junkfoodjunkie.no

Det har i den senere tid vært noe fokus på manglende oppfølging fra politiets side ved anmeldelser av mindre lovbrudd, og det har fremkommet en del påstander om at mange av sakene som henlegges har kjent gjerningsmann.

F.eks. denne saken som Faktasjekk hos BT.no har tatt for seg.

Selv er jeg, selv om jeg er enig i konklusjonen til Faktasjekk (som da finner påstanden om at “de fleste” sakene som blir henlagt har kjent gjerningsmann), av den oppfatning at når ca. 1/3 av sakene som henlegges har kjent gjerningsmann, så er det noe galt med prioriteringen til politiet. Greit nok at mye av dette sikkert kan tilskrives “påstand mot påstand” og slikt, men når man vet at politiet henlegger mye av mindre vinningskriminalitet, som f.eks. brukstyverier o.l., så gjør dette at folk får mindre respekt for politiet og påtalemyndighetene.

For å trekke frem et annet eksempel, så har vi denne saken om 12åringen i Sandviken i Bergen som ble angrepet av en eldre mann, slått slik at han fikk ødelagt en tann, og tvunget inn i boligen til mannen. Mannen, som i etterkant har innrømmet at han “overreagerte” etter lengre tids problemer med “jukseringing” på døren og slikt, blir ikke påtalt etter en “samlet vurdering”. Javel?

Selv er jeg av den oppfatning at politiet ofte feilprioriterer. Det er greit, det er gjerne ikke den enkelte politimann, eller for den del det enkelte politidistrikt som bestemmer hva det skal brukes ressurser på, men når man alt for ofte bare anmelder ting til politiet fordi det er et krav fra forsikringsselskapet, så blir det i mine øyne litt håpløst.

Selvsagt skal vi bruke ressurser på alvorlig kriminalitet, men hverdagskriminaliteten, som gjerne rammer vanlige folk, helt tilfeldig, bør etter min mening prioriteres, om ikke høyere, så i alle fall på samme nivå som “alvorlig kriminalitet”.

Her kommer vi kanskje også inn på hva jeg personlig oppfatter som alvorlig kriminalitet. Jeg ser ikke på økonomisk kriminalitet mer eller mindre uten ofre som særlig alvorlig. Ei heller problemer som oppstår mellom bander o.l. som kun går ut over de som deltar i lyssky aktiviteter. Selvsagt har slike lovbrudd ramifikasjoner som også kan gå ut over “vanlige” mennesker – men i stor grad er dette lovbrudd som det brukes mye ressurser på, og som ikke har noen faktiske offer (jeg tenker ikke på lovbrytere som blir angrepet, banket opp, eller tatt av dage av andre lovbrytere som noe stort tap, og ser heller ikke alltid at det er noe stort problem).

“Hverdagskriminaliteten” virker å ha fått en relativt lav prioritering hos politiet. Det er gjerne fordi det er vanskelig å finne igjen sykkelen som du ikke har rammenummeret på og som det ble solgt 1500 av bare i Bergen i fjor. Det er klart. Jeg forstår det. Men “henleggelsesbunken” burde være langt lavere enn den er. I hvert fall burde saker der gjerningsmannen er kjent, eller det finnes identifiserende bevismateriale (mulighet for DNA, fingeravtrykk e.l.) i det minste få en fullstendig etterforskning.

Jeg innser at dette (igjen) ble et litt schizofrent bloginnlegg. Jeg må jobbe litt mer med kildemateriale og skriving, skjønner jeg. Det blir gjerne litt slik når man ikke lenger skriver daglige, eller for den del ukentlige blogginnlegg.

Uansett! Se frem til kommende blogginnlegg, der jeg mest sannsynlig skriver om enten nakenhet, porno, kriminalitet, politikk, ex-damer eller mitt “nye” firma (det er overhodet ikke nytt, men trenger litt promotering, så why not!)

Til neste gang!

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• En prostituert uttaler seg!
• Foreldet nødsamband / AMK / Ambulansetjenesten i Oslo
• If tapte i tingretten!
• Snillisme? Kulturkollisjon?

Det har vært relativt store mediaoppslag de siste dagene om hendelsen på Tøyen der en kvinne omkom – foreløpig uvisst av hvilken grunn.

Det har bl.a. kommet frem at politi og ambulansepersonell følte seg truet av pårørende, samt at det har vært relativt store problemer med kommunikasjonen mellom AMK og politiet i denne situasjonen.

