junkfoodjunkie.no

Enkelte ganger, når livet går en i mot, så er noe av det viktigste at man kan sette ord på det som skjer, skrike ut, skrive, snakke med noen, i hvert fall gjøre noe som får en til ikke å grave seg dypere ned i mismotet.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe slikt, akkurat nå. Men, av hensyn til mange, mange andre, så kan jeg ikke det. Det er ikke det at jeg ikke har lyst, eller for den de ikke kan – jeg har ikke undertegnet noen taushetserklæring, men det var dette med å ha respekt for andre, og det de føler og brenner for!

Innimellom føler jeg at gode ting ikke skjer meg. Eller, mer korrekt, at gode ting skjer, men at Universet ™ kjapt bestemmer seg for å gjenopprette den kosmiske balansen, og dermed trer en-eller-annen-form-for-dritt nedover livet mitt igjen.

Det føles ikke godt når ting man ikke ante eksisterte skal være med på å ødelegge for masse – kanskje mer enn jeg tror det vil, pr. i dag.

Selv om jeg fremstår som gretten og pessimistisk, så har jeg en absurd “optimisme” i meg – jeg tror liksom ikke på at ting går rett til helvete før jeg står med svovel opp under armhulene, og blir beordret til nok en runde med dansbandsundervisning. Galgenhumor, ja. Riktig. Masse av det. Innimellom er det dessverre ikke nok.

Tittelen på posten var egentlig noe som bare datt ned i hodet mitt – det har liten eller ingen sammenheng med innholdet i posten. Jeg føler likevel at det til tider føles slik – at det er noen som lusker og lister rundt om, som planlegger og ødelegger, og som dedikerer sin eksistens (jeg vil ikke kalle det “liv”) til å skape problemer. Ikke bare for meg, for all del – for alle, i varierende grad. Men så har de noen favoritter, da…

Det som er verst er likevel at jeg ikke har noen andre å skylde på enn min egen manglende oversikt.

Noen som har et nattlys og en klem å gi bort?

Ingen kommentarer   Enkelte ganger, når livet går en i mot, så er noe av det viktigste at man kan sette ord på det som skjer, skrike ut, skrive, snakke med noen, i hvert fall gjøre noe som får en til ikke å grave seg dypere ned i mismotet. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe slikt, akkurat ...

Lignende poster:

• Manglende motivasjon
• R.I.P. King
• "Er du HOMO sier du?!?"
• RSS-feed og synder

*peke*

Og jeg må skrive noe vittig, inspirerende, kreativt og interessant om meg selv og hvorfor jeg skal vinne!
…
…
…
det kommer, det kommer! (Jeg lover…)
…
…
…
Okei. Det gjør ikke det. Overhodet ikke. Jeg duger absolutt ikke til slikt – ikke i det hele tatt. Det er så utrolig mange der ute i blogglandskapet som har bedre formuleringsevne enn meg, og som sikkert fortjener å vinne langt mer enn meg, men hallo! Her har man en av de sikkert største tegneserienerdene i bloggsamfunnet (store ord og arroganse, I know, I know) som altså kan få lov å være med i en tegneserie! Laget av Virrvarr (som har de mest elskelige søte tegningene ever! Og som tegner hjerte i bøker hun signerer Søt er hun!

Uansett. Jeg må altså skrive hvorfor jeg skal vinne, og vi kan jo begynne med det faktum at siden jeg flyttet hjemmefra for siste gang for noen få år siden (jada, det er ikke noe kult med noen-og-tjue-åringer som bor hjemme hos mamma, men enkelte ganger er det den økonomisk fornuftige måten å gjøre det på – f.eks. når enkelte kicker en ut av leiligheten sin med et “bye bye, see you later” og sånt!), så har jeg altså ikke hatt plass til tegneseriesamlingen min noe sted. Det gjør at det finnes noen få utvalgte (okei, mer “ting man har plukket opp”) blader og TPBer rundt om i leiligheten, men de noen tusen bladene/bøkene og TPBene som ligger pakket i kasser og blir utsatt for fukt, mus, biller og annet som vi ikke engang har lyst til å tenke på, er altså ikke tilgjengelige. For en som har lest og samlet tegneserier siden før han kunne lese selv, så er det litt fælt. Dermed kunne det vært en oppmuntring med en fin tegneserie fra Virrvarrs hånd! Det skjønner jo alle.

