Lorem ipsum… nei, okei. Kanskje ikke fullt så ille. Men denne posten kommer til å ha befriende lite mening. Jeg er altså i en bloggtørke-periode. Jeg har enkelte ting jeg har lyst til å skrive om, men tingene klarer liksom ikke å ebbe ut fra hjernen, ned gjennom fingrene, over i tastaturet for magisk å dukke opp på skjermen min – de bare blir liggende som halvdårlige ideer uten substans, og mine tanker kommer oftere og bedre til uttrykk i kommentarfeltet til andre blogger enn her på min egen. Enkelte kommentarer i andre blogger ser jo nesten ut som innlegg i seg selv.
Det er egentlig litt plagsomt, men jeg skylder på at jeg ikke har noen jobb for tiden, og at døgnrytme og helsetilstand blir lidende av dette – jeg har til og med klart å bli sjuk, forkjølet faktisk, og husk at jeg er mann, så dette er en manneforkjølelse – det er et under at jeg fremdeles er i live! Uansett – jeg burde blogge mer.
Jeg burde skrive om fine ting jeg fikk til bursdagen min – jeg burde skrive at jeg faktisk har hatt bursdag, blitt 30, faktisk – the big 3 zero – og jeg er fremdeles like guttete og lite voksen som da jeg var 29. Men gjør jeg det? Nei, i stedet skriver jeg teite poster som denne, i selvmedlidenhetens navn, lurer på hvorfor jeg ikke i år heller ble med på NaNoWriMo selv om jeg faktisk hadde lyst (men sikkert hadde fått fullstendig skrivestopp – har de jumboplassering tro?), tenker på hvorfor Tordenbloggen avholdes i den perioden der bloggen min ser ut til å ha gått i vinterdvale, og rett og slett bare sitter og daffer og gjør ingenting…
Okei, jeg sitter faktisk og spiller WoW igjen, uten at jeg føler at det er grunnen til manglende innhold her på bloggen – greit nok at WoW tar litt tid, men det er liksom ikke det livet mitt handler om – har det heller aldri vært, dersom noen lurte – jeg er en ekstremt casual gamer. Ny TV (som morsomt nok ikke eksisterer på Sony.no og Sony.coms sider – interessant) og en fin søt XBox 360 Elite i 30-årsgave har derimot gjort sitt til at jeg nå sitter litt mer foran TVen enn jeg gjorde tidligere – plutselig er det morsomt å se på film igjen 
Er jeg kjedelig? Skulle jeg hatt mer lister? Skulle jeg kjørt polls? Skulle jeg… neh, gidder ikke. Jeg er lat, og stolt av det. Så får det heller våge seg at jeg dropper på det som finnes av rankinglister, og at de eneste som leser meg er de som har glemt å ta meg av RSS-feeden sin 
(Takk til dere forresten – leserne, altså – uten dere hadde bloggen min neppe fortsatt i det hele tatt – men en viss fast leserskare forplikter jo i hvert fall litt, så jeg må jo få på plass litt innhold etterhvert – dere skal se at jeg plutselig får inspirasjon og pøser på med 3-4 meningsløse innlegg pr. døgn, før jeg dør på meg litt til, og ender opp som en eremitt som poster ett innlegg i måneden, kun for å forsvare å ha en blog – “men jeg poster jo!”). Jotakk, den som byr.
8 kommentarer
Lorem ipsum... nei, okei. Kanskje ikke fullt så ille. Men denne posten kommer til å ha befriende lite mening. Jeg er altså i en bloggtørke-periode. Jeg har enkelte ting jeg har lyst til å skrive om, men tingene klarer liksom ikke å ebbe ut fra hjernen, ned gjennom fingrene, over i tastaturet for magisk ...
Lignende poster:
