Dagbladet presenterte i går et innlegg fra Svenn-Arne Dragly, som er pressetalsmann i Fribit.
Fribit ønsker å bidra til kommunkiasjon mellom platebransjen og fildelerne, og kanskje også fremme en holdningsendring i begge leire for å få til et fungerende samarbeid.
I innlegget nevner Dragly flere steder ting platebransjen har gjort feil, men går lite inn på hva fildelerne gjør – det kunne kanskje vært balansert litt mer. Likevel mener jeg Fribit tenker riktig her.
Platebransjen er livredd for å prøve nye ting – de ligger alltid på etterskudd, og kjemper med nebb og klør mot hver eneste nye ting som dukker opp på markedet (kassetter og brennbare CDer, anyone?).
Jeg vil komme med en påstand:
Hovedproblemet for platebransje og filmbransje i dag er ikke den ulovlige nedlastingen. Neivel? Nei, det er bransjens mangel på tilbud og tilrettelegging for de som er vant til å laste ned piratvare.
Hadde platebransjen (vi bruker dem som eksempel) i stedet for å kjempe med nebb og klør mot alle tjenester som tilbyr musikk for nedlasting, så ville man f.eks. kunnet tatt til seg Allofmp3 sin glimrende tilnærming til kvalitet og ulike formater, og brukt dette i sin egen “platebutikk” på nett.
Dersom platebransjen ønsker å tjene penger også på yngre forbrukere, som er vant til å bruke nettet til alt, så må de ta tak i problemet, og lage en alternativ løsning som riktignok koster penger, men der man får full pakke levert der og da, med god kvalitet, cover-bilder medfølgende, gjerne også tekstfiler med sangtekster, og selvsagt med mulighet for både å velge ut enkeltsanger, og også kvaliteten man ønsker å laste ned i (da gjerne med forskjellig pris etter type).
Hvorfor skal dette være vanskelig å få til? Rett og slett fordi platebransjen har vært så arrogante at de har trodd at den foreldete distribusjonsmetoden å sende plater til butikker, for så å få forbrukerne til å gå og kjøpe den platen, eller for den del kjøpe platen fysisk via en nettbutikk, skulle være veien å gå.
De fleste vil i dag ikke sitte med mange meter hylleplass fylt med CDer og filmer – de vil ha det lett tilgjengelig på et mediasenter, der de kan bla, sette sammen spillelister, og velge uten å måtte flytte seg fra godstolen. “Content on demand”, musikkbiblioteket sortert i iTunes, filmer som kan sees med et trykk på fjernkontrollen – det er det som er fremtiden – ikke plate- og filmbransjens tungrodde systemer.
Dertil kommer bransjens tro på DRMs fortreffelighet. Når man kan få tak i produktet med bedre kvalitet, uten sperrer, via torrentsider – hva i all verden får bransjen til å tro at noen i stor grad gidder å kjøpe deres utgivelse?
Platebransjen trenger å tenke nytt. De trenger å innse at de muligens vil tjene mindre penger pr. gang de selger en låt, men at de mest sannsynlig vil selge mange mange flere, særlig av populære låter (“singler”), enn det de gjør i dag. Om du som forbruker kunne høre en kul låt på webradioen, tenke “oh, den var kul, den vil jeg ha”, trykke på en knapp, og få den lastet ned der og da, enten ved å bekrefte med mobil, VISA, eller forhåndsbetalt med konto hos webradioen/leverandøren av tjenesten – tenk så greit. Hvorfor er ikke dette allerede en standard? Det er ingen tekniske problemer med noe slikt – det er fullt mulig å lage noe slikt i dag. Det er kun bransjen som skaper problemer, siden de ikke tør å ta første skritt og omfavne teknologiutviklingen som har skjedd de siste 10 årene.
Ingen kommentarer
Lignende poster:
(Sangen i videoen er en cover av 
