Dec 6 2008
Når man stanger hodet mot tastaturet i frustrasjon…
… og ikke egentlig orker å tenke på å planlegge en bitteliten oppdatering på bloggen engang, da har man det ille da! Skikkelig ille! Okei? Sympati, takk! Nuh! Med en gang. Ellers fortsetter jeg med utropstegn etter hver setning i uoverskuelig fremtid! Eller kanskje ikke…
Velvel. Altså. Dette er en syte/klage-post, rett og slett fordi jeg mangler ork og vilje til å skrive tingene jeg egentlig burde skrevet om – dog, “burde” er vel feil ord – tingene jeg vil skrive om, men som bare blir et slit, og dermed ikke kommer ut av hjernen, via fingrene, gjennom tastaturet og inn på maskinen. Det blir rett og slett en ting man ikke orker å begynne på – selv om når man først har begynt, så går det ganske kjapt og greit.
Jeg har f.eks. sett film – en god del film, faktisk – jeg kunne tenke meg å skrive noen filmanmeldelser, bl.a. på en av årets dårligste filmer, The Mummy III (ikke at det var en overraskelse, altså, men man hadde jo et lite håp om at den skulle være fengende og ha humoren som var kjennemerket til eneren – men dengang ei). Jeg har lyst til å skrive om hverdagslige ting, småfrustrasjoner, hyggelig samvær med venner (alt for lite av), etc. etc. – men jeg gjør det ikke, fordi det å sette seg foran PCen og begynne å skrive en sammenhengende post, som ikke er en ren rant (slik denne er), blir for krevende – det er bare ikke energi igjen til slikt.
Bah. Syte og klage-poster er ikke gøy å lese. Derfor lolcat’en over. Den bringer i alle fall litt humor inn i hverdagen. Det vil jeg gjerne ha mer av – gjerne så svart og mørk og galgenhumoristisk som mulig – feel free to link me up, babes and bitches!
Jeg logger av.
