junkfoodjunkie.no

Jada. TPB tapte. Det har vel alle fått med seg. Jeg fikk det med meg jeg og. Jeg har bare tenkt at jeg skulle droppe å kommentere noe særlig ang. det. Debatten er allerede så utdebattert at det blir vondt å følge med.

Dog, jeg klarte ikke å dy meg fra å kommentere hos andre, og dermed var ballen i gang. Jeg velger å kopiere inn en kommentar jeg kom med hos Jarle Petterson forleden:

Skal vi virkelig ta den debatten om igjen? Okei, teskjemodus: fildeling er ikke tyveri! Okei, har vi det klart for oss nå? Helt greit at det er ulovlig, men det er fremdeles ikke tyveri – det er derimot brudd på opphavsretten, noe som kan straffes med bøter, og som IKKE går inn under straffeloven i noen som helst form.

Greit nok.
Det er egentlig bare semantikk, men juridisk sett er det (eller, med tanke på TPB-dommen, burde det være) et viktig skille.

Jeg må si meg veldig enig med Jarle i det han skriver her. Det er ikke noe som taler for at det finnes en direkte sammeheng mellom “synkende” inntekter fra platesalg og onlinesalg av musikk, og fildeling. Derimot er det mye som taler for at folk har blitt mer bevisste, og ikke lenger kjøper hele plater i en platesjappe når alt de ønsker seg er EN låt – da kjøper de heller den ene låta på iTunes.

Platebransjen har skutt seg selv i foten siden før Napster kom på banen, og det begynner å bli en stund siden. Det er i høyeste grad på tide at de begynner å forstå, og benytte seg av, de “nye” distribusjonsformene. Muligens gjør det at platesjappene i sentrum går dukken. Synd og skam, men so what? Forretningsmodeller forandrer seg hele tiden, og man klager og syter ikke fordi det ikke lenger er mulig å finne en hest og kjerre for å komme seg hjem fra byen (ikke at det er mulig å finne seg en motorisert taxi heller, ofte, men det er ikke relevant akkurat i denne sammahengen).

Det Jarle foreslår over, med en (i alle fall tilnærmet) gratis utdeling av musikk online, som et promo-verktøy for å pushe konserter, “glossy” utgivelser med masse ekstrastash og merchandise, er etter min mening en god begynnelse.

Tenk på følgende:
Hva om Sony Music f.eks. hadde lagt ut hele katalogen sin tilgjengelig for nedlasting, uavhengig av landegrenser og med gode søkemuligheter og god tagging/organisering av musikken. Gratis. Riktignok kanskje ikke i så veldig god kvalitet – skal vi si 128 kbps MP3? Hva blir resultatet av noe slikt? La oss videre tenke oss at de gir en mulighet til å laste ned den samme enorme samlingen med musikk i god kvalitet – 320kbps VBR MP3, eller lossless formater som FLAC e.l. – mot at man betaler et abonnement, f.eks. 100 kroner i måneden. Ville ikke mange valgt å gjøre nettopp det, for å få god kvalitet på musikken sin? Jeg tror i alle fall det.

Evt. så kunne man sette en liten begrensing på antall låter man kan laste ned gratis i uken/måneden. Betal noen få små kroner for å få lov å laste ned så mye du vil, i god kvalitet. Det finnes så mange muligheter, og ingen av platebransjens store aktører virker å tørre å engang forsøke seg på noe annet enn “geriatriske” businessmodeller.

iTunes er jo et glimrende eksempel. iTunes går så det griner, og har store inntekter – og det selv med råtten kvalitet, frem til ganske nylig en haug med DRM-løsninger, høye priser, og generelt et “fuck you” til forbrukerne/kundene. Selvsagt har det sammenheng med utbredelsen av iPod som musikkspiller, men det ligger ikke bare der – det har også med det å gjøre at selv om iTunes har store mangler, så er det fremdeles den eneste virkelig fungerende lovlige tjenesten for musikk- og filmnedlasting på nett.

Og når forbrukerne går “mann av huse” for å benytte råtne tjenester – hva skjer da når noen lanserer en BRA tjeneste? Jeg venter fremdeles i spenning på at noen oppegående (det må da være NOEN?) mennesker i de øvre gemakker i en eller annen platebransjegigant skal skjønne dette, og forsøke å gjøre noe med det.

