Oct 11 2010
Filmanmeldelse: Oppsamlingsheat
Jepp. Det har vært stille på filmanmeldelsesfronten i det siste. Tenkte jeg skulle line opp en del filmer nå, siden jeg har vært så slapp med det, og tar derfor med en del filmer som nå begynner å bli ganske foreldet hvis man tenker filmanmeldelse som nyhetsformidling, men ok…
Vi begynner med den filmen som er lengst tilbake på listen over filmer jeg husker over de jeg har sett i det siste:
Inception. Denne filmen var meget, meget bra. En av de beste sci-fi-filmene jeg har sett på lenge. Jada, jeg vet at mange ikke forbinder den hovedsaklig med sci-fi, men for meg er hele konseptet ganske… nettopp sci-fi. Den minner meg sterkt om et par andre noe tilårskomne favoritter: The Thirteenth Floor og eXistenZ.
Inception Filmplakat
Og et par til som jeg dessverre ikke husker navnet på i farten. Castingen er glimrende, og DiCaprio viser igjen at han faktisk er en meget god skuespiller, når han bare liker det han holder på med. I det store og hele var jeg meget fornøyd med å ha tilbrakt over 2 timer i kinostolen med å se denne filmen. Det var vel verdt både tids- og pengebruk, og denne kommer garantert til å havne i filmhyllen når den tid kommer.
Deretter kommer vi til Scott Pilgrim vs. the World. Dette var egentlig årets overraskelse. Jeg så traileren, og tenkte “jo, ja, kanskje?” – jeg var egentlig redd for at det skulle bli for teit, for overdrevet, for barnslig, og rett og slett ikke morsomt (ja, jeg har et litt anstrengt forhold til “morsomme” filmer, mest fordi jeg sjelden synes de er særlig morsomme – kresen på humor, ja). Jeg tok heldigvis feil.
Scott Pilgrim vs. the World Filmplakat
Filmskaperne har klart å balansere meget hårfint på en tilnærmet genial nerdehumorlinje som treffer målgruppen rett i hjertet. Eller hva sier man til talløse anime-, videospill-, popkulturelle- og musikkreferanser, som ikke føles påklistret, men bare er en del av miljøet i filmen. Jeg har egentlig ikke noe å sammenligne Scott Pilgrim vs. the World med, men at dette har all mulig sjanse til å bli en insta-klassiker hos de som har bikket noen-og-tyve, og gjerne 30-tallet og, det er jeg 100% sikker på. Igjen en film jeg på det sterkeste vil anbefale dersom du er bittelitt nerd, har spilt bittelitt videospill, liker litt teite historier fortalt på en fantastisk måte, eller bare liker gode gamle slåsselyder i tekstform presentert på skjermen!
Noen skuffelser dukker så klart også opp. Denne gangen var skuffelsen navngitt Legion og handler om den ganske klassiske onde mot gode-problemstillingen – denne gangen er det engler som er både problemet og løsningen, men det er jo klart – ca. 99% av englene er jo bad-guys – det er jo helt logisk. Neida, filmen prøver ikke å late som om den gir noen som helst mening.
Legion Filmplakat
Ikke bryr man seg om karakterene, ikke bryr man seg om hvem som vinner, og de eneste kule karakterene blir drept midtveis, så det hele er ganske meningsløst på de aller fleste plan. For ikke å snakke om at dersom en haug med engler først skal slåss, så ville jeg forventet bittelitt mer finesse, kvalitet og ikke minst kvantitet på ødeleggelsene. Legg til dertil håpløse skuespillere, en rekke elendige effekter, og du har litt over halvannen med drøvtygd søppel, og jeg vil gjerne ha den halvannen timen tilbake, takk. Eneste grunnen til at denne får terningkast 2 og ikke 1 er at jeg har sett en haug med filmer som er verre – så det betyr vel at den ikke skraper helt på bunnen, men det er søren meg ikke mange cm over.
