Aug 25 2008

Berettiget harme – en NAV-historie

Postet kl.: 18:24 - med følgende tema: uten kategori

 
NAV - Notorisk Avgjørende VanskeligNAV - Notorisk Avgjørende Vanskelig

Vel, det er ikke min historie – det er historien til Helene Schjelle som i dag presenteres av Aftenposten. Hva har det med meg og gjøre, spør du? Og hva er det som gjør meg så irritert?

Det at NAV, som er et ubrukelig sammensurium av kompetanse, mangel på samme, og uklare regler, kan gå inn og overprøve en fastleges diagnose. Jeg kjenner (heldigvis) ikke NAV, men jeg kjenner forgjengerne – sosial- og trygdekontor, samt Aetat. Selv med alle sine mangler, tåpelige krav, mistenkeliggjøring og mangel på forståelse, så fungerte de forskjellige etatene og kontorene noenlunde da de var separate. I dag, med sammenslåingen til NAV, så virker det som om ingenting fungerer som det skal.

Det at etatene velger å se bort i fra legers konklusjoner, det er ikke noe nytt. Uttalelser som “jamen, du kan jo bare…” og “det har da ingen betydning…” har vi hørt utallige ganger, fra forståsegpåere som vokter den offentlige pengesekken.

Og det slår meg igjen og igjen – denne mangelen på ydmykhet og velvillighet overfor brukerne. Har disse saksbehandlerne et internt bonussystem? Som gir en liten lønnsøkning eller bonusutbetaling om de ikke overstiger så og så mye i utbetalinger bekreftet av dem hver måned? Det kan nemlig virke slik. De aller fleste saksbehandlerne sitter nemlig og knuger pengesekken, så man skulle tro utbetalingene ble trukket fra deres personlige lønnsberegning.

Damen i artikkelen i Aftenposten lider altså av en noe lettere variant av kronisk utmattelsessyndrom (en sykdom som det plutselig den senere tid har vært en høy mediafokusering på – noe jeg bare nevner, jeg har ikke tenkt å ta for meg den saken), noe som gjør at den unge jenta ikke klarer å være i vanlig jobb, og gjerne ikke engang orker å stå opp fra sofaen innimellom.

Jeg skjønner ikke hvorfor NAV ikke forsøker å hjelpe denne jenta som best de kan. Ikke at “som best de kan” er noe å skryte av. Jeg har venner som har vært gjennom NAV-saksbehandlingen, som har fått slengt etter seg kursing og jobbtilbud som er så på jordet i forhold til deres kunnskapsnivå og evner at man skulle tro saksbehandlerne på NAV er både blinde og døve, og trekker tilbudene opp fra en “magisk hatt”.

Kan snart noen med empati og evne til å sette seg inn i brukerne av det norske velferdssystemet bli satt til å utarbeide rettningslinjer og klare kjøreregler for støtte, oppfølging og utarbeidelse av programmer for å få folk ut av søknads- og dokumentasjonshelvete, og sørge for at saksbehandlerne på NAV slutter å se på brukerne av tjenesten som en pariakaste, som umennesker, og som tapere?

Det skulle ikke vært lov til å gi jobber i NAV til folk som ikke allerede har vært brukere av systemet!

Og til de av dere som synes bildeteksten er barnslig: Joda, den er nok det, men det gjør den ikke mindre sann!

3 kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Aug 21 2008

Opp og ned også litt bortetter…

Postet kl.: 12:14 - med følgende tema: meg & mitt

 

Hva snakker jeg om? Life in general, my life specifically!

Joda, alt ordnet, alt på plass, så skjer det ting som gjør ting vanskelig og uforutsigbare igjen. F.eks. når man har kroniske sykdommer som plutselig bestemmer seg for å gi seg til kjenne igjen, etter en lengre periode uten det minste livstegn. Man hadde jo håpet, kanskje trodd at ting hadde stabilisert seg, at man ikke trengte å bekymre seg, og gumle piller hele dagen for å kunne holde seg på beina… håpet er jo som regel lysegrønt, etc.