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til nødsamtalen som ble mottatt av AMK – jeg har heller ikke noen komplett oversikt over sambandet mellom AMK og politiet. Det jeg overhodet ikke klarer å forstå i denne sammenhengen, er dog at ambulansepersonellet trekker seg unna når noen opptrer litt truende – er de ikke trent til å håndtere pårørende og forsøke å gjøre jobben sin – nemlig å redde liv? At det ikke er mulig for ambulansepersonell og politiet å kommunisere direkte er jo også helt på viddene – vi lever nå i 2010, og vi sliter fremdeles med teknologi som er så utdatert at kriminelle sitter og ler når politiet skal gjøre noe som helst teknologisk relatert. Jada – jeg skjønner at dette ikke er politiets feil. De må leve med det politikerne har bestemt. Det samme må nok også AMK.

Men, la oss se på denne situasjonen, slik VG beskriver den i artikkelen jeg linket til litt lenger opp. Politiet stiller mannsterke opp – hele 6 biler + innsatslederen blir sendt til Tøyen. Det må ha vært ganske mange, livsfarlige pårørende. Og ambulansen gjemmer seg en gate unna, uten at politiet får beskjed, og når de rapporterer det, så går det enda noen minutter før ambulansen kommer frem til stedet. Dette er en håpløs situasjon.

Jeg aner ikke om damen som omkom døde av naturlige årsaker, eller om hun kunne vært reddet hadde ambulansen kommet seg frem til henne med det samme. Jeg aner ikke hvorfor de pårørende reagerte som de gjorde. Dersom det er sant det de har forklart om at de var sinte, redde og frustrerte fordi ambulansen ikke hadde kommet enda, så mener jeg de opptrådte helt naturlig. Kanskje ikke veldig smart, men helt naturlig.

Vi lever i Norge. Samlet sett er det helt ufarlig å leve i Norge. Vi har lite våpendesperadoer, lite vold generelt sett, og det skjer sjelden drap og opptøyer i gatene. Jeg har store problemer med å se hvordan ambulansepersonellet kan forsvare å ikke dra frem til bygningen der den damen befant seg, og gjøre sitt beste for å komme seg inn til henne.

Jeg klarer heller ikke helt å slutte å lure på om dette er et generelt problem med ambulansetjenesten i Oslo. Ikke at denne saken har store likhetstrekk med Ali Farah-saken i Slottsparken, men det er unektelig litt merkelig at skepsisen mot å faktisk gjøre sitt beste for å redde liv oppstår når det er snakk om utenlandske pasienter.

Moralen må uansett være at vi snarest må få et fungerende kommunikasjonssystem. Seriøst – det at man i 2010 ikke har enkel kommunikasjon mellom alle enheter (brann, ambulanse, politi), samt digitale løsninger som gir tilgang på informasjon om pasienter, lokasjoner, interne politidata etc. via enkle konsoller i hvert enkelt kjøretøy, gjør at jeg føler vi lever i 1970 mer enn i 2010. Det er ikke vanskelig å få til – det burde heller ikke stå på penger. Jeg mistenker mer at det er en kombinasjon av inkompetente politikere og mangel på forståelse for hva som kreves og trengs. Anbudsrundene på forskjellige større investeringer de siste årene av teknologisk art har vist seg i stor grad å være en eneste stor feil. Billettsystemer, kommunikasjonssystemer, offentlige websider – alt virker å være bestående av 50% tungrodd byråkrati, 25% budsjettstørrelser som skal brukes opp, og 25% manglende forståelse for hva som egentlig trengs.

Problemene som oppstod på Tøyen får meg til å bli virkelig bekymret over hva som kommer til å skje dersom det skjer en større krise, der i trenger kjapp og kontrollert innsats fra alle deler av redningstjenesten. Joda, det funker jo, sånn mesteparten av tiden. Men…

11 kommentarer  

Lignende poster:

• En prostituert uttaler seg!
• Lemfeldig omgang med lovverket?
• Snillisme? Kulturkollisjon?
• Norge i dag?

Bli med på en verdensomspennende bloggaksjon for å redde Delara Darabi.

Delara risikerer å bli henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Dødsdommen hennes skal ha blitt opprettholdt av iransk høyesterett, etter at hun har blitt dømt til døden to ganger allerede av lavere rettsinstanser. Delara Darabi tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse.

Rettslige skritt for å få Delara Darabi løslatt har ikke ført frem, selv om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt saken hennes tydeligvis har resultert i en lang behandling i rettsvesenet.

