junkfoodjunkie.no

Det har i den senere tid vært noe fokus på manglende oppfølging fra politiets side ved anmeldelser av mindre lovbrudd, og det har fremkommet en del påstander om at mange av sakene som henlegges har kjent gjerningsmann.

F.eks. denne saken som Faktasjekk hos BT.no har tatt for seg.

Selv er jeg, selv om jeg er enig i konklusjonen til Faktasjekk (som da finner påstanden om at “de fleste” sakene som blir henlagt har kjent gjerningsmann), av den oppfatning at når ca. 1/3 av sakene som henlegges har kjent gjerningsmann, så er det noe galt med prioriteringen til politiet. Greit nok at mye av dette sikkert kan tilskrives “påstand mot påstand” og slikt, men når man vet at politiet henlegger mye av mindre vinningskriminalitet, som f.eks. brukstyverier o.l., så gjør dette at folk får mindre respekt for politiet og påtalemyndighetene.

For å trekke frem et annet eksempel, så har vi denne saken om 12åringen i Sandviken i Bergen som ble angrepet av en eldre mann, slått slik at han fikk ødelagt en tann, og tvunget inn i boligen til mannen. Mannen, som i etterkant har innrømmet at han “overreagerte” etter lengre tids problemer med “jukseringing” på døren og slikt, blir ikke påtalt etter en “samlet vurdering”. Javel?

Selv er jeg av den oppfatning at politiet ofte feilprioriterer. Det er greit, det er gjerne ikke den enkelte politimann, eller for den del det enkelte politidistrikt som bestemmer hva det skal brukes ressurser på, men når man alt for ofte bare anmelder ting til politiet fordi det er et krav fra forsikringsselskapet, så blir det i mine øyne litt håpløst.

Selvsagt skal vi bruke ressurser på alvorlig kriminalitet, men hverdagskriminaliteten, som gjerne rammer vanlige folk, helt tilfeldig, bør etter min mening prioriteres, om ikke høyere, så i alle fall på samme nivå som “alvorlig kriminalitet”.

Her kommer vi kanskje også inn på hva jeg personlig oppfatter som alvorlig kriminalitet. Jeg ser ikke på økonomisk kriminalitet mer eller mindre uten ofre som særlig alvorlig. Ei heller problemer som oppstår mellom bander o.l. som kun går ut over de som deltar i lyssky aktiviteter. Selvsagt har slike lovbrudd ramifikasjoner som også kan gå ut over “vanlige” mennesker – men i stor grad er dette lovbrudd som det brukes mye ressurser på, og som ikke har noen faktiske offer (jeg tenker ikke på lovbrytere som blir angrepet, banket opp, eller tatt av dage av andre lovbrytere som noe stort tap, og ser heller ikke alltid at det er noe stort problem).

“Hverdagskriminaliteten” virker å ha fått en relativt lav prioritering hos politiet. Det er gjerne fordi det er vanskelig å finne igjen sykkelen som du ikke har rammenummeret på og som det ble solgt 1500 av bare i Bergen i fjor. Det er klart. Jeg forstår det. Men “henleggelsesbunken” burde være langt lavere enn den er. I hvert fall burde saker der gjerningsmannen er kjent, eller det finnes identifiserende bevismateriale (mulighet for DNA, fingeravtrykk e.l.) i det minste få en fullstendig etterforskning.

Jeg innser at dette (igjen) ble et litt schizofrent bloginnlegg. Jeg må jobbe litt mer med kildemateriale og skriving, skjønner jeg. Det blir gjerne litt slik når man ikke lenger skriver daglige, eller for den del ukentlige blogginnlegg.

Uansett! Se frem til kommende blogginnlegg, der jeg mest sannsynlig skriver om enten nakenhet, porno, kriminalitet, politikk, ex-damer eller mitt “nye” firma (det er overhodet ikke nytt, men trenger litt promotering, så why not!)

Til neste gang!

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• En prostituert uttaler seg!
• Foreldet nødsamband / AMK / Ambulansetjenesten i Oslo
• If tapte i tingretten!
• Snillisme? Kulturkollisjon?