Ellers… jeg skal visst skrive litt om meg selv her også. Jeg suger virkelig på slikt. Det er en grunn til at CVen min alltid havner nederst i refusert-bunken, og at spørsmål som “hva er dine sterke/svake sider” alltid får meg til å komme med tåpelige svar. Derfor ønsker jeg å vise til min eminente “om meg“-side, som man også finner under menyvalget “Begynnelsen” oppe til høyre der *peke*. Utenom det som står der (jeg tror jeg skrev det for “noen år siden”) så er jeg… skal vi se, IT-nerd, filmnerd, ikke-lenger-spill-nerd, og dessverre ikke lenger bokorm – jeg har ikke plass til noe særlig med bokhyller her heller, og jeg har egentlig aldri vært noen fan av å lese de store klassikerne – jeg sovner av Shakespeare, og gigantromaner på 3000 sider er liksom ikke helt min stil. Stephen King, Robert Ludlum, Agatha Christie o.l. er mer min stil

Jeg er pr. dags dato arbeidsledig, jeg spiller WoW, jeg ser masse på film og TV-serier (som CSI-franchisen, Criminal Minds, Bones, House, Sarah Connor Chronicles, 4400, Sopranos etc. etc. etc.), jeg mekker websider innimellom, driver et eget PC-hjelp firma litt sånn på si, og har diabetes! Sånn bare for å ha nevnt det og.

Ellers babler jeg mye, jeg gjør det, og når jeg chatter med folk, f.eks. på IRC (jada, jeg er en IRCer, jeg er det, jeg har bare klart å holde meg unna (vært avvent) ganske lenge nå) så blir det mye “drittslenging” – heldigvis preiker jeg som regel med folk jeg kjenner, så det går bra. Det er ikke så alvorlig ment. Jeg er ikke spesielt tolerant av meg, på enkelte områder – jeg har lite til overs for idioti, uansett manifestasjon. Dumme mennesker er det verste jeg vet, folk som tror de vet bedre uten faktisk å ha noe grunnlag for det, likeså. Ellers…. *peker igjen*

Jeg tror det er nok jeg. Skriver jeg mer nå kommer jeg bare til å gjenta meg selv enda mer, og det blir bare trasig. Jeg skal dog faktisk legge ved et lite bilde av meg, slik at Virrvarr har et visuelt utgangspunkt også! Se det, det er faktisk første gang på bloggen, tror jeg… PoPSiCLe i solsteiken en gang for lenge siden! 

3 kommentarer   *peke* Og jeg må skrive noe vittig, inspirerende, kreativt og interessant om meg selv og hvorfor jeg skal vinne! ... ... ... det kommer, det kommer! (Jeg lover...) ... ... ... Okei. Det gjør ikke det. Overhodet ikke. Jeg duger absolutt ikke til slikt - ikke i det hele tatt. Det er så utrolig mange der ute i blogglandskapet som har bedre formuleringsevne ...

Lignende poster:

• Virrvarr skriver om: undermålere (og litt om seg selv)
• Slik går nu dagan…
• RSS-feed og synder
• Listende skygger…

Vel, RSS-feed ja. Glimrende ting å benytte om man ønsker å holde seg oppdatert på en haug med nyheter, blogger, informasjon om alt og ingenting, uten faktisk å måtte gå innom hver enkelt side for å sjekke om det har kommet oppdateringer.

Problemet blir når man begynner å få et tresifret antall feeds i leseren sin, med varierende mengde oppdateringer, så klart, og oppdager at det er ca. 15000 uleste oppdateringer, i forskjellige kategorier. Den største av disse pleier å være “nyheter”-kategorien. Når man har vært litt lite foran PCen, i alle fall når man tar med “og gjøre noe nyttig” i setningen, så har det en tendens til å hope seg opp en haug med oppdateringer om hva som har skjedd i nyhetsbildet de siste par-tre dagene. Sikkert masse interessant stoff der, både til kun lesing, og som inspirasjon for blogginnlegg. Men hva gjør jeg? Jeg trykker “merk alle” og sletter dermed 5000+ innlegg, uten i det hele tatt og få dårlig samvittighet. Det er jo så mye mer upersonlig enn å faktisk titte innom.

“Problemet” oppstår når dette også blir løsningen på å komme ajour med innlegg som jeg i hvert fall til en viss grad har ønske om å få med meg. Jeg mener, nyheter er nå en ting – så lenge man ikke har hodet helt i sanden så får man da med seg det meste uansett. Men når det kommer til innlegg fra f.eks. andre bloggere, da føler jeg gjerne at jeg har gått glipp av mye, når jeg velger å trykke “merk alt” – det er merkelig hva som gir en litt dårlig samvittighet?

Det er jo mitt eget valg om jeg faktisk leser alt andre skriver, eller om jeg bare hopper over – det er jo ikke akkurat som om noen kan kreve at jeg skal lese dem. Allikevel føler jeg at jeg “synder” litt når jeg bare hopper over innlegg, ikke skumleser RSS-feeden engang. Andre som har det på samme måte? Ikke at det hindrer meg i å gjøre det innimellom, og da som regel på de bloggene som har 5-10 oppdateringer i døgnet – det blir ofte litt mye å ta med seg. Selv har jeg vært litt lite aktiv i det siste, mye pga. opphopingen og merkingen av nyhetsfeedene mine, samt litt småsjukhet (okei, igjen, jeg er mann, så egentlig har jeg nærmest ligget for døden den siste uken), og det gjør jo at også feeden min lider. Kanskje man skal sette seg ned og ta et lite krafttak igjen

Uansett – RSS-feed er en fin ting, for all del, men innimellom blir det kanskje litt vel lettvint å bare merke alt og ikke få ting med seg…

10 kommentarer   Vel, RSS-feed ja. Glimrende ting å benytte om man ønsker å holde seg oppdatert på en haug med nyheter, blogger, informasjon om alt og ingenting, uten faktisk å måtte gå innom hver enkelt side for å sjekke om det har kommet oppdateringer. Problemet blir når man begynner å få et tresifret antall feeds i leseren ...

Lignende poster:

• Slik går nu dagan…
• Hvordan leser du bloggen min?
• Lei av tulleblogger og ironiblogger nå ja
• RSS awareness day

Lorem ipsum… nei, okei. Kanskje ikke fullt så ille. Men denne posten kommer til å ha befriende lite mening. Jeg er altså i en bloggtørke-periode. Jeg har enkelte ting jeg har lyst til å skrive om, men tingene klarer liksom ikke å ebbe ut fra hjernen, ned gjennom fingrene, over i tastaturet for magisk å dukke opp på skjermen min – de bare blir liggende som halvdårlige ideer uten substans, og mine tanker kommer oftere og bedre til uttrykk i kommentarfeltet til andre blogger enn her på min egen. Enkelte kommentarer i andre blogger ser jo nesten ut som innlegg i seg selv.

Det er egentlig litt plagsomt, men jeg skylder på at jeg ikke har noen jobb for tiden, og at døgnrytme og helsetilstand blir lidende av dette – jeg har til og med klart å bli sjuk, forkjølet faktisk, og husk at jeg er mann, så dette er en manneforkjølelse – det er et under at jeg fremdeles er i live! Uansett – jeg burde blogge mer.

Jeg burde skrive om fine ting jeg fikk til bursdagen min – jeg burde skrive at jeg faktisk har hatt bursdag, blitt 30, faktisk – the big 3 zero – og jeg er fremdeles like guttete og lite voksen som da jeg var 29. Men gjør jeg det? Nei, i stedet skriver jeg teite poster som denne, i selvmedlidenhetens navn, lurer på hvorfor jeg ikke i år heller ble med på NaNoWriMo selv om jeg faktisk hadde lyst (men sikkert hadde fått fullstendig skrivestopp – har de jumboplassering tro?), tenker på hvorfor Tordenbloggen avholdes i den perioden der bloggen min ser ut til å ha gått i vinterdvale, og rett og slett bare sitter og daffer og gjør ingenting…

Okei, jeg sitter faktisk og spiller WoW igjen, uten at jeg føler at det er grunnen til manglende innhold her på bloggen – greit nok at WoW tar litt tid, men det er liksom ikke det livet mitt handler om – har det heller aldri vært, dersom noen lurte – jeg er en ekstremt casual gamer. Ny TV (som morsomt nok ikke eksisterer på Sony.no og Sony.coms sider – interessant) og en fin søt XBox 360 Elite i 30-årsgave har derimot gjort sitt til at jeg nå sitter litt mer foran TVen enn jeg gjorde tidligere – plutselig er det morsomt å se på film igjen

Er jeg kjedelig? Skulle jeg hatt mer lister? Skulle jeg kjørt polls? Skulle jeg… neh, gidder ikke. Jeg er lat, og stolt av det. Så får det heller våge seg at jeg dropper på det som finnes av rankinglister, og at de eneste som leser meg er de som har glemt å ta meg av RSS-feeden sin (Takk til dere forresten – leserne, altså – uten dere hadde bloggen min neppe fortsatt i det hele tatt – men en viss fast leserskare forplikter jo i hvert fall litt, så jeg må jo få på plass litt innhold etterhvert – dere skal se at jeg plutselig får inspirasjon og pøser på med 3-4 meningsløse innlegg pr. døgn, før jeg dør på meg litt til, og ender opp som en eremitt som poster ett innlegg i måneden, kun for å forsvare å ha en blog – “men jeg poster jo!”). Jotakk, den som byr.

8 kommentarer   Lorem ipsum... nei, okei. Kanskje ikke fullt så ille. Men denne posten kommer til å ha befriende lite mening. Jeg er altså i en bloggtørke-periode. Jeg har enkelte ting jeg har lyst til å skrive om, men tingene klarer liksom ikke å ebbe ut fra hjernen, ned gjennom fingrene, over i tastaturet for magisk ...

