon om piratkopiering – det orker jeg rett og slett ikke, men argumentet som går på at man ikke selger et eksemplar av produktet for hvert piratkopiert eksemplar er så til de grader tatt ut av løse lufta at det bare blir dumt. Dessverre er det ofte disse tallene vi ser brukt.

Ytringsfriheten bør, etter min mening, være absolutt. Man kan selvsagt sette enkelte begrensinger på ren hat-propaganda, uten noen form for saklighet, men skal man være ekstrem på ytringsfrihetens vegne, så må man også tillate de man ikke liker, med meninger man ikke liker, å stå frem og si det de mener.

I Frankrike har altså en politiker gått til sak mot en blogger som har kalt henne en løgner. I Norge får vi ikke vite hva en dom som går på alle enkeltpersoner med Internet-tilknytning i Norge sitt personvern sier.

I Storbritannia slipper mer eller mindre alle sjarlataner og selskaper med overdreven markedsføring og opphaussing av sine produkter unna med det – fordi kritiske røster ikke tar sjansen på å få et søksmål mot seg.

Det finnes sikkert en rekke med eksempler på lignende saker i den siste tiden – om det er noen som har linker, så bare post dem i kommentarfeltet.

Selv blir jeg litt satt ut av disse sakene – dessverre virker det som om den enorme friheten som Internet ga oss da det kom for fullt for snart 15 år siden, begynner å bli for mye for de styrende makter. Kanskje innser de nå, litt for sent, at de har mistet styringen på hva folk har tilgang til av informasjon? Kanskje nærmer vi oss stadig vekk Orwells 1984? Og det er en veldig, veldig skummel tanke…

3 kommentarer  

Lignende poster:

• Patenthysteri – slutten på Internet?
• Tungnemme individer med manglende virkelighetssans…
• Mulig skolemassakre i Sverige! Anonymous slår til igjen…
• Mediapopulisme og idiotiske brukere

Jeg bare lurer på en ting, kjære NAV. Kunne dere kanskje muligens oppgitt hvem som har laget deres eminente websider, og underliggende funksjonalitet?

Jeg skulle gjerne likt å vite det, slik at jeg for all fremtid kan unngå å benytte disse fullstendig inkompetente menneskene for noe som helst webrelatert arbeid!

Sånn. Da var jeg ferdig med å fruste for denne gang…

1 kommentar  

Velvel – den siste meme-crazen har vel vært denne “Finn bildet som ligger i Mine Bilder -> Mappe -> Bilde # 6 og post det på bloggen din” – jeg har styrt klar en stund (tror jeg i alle fall, jeg har ikke fått det med meg i alle fall), men i dag fant Luksusfella! ut at jeg skulle utfordres.

Nå har jeg en noe sær struktur på bildemappene mine, så nøyaktig mappe 6 / bilde 6 var litt vanskelig å få til, så jeg tok det nærmeste jeg kom:

Blåskjerm på Internet-terminalen, ja...

Bildet ble knipset med mobilen på en eller annen bensinstason, uten at jeg helt klarer å huske hvor denne lå – et eller annet sted mellom Bergen og Lillehammer, vil jeg tippe

Ettersom jeg har vært ekstremt treg med dette her, så regner jeg med at hele verden allerede har tatt utfordringen – dersom ikke, så må du/dere gjerne slenge dere på – altså, jeg utfordrer alle som ikke allerede har gjort dette her!

4 kommentarer  

Lignende poster:

• Geek-ness
• Dagens (okei, gårsdagens)
• Musikkmeme
• I de sene nattetimer…

Jeg rister litt oppgitt på hodet over enkelte uttalelser media kommer med. I enkelte saker så hausses ting opp, gjerne uten noen som helst forankring i virkeligheten, bare for å få ting til å høres noe mer… autentisk ut…

Det verste i denne saken er vel at det faktisk er IT-Avisen som har vært mest intelligent i sin framstilling.