Det har vært relativt store mediaoppslag de siste dagene om hendelsen på Tøyen der en kvinne omkom – foreløpig uvisst av hvilken grunn.

Det har bl.a. kommet frem at politi og ambulansepersonell følte seg truet av pårørende, samt at det har vært relativt store problemer med kommunikasjonen mellom AMK og politiet i denne situasjonen.

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til nødsamtalen som ble mottatt av AMK – jeg har heller ikke noen komplett oversikt over sambandet mellom AMK og politiet. Det jeg overhodet ikke klarer å forstå i denne sammenhengen, er dog at ambulansepersonellet trekker seg unna når noen opptrer litt truende – er de ikke trent til å håndtere pårørende og forsøke å gjøre jobben sin – nemlig å redde liv? At det ikke er mulig for ambulansepersonell og politiet å kommunisere direkte er jo også helt på viddene – vi lever nå i 2010, og vi sliter fremdeles med teknologi som er så utdatert at kriminelle sitter og ler når politiet skal gjøre noe som helst teknologisk relatert. Jada – jeg skjønner at dette ikke er politiets feil. De må leve med det politikerne har bestemt. Det samme må nok også AMK.

Men, la oss se på denne situasjonen, slik VG beskriver den i artikkelen jeg linket til litt lenger opp. Politiet stiller mannsterke opp – hele 6 biler + innsatslederen blir sendt til Tøyen. Det må ha vært ganske mange, livsfarlige pårørende. Og ambulansen gjemmer seg en gate unna, uten at politiet får beskjed, og når de rapporterer det, så går det enda noen minutter før ambulansen kommer frem til stedet. Dette er en håpløs situasjon.

Jeg aner ikke om damen som omkom døde av naturlige årsaker, eller om hun kunne vært reddet hadde ambulansen kommet seg frem til henne med det samme. Jeg aner ikke hvorfor de pårørende reagerte som de gjorde. Dersom det er sant det de har forklart om at de var sinte, redde og frustrerte fordi ambulansen ikke hadde kommet enda, så mener jeg de opptrådte helt naturlig. Kanskje ikke veldig smart, men helt naturlig.

Vi lever i Norge. Samlet sett er det helt ufarlig å leve i Norge. Vi har lite våpendesperadoer, lite vold generelt sett, og det skjer sjelden drap og opptøyer i gatene. Jeg har store problemer med å se hvordan ambulansepersonellet kan forsvare å ikke dra frem til bygningen der den damen befant seg, og gjøre sitt beste for å komme seg inn til henne.

Jeg klarer heller ikke helt å slutte å lure på om dette er et generelt problem med ambulansetjenesten i Oslo. Ikke at denne saken har store likhetstrekk med Ali Farah-saken i Slottsparken, men det er unektelig litt merkelig at skepsisen mot å faktisk gjøre sitt beste for å redde liv oppstår når det er snakk om utenlandske pasienter.

Moralen må uansett være at vi snarest må få et fungerende kommunikasjonssystem. Seriøst – det at man i 2010 ikke har enkel kommunikasjon mellom alle enheter (brann, ambulanse, politi), samt digitale løsninger som gir tilgang på informasjon om pasienter, lokasjoner, interne politidata etc. via enkle konsoller i hvert enkelt kjøretøy, gjør at jeg føler vi lever i 1970 mer enn i 2010. Det er ikke vanskelig å få til – det burde heller ikke stå på penger. Jeg mistenker mer at det er en kombinasjon av inkompetente politikere og mangel på forståelse for hva som kreves og trengs. Anbudsrundene på forskjellige større investeringer de siste årene av teknologisk art har vist seg i stor grad å være en eneste stor feil. Billettsystemer, kommunikasjonssystemer, offentlige websider – alt virker å være bestående av 50% tungrodd byråkrati, 25% budsjettstørrelser som skal brukes opp, og 25% manglende forståelse for hva som egentlig trengs.

Problemene som oppstod på Tøyen får meg til å bli virkelig bekymret over hva som kommer til å skje dersom det skjer en større krise, der i trenger kjapp og kontrollert innsats fra alle deler av redningstjenesten. Joda, det funker jo, sånn mesteparten av tiden. Men…

11 kommentarer  

Lignende poster:

• En prostituert uttaler seg!
• Lemfeldig omgang med lovverket?
• Snillisme? Kulturkollisjon?
• Norge i dag?

