junkfoodjunkie.no

Jess. Da har man tilbrakt et par timer på kino med å se Hugh Jackman i rollen som Wolverine banke gørra ut av det meste – og være kjærlig tømmerhugger i Canada. Slett ikke en dårlig kombo, selv om det kan høres ganske tragisk ut.
Han er våt, og gretten. Og han har KLØR! © 20th Century Fox
X-Men Origins: Wolverine tar oss med tilbake til tiden før den første X-Men filmen. Den viser hva som er bakgrunnen til Wolverine, bakgrunnen som han selv ikke husker. Vi får også vite hvorfor Wolverine ikke har noen hukommelse å snakke om, hvordan han gikk fra beinklør til klør laget av Adamantium. Vi får i det store og hele det meste som måtte trenges av bakgrunnsinformasjon her, ispekket en del virkelig heftige actionsekvenser, som virkelig viser hva Wolverine er god for i kamp.

Jeg har gledet meg til denne filmen siden jeg hørte den skulle komme. Jeg tror jeg hørte om denne filmen ganske tidlig, uten at jeg helt klarer å plassere når dette var. Jeg har alltid digget Wolverine, og selv om X-Men-filmene fungerte ganske greit, med en ok cast, så hadde ikke filmene vært de samme uten Wolverine.

Hugh Jackman er Wolverine i denne filmen. Slik vi vil se Wolverine – som et rått, brutalt dyr. Sinnet som lyser i øynene på Jackman, kostymet, håret – alt bidrar til å skape en troverdig Wolverine på lerretet.

Ellers er det mange andre kjente deltagere fra Marvel-universet: Sabretooth så klart, Professor X(avier) gjør en liten gjesteopptreden, det samme gjør Blob. Gambit har fått en relativt grei birolle som Wolverines sidekick mot slutten av filmen. Jeg kunne gjerne tenkt meg å sett mer til Gambit – kortkunstene hans er virkelig artig å se på. Ellers dukker det opp en del yngre versjoner av studentene ved Xaviers skole – bl.a. Cyclops.

Filmen er passe porsjonert, og vi får nok bakgrunnsinformasjon til å stille nysgjerrigheten, samtidig som vi får innblikk i karakterenes psyke og motivasjon. Dette er et must for tegneseriegeeks og Marvel/superheltfans – dette er nok noe av det bedre som har kommet på en stund nå.

Så er det bare å vente på Iron Man 2, Hulk 2 og alle de andre varslede oppfølgerne.

2 kommentarer   Jess. Da har man tilbrakt et par timer på kino med å se Hugh Jackman i rollen som Wolverine banke gørra ut av det meste - og være kjærlig tømmerhugger i Canada. Slett ikke en dårlig kombo, selv om det kan høres ganske tragisk ut. X-Men Origins: Wolverine tar oss med tilbake til tiden før ...

Lignende poster:

• Filmanmeldelse: Predators
• Filmanmeldelse: Iron Man 2
• Filmanmeldelse: Watchmen
• Filmanmeldelse: Catwoman (2004)

Gårsdagen ble altså delvis tilbrakt på en forhåndsvisning av Hellboy II – The Golden Army – en (for meg) etterlengtet oppfølger, som jeg hadde relativt store forventninger til. Spørsmålet blir altså – levde den opp til forventningene?

Hellboy II - The Golden ArmyFilmen er stilsikker, og har den samme rollebesetningen som 1eren, noe som i (nesten) alltid er et pluss. Hellboy, Abe, Liz og en nyintrodusert karakter er alle en del av Bureau for Paranormal Research and Defense, som har som sin oppgave å redde verden fra overnaturlige og mytologiske vesen. Premisset er satt, og man vet hva man får fra første øyeblikk, særlig om man har sett den første filmen.

Organisasjonen er en smule endret fra første film, og det virker som en langt større operasjon denne gangen – noe jeg ikke helt vet om jeg likte. Innsiden av hovedkvarteret hadde denne gangen mer til felles med Men in Black-hovedkvarteret enn et avsondret hemmelig bosted for de utenom det vanlige.

Vel, vel, man tilbringer ikke så mye tid der at det er noe problem, men det trekker litt ned.

Fienden i denne filmen er altså eventyrlige skapninger, og det hele er godt gjennomført – dog, jeg ble litt skuffet. Etter traileren hadde jeg forventet en helt annen film, egentlig, og jeg kjente at jeg til tider ble sittende og tenke “hvorfor har de gjort det sånn?”.