Hva er det som har skjedd? Jo, noen har surfet litt på 4chan igjen… (obs! NSFW, whatsoever).
Screenshot av truslene på 4chan

Altså… greit. Det har jo skjedd før. Det har det. Men å ta noe som helst på /b/ alvorlig.. det blir litt for dumt i mine øyne. For ikke å snakke om hvor fantastisk overdrevet både Aftenposten og Dagbladet skriver om dette her.

4chan, med /b/ i spissen, er vel kanskje det stedet man kan forvente å finne noe av det sykeste, mest obskure, gale, fullstendig ravende sinnsyke postingene på noe som helst forum på web (greit nok, det finnes alternativer, men ja). “Anonymous” slår til igjen gitt… hvorfor er jeg ikke overrasket? Aftonbladet beskriver etterforskningen som meget kjapp, og umulig å få til uten hjelp fra bakmennene hos 4chan og ISPer – det burde kanskje sette en liten støkk i folk som poster på 4chan? Og kanskje noen lærte seg å bruke proxy og kanskje Tor når man først skal legge ut slike “spøker”…

Og… ikke gidd. Jeg vet jeg har brutt regel 1 og 2. I don’t care.

Edit: Dagbladet kan da i dag melde at 21-åringen som er siktet for å ha fremsatt truslene har tilstått, men at det “hele var en spøk“… jaja – da forslår jeg igjen at man kanskje lærer seg litt om anonymitet på nettet før man forsøker seg med en slik spøk en gang til…

8 kommentarer  

Lignende poster:

• La oss prosedere i media igjen, værsåsnill!
• Voddler – har ikke helt skjønt det…
• I kissed a girl…
• Sikkerhet på nett (og hjemme) – Antivirus

Marcus Ranums Ultimate FirewallEn brannmur. Dette mantraet som man har blitt pådyttet de siste par årene som noe man bare må ha!. Spørsmålet blir altså: trenger man en brannmur? Det korte svaret blir: NEI!.

Det litt lengre svaret skal vi forsøke å komme med i denne artikkelen. En brannmur har sin misjon, for all del, men den vanlige bruker har ingen forkunnskaper som gjør personen egnet til å konfigurere en brannmur. Ofte skaper en brannmur flere problemer enn den løser, rett og slett fordi de som bruker den ikke vet hvordan den skal settes opp, bare lar alt gli igjennom uten kritisk vurdering, og ofte også fordi de blir satt ut av spill av virus og annen malware som er godt kodet – og tro meg, det finnes en mengde virus og malware der ute som kommer seg forbi din installerte brannmur i løpet av sekunder.

En vanlig norsk hjemmePC har liten bruk for brannmur. For det første står den som regel ikke åpent ut mot Internet, men “gjemmer seg” bak en NATende bredbåndsruter. Dette gjør at man i utgangspunktet må åpne opp for tjenester på innsiden i ruteren, ellers vil ikke noen på utsiden nå disse uansett. Altså har man ikke bruk for en brannmur til å stoppe innkommende trusler.

Hva da med utgående? Her kan en brannmur ha litt mer for seg. Men igjen – om den skadelige programvaren er godt nok skrevet, og man kjører software-brannmur på maskinen, så skal det ikke mye til for å omgå sikringen. Dermed er man like langt. En brannmur blir gjerne en sovepute, og innbyr til en holdning som “jeg har jo brannmur, ingenting kommer inn her”.

Men, hvorfor skal man ikke bare ha en brannmur da? Den gjør jo ingen skade, og gir i alle fall litt bedre sikkerhet! Vel, fordi, igjen, folk ikke kan sette opp brannmuren korrekt. Den skaper ofte mer problemer enn den (potensielt kan) løse. Flere ganger har jeg måttet hjelpe kunder som plutselig mister tilgangen til web (de er på Internet, alt annet fungerer, men Internet Explorer får plutselig ikke tilgang til websider), eller som ikke lenger får inn epost. Ofte skyldes dette feilkonfigurert software, og som regel ligger ikke feilen i selve Internet Explorer eller Outlook (eller andre epostprogrammer), men i sikkerhetsprogramvare som antivirus eller brannmurer (i verste fall har man jo installert en av programpakkene der alt dette er integrert, og man omtrent sier fra seg all kontroll over hvordan maskinen oppfører seg ut mot nett).

