junkfoodjunkie.no

splitt og hersk!

Nov 29 2008

Generasjon telefax – dansker, idioti, og lite forståelse

Postet kl.: 14:19 - med følgende tema: IT, blogging, nyhetsbilde, observasjoner, teknologi

Jepp. Jeg kom først over denne saken hos Hjorthen. Jeg snek meg deretter videre til Twingly-siden Hjorthen har linket til, samt til en artikkel som ligger som pingback. Derfra var veien videre litt frustrerende, og litt underholdende. “Generasjon Telefax” i overskriften er stjålet fra det siste innlegget – skrevet av Steven Snedker til mailinglisten til DONA.

Jada. Jeg både dyplinker og siterer. Dette er visst ikke lov, om man skal sette dansk fortolkning av copyright, samt “lojale” og “illjoale” linker (jeg fant egentlig ikke noen gode norske ord for dette…).

Og, som det spørres om i artikkelen over, “Hva er en illojal link? En link er vel en link?”

Jeg må stille meg bak de som mener dette er fullstendig idiotisk, og viser fullstendig mangel på kunnskap om hvordan nettet fungerer. Det er en veldig god artikkel på Global Voices Online (på engelsk) som tar for seg dette.

Og ja – vi må jo nevne Google News, som da er en av hovedårsakene til at danske media nå velger å opptre som om kalenderen ennå viste 1994, og Internet bare vare en gimmick, som man ikke trenger å ta seriøst.

Google News direktelinker jo (naturlig nok) til innhold på hundrevis, om ikke tusenvis av nyhetssider rundt om på nettet, og gir en mulighet for brukeren å tilpasse nyhetsportalen nøyaktig slik en vil ha den, med de media og områder som interesserer på forsiden – det er også mulig å definere land etc. Akkurat en slik tjeneste brukerne vil ha, særlig om man er avhengig av å ha god oversikt over nyhetsbildet. Som flere påpeker, mange av Danmarks journalister bruker Google News selv – men vil altså ikke at Google News skal linke direkte til innhold på deres egne sider.

Jeg skjønner godt Peter Svarres frustrasjon: AAAARRRRGH!

Og med det rister vi på hodet, og fortsetter med å småflire over “Generasjon telefax” litt til…

Ingen kommentarer

Lignende poster:

Oct 4 2008

Pressens bruk av Facebook

Postet kl.: 22:22 - med følgende tema: IT, nyhetsbilde, teknologi

BA har i dag en artikkel om journalisters bruk av Facebook som kilde, etter at Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk (IJ) refset norske mediers bruk av Facebook under den store mediekonferansen “Hauststormen” på Voss sist helg.

Jeg skrev en kommentar til artikkelen, som jeg velger å publisere her. For å ta en kort oppsummering av artikkelen, så er det da snakk om å bruke bilder, sitater og andre ting postet der som kilder, informasjon og illustrasjoner i nyhetsartikler, og hvordan den “lette” tilgangen til en mengde informasjon som ikke kan verifiseres kan undergrave tilliten til media. Dertil kommer hvilke rettigheter som knyttes til innholdet på Facebook.

Hm. Er det ikke slik at om noe publiseres på Facebook, så gir opphavsmannen alle rettigheter til Facebook, da? Nå vet jeg ikke om den avtalen er juridisk bindende i Norge, men så vidt jeg husker fra Facebook-avtalen, som det var ganske mye snakk om da Facebook ble populær i Norge, så overtar Facebook alle rettigheter, i det at de kan velge hva informasjonen man legger ut på Facebook skal brukes til.

Dermed er det vel faktisk Facebook som må gi tillatelse til at informasjon fra Facebook skal brukes av andre.

Igjen, jeg vet ikke om brukeravtalen til Facebook er juridisk bindende i Norge.

Uansett – det som ligger åpent ute på nett, som sitater, bilder og annet, skal man uansett kunne bruke som Dagbladets advokat sier, som illustrasjon, så lenge man godskriver opphavsmannen. Dermed ser jeg overhodet ikke noe galt i å bruke Facebook som kilde, så lenge man er kildekritisk.

Her finner du Facebooks brukeravtale
Det interessante vil være å finne under overskriften Proprietary Rights in Site Content; Limited License.

Slik jeg forstår det, så vil egentlig ikke norske journalister ha lov til å trekke ut informasjon for å bruke den i kommersiell produksjon, noe jo nyhetsformidling er. Er jeg helt på jordet nå?

Ingen kommentarer

Lignende poster:

Sep 2 2008

Irritabel, jeg? Aldri…

Postet kl.: 02:15 - med følgende tema: observasjoner

Hva er det nå som plager meg, som får meg til å grave tærne ned i teppet, spenne alle muskler i kroppen, bite tennene sammen, og virkelig konsentrere meg for ikke å bjeffe til samboeren, som ikke har gjort noenting galt?

Dårlig språk. Det er det som irriterer meg. Det være seg innlegg eller kommentarer der skribenten ikke klarer å bruke stor bokstav etter punktum, da/når-feil, hvis/viss (ja, jeg vet det er lov å skrive viss, men… urk), og/å-feil, feil bruk av ord, som f.eks. “forfordele” (og nei, folkens, det betyr ikke at de som er forfordelt får fordeler).

Slike ting irriterer meg.

Dårlig språk brer om seg – i aviser, i nettaviser, i blogger, kommentarfelt, IM-diskusjoner – overalt hvor det benyttes skriftlig språk, egentlig. Orddeling er jo et kjent problem, og jo verre det blir, jo mindre ser folk ut til å bry seg. “Før i tiden” (får meg til å høres ut som jeg er nærmere 50årskrisen enn 30årskrisen) så var det regnet som slapt og et tegn på laber kvalitet at det var skrivefeil – dette gjaldt alt fra reklameplakater til aviser til brev mellom privatpersoner – man la faktisk arbeid i at ting skulle se ordentlig ut.

Selvsagt finnes det unnskyldninger for ikke å skrive korrekt. Dysleksi er en utbredt diagnose, og det er mange som sliter med dette. Det var faktisk en artikkel i Aftenposten om lederen i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen, som sliter med dysleksi. Eller, sliter er vel ikke det riktige ordet. Lært seg å leve med dysleksi er vel kanskje mer treffende. Bør leses.

Poenget mitt er – dersom man befinner seg i en situasjon der man blir bedt om, eller har ansvar for å publisere materiale, og man vet at man har dysleksi, eller i alle fall at man skriver elendig, så kan det kanskje være lurt å få noen til å lese korrektur, eller kanskje skrive hele greien?

Og når det gjelder dagens journalister, da særlig nettjournalistene, så er språket til tider så dårlig at jeg blir trist. Så vidt jeg husker fra mine egne skoledager, så var Journalisthøyskolen (heter det fremdeles det?) vanskelig å komme inn på. I min verden burde det bety at de skulle ha gode norskkunnskaper i tillegg til mange andre ting.

Dessverre, må man vel si, så skorter det på basiskunnskapen. Og så var det dette med retteprogrammer – når folk vet de kanskje sliter litt med å skrive ting, så kan det være en god ide å bruke retteprogrammer – det vil innimellom medføre f.eks. orddelingsfeil, og enkelte ting blir likevel ikke fanget opp, som f.eks. når man skriver feil ord, men selve ordet er skrevet riktig, men likevel – det er en stor forbedring.

Jeg blir bare så oppgitt. Har jeg virkelig ikke noe bedre å irritere meg over, sier du? Joda. Jeg kan sikkert finne på noe. Men akkurat nå var det altså dette som var fremst i hjernebarken min, og forlangte å bli skrevet ned.