Alle de store avisene i landet har slått opp Oslo-politiets informasjon om at alle de 41 anmeldte overfallsvoldtektene de siste tre årene (2006-2008) er utført av personer med ikke-vestlig opprinnelse, og asylsøker- eller innvandrerbakgrunn.
Noen som ser en sammenheng her?
Er dette egentlig noe som overrasker folk? Skal man stole på media (i det minste litt), så viser de siste års oppslag at innvandrere og asylsøkere er overrepresentert på enkelte områder på krim-statistikken. Nå kan riktignok statistikk manipuleres og tilpasses så man kan finne omtrent det man vil når det gjelder resultater, men akkurat denne statistikken lyver ikke. Ser man bort i fra at det (så klart) kun gjelder anmeldte voldtekter (gudene vet hvor mange som blir fortiet og aldri når statistikken i det hele tatt), så sier det likevel en del om hvor problemene ligger.

Det kunne vært interessant å se tilsvarende statistikker fra andre byer, men jeg tviler på at tallene er så veldig forskjellig – kanskje er de noe lavere, med tanke på at prosentandelen innvandrere/personer med ikke-vestlig bakgrunn er en del høyere i Oslo-området.

Ser man på totalen, så er også innvandrere overrepresentert – Aftenposten refererer til rapporten “Voldtekt i Oslo 2007″ som viser at prosentandelen gjerningsmenn med utenlandsk bakgrunn (uten å klassifisere “utenlandsk” som noe annet enn “ikke norsk”) i 2007 var 72,8%.

Mange kommer nok til å skrike opp og anklage både meg, avisene og Oslo-politiet for rasisme når vi skriver det vi gjør. Vel, jeg er ikke rasist. Jeg er derimot oppgitt over den norske snillismen når det gjelder å “renske opp” i de få elementene som faktisk bidrar til å øke fremmedfrykten i Norge. Når vi får slike overskrifter som dette her, så tenker folk automatisk “fy faen, disse jævla utlendingene”. Det er veldig synd. Tror egentlig det norske folk at hardt-arbeidende utlendinger, ofte i lavtlønnsyrker, er ravende gale voldtektsmenn hele gjengen? Forhåpentligvis ikke. Dog, de finnes, og de som ødelegger for alle andre vises ganske klart på enkelte statistikker.

Hva bør man så gjøre med disse? Det er et vanskelig spørsmål. Selv er jeg for øyeblikkelig deportering. Dette vanskeliggjøres ofte ved at de ikke har noen form for sikker identifikasjon, og informasjonen de kommer med er ofte falsk. Har man heller ikke fingeravtrykk e.l. til å hjelpe seg (noen fjerner disse med syre e.l.) så er det omtrent umulig å få til en sikker identifikasjon. Vi kan jo ikke begynne å sende mennesker rundt om i verden på måfå heller. Jeg skulle dog ønske at de som har fått påvist sin opprinnelige identitet, som begår alvorlig voldskriminalitet, blir sendt tilbake til sitt hjemland så fort som mulig – uavhengig av om dette måtte medføre fare for liv og helse til vedkommende. Har man flyktet fra krig, sult og elendighet i sitt hjemland, så bør man kanskje ikke begynne sitt nye liv med å true noen med kniv, eller dytte 19 år gamle Ingrid inn i et portrom på Grorud.

Enkelte ganger gjør vi heldigvis noe fornuftig når vi kommer over kriminelle innvandrere. Problemet her, derimot, gjelder etter min mening mer grunnlaget for tilbaketrekningen av statsborgerskapet. Han har nemlig ikke mistet det som en direkte følge av at han har blitt siktet for 8 overfallsvoldtekter – mer som en indirekte følge av at han fikk innvilget statsborgerskapet på bakgrunn av at han oppga at han var homofil ved søknaden om permanent oppholdstillatelse. Hadde han fått oppholdstillatelsen på bakgrunn av andre ting, og sagt at han var heteroseksuell, så hadde det, så vidt jeg skjønner, ikke vært grunnlag for å trekke tilbake statsborgerskapet hans i etterkant – uansett hvor skyldig han måtte være i grov kriminalitet.