Med det samme kan vi jo slenge på “TENK bare på hvilken goodwill de første som kommer med noe slikt vil få!” – og med tanke på den noe begredelige PR-ratingen plate- og filmbransjen har hos “kidsa” i dag… så trengs en slik boost.

Stikk gjerne innom og les både det opprinnelige innlegget og debatten i kommentarfeltet.

Ellers brukte jeg litt tid borte hos NRK Beta – der ble det faktisk diskutert både saklig og fornuftig – og man hadde oppegående deltagere fra begge leire!

Det har vært skrevet enormt mye om TPB-saken i avisene den siste uken, og jeg velger å hive inn noen lenker til de “beste” sakene (best i den forstand at de ikke viser total mangel på kunnskap, evt. bare at de er så ufrivillig morsomme at man blir litt redd):
Angrepet på opphavsretten – av Erik Honoré
Fildelingen fortsetter – av Sondre Båtstrand
Selv dommen i TPB-saken blir piratkopiert
Marte Thorsby gleder seg, og skjønner som vanlig ingenting
Noen svenske fildelingsnettverk har fått panikk – ikke så rart når rettssikkerheten forsvinner

Det finnes i tillegg enormt mye mer – blogginnlegg, debattforum, twitter-debatter etc. etc. Ta gjerne og søk opp #spectrial på Twitter – der finner man mange, mange gode kommentarer, og linker. Jeg har også tidligere skrevet om fildeling: Tungnemme individer med manglende virkelighetssans…

2 kommentarer  

Hvem jeg snakker om? Platebransjen, så klart. Jeg tror faktisk jeg slenger på direktører og ledere i forskjellige bransjeorganisasjoner også. Vi kan jo f.eks. navne Marte Thorsby – lederen av IFPI – den norske platebransjens interesseorganisasjon. Hun skal nå trekke Telenor for retten, siden Telenor endelig har gjort noe riktig, og valgt å be IFPI ryke og reise, da de krevde at Telenor sperret for tilgang til The Pirate Bay (i skrivende stund nede, mest sannsynlig pga. serverskifter).

Jeg gremmes, egentlig. Ikke bare av mangelen på teknisk forståelse hos diverse aktører i rettssaken mot The Pirate Bay, men også over hvilke lover og forføyninger som har blitt innført de siste 10-12 månedene. I Sverige har vi fått IPRED-direktivet, som kommer på toppen av FRA-loven. I Danmark har ISPer fått en forføyning mot seg som gjør at de må sperre tilgangen til The Pirate Bay – enn så lenge en helt lovlig tjeneste.

Jeg skjønner frustrasjonen til platebransjen, jeg gjør det. Det kan ikke være lett å føle seg akterutseilt, med foreldet teknologi og forgubbede ledere – låst i en verden der alt var så mye enklere, og alt man trengte å bekymre seg for var noen få kopieringsfasiliteter i østen, som laget dårlige kopier av eksisterende kopibeskyttet materiale. I dag er alt så mye vanskeligere – man har dette skumle “Internet”et, som ingen i platebransjen ser ut til å skjønne noenting av, vi har fått enkle metoder for digital kopiering, som ikke endrer på kvaliteten, og som knapt nok krever 10 cm av hylleplassen i stua.

Stakkars platebransjen, IFPI, RIAA, MPAA og hva de nå heter alle sammen. Det må da være noen i disse firmaene og organisasjonene som forstår hvilke omveltninger de nå er 10 år for sent ute til å være med på? Det kunne vært gjort så veldig, veldig enkelt, men de har i stedet valgt å kjøre hardt mot hardt, og skapt en jevnt over negativ opinion – er det i det hele tatt noen som ser med positive øyne på kampanjene som kjøres ut, og som som oftest ender med enten tap i retten, eller krav om så enorme erstatningssummer at det hele blir parodisk.

Når vi først snakker om kampanjer: de fleste har vel fått med seg disse kampanjene som kjøres – Piracy Kills Music, bl.a., samt disse irriterende “reklamene” som kommer før filmen på enkelte DVDer o.l. – akkurat den siste der har jeg aldri helt skjønt – laster jeg ned filmen fra en torrentside, eller en eller annen online-versjon, så vil filmen i 90% av tilfellene være strippet for slike irritasjonsmomenter – igjen blir dette en belastning for betalende kjøpere – ikke for piratene.