Den siste mulige løsningen for at hun blir benådet er om offerets familie blir enige om en økonomisk kompensasjon, såkalte blodpenger, i bytte mot hennes benåding. Så langt har et av familiemedlemmene motsatt seg dette.

Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009.

(Teksten over er hentet fra Amnesty Norge)

Henrettelsen skulle etter planen ha vært utført i begynnelsen av denne uken, men er nå utsatt i to måneder. Vi har med andre ord to måneder på oss til å øve globalt press på iranske myndigheter, om vi får mange nok med oss. Og det hjelper! Utsettelsen er i seg selv resultat av internasjonalt press.

Du kan bidra på flere måter:

• Kopier denne bloggposten og send utfordringen videre (endre gjerne teksten for personlig tilsnitt)
• Gå til denne siden og signér Amnestys kampanje elektronisk
• Kopier teksten under, som kan

• mailes til shahroudi@dadgostary-tehran.ir eller info@dadiran.ir
• fakses til + 98 21 3390 4986

Head of the Judiciary
Ayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi
Howzeh Riyasat-e Qoveh Qazaiyeh (Office of the Head of the Judiciary)
Pasteur St., Vali Asr Ave., south of Serah-e Jomhouri
Tehran 1316814737, Islamic Republic of Iran
Email: In the subject line write: FAO Ayatollah Shahroudi
Salutation: Your Excellency

Your Excellency

I am expressing my concern that the juvenile offender Delara Darabi is in imminent danger of being executed for a murder that was committed when she was 17 years old.

I am also concerned that reports say that Delara Darabi confessed to the murder in order to defend her co-accused.

I urge that the planned execution of Delara Darabi is halted, and that the death sentence imposed on her is commuted immediately. The Iranian authorities have by undertaking the International Covenant on Civil and Political Rights committed to the law constituting that “sentence of death shall not be imposed for crimes committed by persons below eighteen years of age.”

Furthermore, I call on the Iranian authorities to implement the recommendations of the United Nations Committee on the Rights of the Child, which called on Iran in January 2005 to “immediately suspend the execution of all death penalties imposed on persons for having committed a crime before the age of 18, and to abolish the death penalty as a sentence imposed on persons for having committed crimes before the age of 18, as required by article 37 of the Convention”.

I acknowledge that governments have a responsibility to bring to justice those suspected of criminal offences such as murder, but I unconditionally oppose to the death penalty. It is the ultimate cruel, inhuman and degrading punishment and violation to the right to life.

Yours sincerely

Ettersom mange allerede deltar i denne aksjonen, så velger jeg å ikke sende saken videre til spesifikke bloggere, men heller oppfordre alle som ennå ikke har gjort noe i denne saken til å bidra – lag bloggposter, signer hos Amnesty, eller post på Twitter. Fortell om denne saken til venner og bekjente. Spre ordet, vi vet at det virker!

Om du ønsker å utfordre utenlandske bloggere, kan du bruke denne bloggposten som utgangspunkt.

Om du ikke har anledning til å delta i bloggstafetten selv, håper jeg du sprer ryktet til andre, for eksempel gjennom Twitter, Facebook eller et av de andre sosiale mediene under. Relevante Twitter hashtags: #Delara og #Iran.

Teksten over kommer opprinnelig fra Jarle Petterson, jeg fanget opp denne saken hos Kamikaze, som igjen hadde plukket den opp hos Hjorthen.

3 kommentarer  

Lignende poster:

• Religion – roten til alt ondt!
• Hvor dum må man være for å være fanatisk religiøs?
• Lemfeldig omgang med lovverket?
• En prostituert uttaler seg!

Alle de store avisene i landet har slått opp Oslo-politiets informasjon om at alle de 41 anmeldte overfallsvoldtektene de siste tre årene (2006-2008) er utført av personer med ikke-vestlig opprinnelse, og asylsøker- eller innvandrerbakgrunn.
Noen som ser en sammenheng her?
Er dette egentlig noe som overrasker folk? Skal man stole på media (i det minste litt), så viser de siste års oppslag at innvandrere og asylsøkere er overrepresentert på enkelte områder på krim-statistikken. Nå kan riktignok statistikk manipuleres og tilpasses så man kan finne omtrent det man vil når det gjelder resultater, men akkurat denne statistikken lyver ikke. Ser man bort i fra at det (så klart) kun gjelder anmeldte voldtekter (gudene vet hvor mange som blir fortiet og aldri når statistikken i det hele tatt), så sier det likevel en del om hvor problemene ligger.

Det kunne vært interessant å se tilsvarende statistikker fra andre byer, men jeg tviler på at tallene er så veldig forskjellig – kanskje er de noe lavere, med tanke på at prosentandelen innvandrere/personer med ikke-vestlig bakgrunn er en del høyere i Oslo-området.

Ser man på totalen, så er også innvandrere overrepresentert – Aftenposten refererer til rapporten “Voldtekt i Oslo 2007″ som viser at prosentandelen gjerningsmenn med utenlandsk bakgrunn (uten å klassifisere “utenlandsk” som noe annet enn “ikke norsk”) i 2007 var 72,8%.

Mange kommer nok til å skrike opp og anklage både meg, avisene og Oslo-politiet for rasisme når vi skriver det vi gjør. Vel, jeg er ikke rasist. Jeg er derimot oppgitt over den norske snillismen når det gjelder å “renske opp” i de få elementene som faktisk bidrar til å øke fremmedfrykten i Norge. Når vi får slike overskrifter som dette her, så tenker folk automatisk “fy faen, disse jævla utlendingene”. Det er veldig synd. Tror egentlig det norske folk at hardt-arbeidende utlendinger, ofte i lavtlønnsyrker, er ravende gale voldtektsmenn hele gjengen? Forhåpentligvis ikke. Dog, de finnes, og de som ødelegger for alle andre vises ganske klart på enkelte statistikker.

Hva bør man så gjøre med disse? Det er et vanskelig spørsmål. Selv er jeg for øyeblikkelig deportering. Dette vanskeliggjøres ofte ved at de ikke har noen form for sikker identifikasjon, og informasjonen de kommer med er ofte falsk. Har man heller ikke fingeravtrykk e.l. til å hjelpe seg (noen fjerner disse med syre e.l.) så er det omtrent umulig å få til en sikker identifikasjon. Vi kan jo ikke begynne å sende mennesker rundt om i verden på måfå heller. Jeg skulle dog ønske at de som har fått påvist sin opprinnelige identitet, som begår alvorlig voldskriminalitet, blir sendt tilbake til sitt hjemland så fort som mulig – uavhengig av om dette måtte medføre fare for liv og helse til vedkommende. Har man flyktet fra krig, sult og elendighet i sitt hjemland, så bør man kanskje ikke begynne sitt nye liv med å true noen med kniv, eller dytte 19 år gamle Ingrid inn i et portrom på Grorud.

Enkelte ganger gjør vi heldigvis noe fornuftig når vi kommer over kriminelle innvandrere. Problemet her, derimot, gjelder etter min mening mer grunnlaget for tilbaketrekningen av statsborgerskapet. Han har nemlig ikke mistet det som en direkte følge av at han har blitt siktet for 8 overfallsvoldtekter – mer som en indirekte følge av at han fikk innvilget statsborgerskapet på bakgrunn av at han oppga at han var homofil ved søknaden om permanent oppholdstillatelse. Hadde han fått oppholdstillatelsen på bakgrunn av andre ting, og sagt at han var heteroseksuell, så hadde det, så vidt jeg skjønner, ikke vært grunnlag for å trekke tilbake statsborgerskapet hans i etterkant – uansett hvor skyldig han måtte være i grov kriminalitet.

Er det flere enn meg som mener dette er riv, rav, ruskende galt?

8 kommentarer  

Lignende poster:

• Vurdere skjermingstiltak?
• Jeg lurer på en ting…
• Foreldet nødsamband / AMK / Ambulansetjenesten i Oslo
• Lemfeldig omgang med lovverket?

I Aftenposten 20. november uttaler en anonym prostituert seg om politiets aksjoner som går under navnet “Operasjon husløs”, som har gått på å få vekk “innendørsprostitusjonen”, massasjeinstituttene med dertil tilhørende prostitusjon, etc.

Hun takker ikke politiet – nei, hun anklager dem for å ha helt andre motiver enn å beskytte de prostituerte – for, som hun sier, hva skal de gjøre nå? Nå som de har mistet arbeidsplassen sin, mistet retten til å utøve yrket sitt, og dermed hverken har arbeid eller inntekt lenger.

Jeg forstår henne godt jeg – som hun sier: det er enorm forskjell på trafficking og tvangssalg av sex, til den frivillige prostitusjonen, der kvinnene selv velger å prostituere seg.

Som hun sier, så er det særlig feministene som velger å ikke høre på horene selv, når de sier at det er snakk om frivillig salg av sex – for salg av sex kan jo umulig være noe noen velger å gjøre, når det finnes så utrolig mye annet de kan gjøre?

Jo, faktisk. Prostitusjon er for mange en godt betalt jobb, som, siden den heller ikke er regnet som et yrke i norge, kan skattlegges – riktignok burde man nok heller gjort prostitusjon lovlig, slik at det kunne kommet inn i ordnede former, og man kunne skattlagt prostituerte som alle andre yrkesgrupper, men det ville vel være en fallitterklæring for moralistene som bestemmer lover og regler, vil jeg tro.

Jeg oppfordrer alle til å lese kronikken i Aftenposten – den er velformulert, godt skrevet, og viser at det slett ikke kun er “samfunnets svakeste” som velger prostitusjon som sitt yrke.

1 kommentar  

Lignende poster:

• Mads Larsen, eller hvordan gjøre seg til djevelen selv
• Snillisme? Kulturkollisjon?
• Lemfeldig omgang med lovverket?
• Føljetong: KrF uttaler seg om ting de ikke har peiling på, del 2

Hun kommer altså med kommentaren

“Jeg hadde ikke kunnet tenke meg at han kunne være så dum”

Gro Harlem Brundtland

når det gjelder Jaglands famøse bruk av 36,9 som grense – noe som førte til at AP mistet regjeringsmakten.

Jagland har vel aldri fremstått som den skarpeste skjeen i roteskuffen. For meg virker han som en vinglete person, som har lite pondus bak sine utspill. Greit nok at han har hatt betydningsfulle verv opp gjennom årene, men… I dunno. Norge har klart hatt sin del av svake ledere, og det kan umulig ha vært lett å fylle støvlettene til Gro, men likevel…

Jeg er ikke spesielt overrasket over Gros uttalelse – hun har det med å si ting hun mener, i hvert fall slike jeg har opplevd henne, og det er bare tåpelig å skyve ting under teppet – og Jagland var dum, eller i det minste arrogant, da han gikk ut og sa dette med desimalene – det skal sies at han stod ved det han sa da, det er jo en formildende omstendighet, men det å kaste bort verdifull regjeringstid på den måten…

Jaja. Det er vel ikke noen overraskelse at politikk og evne til innsikt ikke nødvendigvis henger sammen.

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Høyresiden på fremmarsj!
• Lemfeldig omgang med lovverket?
• Pensjonsjuks i maktens korridorer?
• Hjelp til å redde Delara Darabi

“I Norge er det ingen som er fattige”, er det mange som sier. “Tenk på hvor ille de har det i Afrika og i Midt-Østen”. Det de fleste som sier dette har til felles, er at de selv ikke er fattige. I hvert fall ikke på penger.

Mange tenker at fattigdom i Norge ikke kan måle seg med fattigdom i u-land. Det stemmer det. Selv de fattige i Norge har det langt bedre (sett med vestlige øyne, i alle fall) enn de fattige i u-land. Problemet ligger i hvilken sammenheng man ser ting i. Sammenligner man fattige i et av verdens rikeste land med fattige i u-land, så vil det så klart slå skjevt ut. En slik sammenligning hører ingen steder hjemme. De fattige i Norge er fattig i Norge. Det er her problemet er, det er her de sliter.

Når man må vurdere å kjøpe seg nye sko på billigsalg, eller om man skal koste på seg å gå til legen for å få fornyet resepten, eller når man lurer på om ikke man kan klare seg uten den varmeovnen påslått til det i alle fall er minusgrader ute, og heller kle på seg litt mer, så man ikke fryser så veldig – da er man fattig – i alle fall på penger. Og penger er det som forteller andre hvor vellykket man er i dagens samfunn. Har man ikke penger, så er man automatisk på et av de laveste trinnene på rangstigen.

Det er forresten interessant hvordan nestekjærlighet, forståelse for sine medmenneskers problemer, hjerterom og evnen til å gjøre mye utav lite er omvendt proporsjonal med hvor på denne rangstigen man befinner seg. Jo lavere man er, pengemessig sett, jo flinkere er man til å få ting til likevel å fungere, man forsøker uansett å hjelpe andre som også sliter, og man evner å forstå andre menneskers problemer – så lenge de er av reell art, såklart. Det at man ikke klarer å velge champagne-type til festen neste helg er ikke et reellt problem. Greit, nå generaliserer jeg, og påstår vel også til en viss grad at rike mennesker ikke har særlig med problemer, men jeg vil samtidig komme med påstanden om at det egentlig er veldig sant.

Penger letter livet, enkelt og greit.

De fattige i Norge er ikke nødvendigvis de mest synlige i samfunnet – de bor ikke i brakkebyer, de tigger som regel ikke på gata, og de færreste er narkomane. De fleste fattige i Norge er vanlige mennesker, som av ulike årsaker har opplevd motgang. De sitter gjerne med gjeld, og har gjerne barn, noe som vanskeliggjør situasjonen – barn er kostbare, og man vil jo som regel det beste for sitt barn, noe som igjen gjør at man ofrer andre ting for at barnet skal få den oppfølgingen som trengs. Og i dagens materialistiske samfunn er det ganske mye som trengs, dessverre.

Det norske samfunnet er bygget opp rundt fantasien om at vi er et sterkt folk, at alle skal arbeide, og at alle skal yte sitt – velferdsstaten er der for å ta imot de som av ulike årsaker faller utenfor. Vi liker å skryte av vår velferdsstat, at vi har enorme ressurser, og at vi hjelper de svakeste i samfunnet. Hvorfor har vi da fattige i Norge? Fattige som sliter med å betale de månedlige faste avgiftene, som sliter med å ha råd til både mat og strøm? Av mange grunner – for det første er “hjelpen” ofte mangelfull, særlig når det kommer til økonomiske bidrag – deretter kommer det at mennesker som befinner seg i vanskelige situasjoner ikke har overskuddet som trengs for å hamle opp med et utall byråkrater og uoversiktlige regelverk, og dermed mister tilskudd, støtte og oppfølging de faktisk har rett på, men ikke vet om.

Ja, mange mennesker rundt om i verden lider langt mer enn noen her i landet gjør (igjen, generaliseringer), men det betyr ikke at vi helt skal ignorere de som i Norge er fattige. Det å forsøke å påvirke myndighetene til å innse at det å være fattig ikke er det samme som å være en snylter, eller dum, eller lat (siden man gjerne går på tilskudd fra det offentlige, ikke har fullført skolegang, eller for den del ikke har jobb), er en langvarig prosess, og det å få stønader og trygd justert i forhold til normal prisstigning en annen – det betyr ikke at vi må gi opp denne kampen.

Jeg er av den mening at verdensproblemene er vi her i Norge flinke til å engasjere oss i – der det skorter er å engasjere oss i skjebner innenfor landets grenser. Dessverre er det slik at man i dag må gå til media og få skrevet om saken sin der før man kan forvente et tilsvar eller den oppfølgingen man fortjener – det er ikke Norge som nasjon verdig, og norske politikere burde få hodet opp av sanden, og innse det at en politikerhverdag i Norge er meget fjern fra hverdagen til det meste av innbyggerne her.

7 kommentarer  

Lignende poster:

• Innvandring, løgn, statistikk og bloggere
• En prostituert uttaler seg!
• Gro "avslører" det vi andre har visst lenge…
• Politikerforakt og pensjon – og gode sitater!

Hjorthen har et innlegg som svar på dette innlegget fra Tankekorset.

Kort oppsummert så er Tankekorsets post et innlegg om hvor ille det står til med innvandringspolitikken i Norge, og h*n har da basert dette på en rekke utdrag av statistikker, i hovedsak fra SSB. Det h*n trekker frem er i hovedsak hvor mye kriminalitet og bruk av trygd innvandrere i Norge står for.

Hjorthen derimot har tilbakevist og kommentert alle punktene til Tankekorset i sitt innlegg.

Jeg la inn en kommentar hos Hjorthen, som jeg velger å kopiere inn her:

Jeg er da en av de ikke-sosialistiske, ikke-kommunistiske bloggerne. En av de som gjerne går inn for strengere innvandringskontroll til Norge. En av de som mener at vi så klart må ta inn vår kvote, som vi har forpliktet oss til gjennom internasjonale avtaler, av de som er på flukt og søker asyl, men som burde ha en strengere kontroll på de som IKKE er asylsøkere – man må kunne stille krav til de som skal bosette seg i et nytt land, og det første kravet må være at de kan forsørge seg selv og sin familie (om nødvendig).

Jada, jeg vet at det finnes en rekke etniske nordmenn som ikke kan forsørge hverken seg selv eller sin familie – det betyr ikke at vi skal tillate enda flere mennesker er i landet som ikke yter noe igjen til samfunnet.

Jeg er litt av den oppfatning at vi burde innføre green-cards her til lands også.

Men, samtidig så må det sies at UD og andre som har ansvar for kontroll og integrering av innvandrere og andre ikke alltid har logikk som sin sterkeste evne – som f.eks. når de kaster ut folk fra Norge som gjør sitt for samfunnet, som har jobb, gjerne er i forhold til norske statsborgere (som regel da bare en, men likevel) etc. Og samtidig lar folk som har alvorlige psykiske problemer etter forfølgelse og tortur i hjemlandet gå for lut og kaldt vann på asylmottak.

Jeg er på mange måter motstander av den norske innvandringspolitikken, og mener den kunne hatt godt av en revurdering og gjerne også innstramming på enkelte områder – samtidig skulle jeg ønske at det ble innført en verdisetting på enkeltindivider – altså, hvor mye kan de forventes å bidra med, faller de innenfor eller utenfor vår tilmålte kvote, etc.

Ja, jeg er kynisk, og nei, jeg bryr meg ikke om at man da setter en økonomisk verdi på et menneskeliv – selvsagt har et menneskeliv økonomisk verdi, eller kostnad, alt ettersom. Jeg mener at innvandrere bør bidra til det norske samfunnet som best de kan, og også at evt. kulturforskjeller som gjør at integrering ikke går så bra som det burde, bør legges igjen – kommer man til et nytt land for å skape seg en ny fremtid, så må man innse at man muligens må legge fra seg tradisjoner, fordommer og kulturen hjemmefra. Selvsagt er det ikke gjort på et minutt eller to – dette er noe som tar lang tid, men det forutsetter at også innvandrerne er åpen for andre kulturer, og løsninger.

Du trekker frem dette med tegningene av Muhammed, og reaksjonen til Andrine Sæther da de ikke fikk medhold i sitt krav om oppreising etter Se & Hørs reportasje. Nå bør det kanskje nevnes at det var dissens i Høyesterett, og at Se & Hør fikk medhold i sin anke med knappest mulig margin (3 mot 2). Uansett – det er forskjell på å lage en tegning av en fantasifigur, og publisere denne, og å ta fotografier av et bryllup, i en privat sfære, og å publisere dem – det første er noe som har blitt gjort utallige ganger opp gjennom årene, av de fleste statsledere, guder, gudebilder og andre – det andre er noe de fleste vil se på som en krenkelse av privatlivets fred.

Det å vitse om religiøse symboler bør ikke skape noe oppstuss, og i alle fall ikke legge grunnlag for å komme med dødstrusler – disse “kulturforskjellene” er noe jeg ikke klarer å forstå – er virkelig de muslimske landene (som i hovedsak ligger i midtøsten, Afrika og Asia) så “tilbakestående” og lite utviklet? Mitt inntrykk er “ja”, dessverre. Det er stor forskjell på allmennkunnskapen hos en gjennomsnitt bonde fra f.eks. Irak og en fra Norge, f.eks.

Jeg har likevel lyst til å uttale litt mer om denne saken her. Innvandrere som begår drap eller annen voldskriminalitet i Norge får som regel store oppslag i avisene – den senere tid (som i de siste par-tre månedene) så har det vært mange oppslag om spesielt Somaliske innvandrere som har begått voldshandlinger og overgrep, men samtidig så er det en del østeuropere som også gjør det til sport med blind vold på gaten, angriper uskyldige ofre etc. – disse hører vi lite om, da de nok ikke er innvandrere i ordets rette forstand, men folk som har dratt over grensen på “besøk” til Norge.

Uansett – innvandrere har vært mye oppe i media, de siste månedene, og de siste par årene. Som oftes virker sakene som blir slått opp å være det jeg kaller “fullstendig mislykket integrasjon”. Kulturforskjeller som ikke er forenelige med norsk kultur, f.eks. at kvinner har akkurat like rettigheter som menn, og at familie og ære ikke teller i forhold til lov og rett.

Og deri ligger mitt hovedpoeng. For at vi skal klare å få et fungerende felles samfunn, der innvandrere tar del i, og bidrar til det norske samfunn, så må innvandrerne være villig til å integrere seg – for all del, behold deres egen omgangskrets, hold dere til deres egne, behold deres religion – men forsøk å forstå at enkelte tradisjoner og kulturforskjeller må bli igjen i hjemlandet. Det nytter ikke å komme til et nytt land og kreve at alt skal tilpasses ens egen kulturforståelse. Lær dere norsk, gi kvinnene deres lov til å jobbe, om de ønsker det, slutt å se mistenksomt på enhver norsk person som forsøker å komme i kontakt med deres sønner og døtre – forsøk å tilpass dere den nye hverdagen.

Og til norske politikere og beslutningstagere – få på plass skikkelig psykisk ettervern til de innvandrerne og asylsøkerne som kommer hit på humanitært grunnlag – man har sett det flere ganger allerede, at de ofte har større problemer enn de klarer å hanskes med selv, og det får som regel fatale følger, dessverre som oftes for flere enn dem selv.

EDIT: Ser at forskjellige nettaviser i dag har artikler om at regjeringen ønsker å stramme inn asylpolitikken, men at forslaget skaper stor uenighet.Kan jo i denne sammenheng være verdt å få med seg.

20 kommentarer  

Lignende poster:

• Fattigdom i Norge – fremdeles tabu
• Det er slikt som får meg til å stemme FRP
• Krigshelt og rasist – alt i en pakke!
• Politikerforakt og pensjon – og gode sitater!

Dagens Næringsliv har en artikkel der de har intervjuet Terje Hansen, av Dagens Næringsliv referert til som “Norges fremste ekspert på skatteøkonomi” – og Terje Hansen forklarer der hvordan politikere har kunne omgå et noe lemfeldig regelverk, og på mange måter kunnet få full pensjon fra Stortinget selv om de reellt sett har tjent mange ganger inntektsgrensen.

Den beste uttalelsen kommer likevel mot slutten av intervjuet, der Hansen uttaler følgende:

- At ekspolitikere som Stangeland får full førtidspensjon er etter min vurdering klart i strid med intensjonen med ordningen. Intensjonen er å gi de som går ut av Stortinget en hjelpende hånd frem til de blir pensjonister eller får en fornufitg jobb. Det er vanskelig å se noen grunn til at en person som Magnus Stangeland skulle kunne benytte seg av disse støtteordningene.

(min utheving).

Joda, det er kjekt å se hva man tenker om folk som har sin arbeidsplass på Stortinget – det er vel slik “menigmann” har følt det i mange år

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Pensjonsjuks i maktens korridorer?
• Lei av tulleblogger og ironiblogger nå ja
• Innvandring, løgn, statistikk og bloggere
• Fattigdom i Norge – fremdeles tabu

Vel, flere nettaviser har de siste par dagene brakt nyheten om “pensjonsjuks” på Stortinget. Det viser seg at en rekke politikere, eller eks-politikere, som mottar pensjon fra Stortinget, har fått utbetalt for mye.

Riksrevisjonen har foretatt det de kaller stikkprøver, og har kommet opp med seks navn. Nå vet jeg ikke hvor mange som faller inn under denne ordningen, men om en stikkprøve gir 6 navn som har alle har mottatt for mye utbetalt, så tyder vel det på at “jukset” er mer omfattende, evt. bare at ordningen er for lite fulgt opp.

Torbjørn Berntsen uttaler seg og sier:

- Dette er en forferdelig historie. De som har ansvaret for å sende ut penger, blant annet pensjoner har et ansvar for å sende ut riktig beløp.

Uhm, ja, jo – de som tar imot tar jo bare imot. Da regner jeg med at når jeg en gang opplever en for høy utbetaling fra den norske stat, det være seg dagpenger, trygd eller andre ytelser, så er det så klart ikke min feil om det er et langt høyere beløp enn forventet?

Nå vet jeg ikke hvor mye større de utbetalte beløpene er enn det de egentlig skulle hatt, men det er jo snakk om millionbeløp i media i alle fall, så litt kroner burde det jo være – og jeg vil da tro at disse menneskene har såpass gangsyn, og er såpass oppegående, at de merker om de får 10 eller 20.000 utbetalt? (Fiktive summer, jeg vet som sagt ikke hva som har blitt utbetalt).

Selvsagt har de som utbetaler også et ansvar, men slik jeg har forstått saken, så er det her snakk om mangelfull innrapportering av ekstern inntekt som har gjort at de har fått for mye utbetalt. Dersom det er feiloppfattet fra min side, så ber jeg om unnskyldning, men dersom det er riktig, så vil jeg nå si at det hele og fulle ansvar ligger på mottageren. Og da tyder det på at “juks” i maktens korridorer ikke er så uvanlig som vi ønsker å tro.

2 kommentarer  

Lignende poster:

• Politikerforakt og pensjon – og gode sitater!
• Foreldet nødsamband / AMK / Ambulansetjenesten i Oslo
• Snillisme? Kulturkollisjon?
• Høyresiden på fremmarsj!