Er det flere enn meg som mener dette er riv, rav, ruskende galt?

8 kommentarer  

Lignende poster:

• Vurdere skjermingstiltak?
• Jeg lurer på en ting…
• Foreldet nødsamband / AMK / Ambulansetjenesten i Oslo
• Lemfeldig omgang med lovverket?

I Aftenposten 20. november uttaler en anonym prostituert seg om politiets aksjoner som går under navnet “Operasjon husløs”, som har gått på å få vekk “innendørsprostitusjonen”, massasjeinstituttene med dertil tilhørende prostitusjon, etc.

Hun takker ikke politiet – nei, hun anklager dem for å ha helt andre motiver enn å beskytte de prostituerte – for, som hun sier, hva skal de gjøre nå? Nå som de har mistet arbeidsplassen sin, mistet retten til å utøve yrket sitt, og dermed hverken har arbeid eller inntekt lenger.

Jeg forstår henne godt jeg – som hun sier: det er enorm forskjell på trafficking og tvangssalg av sex, til den frivillige prostitusjonen, der kvinnene selv velger å prostituere seg.

Som hun sier, så er det særlig feministene som velger å ikke høre på horene selv, når de sier at det er snakk om frivillig salg av sex – for salg av sex kan jo umulig være noe noen velger å gjøre, når det finnes så utrolig mye annet de kan gjøre?

Jo, faktisk. Prostitusjon er for mange en godt betalt jobb, som, siden den heller ikke er regnet som et yrke i norge, kan skattlegges – riktignok burde man nok heller gjort prostitusjon lovlig, slik at det kunne kommet inn i ordnede former, og man kunne skattlagt prostituerte som alle andre yrkesgrupper, men det ville vel være en fallitterklæring for moralistene som bestemmer lover og regler, vil jeg tro.

Jeg oppfordrer alle til å lese kronikken i Aftenposten – den er velformulert, godt skrevet, og viser at det slett ikke kun er “samfunnets svakeste” som velger prostitusjon som sitt yrke.

1 kommentar  

Lignende poster:

• Mads Larsen, eller hvordan gjøre seg til djevelen selv
• Snillisme? Kulturkollisjon?
• Lemfeldig omgang med lovverket?
• Føljetong: KrF uttaler seg om ting de ikke har peiling på, del 2

Og som vanlig kommer det bare populistisk orddiare ut.

I dagens nettutgave av VG krever hun at “pornoprinsen” skal etterforskes. Dette er da mannen som i den senere tid har figurert i media, med fullt navn og bilde (hvorfor det, egentlig? I de fleste andre saker blir personen i det minste forsøkt anonymisert), pga. hans påståtte befatning med nettsiden Nakenprat. Det er mulig det er bevist at det faktisk er han som driver den nå – det er egentlig fullstendig irrelevant.

Ettersom politiet i Hordaland ikke fant noe straffbart, som ga grunnlag for en etterforskning, så ble det ikke tatt videre steg mot mannen, eller Nakenprat-siden, for den del. Nå skal visst politiet i Hamar ta saken, i hvert fall slik VG fremstiller den. Det er vel mer det at vedkommende blir innkalt som vitne i en annen sak som allerede pågår, ang. bildene som i sommer ble lagt ut, som var knipset på en strand i Hamar-området, med skjult kamera.

Det har versert flere rykter i media, og førstestatsadvokat Inger Marie Sunde har i tillegg kommet med ubegrunnede påstander om at Nakenprat sprer “barneporno” (dette ordet igjen, som setter sinnene i kok, og fjerner all rasjonell tenking – et ord fullstendig uten mening, brukt av media til å skape overskrifter).

Hvorfor jeg skriver dette? Fordi jeg er drittlei av moralsk indignerte politikere som kaster seg på en bølge av populisme, og krever at ditt og datt blir gjort for å “forhindre overgrep på nett” (sitat: Karita Bekkemellem). Altså, Karita, her skal vi forsøke å forklare, i teskje-modus, med virkelig små teskjeer: eieren av nettstedet er sannsynligvis overhodet ikke ansvarlig for hva brukerne av nettstedet legger ut. Dessuten har bilder som har blitt innklaget blitt fjernet så snart moderatorer har blitt gjort oppmerksomme på det – merk at det er umulig å holde kontroll på et nettsted som mottar mange hundre, kanskje tusenvis av bilder i løpet av en dag – her må man prioritere å fjerne bilder som evt. strider mot norsk lov, eller som noen oppfatter som krenkende. Dessuten, og her skal jeg bevege meg inn på et minefelt – om disse jentene som blir “krenket” ikke hadde tatt bilder i første omgang, så hadde de vel heller ikke blitt spredd på nettet, hadde de? (Jeg tenker så klart ikke på bilder som de fra Hamar-stranden nå – de ble tatt i hemmelighet, uten at motivet visste de ble tatt bilde av – det er helt i orden at slikt blir etterforsket og også at bildene blir fjernet).

Men, og her er det et stort men! – når ungjenter legger ut bilder av seg selv på forskjellige nettsider, forum, sender bilder på MMS og epost til kjærester og tilfeldige personer de møter på MSN, kle av seg på webcam-samtaler etc. – da er det ikke merkelig at mye av dette spres på nett. Selvsagt er det ikke “bra” at bilder havner rundt om på nettet, men om man har bittelitt evne til å tenke, så vet man at dersom/når man sender fra seg et bilde elektronisk, så er det “fritt vilt” – det finnes så utrolig mange måter man kan få fatt i slike bilder på – noen sender dem feil, noen viser dem til venner, noen legger dem ut uten å sikre dem på noen måte (passord e.l.) og tror de er “trygge” bare fordi de ligger et sted ingen har linket til, noen glemmer at de har bilder på harddisken når de kobler opp PCen på lan-parties…

Jeg er helt for at ekte overgrep på nett skal etterforskes, men at enkelte idiotiske jentunger får nakenbildene de sendte kun til (daværende) kjæreste – sorry, girls, den får dere ikke sympati for. Slutt å send slutty bilder, så blir det heller ingenting å spre på nettet.

Edit: MillionEuroMan har også skrevet om dette, gå gjerne dit og les innlegget, samt debatten i kommentarfeltet.

4 kommentarer  

Lignende poster:

• Mediapopulisme og idiotiske brukere
• (Barne)Pornografi i kunstens interesse!
• Definisjonen på barn
• La oss prosedere i media igjen, værsåsnill!

VG skriver i dag på lederplass om Viggo Kristiansens forsøk på å få gjenopptatt saken. For meg virker det som om VG allerede har tatt et standpunkt her, selv om de forsøker sitt beste for å skrive “objektivt”. Joda.
Det begynner jo bra:

Alle som mener at de er uskyldig dømt, har rett til å kjempe for sin egen frifinnelse. Også Viggo Kristiansen, som er dømt for de grusomme drapene på to småjenter i Baneheia.

Så… implisitt sier jo VG her at Kristiansen er den eneste som mener han er uskyldig dømt – “også Viggo Kristiansen”…

Gjennom de følgende avsnittene forklarer VG generøst at Klomsæt nok har tatt seg vann over hodet her, og overhodet ikke har noen sak, og neppe får gjennomslag for sin begjæring om gjenopptakelse.

De kaller vel tilnærmet Klomsæt en bedrager, som har gitt Kristiansen et håp om gjenopptagelse, uten å ha noe grunnlag for det. De påpeker også at en evt. gjenopptagelse vil være en enorm påkjenning for de etterlatte – uten å i det hele tatt kommentere at det jo også må være det for Kristiansen, gitt at han faktisk ikke er skyldig – slik han hevder.

Så kommer vel egentlig gullkornet:

Gjenopptakelseskommisjonen har vært et viktig tilskudd til norsk rettssikkerhet. Den har bidratt til at dommer som ble felt på sviktende grunnlag er omgjort. Den har også avvist omtalte saker som for eksempel Fredrik Fasting Torgersens ønske om en ny rettssak. Kommisjonen er en slags sikkerhetsventil, som i ettertid kan avgjøre om en straffesak har foregått på riktig måte.

