Aug 25 2008
Berettiget harme – en NAV-historie
NAV - Notorisk Avgjørende Vanskelig
Vel, det er ikke min historie – det er historien til Helene Schjelle som i dag presenteres av Aftenposten. Hva har det med meg og gjøre, spør du? Og hva er det som gjør meg så irritert?
Det at NAV, som er et ubrukelig sammensurium av kompetanse, mangel på samme, og uklare regler, kan gå inn og overprøve en fastleges diagnose. Jeg kjenner (heldigvis) ikke NAV, men jeg kjenner forgjengerne – sosial- og trygdekontor, samt Aetat. Selv med alle sine mangler, tåpelige krav, mistenkeliggjøring og mangel på forståelse, så fungerte de forskjellige etatene og kontorene noenlunde da de var separate. I dag, med sammenslåingen til NAV, så virker det som om ingenting fungerer som det skal.
Det at etatene velger å se bort i fra legers konklusjoner, det er ikke noe nytt. Uttalelser som “jamen, du kan jo bare…” og “det har da ingen betydning…” har vi hørt utallige ganger, fra forståsegpåere som vokter den offentlige pengesekken.
Og det slår meg igjen og igjen – denne mangelen på ydmykhet og velvillighet overfor brukerne. Har disse saksbehandlerne et internt bonussystem? Som gir en liten lønnsøkning eller bonusutbetaling om de ikke overstiger så og så mye i utbetalinger bekreftet av dem hver måned? Det kan nemlig virke slik. De aller fleste saksbehandlerne sitter nemlig og knuger pengesekken, så man skulle tro utbetalingene ble trukket fra deres personlige lønnsberegning.
Damen i artikkelen i Aftenposten lider altså av en noe lettere variant av kronisk utmattelsessyndrom (en sykdom som det plutselig den senere tid har vært en høy mediafokusering på – noe jeg bare nevner, jeg har ikke tenkt å ta for meg den saken), noe som gjør at den unge jenta ikke klarer å være i vanlig jobb, og gjerne ikke engang orker å stå opp fra sofaen innimellom.
Jeg skjønner ikke hvorfor NAV ikke forsøker å hjelpe denne jenta som best de kan. Ikke at “som best de kan” er noe å skryte av. Jeg har venner som har vært gjennom NAV-saksbehandlingen, som har fått slengt etter seg kursing og jobbtilbud som er så på jordet i forhold til deres kunnskapsnivå og evner at man skulle tro saksbehandlerne på NAV er både blinde og døve, og trekker tilbudene opp fra en “magisk hatt”.
Kan snart noen med empati og evne til å sette seg inn i brukerne av det norske velferdssystemet bli satt til å utarbeide rettningslinjer og klare kjøreregler for støtte, oppfølging og utarbeidelse av programmer for å få folk ut av søknads- og dokumentasjonshelvete, og sørge for at saksbehandlerne på NAV slutter å se på brukerne av tjenesten som en pariakaste, som umennesker, og som tapere?
Det skulle ikke vært lov til å gi jobber i NAV til folk som ikke allerede har vært brukere av systemet!
Og til de av dere som synes bildeteksten er barnslig: Joda, den er nok det, men det gjør den ikke mindre sann!