Likevel, underholdningsverdien er stor, det er et par uforglemmelige scener, og det virker som om både regissøren og skuespillerne tør å leke.

Effekter og “creaturedesign” er gjennomført, og selv om enkelte scener nok kunne vært bedre, og CGIen helt tar overhånd, så virker det troverdig gjennom det meste av filmen. Jeg liker godt fantasy og sci-fi-filmer, og Hellboy II var ikke en dårlig film, men den var heller ikke en film jeg kommer til å se mange ganger, da den rett og slett var litt for pregløs.

Dersom du liker stilen, og har lyst til å se Hellboy igjen, etter 1eren, så anbefales det å ta en titt – men for all del, dette er en film man kan vente med kommer på DVD, selv om enkelte av scenene gjør seg best på stor skjerm med godt lydanlegg.

Edit: Det har kommet enkelte anmeldelser av filmen. Simen Gonsholt i Dagbladet og Morten Ståle Nilsen i VG har gitt den 3. Gonsholt i en noe rotete anmeldelse som egentlig totalt mangler fokus, og som med enkelte uttalelser gjør det vanskelig å tro at han faktisk har sett filmen, og Nilsen i en noe misforstått kvasi-kulturalisme.

De har for øvrig et artig lite spill på websiden: “Whack-a-Troll” – og jeg har for lite å gjøre…

1 kommentar   Gårsdagen ble altså delvis tilbrakt på en forhåndsvisning av Hellboy II - The Golden Army - en (for meg) etterlengtet oppfølger, som jeg hadde relativt store forventninger til. Spørsmålet blir altså - levde den opp til forventningene? Filmen er stilsikker, og har den samme rollebesetningen som 1eren, noe som i (nesten) alltid er et pluss. ...

Lignende poster:

• Heavy Metal!
• Filmanmeldelse: Watchmen
• Filmanmeldelse: Fast & Furious
• Filmanmeldelse: Predators

Gretne grønne gubber gjør Manhattan utrygg!

Jeg har da vært på kino, og sett The Incredible Hulk. Jeg gikk til filmen med blandede følelser. Det forrige forsøket på å fange vår gretne, grønn venn på filmrullene ble heller miserabelt. Jeg snakker da om Ang Lee’s film fra 2003 som faktisk var så irriterende og dårlig at jeg valgte å skru av etter å ha sett ca. halvtimen på DVD. Burde vel kanskje sette meg ned å se hele en dag, men etter å ha sett siste utgave, så er det kanskje ikke nødvendig.

The Incredible Hulk er ikke super, på noen måte, men jeg hadde det morsomt nok under filmen til å lande på en firer på terningen. Edward Norton kler rollen som Bruce Banner meget bra, og effekt-teamet har landet støtt her – det er riktignok en del “over-the-top” scener, men likevel så synes jeg de har klart å få ting til ganske så bra.

Valget av “hovedfiende” kunne gjerne vært gjort med mer omhu, men her har sikkert Marvel hatt noen ord med, og jeg regner med at de legger an til oppfølgere her som i alle de andre superheltfilmene som har dukket opp i den senere tid. Man skulle nesten tro at Marvel har gått vekk fra tegneserier, og over på filmskaping. Velvel.

Dersom man er på jakt etter en underholdende (greit nok, tegneserienerder, slik som undertegnede, vil kanskje grine litt på nesen over at de har endret litt på bakgrunnshistorien mm, men slik er det nå engang – ikke så mange prøvesprengninger i ørkenen i USA lenger, som kan skape store grønne gretne gubber) og til tider morsomme filmer, vil sette pris på The Incredible Hulk. Man kan sette seg tilbake og la seg underholde, uten at det noen gang blir for seriøst. I motsetning til Vegard Larsen i Dagbladet, som ga filmen terningkast to, så havner jeg på en solid firer.

Liker man superheltfilmer, så liker man The Incredible Hulk.

Ingen kommentarer   Gretne grønne gubber gjør Manhattan utrygg! Jeg har da vært på kino, og sett The Incredible Hulk. Jeg gikk til filmen med blandede følelser. Det forrige forsøket på å fange vår gretne, grønn venn på filmrullene ble heller miserabelt. Jeg snakker da om Ang Lee's film fra 2003 som faktisk var så irriterende og dårlig ...

Lignende poster:

• Incredible?
• Filmanmeldelse: X-Men Origins: Wolverine
• Hellboy II – The Golden Army
• Filmanmeldelse: Iron Man 2