Nov 23 2009
Pretensiøse skriblerier?
Jeg har sett at enkelte blogger har skrevet litt om hvorfor man blogger, i det siste. Ettersom hukommelsen min er heller gullfiskaktig for tiden, så nøyer vi oss med å si at vi har “sett noen” og lenker ikke – rett og slett fordi jeg ikke har lenkene tilgjengelig.
Uansett. Jeg tenkte litt på dette selv forleden. Hvorfor blogge? Jeg mener – de mest populære bloggene er de jeg kaller de tanketomme bloggene – det er ikke akkurat så veldig inspirerende å tenke på. Samtidig blir en slik betegnelse fra min side en ganske arrogant holdning – det at det faktisk er tusenvis av (relativt) unge lesere av blogger (okei, blogg.no, de har tydeligvis ikke funnet ut at det finnes andre arenaer) betyr vel kanskje at disse tanketomme bloggene har noe å fare med likevel – selv om ikke jeg finner noe interessant ved dem.
De mer etablerte bloggene er ikke nødvendigvis de beste besøkte – de har gjerne enkelte topper, bl.a. ved boklanseringer, spesielle debatt-tema, e.l.
Svaret på spørsmålet er selvsagt ekstremt subjektivt. Alle blogger av forskjellige grunner. Igjen, kanskje minus de tanketomme bloggene – der virker det i alle fall som de fleste ungpikene er enige i de viktigste tingene: klær, sminke, hår og sko (og litt tilbehør) er de viktige tingene, alle ser brunkrembrune ut, og alle har platinablondt, bleket hår med ettervekst. Velvel.
Hvorfor blogger så jeg?
Det er et innmari godt spørsmål. Er det fordi jeg har et eksponeringsbehov? Sannsynligvis – jeg har egentlig ikke tenkt så mye over min egen motivasjon – jeg blogger om ting jeg har sett (filmer o.l.), ting jeg leser (bøker og kanskje litt tegneserier), ting som irriterer meg (selv om det ikke har vært så mye av det i det siste, i hvert fall ikke ting jeg har latt engasjere meg), og litt sånn dann og vann om ting som dukker opp. Egentlig er denne bloggen fullstendig retningsløs. Den beveger seg over hele fjøla, uten noe som helst mål eller mening. Er nå det en god eller dårlig ting? Si det…
Denne posten er egentlig et godt eksempel. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde et poeng klart før jeg begynte. Jeg må begynne å skrive ned poenget jeg vil frem til først, før jeg skriver alt det andre – for alt det andre har en tendens til å trekke fokus bort fra det opprinnelige poenget, til jeg helt har glemt hvorfor jeg begynte å skrive i det hele tatt.
Har jeg kommet frem til et svar på det opprinnelige spørsmålet, hvorfor jeg blogger? Oppmerksomhetsbehov, kanskje? Jeg blir jo glad når noen tar seg tid til å skrive kommentarer, eller jeg ser at antall lesere gjør et hopp på statistikken. Innimellom føler jeg at jeg skriver noe som faktisk er verdt å lese. Jeg har lekt litt med tanken på å skrive litt mer fiction, men har latt det bli med tanken. Mye pga. at det finnes så utrolig mange langt mer talentfulle forfattere og skribenter der ute enn meg, samt at jeg føler at det hele blir litt vel pretensiøst – derav tittelen på dette innlegget.
Fuglene vet… jeg tror jeg stopper nå, før jeg roter meg enda mere bort i krattskogen! 
