junkfoodjunkie.no

Ettersom jeg den siste halvannen måneden har jobbet på kortidskontrakt, så har jeg vært sånn halvveis på kikk etter ny jobb fra og med månedsskiftet. Ingenting har kommet til meg seilende av seg selv, så jeg regnet egentlig med at jeg måtte sette meg ned og faktisk sende søknader snart (alle vet jo at den sikreste måten å få seg ny jobb på er gjennom kontakter eller tilbud, ikke ved å sende inn søknad ved siden av alle de andre 150 søkerne).

Men, på tirsdag fikk jeg en telefon fra et konsulentselskap jeg har vært i kontakt med tidligere, med beskjed om at de kanskje hadde et nytt oppdrag til meg. Jeg sa jatakk, og de skulle formidle videre. I dag fikk jeg telefon der de faktisk ønsket å ha meg inn på intervju i morgen – det funket dårlig med tanke på at i morgen er min siste dag i nåværende jobb, så jeg fikk det flyttet til mandag.

Så, på mandag har jeg muligens ny jobb! Forhåpentligvis går intervjuet bra, og med litt flaks, så finner de ut at jeg er rette mann for jobben, og jeg kan igjen begynne å bruke en time på jobb hver morgen – ikke fullt så gøy. Men betalingen vil nok være bedre, og jobben mer interessant, så en litt lang reise til jobb overlever man!

*krysse fingre*

2 kommentarer  

Lignende poster:

• Jobbintervju
• Ny jobb ja!
• Kjedelig på jobb…
• Soving på jobb

Jeg ble tagget av slemme, grusomme SerendipityCat for en haug med dager siden (jeez, det er jo nesten to uker siden – treg, jeg?), og har bare skjøvet denne meme-tingen foran meg, og unnlatt å gjøre noe mer med det, men nå sa jeg jo liksom at jeg faktisk skulle svare da, så…

Dagens høydepunkt: Arv. Fra bestemor. Frafalt av pappa, videre til meg.

Dagens sang på hjernen: Cover you in oil – dama nynnet på denne i bilen tidligere.

Dagens joviale: (kan noen skrive en liten bruksanvisning her?) Aner ikke… jeg har ikke vært så veldig jovial i dag, men ok, lunsjen på jobb – sludret i en halvtime om alt og ingenting.

Dagens fnis: Dårlige danske vitser midt i arbeidstiden.

Dagens irritasjonsmoment: Bergen Kino, som har elendig informasjon, og ingen feilmeldinger i sitt online billettbestillingssystem når ting av uforklarlige årsaker feiler.

Dagens “for første gang”: Første gang kortleseren ved porten på jobb har fungert hver gang uten trøbbel!

Dagens beste måltid: Boller, påsmurt, med hvitost! (Nei, det ble ikke mye middag i dag).

Dagens spørsmål: “Hva i svarte er det du holder på med?” (stilt til en medarbeider som drev og teipet sammen en haug med papp og spente plast over) (svar: “vent å se” – det viste seg at han holdt på å lage en tromme, hvis eneste formål er å drive oss andre fra vettet…)

Dagens ordtak: Morgenstund er tull i grunn!

Jeg er ikke noe god på disse meme-tingene, så jeg velger å bare la stafettpinnen gå videre til de av leserne som 1. ikke har gjennomgått dette allerede, og 2. har lyst og føler seg kallet!

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Det var en gang…
• F*ckit! Drittlei nå ja!
• Liveblogging: Hyperion Landsting, Dag 2, post 3
• Musikkmeme

Dette siste tabu-emne. Når man egentlig er så trøtt i trynet at det eneste legitime ville være å krype ned igjen under dyna (eller for den saks skyld finne den for første gang siden forrige nymåne), da bør man egentlig ikke gå på jobb.

Jeg har aldri vært av de som var strålende opplagt om morgenen. Mer morratryne, sur stemme, beske kommentarer og akutt søvnbehov tenker jeg vi sier. En lang lang natt med PC-spilling, chatting og mer lugubre nett-sysler krever sitt.

Det finnes vel egentlig knapt noe mer irriterende enn folk som er lys våken klokka 06.00, som mekker frokost med liv og lyst, smiler bredt og svinser rundt uten et lite glimt av forståelse for personen som knapt nok kan huske å ha fått frem noe mer enn “ugh” eller “grrnt” før klokken 10.00 om morgenen.

Men! Jeg skulle altså snakke om å sove på jobben. Jeg skjønner ikke hva som skal være så gale med det, egentlig. Jeg mener – om man kjører bil, så blir man f.eks. oppfordret til å ta seg en kjapp “power-nap” dersom man merker at øyelokkene glir igjen, helst før man våkner av ilsken tuting fra semitraileren som kommer midt i mot. Så hvorfor ikke det samme på jobb? Det er neppe til arbeidsgivers fortjeneste om man sitter i svime og snakker med kunder, skriver artikler, svarer på epost eller det som verre er (verre i den forstand at kunden blir mer misfornøyd). Det er liksom ikke så sjarmerende å skrive setninger som ser ut som Vi har motttaaa———-………………….– henvaa.sdeøss——————————– – og helt i ørska klare å trykke på “send”. Det er ikke det.

Derfor mener jeg at det må være rom for power-naps også på arbeidsplassen. Det er mye bedre at medarbeideren/den ansatte tar seg en liten høneblund enn at man jobber på autopilot i ørska.

Nå har så klart en slik tilnærming også sine ulemper. Arbeidsroen kan jo klart bli noe forstyrret dersom alle skal ha på sine egne vekkeklokker som kimer i hytt og gevær. Et annet problem kan jo også oppstå (og her har jeg egenerfaring om temaet) og det er når power-naps’ene går over til å ligne på Bamsefars vintersøvn – man legger seg en gang i september og står opp i mai, til de første solstrålene. Ikke helt greit for de fleste arbeidsgivere, vil jeg tro. Og, så klart: snorking. Men her har jeg en enkel løsning – man bare tar med seg softgun’en sin på jobb, og dersom noen snorker, så *pop* *AUUUU* – ingen mer snorking. Høylydt banning kan dog være en bieffekt av sistnevnte prosedyre.

Men ja, jeg stemmer fremdeles for power-naps. For å yte bedre, og ikke sitte som en middelmådig zombie og bare late som man jobber hele dagen – for akkurat nå er det det jeg gjør (okei, akkurat nå skriver jeg blogginnlegg, men sånn ellers). Ja! til power-naps på jobb!

4 kommentarer  

Lignende poster:

• Kjedelig på jobb…
• Yay! Mulig ny jobb!
• Med blanke ark…
• Ny jobb ja!

I dag har jeg hatt en slik dag man bare ikke takler. Våknet, stod opp, fant ut at jeg var litt seint ute til jobb, forsøkte å skynde meg litt, fant ut at hele kroppen verket, men tenkte at “velvel, det var jo litt kaldt på soverommet i natt, å bare jeg blir varm går det nok greit. Not so much, men vi kommer tilbake til det.

Skynder meg som sagt, velger å sykle til jobb, det er jo greit vær, og jeg er som sagt litt seint ute. På jobb bare… tja… alt etter hvordan man ser det, mellom 45 og 15 minutter for seint ute, men likevel er det ikke en kjeft på jobb når jeg dukker opp. Og selv om jeg er varm så det holder, så gjør ting fremdeles helvetes vondt.

Siden det er nada å ta seg til, ingenting er på plass av det jeg skal gjøre, så blir jeg altså sittende å tvinne tomler, lese feeds og titte innom Bloggrevyen. Tok jeg med meg smertestillende? Så klart ikke.