Den innebygde brannmuren i Windows er egentlig mer enn god nok til hjemme-bruk. Den er lite plagsom, den har innebygde regler for de “vanlige” Windowsprogrammene, og gjør svært lite av seg. Problemene kan oppstå når man installerer andre brannmurløsninger, gjerne går igjennom den automatiske (wizard) konfigurasjonen, og glemmer at den er der. Innimellom kommer det kanskje små pop-up bokser, som ber deg godkjenne ditt, eller avvise datt, og som de gode klikkerne mesteparten av brukerne er, så klikker de på det de får beskjed om. Ofte fører dette til problemer, evt. så oppstår det videre problemer når en hjemmePC plutselig skal tillate trafikk ut – f.eks. om noen ønsker å laste ned en torrent-fil, eller sette opp en liten FTP-server, eller kjøre en spill-server hjemmefra. Da er det plutselig ikke bare ruterens krav om portåpning man må forholde seg til, men også det å ha et fungerende oppsett på sin brannmur.

Mitt tips – styr unna. Har du så spesielle behov at du faktisk trenger en brannmur, så bør du også vite hvordan den skal/bør settes opp, og du har den kjørende på en dedikert maskin – har du ikke den kunnskapen, og har et lite nettverk med PCer hjemme, med noen få maskiner, så trenger du ikke brannmuren i utgangspunktet.

Ta gjerne og trykk på bildet øverst for å lese mer om The Ultimate Firewall (eller kllikk her), og ta gjerne også en titt på denne siden.

2 kommentarer  

Lignende poster:

• Sikkerhet på nett (og hjemme) – Antivirus
• Sikkerhet på nett – En begynnelse
• El-bransjen er skyld i dårlig kunnskap… visstnok
• Mediapopulisme og idiotiske brukere

I posten Sikkerhet på nett – En begynnelse, skrev jeg litt generelt om hva som gjelder for å ha sikkerheten i høysetet mens man ferdes på nett. Bruk hjernen! er egentlig første, og siste regel.

Men det kan så klart være greit å gi hjernen litt hjelp innimellom. Et antivirus-program er “kjekt å ha”, og trenger ikke være en ressurshungrig mastodont som tar alt av maskinkraft – selv om disse også finnes der ute.

Før jeg kommer med et par anbefalinger til hvilke antivirusprogrammer du bør benytte, så vil jeg gjerne komme med et par tips om programmer du ikke bør benytte. De store (største) leverandørene av antivirusløsninger er Symantec og Norman. Hhv. leverandører av Norton-pakker og Norman Antivirus. Jeg vil ikke anbefale noen av disse. Norton Antivirus / Internet Security er bloatware, og gjør gjerne maskinen din ekstremt saktegående – eller stenger deg ute fra Internet og mailtilgang helt og holdent – litt mer sikkerhet enn man egentlig ville ha, kanskje.

Problemet med disse programmene, og mange andre programmer på markedet, er at de forsøker å gjøre alt – de skal beskytte deg mot virus, de skal gi deg en god brannmur, de skal beskytte deg mot uhumskheter som kan dukke opp via MSN / Windows Live eller andre IM-tjenester/klienter, og de skal beskytte deg mot skumle eposter og mye mer. Det de ender opp som er kronglete program som forsøker å gjøre ting enklest mulig for ukyndige brukere, men som gjerne kommer med 30-40 pop-up bokser første gangen, og de aller aller fleste brukerne trykker til slutt bare på “ok” ukritisk, selv om de egentlig ikke skjønner hva de driver med, eller hvorfor det plagsomme programmet maser sånn. Disse gir egentlig ikke så god sikkerhet når alt kommer til alt, men de kan selvsagt gjøre en god del ting bra. Det verste er når man gjerne skal forsøke å fjerne programmene etter at de er installert. Norton har til slutt innsett at de trenger en bedre løsning på dette, og det har vel blitt bedre de siste årene, men fremdeles er det mulig å hente ned egne Norton-uninstallere fra websiden til Symantec. Norman har en haug med forskjellige filer som alle kan være med på å enten avinstallere eller gjenopprette programmet til standard, men for å vite hva som er hva må du enten ha litt peil på data, eller ringe til Normans supporttelefon.

Jeg bruker selv AVG. Dette er et rent antivirusprogram, egentlig, selv om det har et par tillegg som for så vidt kan hjelpe litt i hverdagen. Det har en antispyware-modul, som skal finne og uskadeliggjøre spyware, og selvsagt også hindre nye trusler å komme til. Det har en linkskanner – det denne gjør er å skanne linker på Internet, og vise hvilke som er tvilsomme og hvilke som er godkjente. Alt etter hvilken nettleser man benytter, så har AVG forskjellige former for varsling i nettleseren dersom man nærmer seg farlige sider. Ellers har programmet standardfunksjoner for manuell og automatisk skanning, og evt. skanning av epost.

Dette er et greit produkt, som gjør lite av seg, som gjør jobben uten at man trenger å tenke så mye på det. Dessuten er det enkelt å konfigurere, og uproblematisk å fjerne om man skulle ønske å avinstallere det. Og, så klart, det er gratis.

Et annet produkt som har fått mye skryt er NOD32. Jeg har ikke testet det selv, men mange skryter av dette produktet. Det koster riktignok penger, og har blitt tatt over av ESET, som har enkelte andre produkter jeg ikke er så begeistret for, men prisen er bare på 323 kroner i året, og programmet har vært på markedet en god stund, omtrent med bare gode kritikker.

Det finnes også et par andre løsninger, f.eks. online-skanning av PCen. Dette er ikke alltid praktisk, men kan være et greit alternativ om man mistenker at det er noe som ikke stemmer, og man ikke har tilgang til antivirusprogram. Man kan så klart laste ned, men som sagt – en online-skanner kan til tider gjøre jobben godt nok. Man har f.eks. TrendMicro Housecall. Denne fungerer fint, og kan brukes i de fleste nyere nettlesere.

Sånn. Da har jeg gitt i alle fall noen få tips om hva som kan brukes av programvare, både for å bli kvitt eksisterende virus, eller forhindre at de kommer inn til å begynne med. Men igjen. Hjernen er det viktigste “våpenet” mot virus på nett.

For det første: bruker du fremdeles Internet Explorer? Du vet, den blå e’en på skrivebordet, som du trykker på for å få opp Startsiden? Slutt med det. Den er ustabil, tungrodd, har ingen gode funksjoner å snakke om, og den er uten tvil den nettleseren som opp gjennom tiden har blitt utnyttet gjennom flest sikkerhetshull. Bytt nettleser i dag!. Det er ikke spesielt vanskelig, og for å gjøre det enklere har jeg valgt å liste opp noen alternativer:

• Firefox – min personlige favoritt
• Opera – et norskutviklet alternativ, og også en veldig god nettleser

Jeg skriver i utgangspunktet disse innleggene for Windows-brukere, derfor har jeg ikke tatt med alternative nettlesere for Linux og Mac – begge over kan selvsagt også benyttes på disse operativsystemene.

Dertil – selv om man har byttet nettleser, og har installert et antivirus-program, så betyr ikke det at man skal slutte å tenke. Ikke vær godtroende, ikke ta alt for god fisk. Dersom din beste venn plutselig begynner å sende deg engelskspråklige eposter med titler som “Britney Spears nekkid” og “Big Boobs” eller “You have won” – ta gjerne og sjekk med avsender før du trykker på linkene som helt sikkert finnes i eposten.

Lær å lese, pass på passord, og ikke gå i feller som er så åpenbare at en 5åring burde sett det. Ikke for det, man skal ikke lenger enn til en av utdanningenes høyborger, UiB, for å se at ikke alt alltid går like greit for seg i hodene til de som jobber der heller.

13 kommentarer  

Lignende poster:

• Sikkerhet på nett (og hjemme) – Brannmur
• Sikkerhet på nett – En begynnelse
• Da var ny PC i hus, og funker!
• Patenthysteri – slutten på Internet?

Den sikreste måten å unngå dataproblemer på!Den siste tiden har jeg lest mange blogposter, nyhetsartikler og vært borti mange spørsmål, både privat og på jobb, der hovedpoenget hele tiden har vært “hvordan gjør vi det sikkert å bruke internett”. Jeg forstår hvorfor folk blir bekymret, når media hele tiden slår opp mindre sikkerhetsbrister som internettets undergang.

Og jeg ser folk blir like skeptiske og ser rart på meg når jeg, etter at de har spurt meg hvilke programmer jeg selv bruker, sier “ingenting”. Da kommer de med spøker, og sier “du kjører vel sånn Linux, du da” (om de vet hva det er), eller så ser de bare rart på meg og sier “men du burde jo vite bedre!”

Vel, jeg vet bedre. Jeg vet at så lenge jeg kan det jeg kan om verktøyene jeg benytter, holder meg oppdatert (både softwaremessig og kunnskapsmessig) og ikke gjør ting uten å tenke, så er jeg ganske så trygg. Så trygg at jeg ikke gidder å bytte ut muligheten til å gjøre hva jeg vil på nett, med “falsk” sikkerhet.

Når det er sagt – jeg har et antivirusprogram installert. Jeg kjører det ikke, men det ligger der slik at jeg kan scanne ting manuelt uten problemer, og uten å være koblet til Internet. Jeg har også andre verktøy tilgjengelig, dersom uhellet skulle være ute. Så klart har jeg en viss fordel – jeg jobber med dette, og har jobbet med dette i mange år, og vet hva som må gjøres dersom en maskin har fått virus eller andre typer skadelig programvare. vanlige brukere har som regel ikke kunnskap nok til å fikse slike ting. For all del, det er en del av det jeg tjener penger på, så greit nok.

Men, det er ikke til å komme unna at den enkleste og billigste formen for sikkerhet på PCen er å bruke hjernen! Dersom man går inn for det, så er det ikke så altfor vanskelig å i alle fall få en overfladisk kunnskap om potensielle problemer, og lære seg hvilke ting man trygt kan si “jada” til, og hvilke man definitivt ikke bør røre på andre måter enn “avslutt prosess”.

PCen er vel det verktøyet flest bruker uten den nødvendige kunnskapen. I de aller fleste sammenhenger lærer man seg først å bruke redskapet, før man setter i gang med farlige aktiviteter. Som regel, dersom man har bare bittelitt vett, så leser man bruksanvisningen, og tar på seg beskyttelsesbriller, hansker og kanskje til og med verneklær før man bruker tungt maskinverktøy. Men når det kommer til det å bruke PC, så virker det som om de aller, aller fleste bare mener at “ting skal virke” uten at de trenger å gjøre noe for å holde verktøyet vedlike.

Dette er den farligste brukeren, og dessverre også den delen av den fulle brukermassen det finnes flest av. De som bare trykker “ok” på alt som popper opp, uten å gidde å lese det som står der, og om de leser det, så har de ingen forutsetninger for å vite hva de svarer “ok” på. Dette er den typiske brukeren som klager til sin bredbåndsleverandør når PCen ikke virker, og sender inn et kontaktskjema noe ala dette: “den fordømte maskinen funker ikke, etter at dere gjorde noen endringer. Nå kommer det bare opp en eller annen feilmelding, og så restarter PCen. Fiks det, fortere enn svint! Hilsen forbanna kunde”. Dette er tilnærmet ordrett (jeg har fjernet banneordene og utskjellingen) fra loggene hos min tidligere arbeidsgiver. Dette er kunden som har null kunnskap, men som forlanger at alt skal fungere likevel – og som når vedkommende lærer at det er han selv som har gjort feil, ikke tar tak i problemet (seg selv), men mumler megetsigende at det bare er unnskyldninger, betaler i dyre dommer for å få noen til å fikse problemet på hans egen maskin, og fortsetter i samme sporet. Slett ikke uvanlig at det kommer en ny henvendelse noen måneder etterpå, med omtrent samme ordlyden.

