Jul 24 2011

Terror på norsk jord

Postet kl.: 19:13 - med følgende tema: nyhetsbilde,observasjoner

 

Det er lenge siden jeg har skrevet noe som helst her på bloggen. Det har liksom ikke vært noe å skrive om, ingenting som har engasjert meg nok til at jeg faktisk har følt for å skrive om det.

På fredag hadde jeg en sløv dag – jeg tittet innom feeden min på Twitter og fikk et lite sjokk – beskjeden om eksplosjonen i regjeringskvartalet lyste mot meg. Jeg trodde først det var en naturlig forklaring – et eller annet uhell. Men skjønte jo fort at det var noe langt verre som hadde skjedd.

Like etter kom det fra sofaen “nå skyter de på Utøya” – og igjen, jeg trodde det var urelatert, evt. en spøk, eller for den del bare en fritidsaktivtet på sommerleiren til AUF. Det viste seg igjen at virkeligheten var langt, langt verre.

Det er ufattelig det som har skjedd – ikke fordi noen har gått amok med eksplosiver og automatvåpen, men fordi han har klart å ta ut nesten 100 ungdommer i en effektiv, målrettet massakre – det viser at Breivik ikke bare er splitter pine sprø (ref. grunnlaget for massakren), men samtidig en metodisk, kalkulerende, strategisk bevisst, intelligent galning. Det er langt, langt mer skremmende.

Jeg har stor forståelse for pårørendes og overlevendes sorgprossess og traumer. Samtidig håper, og tror jeg, at vi klarer å la være å gå i fellene som er altfor enkle å gå i – det å forsøke å “tie ham ihjel” (som dessverre mange har oppfordret til både på Twitter og Facebook allerede), eller å fordømme ham, kreve hans hode på et fat etc. Jeg skjønner reaksjonen, men det har mer med hevnønsker enn rettferdighet å gjøre. Jeg tror ikke Breivik vil få det spesielt godt i fengsel – for meg må han gjerne få sone i et høysikkerhetsfengsel, men gjerne med sosialisering med andre fanger. Jeg tror han kommer til å lide mest av det.

At mannen har FrP-bakgrunn, eller spiller WoW, eller har ytret seg på en haug forskjellige blogger og diskusjonsfora betyr lite i denne sammenheng. Det at han muligens kommer til å bruke en åpen rettssak til å fremme sitt syn på ting tror jeg heller ikke kommer til å få katastrofale følger, i alle fall ikke om jeg skal se på hvilke reaksjoner som har kommet frem i media, på Internet og andre steder de siste par dagene. “Hele det norske folk” fordømmer handlingene hans. Jeg satte det i klammetegn, ettersom det er noen som sympatiserer med ham, men de er i mindretall.

Som en kompis av meg sa på Facebook “Jeg håper alle skjønner hva jeg mener når jeg er lettet for at det var en nasjonalist som stod bak angrepet.” – det skal vi være svært, svært glad for. Greit nok at begrunnelsen for disse handlingene er innvandring, hat mot muslimer og andre som danner vårt nåværende multikulturelle samfunn – men det var ikke noen av disse “fremmede” som stod bak ugjerningen – det er ikke mulig å skylde på noen andre enn Breivik selv, og vi (med vi, så mener jeg “det norske folk” og “regjeringen”) har allerede forstått dette, og oppfordret til kjærlighet og samhold, ikke mer hat.

Share/Bookmark

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Jun 6 2009

Ytringsfrihet, personvern, Internet

Postet kl.: 21:40 - med følgende tema: debatt,nyhetsbilde,observasjoner

 

De siste ukene og månedene har det stadig vært oppslag i media der hovedsaken har vært noe ala “[noen] har tapt [rettssak] i forhold til [ytringsfrihet|piratkopiering|andre forhold] på nett”. Evt. så har ytringsfriheten fått seg et skudd for baugen i analoge media. Det er egentlig forstemmende å følge med på hva som skjer. Jeg har tenkt på å skrive mange bloggposter om tingene de siste ukene, men inspirasjonen har liksom ikke klart å få makt over døgenikten i meg.