Først slår altså VG fast at de har vært et viktig tilskudd til norsk rettssikkerhet, for så å si at “de også har avvist saker som f.eks. Fredrik Fasting Torgersens ønske om ny rettssak”. Ja, vi vet vel alle hvordan den saken endte. Dersom kommisjonen har for strenge kriterier, og ikke ser på saken som en helhet, så vil jeg ikke si at den fungerer som noen sikkerhetsventil.

VG poengterer at for å få en sak gjenopptatt, så må man presentere nye bevis. Dette er ofte vanskelig – dermed må man gjerne prosedere på at bevis som tidligere har blitt benyttet, muligens er feil, for dårlige, eller bare tolket på gal måte – samt evt. presentere mangel på bevis, og forsøke å gjøre et poeng ut av hva som burde vært gjort fra politiets side, som ikke ble utført.

Det er ikke slik norsk rettsvesen fungerer. Der gjelder prinsippet om at skyldspørsmålet avgjøres i retten, etter de reglene som gjelder for bevis, prosedyre og prosess. Slik bør det også være.

Et av poengene i denne begjæringen fra Klomsæt er vel nettopp det at reglene for bevis, prosedyre og prosess ikke har blitt fulgt særlig godt?

Jeg føler at VG, og enkelte andre i media igjen velger å forhåndsprosedere saken, før den engang er behandlet av gjenopptakelseskommisjonen. Og igjen, det er snakk om den fjerde statsmakt her – om noen tror at dommere og advokter, og hvem det nå er som sitter i en slik kommisjon, er umottakelige for påvirkning, så er de overveldende naive. Det er godt mulig Kristiansen er skyldig – det er også en mulighet for at han, som han påstår, ikke er det. Er det opp til avisene å bestemme det?

2 kommentarer  

Lignende poster:

• Uskyldig dømt?
• Mulig skolemassakre i Sverige! Anonymous slår til igjen…
• Karita Bekkemellem åpner munnen igjen…
• Lemfeldig omgang med lovverket?

Dagbladet har en artikkel om Jarl Martin Tønnesen, som 13. desember 2005 smalt i fjellveggen og ble 100% ufør i sammenstøtet. If valgte å avkorte erstatningssummen med 100%, og han har siden, med hjelp av sine verger, sloss for å få utbetalt erstatningssummen.
“AHA!” hører jeg du sier. “Forbanna forsikringsselskap, som forsøker å vri seg unna.”
Vel, denne saken har en annen side ved seg. Jarl Martin ble ufør i det han forsøkte å flykte fra politiet etter å ha stjålet en spilleautomat fra et kjøpesenter. Fluktbilen var ustyrt med sommerdekk, og på det glatte føret gikk det galt, og bilen, med en usikret 150kilos spilleautomat baki, smalt i fjellet.
“Dæven…” Kanskje var det ikke så merkelig at If valgte å avkorte erstatningen her? Jeg synes i alle fall ikke det. Moss tingrett er av en annen oppfatning. De mener at Jarl Martin har krav på erstatning, selv om de også mener at den kan avkortes med 60% og 50% for hhv. bilansvarsloven og forsikringsavtaleloven.

Jeg mener han burde fått null, niks og ingenting. Han visste hva han var med på, han valgte selv å forsøke å kjøre fra politiet, han burde i alle fall ha visst at det var uforsvarlig å kjøre en bil med sommerdekk på glatt føre, og han kan ikke fraskrive seg ansvaret. Likevel mener altså tingretten at han har krav på erstatning. Jeg skjønner det ikke. Dersom noen med viten og vilje f.eks. tenner på bilen sin for å få utbetalt forsikringen, så vil de selvsagt ikke få noenting – de vil i tillegg bli anmeldt for forsikringssvindel. Dersom noen kjører som villmenn og smadrer bilen sin, og krøller den rundt en lyktestolpe eller smeller inn i en fjellvegg, selv om de altså har kjørt som villmenn, så skal de altså ha rett på erstatning? Er det rart forsikringer bare blir dyrere?

