Postet kl.: 20:29 - med følgende tema: underholdning
Som en som har fulgt med på diverse CSI-franchiser nå i noen år, så er det en del ting som gjerne har blitt en sedvane, og som man gjerne ikke tenker så mye igjennom. Horatio Caines solbriller er noe som har blitt parodiert igjen og igjen – bl.a. på YouTube. Uansett – jeg følger også med på en del online-tegneserier, bl.a. Ctrl+Alt+Del (som anbefales, om du ikke leser den allerede).
De hadde da en liten homage til CSI Miami i dag… Ctrl+Alt+Del : Yeeeeeeaaaaaaahhhh!
Og jeg må skrive noe vittig, inspirerende, kreativt og interessant om meg selv og hvorfor jeg skal vinne!
…
…
…
det kommer, det kommer! (Jeg lover…)
…
…
…
Okei. Det gjør ikke det. Overhodet ikke. Jeg duger absolutt ikke til slikt – ikke i det hele tatt. Det er så utrolig mange der ute i blogglandskapet som har bedre formuleringsevne enn meg, og som sikkert fortjener å vinne langt mer enn meg, men hallo! Her har man en av de sikkert største tegneserienerdene i bloggsamfunnet (store ord og arroganse, I know, I know) som altså kan få lov å være med i en tegneserie! Laget av Virrvarr (som har de mest elskelige søte tegningene ever! Og som tegner hjerte i bøker hun signerer Søt er hun!
Uansett. Jeg må altså skrive hvorfor jeg skal vinne, og vi kan jo begynne med det faktum at siden jeg flyttet hjemmefra for siste gang for noen få år siden (jada, det er ikke noe kult med noen-og-tjue-åringer som bor hjemme hos mamma, men enkelte ganger er det den økonomisk fornuftige måten å gjøre det på – f.eks. når enkelte kicker en ut av leiligheten sin med et “bye bye, see you later” og sånt!), så har jeg altså ikke hatt plass til tegneseriesamlingen min noe sted. Det gjør at det finnes noen få utvalgte (okei, mer “ting man har plukket opp”) blader og TPBer rundt om i leiligheten, men de noen tusen bladene/bøkene og TPBene som ligger pakket i kasser og blir utsatt for fukt, mus, biller og annet som vi ikke engang har lyst til å tenke på, er altså ikke tilgjengelige. For en som har lest og samlet tegneserier siden før han kunne lese selv, så er det litt fælt. Dermed kunne det vært en oppmuntring med en fin tegneserie fra Virrvarrs hånd! Det skjønner jo alle.
Ellers… jeg skal visst skrive litt om meg selv her også. Jeg suger virkelig på slikt. Det er en grunn til at CVen min alltid havner nederst i refusert-bunken, og at spørsmål som “hva er dine sterke/svake sider” alltid får meg til å komme med tåpelige svar. Derfor ønsker jeg å vise til min eminente “om meg“-side, som man også finner under menyvalget “Begynnelsen” oppe til høyre der *peke*. Utenom det som står der (jeg tror jeg skrev det for “noen år siden”) så er jeg… skal vi se, IT-nerd, filmnerd, ikke-lenger-spill-nerd, og dessverre ikke lenger bokorm – jeg har ikke plass til noe særlig med bokhyller her heller, og jeg har egentlig aldri vært noen fan av å lese de store klassikerne – jeg sovner av Shakespeare, og gigantromaner på 3000 sider er liksom ikke helt min stil. Stephen King, Robert Ludlum, Agatha Christie o.l. er mer min stil
Jeg er pr. dags dato arbeidsledig, jeg spiller WoW, jeg ser masse på film og TV-serier (som CSI-franchisen, Criminal Minds, Bones, House, Sarah Connor Chronicles, 4400, Sopranos etc. etc. etc.), jeg mekker websider innimellom, driver et eget PC-hjelp firma litt sånn på si, og har diabetes! Sånn bare for å ha nevnt det og.