Rundt 9.30 dukker det opp litt flere folk, greit nok, men ingenting å gjøre, før klokken nærmer seg 10.30 – da dukker de første arbeidsoppgavene opp. Jaja, treg dag, greit nok, men de helvetes hendene verker som besatt, og alt jeg egentlig vil er å dra hjem.

Jeg velger likevel å “stå løpet ut”, og pga. det, så ender det med at ca. 14.30, da vi alle hadde et håp om at vi kunne ta en tidlig avslutning på dagen, dukker det opp masse å gjøre likevel, slik at vi akkurat klarer å fylle dagen frem til 16.00. *gremm*

Og siden den gang har jeg egentlig ikke gjort noenting fornuftig utenom å fikse et par småting på et par websider, grue meg til helgen, utsette å gjøre ting jeg egentlig burde gjort forrige helg, og generelt syntes synd på meg selv.

Lei og kjei! So indeed.

Bah.

Okei, det var dagens/gårsdagens/ukens/månedens(?) syteinnlegg. Nok nå.

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Opp og ned også litt bortetter…
• Når man stanger hodet mot tastaturet i frustrasjon…
• Kjedelig på jobb…
• Dagens (okei, gårsdagens)

Ingenting skjer. Når maskinene man skal sette opp går så tregt, og reinstallasjon er regelen mer enn unntaket – da er det kjedelig å være på jobb.

Heldigvis fant jeg i alle fall en maskin som står på nett, og som ikke skal gjøres noe med, så jeg i alle fall har mulighet til å dele min kjedsomhet med resten av verden. I alle fall de to som leser bloggen min fast. Føl dere beæret!

Ellers… skjer det lite og ingenting – jeg tror kanskje jeg heller skal bruke disse laptopene som bokstøtter, fremfor å sende dem ut til brukerne, for kvaliteten er vel så som så…

2 kommentarer  

Lignende poster:

• Soving på jobb
• Yay! Mulig ny jobb!
• Ny jobb ja!
• Sjuk :(

Jepp. Jeg har da gått fra å være teknisk support til å være… hm… teknisk et-eller-annet? Konfigurator? Er det et ord? Ingen idé, men arbeidsdagen min går i alle fall med til å installere programvare, oppdatere og konfigurere denne etter gitte krav. Rutinearbeid? You betcha. Kjedelig? Kan vel ikke akkurat si noe annet. Verdt det? Tja, jeg får da betalt, en ikke altfor dårlig timelønn, så det er vel egentlig det.

3 kommentarer  

Lignende poster:

• Yay! Mulig ny jobb!
• Soving på jobb
• Det var en gang…
• Kjedelig på jobb…

I dag skal jeg altså på jobbintervju, korttidskontrakt, så ingenting å hoppe i taket for, men det er uansett bedre enn å gå hjemme å tusle.

So, wish me luck!

10 kommentarer  

Lignende poster:

• Yay! Mulig ny jobb!
• Kjedelig på jobb…
• Med blanke ark…
• F*ckit! Drittlei nå ja!

“Tabula Rasa” lyder taglinen på denne bloggen. Det betyr “med blanke ark”. Og det er nettopp hva jeg har foran meg nå – en ny start. Jeg velger å legge meg på den litt mer positive vinklingen i dag – kan hende så havner jeg noe lenger nede om en dag eller to.

Jeg er altså arbeidssøkende. Dessverre valgte min arbeidsgiver gjennom 2 år å ikke fornye kontrakten min da den går ut i månedsskiftet august/september. No hard feelings, selv om jeg mener arbeidsgiver nok hadde spart på å la meg fortsette i redusert stilling fremfor å ta inn nye innleide som må læres opp.

Det får nå være. Jeg er altså arbeidssøkende, og driver og snuser rundt på NAV og Finn.no og lurer på om det finnes noe jeg har lyst til å søke på. Jeg er kresen, må vite, jeg har ikke lyst til å ende opp som kassemedarbeider på Rema (nei, det betyr ikke at jeg ikke synes jobben er “bra nok” – det er bare det at jeg ikke har lyst til å sitte der, og neppe har helsen til det heller).

