Sep 25 2008
F*ckit! Drittlei nå ja!
I dag har jeg hatt en slik dag man bare ikke takler. Våknet, stod opp, fant ut at jeg var litt seint ute til jobb, forsøkte å skynde meg litt, fant ut at hele kroppen verket, men tenkte at “velvel, det var jo litt kaldt på soverommet i natt, å bare jeg blir varm går det nok greit. Not so much, men vi kommer tilbake til det.
Skynder meg som sagt, velger å sykle til jobb, det er jo greit vær, og jeg er som sagt litt seint ute. På jobb bare… tja… alt etter hvordan man ser det, mellom 45 og 15 minutter for seint ute, men likevel er det ikke en kjeft på jobb når jeg dukker opp. Og selv om jeg er varm så det holder, så gjør ting fremdeles helvetes vondt.
Siden det er nada å ta seg til, ingenting er på plass av det jeg skal gjøre, så blir jeg altså sittende å tvinne tomler, lese feeds og titte innom Bloggrevyen. Tok jeg med meg smertestillende? Så klart ikke.
Rundt 9.30 dukker det opp litt flere folk, greit nok, men ingenting å gjøre, før klokken nærmer seg 10.30 – da dukker de første arbeidsoppgavene opp. Jaja, treg dag, greit nok, men de helvetes hendene verker som besatt, og alt jeg egentlig vil er å dra hjem.
Jeg velger likevel å “stå løpet ut”, og pga. det, så ender det med at ca. 14.30, da vi alle hadde et håp om at vi kunne ta en tidlig avslutning på dagen, dukker det opp masse å gjøre likevel, slik at vi akkurat klarer å fylle dagen frem til 16.00. *gremm*
Og siden den gang har jeg egentlig ikke gjort noenting fornuftig utenom å fikse et par småting på et par websider, grue meg til helgen, utsette å gjøre ting jeg egentlig burde gjort forrige helg, og generelt syntes synd på meg selv.
Lei og kjei! So indeed.
Bah.
Okei, det var dagens/gårsdagens/ukens/månedens(?) syteinnlegg. Nok nå.