Ellers babler jeg mye, jeg gjør det, og når jeg chatter med folk, f.eks. på IRC (jada, jeg er en IRCer, jeg er det, jeg har bare klart å holde meg unna (vært avvent) ganske lenge nå) så blir det mye “drittslenging” – heldigvis preiker jeg som regel med folk jeg kjenner, så det går bra. Det er ikke så alvorlig ment. Jeg er ikke spesielt tolerant av meg, på enkelte områder – jeg har lite til overs for idioti, uansett manifestasjon. Dumme mennesker er det verste jeg vet, folk som tror de vet bedre uten faktisk å ha noe grunnlag for det, likeså. Ellers…. *peker igjen*
Jeg tror det er nok jeg. Skriver jeg mer nå kommer jeg bare til å gjenta meg selv enda mer, og det blir bare trasig. Jeg skal dog faktisk legge ved et lite bilde av meg, slik at Virrvarr har et visuelt utgangspunkt også! Se det, det er faktisk første gang på bloggen, tror jeg… PoPSiCLe i solsteiken en gang for lenge siden![clear]
Postet kl.: 10:22 - med følgende tema: underholdning
Gårsdagen ble altså delvis tilbrakt på en forhåndsvisning av Hellboy II – The Golden Army – en (for meg) etterlengtet oppfølger, som jeg hadde relativt store forventninger til. Spørsmålet blir altså – levde den opp til forventningene?
Hellboy II - The Golden ArmyFilmen er stilsikker, og har den samme rollebesetningen som 1eren, noe som i (nesten) alltid er et pluss. Hellboy, Abe, Liz og en nyintrodusert karakter er alle en del av Bureau for Paranormal Research and Defense, som har som sin oppgave å redde verden fra overnaturlige og mytologiske vesen. Premisset er satt, og man vet hva man får fra første øyeblikk, særlig om man har sett den første filmen.
Organisasjonen er en smule endret fra første film, og det virker som en langt større operasjon denne gangen – noe jeg ikke helt vet om jeg likte. Innsiden av hovedkvarteret hadde denne gangen mer til felles med Men in Black-hovedkvarteret enn et avsondret hemmelig bosted for de utenom det vanlige.
Vel, vel, man tilbringer ikke så mye tid der at det er noe problem, men det trekker litt ned.
Fienden i denne filmen er altså eventyrlige skapninger, og det hele er godt gjennomført – dog, jeg ble litt skuffet. Etter traileren hadde jeg forventet en helt annen film, egentlig, og jeg kjente at jeg til tider ble sittende og tenke “hvorfor har de gjort det sånn?”.
Likevel, underholdningsverdien er stor, det er et par uforglemmelige scener, og det virker som om både regissøren og skuespillerne tør å leke.
Effekter og “creaturedesign” er gjennomført, og selv om enkelte scener nok kunne vært bedre, og CGIen helt tar overhånd, så virker det troverdig gjennom det meste av filmen. Jeg liker godt fantasy og sci-fi-filmer, og Hellboy II var ikke en dårlig film, men den var heller ikke en film jeg kommer til å se mange ganger, da den rett og slett var litt for pregløs.
Dersom du liker stilen, og har lyst til å se Hellboy igjen, etter 1eren, så anbefales det å ta en titt – men for all del, dette er en film man kan vente med kommer på DVD, selv om enkelte av scenene gjør seg best på stor skjerm med godt lydanlegg.
Edit: Det har kommet enkelte anmeldelser av filmen. Simen Gonsholt i Dagbladet og Morten Ståle Nilsen i VG har gitt den 3. Gonsholt i en noe rotete anmeldelse som egentlig totalt mangler fokus, og som med enkelte uttalelser gjør det vanskelig å tro at han faktisk har sett filmen, og Nilsen i en noe misforstått kvasi-kulturalisme.
De har for øvrig et artig lite spill på websiden: “Whack-a-Troll” – og jeg har for lite å gjøre…
Postet kl.: 01:28 - med følgende tema: underholdning
Who watches the Watchmen...Endelig. Dagbladet kaller det tegneserien det var umulig å filmatisere. Zack Snyder var ikke enig. Mannen bak bl.a. 300 har skapt noe som foreløpig ser ut til å matche den dystre, mørke dystopien fra tegneserien – Alan Moores gjennombrudd fra 1986 og 1987.
Dersom du ikke har lest Watchmen kan den kjøpes ved å trykke på linken.
Dette blir virkelig noe å glede seg til neste år. Filmen har premiere i USA 03.06.09 (symbolsk tall, kun mulig med amerikansk datoformat – det tilsvarer 6 mars 2009). Foreløpig finnes det en webside for filmen samt at man kan se den første traileren fra filmen hos Apple.