IFPI konkluderer med at platesalget i Norge er stupende – det blir solgt stadig færre DVDer, CDer og singler i Norges land. Når de “stipulerer” inntektene sine for 2008 til 1,2 milliarder kroner, så er dette en generell nedgang fra 2007 på 16%. Greit nok. Jeg ønsker her å komme med noen alternative årsaker til hvorfor det er slik – jeg sier ikke at mine løsninger er korrekte, men jeg tror nok de i det minste har vel så mye å gjøre med totalbildet som piratkopiering. Jeg antar her at organisasjonene som skal få sitt når det selges CDer og DVDer rundt om i Norge får en fast provisjon – altså, det skjeller ikke dem om Platekompaniet selger DVDen for 39,- eller 99,- – de får like mye likevel (jeg antar som sagt dette, jeg vet ikke sikkert). Dersom det er slik, så har ikke dette noen effekt. Dog, om provisjonen varierer alt etter alder på materiale, samt prissetting ut til kundene, så vil jeg tro at bare det at både musikk og film har blitt billigere de siste årene veier opp for noe av effekten.

Dertil kommer kjøp fra utenlandske butikker og online-tjenester. Personlig kjøper jeg langt mer fra Play enn jeg gjør i norske butikker. Hvorfor? Fordi jeg får varene rett hjem i postkassen, de koster mindre, og jeg får tilgang til langt større utvalg enn jeg får på de fleste norske butikker. Dette er allikevel snakk om fysiske produkter – hva om jeg nå valgte å kjøpe all musikken min online? Heri ligger problemet at det er så mye, mye enklere å bare laste ned albumet fra f.eks. The Pirate Bay, enn å stresse med å laste ned enkeltfiler, bundet til elendige formater, DRM og whatnot. Dersom platebransjen skjønte at volumsalg gjerne tjener inn mer penger, selv om prisen er lavere enn normalt, og kanskje tilogmed gjorde musikken letter tilgjengelig, så hadde ikke problemet vært så stort. Men ærlig talt – skal jeg betale 8-10 kroner for en enkeltsang, så skal jeg i det minste ha låten i en lossless-kvalitet, og jeg skal ha meg frabedt forskjellige tekniske begrensinger, som hvilken MP3-spiller jeg kan spille den på, om jeg kan kopiere den til hvilken som helst PC, om jeg kan streame den på Shoutboxen min etc.

Kjære platebransje! Dere kjemper en kamp mot vindmøller. Vi, forbrukerne, er mer enn villige til å betale for gode produkter – siden dere konsekvent feiler i å gi oss dette, så tar vi, forbrukerne, opp “kampen” på våre egne måter.

Dersom dere tror det vil hjelpe å tvinge The Pirate Bay i kne, så har dere virkelig ikke forstått hvordan Internet fungerer. Konsekvensen av å stenge The Pirate Bay, eller i alle fall begrense tilgangen til dem vesentlig? Mest sannsynlig vil dere merke en nedgang i nedlastede filer – ikke at dere egentlig kan monitorere dette på noen måte uansett, men estimatene deres vil vel sannsynligvis vise en markant nedgang. Så vil dere kanskje oppdage at dere plutselig mister enda mer inntekter – det er mange som allerede av prinsipp ikke kjøper CDer, DVDer etc. – rett og slett pga. politikken til bransjeorganisasjonene.

Platebransje (og filmbransje, for så vidt): Se for dere at de fleste ungdommer (det er nå strengt tatt mest ungdom som har kontroll på både Internet, og som er en enormt stor del av kundegruppen til nevnte grupper) plutselig velger å ikke kjøpe musikk og film mer! Over natten. Rett og slett som en protest mot deres manglende evne til å tilpasse dere? Personlig så håper jeg noe slikt skjer – selv om jeg liker filmsamlingen min på vel 500 DVDer, så har jeg ingen problemer med å slutte å kjøpe flere, bare på trass.

Det frister mer og mer…

4 kommentarer  

Lignende poster:

• Fribit – en ny retning for fildeling?
• Land of the free, home of the brave…
• Ytringsfrihet, personvern, Internet
• Teksting av film – upopulært synspunkt?