Jeg er ikke noen forkjemper for forsikringsselskap – de forsøker etter beste evne å sno seg unna dersom de kan. Men at If her erklærer at Jarl Martin ikke har krav på noe, pga. at han selv var deltagende i en kriminell handling – det må jeg si at, i hvert fall etter mine rettsbegreper, er en helt ok innstilling.

Jeg skjønner selvsagt at det er tungt for Jarl Martin og hans familie, og at erstatingsbeløpet ikke er en utbetaling som kommer som “greie penger”, men som et beløp de trenger for å kunne gi Jarl Martin et godt liv – og det eneste jeg tenker er “hva så?”. Igjen – han visste hva han gikk til, han kunne valgt å la være å rappe spilleautomaten i utgangspunktet, så hadde han sannsynligvis vært frisk den dag i dag.

Idioti skal ikke belønnes, og dette her håper jeg faktisk If anker.

12 kommentarer  

Lignende poster:

• If tapte i tingretten!
• Lemfeldig omgang med lovverket?
• La oss prosedere i media igjen, værsåsnill!
• Norge i dag?

Bildet viser en leir bygget av planker og bygningsavfall et lite stykke utenfor dyreparken i Kristiansand.

Dette melder Dagbladet, og forsøker vel å sjokkere oss med oppslaget. Er jeg den eneste som ikke finner dette oppslaget spesielt sjokkerende?

Sigøynere har alltid fartet rundt i europa. De er som regel ikke spesielt godt likt, da det ofte antas (berettiget eller uberettiget) at de deltar i kriminelle handlinger, og stjeler og ødelegger. Det hender nok at det skjer, jeg regner med at det finnes både gode og dårlige romani (jeg håper jeg ikke bruker ordet feil nå).

Det jeg reagerer på er Dagbladets oppslag – dette er ikke et slumstrøk, satt opp av Norges fattige – dette er en “plankeby” satt opp av besøkende sigøynere, som ikke har lov til å jobbe i Norge, det jeg vet – så vidt jeg husker er det ikke lov å jobbe når man har turistopphold i Norge? Man skal vel faktisk ha arbeidstillatelse for å jobbe. De har selv valgt å reise hit, de har selv valgt å sette opp disse skurene, og som politiet sier, så har de lov å oppholde seg i Norge i 3 måneder. Jeg setter vel kanskje litt mer spørsmålstegn til om de har lov til å sette opp disse skurene der de lyster, men jeg regner med at politiet har tatt dette opp til vurdering.

Nå reagerer politikere, de vil koble inn barnevern og mer, og jeg spør “hvorfor pokker skal dere det?” Barna er vant til dette – de voksne er vant til dette – dette er, om de er sigøynere, helt normalt, og måten de lever på. Hva skal vi blande oss opp i det for? For all del – om noen har lyst til å gi dem jobb, så gjør gjerne det – men dersom de ikke gjør noen nytte for seg, så håper jeg de faktisk blir bedt om å forlate landet når de tre månedene er omme. I mellomtiden må de gjerne fortsette å bygge plankebrakker.

Som en kommentar i en annen blogg sa: “Dersom de hadde slått opp telt, så hadde vel neppe noen reagert”.

1 kommentar  

Lignende poster:

• Foreldet nødsamband / AMK / Ambulansetjenesten i Oslo
• Føljetong: KrF uttaler seg om ting de ikke har peiling på, del 3
• Føljetong: KrF uttaler seg om ting de ikke har peiling på, del 1
• La oss prosedere i media igjen, værsåsnill!

Fersket naken butikktyv melder BT

Altså… dette får meg til å tenke litt.

1. Hvor var klærne til tyven?
2. Hvordan kom tyven seg til byen kliss naken?
3. Hvorfor ble ikke personen oppdaget før tyveriet, om personen var kliss naken?

Jeg går glipp av veldig mange interessante ting, når jeg ikke har tilhold i sentrum så mye som før, har jeg funnet ut…

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Karita Bekkemellem åpner munnen igjen…
• (Barne)Pornografi i kunstens interesse!
• "Gikk tom for sand – i ørkenen"
• Snillisme? Kulturkollisjon?