Neste film jeg husker å ha sett er A-Team. Dette var en film jeg likte ganske godt. Det nye A-Team var slett ikke noen dårlig kopi av det gamle, og kvaliteten på skuespillerne var generelt høy. Man elsker gode gamle van’en, som fikk et alt for kort liv, så klart, man må bare elske Liam Neeson i en slik rolle, og
The A-Team filmplakat
ikke minst Sharlto Copley som den klin gærne Murdoch. Dessverre får ikke filmen mer enn terningkast 4 av meg, rett og slett fordi jeg satt og irriterte meg over en haug med logiske brister tvers igjennom hele filmen – det er godt mulig dette er et sleivspark til den gamle TV-serien, men TV-serien var ulogisk og hadde litt storyproblemer og kontinuitetsproblemer fordi de nesten ikke hadde noe budsjett – en megaproduksjon som dette forventer jeg i alle fall skal ha bittelittegranne evne til å halvveis forsøke å være i alle fall 3% realistiske, minst hvert 10ende minutt. Beklager folkens, men de bommet stygt på et par-tre ting i denne filmen, som fikk meg til å se litt rødt. Jeg har ingenting imot fallende tanks og slikt, det får heller være – det var langt flere andre ting som irriterte langt mer. Det betyr ikke at ikke filmen er underholdende – det er også artig å se Jessica Biel i en tøff rolle, og det er action hele veien – ikke mange dødpunkter her. Så skal du se en hjernedød actionfilm, se gjerne A-Team.
Neste stopp på listen over filmer jeg har sett nylig: Salt. Angelina Jolie er tilbake i en hardtslående actionfilm, der hun spiller en blanding av Mrs. Smith, Lara Croft og Fox. Altså en perfekt rolle for en av mine favoritter når det kommer til å spille kvinnelige actionroller. Salt er en okei film, den starter hardt, går så over i en treghet som ikke varer for lenge, og er deretter en ganske heseblesende
Salt filmplakat
actionthriller hele veien til slutten. Filmen er ikke spesielt avansert, men aner konturene og lojaliteten til alle de involverte ganske tidlig i spillet, men det er fremdeles artig, og både Jolie og Liev Schreiber spiller glimrende. Jeg har savnet Jolie i en slik rolle, og denne kledde henne meget bra.
Siste for denne gang, Knight and Day. Hva skal man si om denne da… litt morsom, enkelte ok actionscener, men i det store og hele en skuffelse? Kanskje har det med at jeg ikke har sansen for Cameron Diaz. Hun spiller stadig vekk den keitete, litt sære jenta, og jeg vet ikke… jeg skulle ønske hun hadde litt mer å by på. Joda, for all del, hun utvikler seg vel til en ganske god amatørspion på
Knight and Day filmplakat
veien mot rulleteksten, men… nei. Ikke overbevisende i det hele tatt. Dette er jo en romantisk komedie, med enkelte actioninnslag (okei, mange actioninnslag) – og der kommer vi til den andre delen av problemet. Tom Cruise. Joda, for all del – mannen har en del solide filmer under beltet. Men denne… er nok ikke en av dem. Jeg tror jeg heller setter på Minority Report, eller en av Mission Impossible-filmene. Han virker uengasjert, og kjemien mellom ham og Diaz er heller ikke noe særlig. Storyen, dvs. unnskyldningen for at halvparten av verden opplever eksploderende biljakter, skyting på gatehjørnene mm. er heller ikke så altfor interessant, og det hele virker litt for lettvint sammenskrudd. Litt skuff altså, ettersom jeg faktisk hadde litt forventninger til denne filmen. Jeg tror den hadde gjort seg med en annen kvinnelig hovedrolle, som Cruise kunne hatt en bedre kjemi med, og muligens litt andre løsninger på enkelte scener. Dette blir litt for heseblesende, hjernedødt og uengasjerende til at jeg virkelig gidder.