Dagbladet presenterte i går et innlegg fra Svenn-Arne Dragly, som er pressetalsmann i Fribit.

Fribit ønsker å bidra til kommunkiasjon mellom platebransjen og fildelerne, og kanskje også fremme en holdningsendring i begge leire for å få til et fungerende samarbeid.

I innlegget nevner Dragly flere steder ting platebransjen har gjort feil, men går lite inn på hva fildelerne gjør – det kunne kanskje vært balansert litt mer. Likevel mener jeg Fribit tenker riktig her.

Platebransjen er livredd for å prøve nye ting – de ligger alltid på etterskudd, og kjemper med nebb og klør mot hver eneste nye ting som dukker opp på markedet (kassetter og brennbare CDer, anyone?).

Jeg vil komme med en påstand:
Hovedproblemet for platebransje og filmbransje i dag er ikke den ulovlige nedlastingen. Neivel? Nei, det er bransjens mangel på tilbud og tilrettelegging for de som er vant til å laste ned piratvare.

Hadde platebransjen (vi bruker dem som eksempel) i stedet for å kjempe med nebb og klør mot alle tjenester som tilbyr musikk for nedlasting, så ville man f.eks. kunnet tatt til seg Allofmp3 sin glimrende tilnærming til kvalitet og ulike formater, og brukt dette i sin egen “platebutikk” på nett.

Dersom platebransjen ønsker å tjene penger også på yngre forbrukere, som er vant til å bruke nettet til alt, så må de ta tak i problemet, og lage en alternativ løsning som riktignok koster penger, men der man får full pakke levert der og da, med god kvalitet, cover-bilder medfølgende, gjerne også tekstfiler med sangtekster, og selvsagt med mulighet for både å velge ut enkeltsanger, og også kvaliteten man ønsker å laste ned i (da gjerne med forskjellig pris etter type).

Hvorfor skal dette være vanskelig å få til? Rett og slett fordi platebransjen har vært så arrogante at de har trodd at den foreldete distribusjonsmetoden å sende plater til butikker, for så å få forbrukerne til å gå og kjøpe den platen, eller for den del kjøpe platen fysisk via en nettbutikk, skulle være veien å gå.

De fleste vil i dag ikke sitte med mange meter hylleplass fylt med CDer og filmer – de vil ha det lett tilgjengelig på et mediasenter, der de kan bla, sette sammen spillelister, og velge uten å måtte flytte seg fra godstolen. “Content on demand”, musikkbiblioteket sortert i iTunes, filmer som kan sees med et trykk på fjernkontrollen – det er det som er fremtiden – ikke plate- og filmbransjens tungrodde systemer.

Dertil kommer bransjens tro på DRMs fortreffelighet. Når man kan få tak i produktet med bedre kvalitet, uten sperrer, via torrentsider – hva i all verden får bransjen til å tro at noen i stor grad gidder å kjøpe deres utgivelse?

Platebransjen trenger å tenke nytt. De trenger å innse at de muligens vil tjene mindre penger pr. gang de selger en låt, men at de mest sannsynlig vil selge mange mange flere, særlig av populære låter (“singler”), enn det de gjør i dag. Om du som forbruker kunne høre en kul låt på webradioen, tenke “oh, den var kul, den vil jeg ha”, trykke på en knapp, og få den lastet ned der og da, enten ved å bekrefte med mobil, VISA, eller forhåndsbetalt med konto hos webradioen/leverandøren av tjenesten – tenk så greit. Hvorfor er ikke dette allerede en standard? Det er ingen tekniske problemer med noe slikt – det er fullt mulig å lage noe slikt i dag. Det er kun bransjen som skaper problemer, siden de ikke tør å ta første skritt og omfavne teknologiutviklingen som har skjedd de siste 10 årene.

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Tungnemme individer med manglende virkelighetssans…
• Latterlige Liza Marklund
• Land of the free, home of the brave…
• Det var en gang…

Eller var det “Land of the imprisoned, home of the sued” – det er så vanskelig å følge med.