Lignende poster:

• RSS-feed og synder
• Når man stanger hodet mot tastaturet i frustrasjon…
• Dagens Tordenbloggoppfordring!
• Kommentar-problemer ja…

Ettersom jeg den siste halvannen måneden har jobbet på kortidskontrakt, så har jeg vært sånn halvveis på kikk etter ny jobb fra og med månedsskiftet. Ingenting har kommet til meg seilende av seg selv, så jeg regnet egentlig med at jeg måtte sette meg ned og faktisk sende søknader snart (alle vet jo at den sikreste måten å få seg ny jobb på er gjennom kontakter eller tilbud, ikke ved å sende inn søknad ved siden av alle de andre 150 søkerne).

Men, på tirsdag fikk jeg en telefon fra et konsulentselskap jeg har vært i kontakt med tidligere, med beskjed om at de kanskje hadde et nytt oppdrag til meg. Jeg sa jatakk, og de skulle formidle videre. I dag fikk jeg telefon der de faktisk ønsket å ha meg inn på intervju i morgen – det funket dårlig med tanke på at i morgen er min siste dag i nåværende jobb, så jeg fikk det flyttet til mandag.

Så, på mandag har jeg muligens ny jobb! Forhåpentligvis går intervjuet bra, og med litt flaks, så finner de ut at jeg er rette mann for jobben, og jeg kan igjen begynne å bruke en time på jobb hver morgen – ikke fullt så gøy. Men betalingen vil nok være bedre, og jobben mer interessant, så en litt lang reise til jobb overlever man!

*krysse fingre*

2 kommentarer   Ettersom jeg den siste halvannen måneden har jobbet på kortidskontrakt, så har jeg vært sånn halvveis på kikk etter ny jobb fra og med månedsskiftet. Ingenting har kommet til meg seilende av seg selv, så jeg regnet egentlig med at jeg måtte sette meg ned og faktisk sende søknader snart (alle vet jo at ...

Lignende poster:

• Jobbintervju
• Kjedelig på jobb…
• Ny jobb ja!
• Soving på jobb

Jeg er en glad gutt, som elsker å være med venner og ha det gøy og sånn… NAH! Nevermind, strike that.

Jeg er en hatsk, kynisk jævel, som til tider slenger litt for mye med leppa, sjelden vet når det er på tide å holde kjeft, forlengst har innsett at verden er et kjipt sted der de kjipeste personene får de beste damene, mest penger og mest respekt. Da var det jo bare å bli en av dem da…

Okei – kanskje ikke den beste introduksjonen? Tja – kommer an på perspektivet, det. Jeg er en kynisk jævel, bare så det er sagt, men jeg kan faktisk være ganske snill og grei – det er bare ikke så mange som fortjener å oppleve den siden av meg.

Jeg bryr meg om vennene mine, og til en viss grad også familien, selv om sistnevnte klarer å irritere meg langt fortere enn vennene mine gjør. Resten av verden… not so much.

Denne siden er en ren egoistisk og narsissistisk øvelse. Her finner du ting jeg liker, ting jeg finner morsomme og i hvert fall litt interessante, ting jeg irriterer meg over, frustrasjoner i hverdagen, og generelt lite som skuer ut over min begrensede horisont – det kan nok også hende du finner ting du slett ikke har lyst til å åpne opp mens du sitter på jobb eller på datarommet på skolen. Du er herved advart!

Jeg kverulerer, jeg hakker på folk som ikke klarer å skrive en sammenhengende setning med ord med mer enn 3 stavelser, jeg slenger dritt om personer jeg ikke kjenner og innimellom også om personer jeg kjenner, selv om det sjelden er så veldig alvorlig ment. Jeg har en tendens til ikke å ta den diplomatiske utveien når jeg kanskje burde, selv om jeg som regel vet å sno meg rundt problemer. I don’t kiss ass (vel, okei, en sannhet med modifikasjoner )

Åja… jeg er 33 år gammel. Bare sånn for the record.

Jeg er medlem av Norsk Kofferttenkingsforbund og kommer konstant med hint, antydninger og utvetydige utsagn av seksuell karakter Enkelte finner det plagsomt, andre finner det morsomt – hører du til den første kategorien, finn deg noe annet å gjøre på!

Kommentarer er slått av for denne posten   Jeg er en glad gutt, som elsker å være med venner og ha det gøy og sånn... NAH! Nevermind, strike that. Jeg er en hatsk, kynisk jævel, som til tider slenger litt for mye med leppa, sjelden vet når det er på tide å holde kjeft, forlengst har innsett at verden er et kjipt sted ...