Postet kl.: 23:50 - med følgende tema: underholdning
Jeg har lenge tenkt på å skrive en post om TV-serier. Jeg er en stor fan av TV-serier, og ser på ganske mange som går i dag, og har også sett på en mengde serier som er avsluttet (enkelte av disse alt for tidlig). Jeg tenkte jeg skulle hoppe over serier som CSI, CSI:Miami og CSI:New York, samt Bones og Criminal Minds. Disse seriene er vel ganske godt kjent for de aller fleste.
I denne omgang tenkte jeg jeg skulle fremheve en del andre serier, som muligens ikke alle har fått med seg ennå. Seriene er ikke presentert i noen spesiell rekkefølge, jeg bare skriver slik det faller meg inn
Dog, den første serien jeg skal ta for meg, er valgt av flere grunner. Den er ikke spesielt lang, den er nok ganske velkjent for de fleste, men den fortjener likevel en omtale. Hvilken serie jeg snakker om? Firefly, selvfølgelig!
Firefly er en av de beste Science Fiction-seriene som har vært vist på TV de senere år. Dessverre ble serien stoppet etter bare 11 episoder vist på TV (DVDen inneholder alle de 14 episodene som ble laget). Fox Networks gjorde flere blundere ved visning av serien – den fikk dårlig sendetid, og de byttet om på episoderekkefølgen, noe som gjorde at seerne gikk glipp av introduksjonene til karakterene, og dermed mistet forståelsen av serien. Serien har en rekke fans online, som regel beskriver de seg som “brown-coats” etter betegnelsen på motstandsbevegelsen i filmen. Serien fikk etterhvert såpass mye oppslutning at det ble bestemt å lage en film, for både å tjene mer penger på serien, så klart, men også for å gi fansen en avslutning. Serenity kom i 2005, og var en bra film, som fint også kan sees selv om du ikke har sett serien – dog, du får mer ut av den om du også har fått med deg serien i forkant.
Dexter er ikke lenger en så obskur serie som den en gang var, men en serie med en seriemorder som helt, som jobber for politiet som åstedsfotograf, og som har sine egne metoder for å avreagere – kan det bli bedre? Dexter er en sosiopat som har lært seg å fake følelser, for å kunne fungere normalt (eller i alle fall tilnærmet normalt) i et samfunn. Serien er basert på bøkene til Jeff Lindsay, og er en morsom og underholdende serie, på tross av utgangspunktet. Mye svart humor her, og definitivt en serie som anbefales de litt mer morbide av oss.
Dette er sykehusserien for deg som synes sarkasmer, ufinheter og lite omgjengelige personer er toppen av underholdning. House er historien om doktoren som er tilnærmet genial, som klarer å stille diagnoser ingen andre klarer å stille, som er så påvirket av benskaden sin at han omtrent lever på en diett av bourbon og Vicodin, og som, selv om han ikke tør innrømme dette, er avhengig av teamet sitt for å få stilt diagnosene han er så kjent for. House er den eneste sykehusserien jeg har orket å se på siden jeg sluttet å se på Scrubs.
Global Frequency er dessverre kun en TV-pilot, og ikke en faktisk serie. Den bør likevel sees, da den har kvaliteter som burde gitt den videre sendetid. Dessverre kjente ikke TV-selskapet sin besøkelsestid, og det ble ikke noe av serien. Piloten ble lekket ut på Internet i 2005, og kan lastes ned fra diverse fildelingsnettverk, f.eks. fra Pirate Bay. Merk at vi selvsagt ikke er for fildeling og ulovlig nedlasting, men når det ikke er andre alternativer… Det finnes også en tegneserie som denne pilotepisoden var basert på, skapt av Warren Ellis. Du kan lese mer om den i linken i overskriften.
Hva skjer når en terroristaksjon gjør USA til et ødeland, uten lover, uten regler, uten styremakter til å ta grep? Jericho tar for seg denne situasjonen, og viser hva som skjer med folk, hva som trengs for å få samfunnet til å fungere igjen etter katastrofen. Dette er en serie som tvinger en til å tenke igjennom ting, og som nesten ble nektet sendetid pga. minnene om 9/11. Jericho forteller om et langt større og verre angrep enn 9/11, og gir ikke ved dørene. Hovedhistorien, hvordan overleve, blir bakket opp av en rekke sub-plots som går på tillit, kjærlighet, grådighet og maktlyst – tap og gevinst. Serien anbefales på det sterkeste.
Dette er da noen få av seriene jeg virkelig anbefaler. Jeg har lurt inn en del sponsorlinker i posten, men dersom du kun har lyst til å lese mer om selve serien, så anbefales det å bare klikke på header-linkene – de går rett til Wikipedia-artikler om seriene.
Lise Myhre. Annerledes-dama jeg første gang så og traff på slutten av 90-tallet, på Raptus-festival i Bergen. Den gangen var nok spranget mellom Lise og Nemi kortere enn det er i dag, selv om hun også den gangen presiserte at hun og Nemi ikke var samme person – at Nemi var den personen Lise innimellom ønsket å være – det å kunne være dønn ærlig, og si til verden at “fuck off, jeg er den jeg er, lev med det”.
Nemi er flink til å si i fra – det er for så vidt Lise og, selv om hun er en ganske beskjeden og rolig person til vanlig. I hvert fall til noen plasserer henne i en bar sammen med Frode Øverli – det er dog en stund siden dette har skjedd, det jeg vet.
I dag har Lise fått barn, har kjæreste og et tilnærmet A4-liv – såfremt man tenker at en black-metaler og en tegneserieskaper er “vanlig” så klart.
Personlig har jeg hatt et crush på Lise siden jeg så henne første gang, og Nemi er en av de beste tegneseriene i Norge i dag. Som Lise sier i intervjuet, så er Nemi stolt over å være annerledes. Hun er en person som alle fra goth-baben til black-metaleren til A4-3barnsmoren til 80-åringer på gamlehjem kan identifisere seg med. Hun har en sårhet og et samfunnsengasjement gjemt bak tung makeup og svarte klær som gjør henne tilgjengelig for alle. Hun sier det vi ikke vil høre, men likevel vet er sant.
Lise sier det er godt å ha en stemme, som når ut til langt flere enn hun klarer å nå ut til når hun stiller som seg selv. Helt klart – Nemi er en stor tegneseriefigur, og tingene hun opplever og tar opp er universale, og trenger sjelden å forklares. Lises skeive blikk og underfundige humor fanges i Nemis opplevelser, og gis en kraftig stemme, som når mange.
Jeg har snakket en del med Lise selv opp gjennom årene, selv om hun neppe husker meg, og det inntrykket jeg har fått blir noe ala “Lise er Lise, Nemi er Nemi, og de er ikke den samme personen – men de kunne nok vært veldig gode venninner”.
Jeg synes det er flott at Lise har klart å utvikle Nemi til en fungerende figur, og har klart å gjøre Nemi til noe hun kan leve av, og at hun føler at hun ikke går tom for ideer. Jeg vet ikke om Lise har planer for Nemi, eller bare tegner ideen der og da, men jeg håper at hun, når tiden en gang kommer, tar og gir Nemi et endelikt som kler henne. Ikke la henne forsvinne på en blek, forglemmelig måte. La henne sprenge stortinget, ta knekken på pelsdyrindustrien, bli med første raketten til Mars… noe som gjør at hennes spesielle fremtoning ikke blir glemt.
Jeg vet i alle fall at jeg kommer til å fortsette å lese Nemi, og glede meg over at Lises sære humor manifesteres i Nemis skeive hverdag, og jeg håper hun fortsetter å gi Nemi både opp- og nedturer, slik at det ikke blir for glatt og enkelt. Livet er ikke enkelt, og Nemi gir et godt bilde på nettopp det!
Da har man endelig fått sett Iron Man! Jeg kan ikke helt si meg enig med Dagbladets anmelder som ga filmen en firer, og klaget på en “tam slutt” – jeg digget filmen!
Den var underholdende, den var morsom, det var bra med action, karakterende var likandes, og i det store og hele så var dette en bra film, både sett under “tegneserie-blir-film” lupen, og som film alene.
Filmen starter med AC/DCs “Back in Black” og avsluttes med Black Sabbaths “Iron Man” (selvfølgelig). Fra den første eksplosjonen, til verden igjen er et noenlunde trygt sted å leve, så er musikken i filmen og action kontra karakterutvikling ganske godt avstemt – i det hele tatt er denne filmen godt håndtverk, og selv om de har tatt seg enkelte små friheter, og selvsagt flyttet bakgrunnshistorien til dagens politiske klima, så er dette noe både gamle fans av Iron Man og folk som aldri har hørt om serien kan glede seg over.
Ctrl+Alt+Del : Yeeeeeeaaaaaaahhhh!
Søt er hun!