Det er USAs nasjonaldag. Landet som alltid har påpekt at de er for frihet og selvstendighet, landet der det er fullt lovlig å skyte innbruddstyven, så lenge du har advart om at det kan skje, “My Home is my Castle” og alt dette – og landet der den virkelige makten ligger i pengene – slik har det alltid vært, og slik vil det nok alltid være – dog, til en viss grad, så har i det minste myndigheter, påtalemakt og lovgivende instanser gjort sitt for å gjøre det vanskelig for markedsmakten å ture frem uten hindringer.

Dvs. helt til Internet, The Pirate Bay og fildeling kom på dagsordenen. ITAvisen (ja, jeg skammer meg, men jeg skummer igjennom RSS-feeden deres) nevner i dag at Viacom vant over Google der de saksøkte sistnevnte for å få tilgang til brukerinformasjonen som er lagret på YouTube – for å kunne avdekke ulovligheter.

Det jeg ikke helt skjønner med denne dommen, er hvorfor Viacom føler de må ha tilgang til informasjon om brukerne – de får nemlig ikke lov til å bruke den individuelle informasjonen, de får kun lov til å evt. saksøke YouTube i etterkant for brudd på opphavsrettigheter. Hva skal man da med brukerinformasjonen? Holder det ikke å se på selve loggene fra YouTube? Hvilke videoer som finnes, hvilke som har blitt sett etc. etc.? Det blir selvsagt et uhorvelig materiale å gå igjennom, men det hjelper da ikke å begrense det ved å se igjennom hva de 150.000 brukerne har lastet opp?

Og, når det gjelder brudd på opphavsrettigheter – YouTube holder crappy kvalitet på det meste som legges ut, de har sjelden hele videoer (av kopiert materiale) bortsett fra kanskje musikkvideoer, og jeg ser virkelig ikke hvordan dette gjør at selskapene kan tape penger – de får betalt for visningene på MTV og andre likevel, og vi, brukerne, betaler ikke for den fornøyelsen (utover regningen til kabelselskapet). Så… akkurat musikkvideoer blir vel kun å regne som reklame for bandet/artisten.

Så… jeg skjønner virkelig ikke RIAA og MPAA. Jeg gjør ikke det. Jeg skjønner ikke at de ikke, i stedet for å skyve fra seg mesteparten av dagens ungdommer, gjør litt for å forsøke å tjene penger på dette – iTunes o.l. er et utgangspunkt, men det er ikke bra nok, og ikke billig nok. Det er greit at Apple har blitt mestre i å designe elektronisk utstyr som tiltrekker de designbevisste, og iPod er vel den mest kjøpte mp3spilleren noensinne, i sine forskjellige inkarnasjoner, men likevel… de har ikke klart å skape en god trend de heller, når det kommer til iTunes-store. De har virkelig ikke skjønt dette med å tilby ting for lave summer, for å få folk til å kjøpe mer – kjøper folk mer, og er fornøyd med den leverte tjenesten, så kjøper de gjerne mer senere og, rett og slett fordi de husker butikken med glede. God service er virkelig undervurdert.

Og det som virkelig er skummelt, er at det ofte virker som om disse instansene, RIAA og MPAA nærmest styrer myndighetenes fokus – de får til påtaler og pågripelser, og de saksøker i hytt og pine (heldigvis taper de ganske mye), og det er i det hele tatt en stor andel undergraving av folks rettigheter. Dog, disse rettighetene, som vi i Norge tar for gitt, er ikke nødvendigvis en realitet “over there”. Jeg velger å legge ved en link til The Pirate Bays side med oversikt over truslene de har mottatt ang. brudd på opphavsrett mm.

Jeg har alltid likt USA – men det er nok mer snakk om drømmen og fantasien om USA, mer enn den det faktiske USA. Jeg gleder meg til valget er over, og vi får (mest sannsynlig) en svart mann på USAs trone – for det er en trone, tro intet annet. USAs president må nok kunne regnes som et av verdens mektigste mennesker, og dessverre, hvem som helst (nesten) kan klare å havne der oppe, bare vedkommende har nok karisma, dyktige rådgivere, og nok penger.

Lykke til, USA. You are going to need it!

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Tungnemme individer med manglende virkelighetssans…
• Fribit – en ny retning for fildeling?
• Historien gjentar seg…
• Ja vi elsker Anne-Kat.!