Den siste tiden har det også vært masse mediastyr om “Web 2.0″, “nye” nett-trender (Twitter, anyone?) – ofte i positiv retning, i hvert fall i begynnelsen, men som regelen ofte er i media, så tvinges det frem et behov for å komme med pekefingeren og blinke med varsellysene. Det er grenser for hvor lenge solskinnshistorier får lov å ta forsidene.

For å ta noen eksempler på hva som er foruroligende med de senere tids nyhetsoppslag, så kan vi jo begynne med en link jeg kom over i Mytteristen sin blog: Blogger tiltalt for politikerkritikk. Dette skjer “selvsagt” i Frankrike – landet i Europa med dårligst vern om ytringsfrihet (kan det i alle fall virke som), og med en egen evne til å fiendtliggjøre alt som har med Internet å gjøre.

I England sliter Simon Singh, en journalist som skriver for The Guardian, med et søksmål som har blitt igangsatt etter at han skrev følgende i en artikkel:

The British Chiropractic Association (BCA) claims that their members can help treat children with colic, sleeping and feeding problems, frequent ear infections, asthma and prolonged crying, even though there is not a jot of evidence. This organisation is the respectable face of the chiropractic profession and yet it happily promotes bogus treatments.

Greit nok, dette er snakk om en avis, papirutgaven, men britiske injurielover er ganske på jordet uansett, kan det virke som – i de fleste land er injurieloven slik at dersom noen fremsetter påstander, så er det opp til de som mener påstanden er feil å bevise dette. I Storbritannia, så er det altså opp til den som påstår noe, å bevise det.

Dvs. at BCA, i dette tilfellet, kan droppe å legge frem noen som helst form for vitenskapelige bevis for at påstandene deres er sanne, og bare saksøke Singh til han enten trekker tilbake påstanden, eller går konk pga. erstatningsutbetalinger.

I Norge har vi også sett en skremmende sak den siste tiden, som dessverre har fått veldig liten oppmerksomhet i media. Dette gjelder saken der advokatfirmaet Simonsen har gått til sak mot Lyse, i egenskap av deres rolle som ISP, for å få tilgang på IP-adresser i forbindelse med piratkopiering. I utgangspunktet gjaldt dette filmen Max Manus, som ble kopiert av det som er antatt å være en kinomaskinist. Du kan finne en fin oppsummering av forskjellige artikler og innlegg om dette via Twitter, med hashtag’en #krevsvar

Poenget er ikke at de har gått til sak – poenget var at Simonsen fikk klarsignal av PT (Post og Teletilsynet) til å kunne avkreve IP-adressen fra Lyse – uten at saken hadde vært innom noen rettssal. Altså grovt inngrep mot personvernet. Lyse nektet, og saken havnet i retten. Der falt det dom den 5. mai – men den har etter Simonsens ønske blitt hemmeligholdt – uten at noen har kunnet gi gode svar på hvorfor denne kjennelsen skal hemmeligholdes. Derav #krevsvar-taggen på Twitter.

Disse sakene er ganske så forskjellige, men likevel synes jeg de alle peker i en retning. Det at private aktører virker å ha en uforbeholden stor makt i rettsapparat rundt om. Og at statlige institusjoner spiller på lag med disse private aktørene, enten med viten og vilje, eller rett og slett fordi de ikke forstår hva de tillater.

Når det gjelder denne siste saken, så vil det at Simonsen vinner frem med sitt søksmål om å få utlevert IP-adresser til antatte fildelere, føre til at disse kan bli stevnet for retten uten noen form for etterforskning foretatt av politiet. Private aktører tar altså på seg politiet sin jobb, og forlanger at personvernet skal settes helt til side, kun fordi det kan antas at en ukjent pengesum har gått tapt pga. piratkopiering.

Jeg har ikke tenkt å la dette bli en diskusjon om piratkopiering – det orker jeg rett og slett ikke, men argumentet som går på at man ikke selger et eksemplar av produktet for hvert piratkopiert eksemplar er så til de grader tatt ut av løse lufta at det bare blir dumt. Dessverre er det ofte disse tallene vi ser brukt.

