Magasinet har intervjuet Lise Myhre, som er tilbake etter fødselspermisjonen!
Lise Myhre. Annerledes-dama jeg første gang så og traff på slutten av 90-tallet, på Raptus-festival i Bergen. Den gangen var nok spranget mellom Lise og Nemi kortere enn det er i dag, selv om hun også den gangen presiserte at hun og Nemi ikke var samme person – at Nemi var den personen Lise innimellom ønsket å være – det å kunne være dønn ærlig, og si til verden at “fuck off, jeg er den jeg er, lev med det”.
Nemi er flink til å si i fra – det er for så vidt Lise og, selv om hun er en ganske beskjeden og rolig person til vanlig. I hvert fall til noen plasserer henne i en bar sammen med Frode Øverli – det er dog en stund siden dette har skjedd, det jeg vet.
I dag har Lise fått barn, har kjæreste og et tilnærmet A4-liv – såfremt man tenker at en black-metaler og en tegneserieskaper er “vanlig” så klart.
Personlig har jeg hatt et crush på Lise siden jeg så henne første gang, og Nemi er en av de beste tegneseriene i Norge i dag. Som Lise sier i intervjuet, så er Nemi stolt over å være annerledes. Hun er en person som alle fra goth-baben til black-metaleren til A4-3barnsmoren til 80-åringer på gamlehjem kan identifisere seg med. Hun har en sårhet og et samfunnsengasjement gjemt bak tung makeup og svarte klær som gjør henne tilgjengelig for alle. Hun sier det vi ikke vil høre, men likevel vet er sant.
Lise sier det er godt å ha en stemme, som når ut til langt flere enn hun klarer å nå ut til når hun stiller som seg selv. Helt klart – Nemi er en stor tegneseriefigur, og tingene hun opplever og tar opp er universale, og trenger sjelden å forklares. Lises skeive blikk og underfundige humor fanges i Nemis opplevelser, og gis en kraftig stemme, som når mange.
Jeg har snakket en del med Lise selv opp gjennom årene, selv om hun neppe husker meg, og det inntrykket jeg har fått blir noe ala “Lise er Lise, Nemi er Nemi, og de er ikke den samme personen – men de kunne nok vært veldig gode venninner”.
Jeg synes det er flott at Lise har klart å utvikle Nemi til en fungerende figur, og har klart å gjøre Nemi til noe hun kan leve av, og at hun føler at hun ikke går tom for ideer. Jeg vet ikke om Lise har planer for Nemi, eller bare tegner ideen der og da, men jeg håper at hun, når tiden en gang kommer, tar og gir Nemi et endelikt som kler henne. Ikke la henne forsvinne på en blek, forglemmelig måte. La henne sprenge stortinget, ta knekken på pelsdyrindustrien, bli med første raketten til Mars… noe som gjør at hennes spesielle fremtoning ikke blir glemt.
Jeg vet i alle fall at jeg kommer til å fortsette å lese Nemi, og glede meg over at Lises sære humor manifesteres i Nemis skeive hverdag, og jeg håper hun fortsetter å gi Nemi både opp- og nedturer, slik at det ikke blir for glatt og enkelt. Livet er ikke enkelt, og Nemi gir et godt bilde på nettopp det!
3 kommentarer
Magasinet har intervjuet Lise Myhre, som er tilbake etter fødselspermisjonen!
Lise Myhre. Annerledes-dama jeg første gang så og traff på slutten av 90-tallet, på Raptus-festival i Bergen. Den gangen var nok spranget mellom Lise og Nemi kortere enn det er i dag, selv om hun også den gangen presiserte at hun og Nemi ikke var samme person - at Nemi var den personen Lise innimellom ønsket å være - det å kunne være dønn ærlig, og si til verden at "fuck off, jeg er den jeg er, lev med det".
Nemi er flink til å si i fra - det er for så vidt Lise og, selv om hun er en ganske beskjeden og rolig person til vanlig. I hvert fall til noen plasserer henne i en bar sammen med Frode Øverli - det er dog en stund siden dette har skjedd, det jeg vet.
I dag har Lise fått barn, har kjæreste og et tilnærmet A4-liv - såfremt man tenker at en black-metaler og en tegneserieskaper er "vanlig" så klart.
Personlig har jeg hatt et crush på Lise siden jeg så henne første gang, og Nemi er en av de beste tegneseriene i Norge i dag. Som Lise sier i intervjuet, så er Nemi stolt over å være annerledes. Hun er en person som alle fra goth-baben til black-metaleren til A4-3barnsmoren til 80-åringer på gamlehjem kan identifisere seg med. Hun har en sårhet og et samfunnsengasjement gjemt bak tung makeup og svarte klær som gjør henne tilgjengelig for alle. Hun sier det vi ikke vil høre, men likevel vet er sant.
Lise sier det er godt å ha en stemme, som når ut til langt flere enn hun klarer å nå ut til når hun stiller som seg selv. Helt klart - Nemi er en stor tegneseriefigur, og tingene hun opplever og tar opp er universale, og trenger sjelden å forklares. Lises skeive blikk og underfundige humor fanges i Nemis opplevelser, og gis en kraftig stemme, som når mange.
Jeg har snakket en del med Lise selv opp gjennom årene, selv om hun neppe husker meg, og det inntrykket jeg har fått blir noe ala "Lise er Lise, Nemi er Nemi, og de er ikke den samme personen - men de kunne nok vært veldig gode venninner".
Jeg synes det er flott at Lise har klart å utvikle Nemi til en fungerende figur, og har klart å gjøre Nemi til noe hun kan leve av, og at hun føler at hun ikke går tom for ideer. Jeg vet ikke om Lise har planer for Nemi, eller bare tegner ideen der og da, men jeg håper at hun, når tiden en gang kommer, tar og gir Nemi et endelikt som kler henne. Ikke la henne forsvinne på en blek, forglemmelig måte. La henne sprenge stortinget, ta knekken på pelsdyrindustrien, bli med første raketten til Mars... noe som gjør at hennes spesielle fremtoning ikke blir glemt.
Jeg vet i alle fall at jeg kommer til å fortsette å lese Nemi, og glede meg over at Lises sære humor manifesteres i Nemis skeive hverdag, og jeg håper hun fortsetter å gi Nemi både opp- og nedturer, slik at det ikke blir for glatt og enkelt. Livet er ikke enkelt, og Nemi gir et godt bilde på nettopp det!
Lignende poster:
).