Det er litt merkelig. Jeg har som sagt jobbet der i 2 år, og har liksom “vent meg til” å jobbe der – det blir rart å ikke skulle låse seg inn på jobb om morgenen, for å si det sånn.

Noen som trenger en litt over gjennomsnittet nerd med gode kommunikasjonsevner og et (tilnærmet) feilfritt norsk og engelsk språk både skriftlig og muntlig?

Uansett. Denne uken har jeg fri, og skal sitte og bla etter nye jobber rundt om, for å se om det er noe der ute som kan være interessant!

3 kommentarer  

Lignende poster:

• NAV – inkompetanse og sendrektighet
• Soving på jobb
• Ny jobb ja!
• NAV – en solskinnshistorie (nesten, i alle fall)

Hva snakker jeg om? Life in general, my life specifically!

Joda, alt ordnet, alt på plass, så skjer det ting som gjør ting vanskelig og uforutsigbare igjen. F.eks. når man har kroniske sykdommer som plutselig bestemmer seg for å gi seg til kjenne igjen, etter en lengre periode uten det minste livstegn. Man hadde jo håpet, kanskje trodd at ting hadde stabilisert seg, at man ikke trengte å bekymre seg, og gumle piller hele dagen for å kunne holde seg på beina… håpet er jo som regel lysegrønt, etc.

Vel, man blir syk, men får beskjed fra jobb om at man ikke lenger er ønsket i stillingen, siden de ikke kan stole på om man er på jobb eller ikke. Det er surt, for jeg liker jobben min, men jeg har full forståelse for “arbeidsgiver” (ettersom jeg jobber via vikarbyrå, så er det egentlig de som er arbeidsgiveren min) som ikke kan stole på at jeg faktisk er på jobb når jeg har vakt, og dermed ikke velger å forlenge kontraken min.

Det er surt, veldig surt.

Så, da går man en noe usikker høst i møte – ikke for det, jeg har prosjekter, jeg får så klart dagpenger, og jeg burde ikke ha altfor store problemer med å finne en ny jobb – men så melder usikkerheten seg – hva som jeg igjen får sykdomsproblemer som gjør at jeg ikke kan vite om jeg er i form til å gå på jobb eller ikke? Hva skjer da?

Jeg blir innimellom ganske forbannet på kroppen min, som ikke vil når jeg gjerne vil. Og så blir jeg forbannet på meg selv, for at jeg ikke har jernvilje nok til å bare drite i smertene, og gå på jobb – ikke at det heller er så bra, nødvendigvis, men jeg visste at ting stod og falt på den siste perioden jeg har hatt på jobb, og likevel så velger jeg å kaste bort sjanser.

Idioti? Definitivt.

Oh well. Nok self-pity for i dag. Det var så lenge siden sist, og man trenger å rante litt innimellom.

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• F*ckit! Drittlei nå ja!
• Sjuk :(
• Yay! Mulig ny jobb!
• Med blanke ark…

Jeg kjenner det bakerst i halsen. En kriblende følelse, en slik uggen slimball som bare ligger der og venter mens den godgjør seg, og etter et par dager setter stemmebånd og pustefunksjoner ut av spill – man hoster og harker og gumler Repsil til den store gullmedalje, men lite og ingenting skjer – man er like nesten-sjuk som før.

Jeg tipper at dette kommer til å slå meg ut på fredag kveld (ypperlig timing, siden jeg skal i bryllup på lørdag) og gå helt over natt til mandag (jeg skal da selvsagt på jobb både på søndag og mandag, så dette kan bli gøy…)

Lenge leve uprovoserte sjukdomsritt.

1 kommentar  

Lignende poster:

• Sjuk ja :(
• Opp og ned også litt bortetter…
• Soving på jobb
• Yay! Mulig ny jobb!