Ytringsfriheten bør, etter min mening, være absolutt. Man kan selvsagt sette enkelte begrensinger på ren hat-propaganda, uten noen form for saklighet, men skal man være ekstrem på ytringsfrihetens vegne, så må man også tillate de man ikke liker, med meninger man ikke liker, å stå frem og si det de mener.

I Frankrike har altså en politiker gått til sak mot en blogger som har kalt henne en løgner. I Norge får vi ikke vite hva en dom som går på alle enkeltpersoner med Internet-tilknytning i Norge sitt personvern sier.

I Storbritannia slipper mer eller mindre alle sjarlataner og selskaper med overdreven markedsføring og opphaussing av sine produkter unna med det – fordi kritiske røster ikke tar sjansen på å få et søksmål mot seg.

Det finnes sikkert en rekke med eksempler på lignende saker i den siste tiden – om det er noen som har linker, så bare post dem i kommentarfeltet.

Selv blir jeg litt satt ut av disse sakene – dessverre virker det som om den enorme friheten som Internet ga oss da det kom for fullt for snart 15 år siden, begynner å bli for mye for de styrende makter. Kanskje innser de nå, litt for sent, at de har mistet styringen på hva folk har tilgang til av informasjon? Kanskje nærmer vi oss stadig vekk Orwells 1984? Og det er en veldig, veldig skummel tanke…

3 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Mar 3 2009

Tungnemme individer med manglende virkelighetssans…

Postet kl.: 07:28 - med følgende tema: Darwin Awards,nyhetsbilde,observasjoner,teknologi,underholdning

 

Hvem jeg snakker om? Platebransjen, så klart. Jeg tror faktisk jeg slenger på direktører og ledere i forskjellige bransjeorganisasjoner også. Vi kan jo f.eks. navne Marte Thorsby – lederen av IFPI – den norske platebransjens interesseorganisasjon. Hun skal nå trekke Telenor for retten, siden Telenor endelig har gjort noe riktig, og valgt å be IFPI ryke og reise, da de krevde at Telenor sperret for tilgang til The Pirate Bay (i skrivende stund nede, mest sannsynlig pga. serverskifter).

Jeg gremmes, egentlig. Ikke bare av mangelen på teknisk forståelse hos diverse aktører i rettssaken mot The Pirate Bay, men også over hvilke lover og forføyninger som har blitt innført de siste 10-12 månedene. I Sverige har vi fått IPRED-direktivet, som kommer på toppen av FRA-loven. I Danmark har ISPer fått en forføyning mot seg som gjør at de må sperre tilgangen til The Pirate Bay – enn så lenge en helt lovlig tjeneste.

Jeg skjønner frustrasjonen til platebransjen, jeg gjør det. Det kan ikke være lett å føle seg akterutseilt, med foreldet teknologi og forgubbede ledere – låst i en verden der alt var så mye enklere, og alt man trengte å bekymre seg for var noen få kopieringsfasiliteter i østen, som laget dårlige kopier av eksisterende kopibeskyttet materiale. I dag er alt så mye vanskeligere – man har dette skumle “Internet”et, som ingen i platebransjen ser ut til å skjønne noenting av, vi har fått enkle metoder for digital kopiering, som ikke endrer på kvaliteten, og som knapt nok krever 10 cm av hylleplassen i stua.

Stakkars platebransjen, IFPI, RIAA, MPAA og hva de nå heter alle sammen. Det må da være noen i disse firmaene og organisasjonene som forstår hvilke omveltninger de nå er 10 år for sent ute til å være med på? Det kunne vært gjort så veldig, veldig enkelt, men de har i stedet valgt å kjøre hardt mot hardt, og skapt en jevnt over negativ opinion – er det i det hele tatt noen som ser med positive øyne på kampanjene som kjøres ut, og som som oftest ender med enten tap i retten, eller krav om så enorme erstatningssummer at det hele blir parodisk.

Når vi først snakker om kampanjer: de fleste har vel fått med seg disse kampanjene som kjøres – Piracy Kills Music, bl.a., samt disse irriterende “reklamene” som kommer før filmen på enkelte DVDer o.l. – akkurat den siste der har jeg aldri helt skjønt – laster jeg ned filmen fra en torrentside, eller en eller annen online-versjon, så vil filmen i 90% av tilfellene være strippet for slike irritasjonsmomenter – igjen blir dette en belastning for betalende kjøpere – ikke for piratene.

IFPI konkluderer med at platesalget i Norge er stupende – det blir solgt stadig færre DVDer, CDer og singler i Norges land. Når de “stipulerer” inntektene sine for 2008 til 1,2 milliarder kroner, så er dette en generell nedgang fra 2007 på 16%. Greit nok. Jeg ønsker her å komme med noen alternative årsaker til hvorfor det er slik – jeg sier ikke at mine løsninger er korrekte, men jeg tror nok de i det minste har vel så mye å gjøre med totalbildet som piratkopiering. Jeg antar her at organisasjonene som skal få sitt når det selges CDer og DVDer rundt om i Norge får en fast provisjon – altså, det skjeller ikke dem om Platekompaniet selger DVDen for 39,- eller 99,- – de får like mye likevel (jeg antar som sagt dette, jeg vet ikke sikkert). Dersom det er slik, så har ikke dette noen effekt. Dog, om provisjonen varierer alt etter alder på materiale, samt prissetting ut til kundene, så vil jeg tro at bare det at både musikk og film har blitt billigere de siste årene veier opp for noe av effekten.

Dertil kommer kjøp fra utenlandske butikker og online-tjenester. Personlig kjøper jeg langt mer fra Play enn jeg gjør i norske butikker. Hvorfor? Fordi jeg får varene rett hjem i postkassen, de koster mindre, og jeg får tilgang til langt større utvalg enn jeg får på de fleste norske butikker. Dette er allikevel snakk om fysiske produkter – hva om jeg nå valgte å kjøpe all musikken min online? Heri ligger problemet at det er så mye, mye enklere å bare laste ned albumet fra f.eks. The Pirate Bay, enn å stresse med å laste ned enkeltfiler, bundet til elendige formater, DRM og whatnot. Dersom platebransjen skjønte at volumsalg gjerne tjener inn mer penger, selv om prisen er lavere enn normalt, og kanskje tilogmed gjorde musikken letter tilgjengelig, så hadde ikke problemet vært så stort. Men ærlig talt – skal jeg betale 8-10 kroner for en enkeltsang, så skal jeg i det minste ha låten i en lossless-kvalitet, og jeg skal ha meg frabedt forskjellige tekniske begrensinger, som hvilken MP3-spiller jeg kan spille den på, om jeg kan kopiere den til hvilken som helst PC, om jeg kan streame den på Shoutboxen min etc.

Kjære platebransje! Dere kjemper en kamp mot vindmøller. Vi, forbrukerne, er mer enn villige til å betale for gode produkter – siden dere konsekvent feiler i å gi oss dette, så tar vi, forbrukerne, opp “kampen” på våre egne måter.

Dersom dere tror det vil hjelpe å tvinge The Pirate Bay i kne, så har dere virkelig ikke forstått hvordan Internet fungerer. Konsekvensen av å stenge The Pirate Bay, eller i alle fall begrense tilgangen til dem vesentlig? Mest sannsynlig vil dere merke en nedgang i nedlastede filer – ikke at dere egentlig kan monitorere dette på noen måte uansett, men estimatene deres vil vel sannsynligvis vise en markant nedgang. Så vil dere kanskje oppdage at dere plutselig mister enda mer inntekter – det er mange som allerede av prinsipp ikke kjøper CDer, DVDer etc. – rett og slett pga. politikken til bransjeorganisasjonene.

Platebransje (og filmbransje, for så vidt): Se for dere at de fleste ungdommer (det er nå strengt tatt mest ungdom som har kontroll på både Internet, og som er en enormt stor del av kundegruppen til nevnte grupper) plutselig velger å ikke kjøpe musikk og film mer! Over natten. Rett og slett som en protest mot deres manglende evne til å tilpasse dere? Personlig så håper jeg noe slikt skjer – selv om jeg liker filmsamlingen min på vel 500 DVDer, så har jeg ingen problemer med å slutte å kjøpe flere, bare på trass.

Det frister mer og mer…

4 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Arkiv


Kategorier


Link it up!


PS! I Blog You!


WP-plugins