Derfor vil jeg gjerne slå et slag for et kunnskapsløft. Jeg har tenkt å komme med noen artikler fremover, med enkelte konkrete eksempler, og en del abstrakt “kunnskap” som man bør huske på når man er på nett. Det kommer til å være enkelte linker til programmer, men i hovedsak skal dette være en bevisstgjøring, ikke pushing av programmer. Uansett skal jeg forsøke å holde meg til programmer som er “gratis” – dvs. programmer som enten er freeware, har gratisutgaver med (noe) begrenset funksjonalitet, som er gratis for privat bruk e.l.

1 kommentar  

Lignende poster:

• Sikkerhet på nett (og hjemme) – Antivirus
• Sikkerhet på nett (og hjemme) – Brannmur
• El-bransjen er skyld i dårlig kunnskap… visstnok
• Gmail åpen for hackere?

Hvem jeg snakker om? De småsprø folka på nett som kanskje egentlig burde tatt en lengre samtale med en psykolog eller kanskje til og med en psykiater. De som burde hatt polstra soverom på lukket avdeling. De som kan psykofarmakalisten på rams – ikke fordi de tar pillene, men fordi de tror at noen forsøker å smugle dem inn i maten deres – ja, nettopp, den maten de handler på det samme supermarkedet som deg og meg, så klart!

Jeg hadde altså et håp. Jeg har frekventert nettet så lenge at jeg har vært borti de fleste superkverulantene, smågale finnmarkinger, splitter pine gale mennesker med diagnoser i hytt og pine, som slett ikke er redd for å gjøre seg selv enda mindre troverdig ved å spre budskapet sitt på diverse nettfora, Usenet og andre lokasjoner i cyberspace (hva er det med meg og dette ordet da – andre gangen jeg har brukt det i løpet av noen få dager).

Grunnen til at jeg trodde vi var kvitt dem, er vel kanskje mer drømmer og innbilning fra min side – samt det at jeg ikke har frekventert Usenet på evigheter, ei heller har jeg brukt all min fritid på IRC eller andre nettsamfunn – men så begynte jeg altså å blogge. Og lese ting på Bloggrevyen. Og, når man klikker seg inn på diverse tilfeldige blogger, så kommer man over forskjellige ting – noen morsomme, noen tragiske, noen skriver fantastisk bra, og blir sporenstreks lagt til i feed-listen, andre titter man ikke innom igjen, rett og slett fordi de ikke appellerer til egne interesser – og noen tar fullstendig kaka med paranoid babbel om konspirasjoner i millionklassen for å forfølge, plage og tråkke på dette ene vedkommende.

En del av dere, som vel frekventerer bloggopolis i større grad enn meg, har kanskje skjønt hvem jeg sikter til – det er helt i orden. Denne posten er ikke ment som en “outing” i noen form, mer som en “hva pokker? Jeg trodde…”-post. Jeg har ikke tenkt å nevne noe navn.

Det som gjør at jeg blir litt oppgitt er at jeg tenker – hvor er helse-norge i slike tilfeller? Hvorfor er det ikke mulig for behandlerne (for disse menneskene må da en eller annen gang ha vært hos en eller annen behandler? Ikke? I såfall er jeg helt for tvangsbehandling, sporenstreks) å ta et bittelite søk på Google etter navnet til vedkommende som sitter/ligger på sofaen og er paranoid så det holder.

Eller, er ikke det noe behandlere gjør? Jeg vet ikke, jeg har ikke vært hos en slik, men jeg vet at dersom jeg hadde vært slik, så hadde jeg forsøkt å finne ut mest mulig om den personene jeg skulle behandle, rett og slett fordi mennesker ikke forteller sannheten, i alle fall ikke den fulle og hele sannheten, ansikt til ansikt – særlig ikke når vedkommende kanskje ikke engang er klar over sine egne problemer.

Google it, ppl! Det er slike folk som finner ut at svartkrutt, stjerneskudd og metallrør blandet sammen blir ganske artige sprenglegemer…

10 kommentarer  

Lignende poster:

• Bloggandedammen og fugletitting…
• Blogcamp – svindel eller godt tiltak?
• Lei av tulleblogger og ironiblogger nå ja
• Dakar liten!