Vel, man blir syk, men får beskjed fra jobb om at man ikke lenger er ønsket i stillingen, siden de ikke kan stole på om man er på jobb eller ikke. Det er surt, for jeg liker jobben min, men jeg har full forståelse for “arbeidsgiver” (ettersom jeg jobber via vikarbyrå, så er det egentlig de som er arbeidsgiveren min) som ikke kan stole på at jeg faktisk er på jobb når jeg har vakt, og dermed ikke velger å forlenge kontraken min.

Det er surt, veldig surt.

Så, da går man en noe usikker høst i møte – ikke for det, jeg har prosjekter, jeg får så klart dagpenger, og jeg burde ikke ha altfor store problemer med å finne en ny jobb – men så melder usikkerheten seg – hva som jeg igjen får sykdomsproblemer som gjør at jeg ikke kan vite om jeg er i form til å gå på jobb eller ikke? Hva skjer da?

Jeg blir innimellom ganske forbannet på kroppen min, som ikke vil når jeg gjerne vil. Og så blir jeg forbannet på meg selv, for at jeg ikke har jernvilje nok til å bare drite i smertene, og gå på jobb – ikke at det heller er så bra, nødvendigvis, men jeg visste at ting stod og falt på den siste perioden jeg har hatt på jobb, og likevel så velger jeg å kaste bort sjanser.

Idioti? Definitivt.

Oh well. Nok self-pity for i dag. Det var så lenge siden sist, og man trenger å rante litt innimellom.

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Aug 4 2008

Manglende motivasjon

Postet kl.: 02:48 - med følgende tema: meg & mitt

 

Jeg mangler altså motiveringsgenet som enkelte ser ut til å ha i overflod – jeg er helt for genforskning, for om noen kan finne ut hvor dette genet gjemmer seg, så kommer jeg til å stå først i køen.

Ikke orker jeg rydde, noe som burde vært gjort for lenge siden. Ikke orker jeg sette meg ned å gjøre ferdig en av utkastene jeg har liggende har på bloggen heller – det er liksom så mye arbeid å gjøre seg litt flid med postene – bilder, sjekking av fakta, og i det hele tatt… null energi til slikt.

Og så skal jeg på jobb om… 5 timer, ca. Sliter bittelitt med motivasjonen der og, gitt. Vet egentlig ikke helt hvorfor – jeg har en ganske grei jobb, greit nok at selve arbeidsoppgavene ikke er av de morsomste, men miljøet på jobb er flott, og jeg jobber med bare trivelige mennesker.

Det hjelper heller ikke at diverse diagnoser gjør seg gjeldende i helt feile øyeblikk – når man liksom har vent seg til at ting går bedre, så er tilbakeslag noe av det verste som kan skje – i alle fall når man allerede er litt på felgen.

Så! Noen som har en glimrende ide til hvordan få litt motivasjon inn i dietten? Så lenge det ikke involverer kanibalisme, så er jeg med, vil jeg tro. Evt. dersom noen har store lager med energi liggende, så kan jeg ta litt av den også.

Blæh…

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Jun 24 2008

Sjuk ja :(

Postet kl.: 14:39 - med følgende tema: meg & mitt

 

Dobbeltsidig ørebetennelse. Jippi, hurra, så artig etc. osv. gøy på landet.

Det medfører da at jeg har blitt sykemeldt ut denne uken, og neste uke har jeg fri. Normalt ville jeg egentlig vært ganske happy med det, men… jeg kunne godt klart meg uten :(

Ingen kommentarer   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster:

Jun 19 2008

Sjuk :(

Postet kl.: 06:55 - med følgende tema: meg & mitt

 

Jeg kjenner det bakerst i halsen. En kriblende følelse, en slik uggen slimball som bare ligger der og venter mens den godgjør seg, og etter et par dager setter stemmebånd og pustefunksjoner ut av spill – man hoster og harker og gumler Repsil til den store gullmedalje, men lite og ingenting skjer – man er like nesten-sjuk som før.

Jeg tipper at dette kommer til å slå meg ut på fredag kveld (ypperlig timing, siden jeg skal i bryllup på lørdag) og gå helt over natt til mandag (jeg skal da selvsagt på jobb både på søndag og mandag, så dette kan bli gøy…)

Lenge leve uprovoserte sjukdomsritt.

1 kommentar   Blogglisten Add to Technorati Favorites

 

Lignende poster: