Aug 21 2008
Historien gjentar seg…
VG melder i dag at 8 år gamle James Robinson står på “terrorlisten” i USA.
Begrunnelsen? Det er at han heter det samme som en kjent terrorist. Kjære amerikanske myndigheter – har dere totalt mistet alt gangsyn? Dere trenger ikke svare, det var et retorisk spørsmål.
USA viser tydelig at historien gjentar seg. Gjerne med variasjoner, den er ikke dømt til å leve ut hver eneste scene nøyaktig likt, men dette begynner å ligne på tilstandene på 50-tallet, da Joseph McCarthy skremte en hel nasjon til å se skumle kommunistiske konspiratører på hvert gatehjørne, tyste på venner og kjente, og i det hele tatt skapte en utrygg nasjon, som jaktet på spøkelser.
Det er ingen tvil om at jakten på kommunister på 50-tallet, og jakten på terrorister i dag har mange likhetstrekk. Det er få konkrete tall og bevis, det spilles på folks følelser, og hva folk frykter mest i dag, folk blir anklaget og dømt uten rettergang, og det hele unnskyldes med at det “er til folkets beste”.
Alt som skulle til var at noen klarte å kapre et par fly, og krasje dem inn i et par av USAs nasjonalmonumenter – også kjent som skyskrapere for oss litt mer realistisk og kynisk anlagte europeere. Selvsagt var tapene av liv 11. september 2001 tragisk, men det som virkelig opprørte USA var ikke tapene av menneskeliv – amerikanere er vant til slikt, selv om flere tusen på en dag tilhører sjeldenhetene. Nei, det som opprørte det amerikanske folk var at noen turte å angripe amerikanere på amerikansk jord!. Det var jo uhørt! De samme kyniske europeerne evner kanskje å se ironien i denne reaksjonen, men den gikk dessverre de fleste amerikanere hus forbi.
USA er fremdeles en oppkomling når det gjelder historie, men tror selv at de er best – som de aller fleste nasjoner gjør, så klart. Problemet er at USA har en så skjev virkelighetsoppfatning at de ser på seg selv som overmenn, verdens frelsere, kanskje verdensherrer? USA har få suksesshistorier når det gjelder utenlandsoperasjoner i større skala. Joda, de gjorde en god jobb under andre verdenskrig (men igjen, det skjedde først noe da de selv ble angrepet), de gjorde en god jobb i Kuwait, men de har samtidig gått på noen av de største blemmene i nyere historie når det gjelder krigføring. Vietnam og Irak er gode eksempler.
USA ser på seg selv som verdensener, rett og slett fordi de har penger nok (en sannhet med modifikasjoner, så klart, med tanke på at USA har en av verdens største utenlandsgjeld, og i tillegg nekter å betale det det er meningen de skal betale) og mannskap nok, til å føre en krig på andre siden av kloden.
Når noen velger å ta krigen til deres egen bakgård, da skal det slås ned på da – og resten av verden, som egentlig ikke har gjort noe for å gjøre seg fortjent til “terroristenes” vrede, går med i dragsuget. Jeg valgte å sette terrorist i klammetegn, rett og slett fordi terrorister i stor grad klassifiseres som terrorister av de som de terroriserer. Det er en sannhet i dette med at det er seierherrene som skriver historien. Jeg vil gjerne ha en forklaring jeg, på hva som gjør “terrorangrepene” på Twin Towers til noe verre og mer forkastelig enn f.eks. amerikanske styrkers oppførsel i Irak (vi snakker nå om en invasjon av en suveren nasjon, en faktisk aktiv krigshandling, men selvsagt gjort i “det godes tjeneste”).
Jeg irriterer meg over amerikanernes manglende evne til å se forbi sitt eget navlelo, og faktisk forstå at det finnes en verden utenfor USAs grenser, der USAs politikk, regelverk og jus ikke betyr en døyt – for tro meg, USA, det finnes faktisk ganske mange som gir fullstendig beng i det dere mener til enhver tid. Hadde amerikanerne som folk forstått dette, så hadde de forlengst forlangt en avslutning av krigen, de hadde protestert høylytt mot en åpenbar inskrenking av deres frihet, og mot åpenbare brudd på grunnloven, men de er redde, og gjemmer seg bak overbevisningen om at “dette er jo bare for at vi skal være trygge, vi må jo sloss mot terror”.
Jeg synes egentlig synd på amerikanere, men jeg synes mer synd på resten av den vestlige verden, som ikke tør å si i fra…
